Jada, ukene går de, og det er sikkert en del som lurer på om det blir valper eller ikke. Jeg tør ikke si hverken det ene eller andre om hva jeg tror. Ambra er frisk og rask, og har utrolig god matlyst, ingen tegn til kvalme, men det merket vi aldri på Alfi heller. Hun er fortsatt ganske hoven bak, og jeg synes noen av pattene begynner å bli litt rødere, men det er for tidlig å si noe enda. Det jeg kan si er at det blir ultralyd torsdag kveld 11. mars, tar med meg Alfi og Uzy også for de trenger påfyll av rabiesvaksine.
Forrige uke var jeg og de firbente jentene alene hjemme siden alle gutta var på vinterferie. Hadde egentlig tenkt jeg skulle få gjort en masse, men det ble ikke noe av det pga OL. Fredag formiddag skulle jeg dra til Kongsberg for å kjøre pappa fra sykehuset til rekreasjon, men da jeg skulle starte Touranen så ville den ikke det. På dashbordet lyste det som på et juletre, og det gjorde det selv om jeg tok ut nøkkelen. NAF kom og startet bilen, men så kom det et nytt problem, for da ville den nemlig ikke stoppe igjen, selv om nøkkelen ikke sto i tenningen. Tjoho, NAF mannen ordnet med en sikring så den stoppet, men det var jo ikke noe løsning på problemet. Lars hadde ringt nødnummeret til Møller, og det kom en fra Viking som fikset problemet - trodde han. Det var bare det, at da han hadde reist igjen, skulle jeg hente vantene mine i bilen, og da lyste det som et juletre på dahsbordet igjen. Jeg startet bilen på nytt, og da ville den ikke stoppe igjen. Mannen fra Viking var på nytt oppdrag så han kunne ikke komme tilbake, men han hadde ringt Møller, og de hadde lovet meg leiebil hvis jeg kom med Touranen. Jeg fikk gitt beskjed til sykehuset og pappa om at jeg dessverre ikke kunne hente han likevel. Det er så utrolig irriterende, for to hele dager ble liksom ødelagt, jeg hater når ting ikke blir som jeg planlegger. Jeg fikk ihvertfall en leiebil da jeg leverte Touranen hos Møller på Ryen, og godt var det.
Lørdag formiddag fikk jeg dratt til pappa på
Skinnarberga Bo- og Rehabiliteringssenter på Kongsberg, og der var det virkelig koselig. Alle jeg har snakket med roser dette stedet opp i skyene, og pappa likte seg der med en gang. Da jeg kom hadde de akkurat spist middag, og jeg fikk mat jeg også. Før jeg dro fikk jeg både vaffel og te. Han har foreløpig fått plass frem til 11. mars, så får vi se hva det blir til etterhvert.
Søndag hadde jeg da omsider tenkt å få gjort en masse av det jeg ikke hadde fått gjort tidligere i uken, men kroppen var ikke helt i slaget. Føler meg faktisk ganske sliten om dagen, men det er kanskje ikke så rart. Jeg prøvde meg litt med støvesugeren, men nei, jeg gikk og la meg litt på sofaen i stedet. Slappet av en stund med litt kjeks og melk, før jeg fant ut at jeg skulle prøve å måke snø på terrassen. Det fungerte heldigvis mye bedre, sikkert godt å komme seg ut i frisk luft. Dermed fikk jeg tatt hele terrassen som er over inngangspartiet, for andre gang denne vinteren. Første gangen var i jula, men snøen over garasjen har jeg ikke kommet i gang med enda. Den er ikke like viktig, for det er verst når snøen smelter og det drypper masse over der vi går. For vel gå løs på den også etterhvert. Gutta kom hjem om ettermiddagen, og det var koselig å få dem hjem igjen.
I dag har lillegutt Xit bursdag, 2 år er han i dag. Skjønner ikke helt hvor disse to årene har blitt av jeg, om 1 1/2 måned er også Gozita 2 år. Hun er skikkelig vill om dagen, full av krutt. Dessverre har jeg ikke ork til å trene henne, noe jeg absolutt burde ha gjort.
Dette bildet av Xit er det Sofie Wollbraaten som har tatt, og jeg synes det er så utrolig fint.
