Snart lang juleferie!!!!

I forrige blogg prøvde jeg meg med en annen variant, men følte at den ikke var særlig vellykket. Grunnen til det er at jeg ikke fikk den helt til pga bildene, jeg måtte først legge dem inn på hjemmesiden, og så hente dem til bloggen derfra. Det føltes litt tungvint, for det er rett som det er at jeg bruker bilder på bloggen som jeg ikke bruker på hjemmesiden. Men, jeg har da fått breddet ut bloggen litt, og håper de store bildene passer inn her også. Det som var fordel med der jeg skrev sist, var at jeg kunne tilpasse bildene i akkurat den størrelsen jeg ville ha. Forrige blogg dreide seg kun om Dogs4All helgen, og det ble en flott helg for oss, nesten ikke til å tro. Men, nå over til litt mer hverdagslige ting igjen.

Jeg har vel skrevet tidligere om Ambra som har hatt det ganske tøft etter at Siane ble borte, dvs jeg vet ikke helt hva hun føler, for Siane var en ganske så dominant flokkleder, så egentlig burde hun vel være lettet. Men, det er ikke alltid så lett å vite, og med det som grunnlag, tok jeg kontakt med en dyretolk etter å ha lest på Facebook at en venninne av meg hadde brukt det på hesten sin. Jeg begynner å bli litt desperat etter å finne en løsning på at Ambra hver eneste natt i 3 måneder er så urolig. Har jo planer om valper på henne til våren, men begynner å innse at det ikke lar seg gjøre hvis hun skal fortsette sånn. Men, det er ikke det viktigste, for det kan ikke være særlig godt for henne heller å ha det sånn, og heller ikke for Lars og meg som får ødelagt nattesøvnen vår. Jeg snakket med flere på Dogs4All, og fikk bl.a. et innspill om å la soveromsdøren stå åpen sånn at hun kan gå ut og inn som hun selv vil. Hun har ikke blitt noe mindre urolig av den grunn, men jeg slipper ihvertfall å stå opp hver gang hun skal inn eller ut.
Dyretolken fikk jeg besøk av fredag 4. desember, og hun var hos oss noen timer. I utgangspunktet var jeg ganske så skeptisk til dette, men må innrømme at det kom frem ganske mange ting som jeg ikke helt skjønner hvordan denne dyretolken kan kjenne til på forhånd. Dette gjorde at vi fikk litt mer kjennskap til hvordan Ambra har det, og hva hun føler, og hva vi kan gjøre for å gjøre livet litt lettere for henne.

Samme dag hadde jeg bursdag, og jeg har i lang, lang tid hatt lyst til å se Mamma Mia, så jeg fant ut at denne dagen var utmerket til å gjøre akkurat det. Disse teenagergutta mine var vel ikke akkurat overbegeistret på forhånd, men jeg hadde bestilt billetter til hele familien. Vi spiste middag først siden forestillingen ikke begynte før kl. 21. Det var en herlig forestilling, men ikke lett å synge med på alle de fine sangene, da teksten var på norsk. Simen og Anders syntes nok det var bedre enn forventet, selv om ikke jubelen sto i taket. Vi tok bussen ned til byen, men da vi skulle hjem gikk den rett foran nesa på oss, så da ble det drosje i stedet. Kjedelig å vente en halvtime midt på natten.

Men, tilbake til Ambra, i forrige uke la jeg inn et innlegg på forumet til Berner for alle ang dette problemet, og det var faktisk bare Hilde som svarte (det er hun som har broren til Gozita og Siane). Hun tipset meg om DAP produktene, og de hadde jeg faktisk ikke tenkt på sånn til daglig. For et par år siden prøvde vi halsbåndet på Ambra i forbindelse med nyttårsaften, og det fungerte ikke, men det kan jo hende vi satte det på litt for kort tid i forveien. Uansett, ingenting skal være uprøvd, så onsdag etter jobben dro jeg og kjøpte det. Foreløpig, bortsett fra i natt, har det faktisk fungert veldig bra. Så jeg håper sist natt bare var et lite blaff.

Fredag formiddag var det igjen tid for ny svømmetime for Ambra, og jeg var litt spent siden det var et lite tilbakeslag forrige gang. Vi lurte da på om det kunne være forskjell på kveldstid og dagtid, og det gikk ihvertfall mye bedre denne gangen, selv om Ambra nok aldri kommer til å elske det. Men, at hun svømmer med lukket munn tyder vel på at hun ikke stresser så veldig ihvertfall.

Her ser Ambra nesten litt ut som en sel synes jeg, søt.....

Lørdag formiddag var det tid for juleutstillingen til Norsk Shetland Sheepdog Klubb, og også i år var den på Tomb Landbruksskole i Råde. Det er faktisk over et år siden sist vi stilte Xit, så jeg var jo litt spent. Dessuten føler jeg meg som en skikkelig amatør når det gjelder å stille ut denne rasen, men er veldig glad jeg hadde det minikurset med Sofie Wollbraaten. Siden jeg ikke hadde fått tak i noe nytt utstillingsbånd til han, fikk jeg låne et av Sofie. Det ble en rød sløyfe i unghundklassen og uplassert, men vi var strålende fornøyd med det. Enkelte andre mente han burde vært plassert, og det er da koselig å høre. Har bestemt oss for å melde han på litt flere utstillinger fremover, ihvertfall frem til han går over i åpen klasse. Vi dro ikke lenge etter at vi var ferdig, og jeg var litt spent på hvordan det hadde gått med den tricolore søsteren. Hun hadde blitt nr. 3 med HP, og det var kjempebra i en ganske stor unghundklasse.

Foto: Sofie Wollbraaten

I går hadde jeg egentlig en masse jeg skulle gjort hjemme, men med det strålende været ble det heller en tur i skogen med Alfi, Ambra og Gozita. Vi traff på masse folk og hunder, og alle var så hyggelige, selv de uten hund. Det var så deilig, noen minusgrader og sol. Om kvelden var vi i kirken der julen ble ringet inn med opptredener av skolekorpset, juniorkorpset, skolekoret, ungdomskoret og et voksenkor. I tillegg var det med en trommegruppe som spilte bongotrommer, og det var skikkelig herlig. Tok noen bilder, men de ligger på kameraet enda. Simen og Anders skal konfirmeres neste høst, og har valgt å være med i ungdomskoret Sjibbolet. Selv om de egentlig ikke begynner konfirmasjonsforberedelsene før en gang på nyåret, er det flere som har valgt å bli med allerede nå.

Denne hunden er ikke enkel å ta bilde av, for som barn flest har hun ikke tid til å hverken stå eller sitte stille lenge av gangen. Men, dette ble da ikke så aller verst.

Et par stemningsbilder.....

Her er Prinsdalshallen og den fine kunstgressbanen vår.

I år skal jeg ha laaang juleferie, skal jobbe til og med torsdag denne uken. Skal jobbe mandag i romjulen, for den dagen brukte jeg på Sianes siste dag, men det er egentlig greit, for jeg har noe jeg må gjøre før årsavslutningen. Håper på mange fine, kalde dager, sånn at det blir mange skogsturer på meg og hundene. Overfører i tillegg to uker til neste år med tanke på valper, men vi får nå se hva det blir til. Får vi ikke roet Ambra, sier det seg selv at det ikke blir noen valper på henne. I 2011 har jeg planer om valper på Gozita. Blir det ikke noe neste år, har jeg noen vage planer om hva jeg har lyst til å gjøre med noen av de feriedagene i stedet, men det er hemmelig altså.

Nå snør det, og det er så koselig, skal ikke så mye til før man kommer i litt mer julestemning.

Dogs4All - wow, hvilken søndag det ble!!!

Dogs4All 2009 er historie, og for oss ble det flotte resultater å legge i historiebøkene. Jeg tar hele helgen dag for dag, og det begynte fredag kveld med rigging av stand. Vi som var der var Hege og Dag Erik, Kenneth og Gry, og meg. Vi fant fort ut at det var enkelte ting vi trengte som vi ikke hadde, men da var Dag Erik så snill at han kjørte og fikk kjøpt det vi trengte. Er veldig glad vi hadde bestilt lys og strøm, for det gjorde seg med litt lys på bildene, og strøm måtte vi jo ha for å få vist bildene som sto og rullet på veggen. Dagen etter hadde Hege og Gry tatt med en "plante" og litt julestjerner, og med pepperkaker og Twist ble det så bra. Vi hadde noen hyggelige naboer på andre siden fra Bassetklubben, som velvillig spanderte klementiner på oss. Vi hadde mye moro med dem.

Lørdag morgen var det tidlig opp, Lars og jeg kjørte hver vår bil, og da vi kom et stykke inn i tunnellen var det bråstopp. Lars begynte å få litt angst for om han kom til å rekke frem i tide, jeg hadde heldigvis ikke de problemene, men jeg hadde fått andre problemer der jeg satt. Selv om det siste jeg gjorde før jeg dro hjemmefra var å gå på do, så måtte jeg faktisk noe så innmari, det begynte å bli skikkelig vondt. Så da vi omsider kom ut av tunnellen valgte jeg å kjøre oppover retning Flateby i håp om å evt finne en bensinstasjon eller noe annet. Det ble noe annet, for bensinstasjonen jeg husket like oppi der var blitt ubetjent. Jeg kjørte et godt stykke oppover før jeg fant en privatvei litt inn i skogen. Jeg kjørte forbi, snudde, inn der, parkerte bilen, og så... endelig. Jeg kjørte nedover igjen, og da jeg kom til rundkjøringen var det ikke kø den veien, men det sto jo som bare det i rundkjøringen og frem til selve messehallen. Overraskelsen var ganske stor da det viste seg at Lars bare var 4 biler foran meg til tross for min "lille" omvei. Det er godt med snille venner, for Anja som hadde fått parkert, hadde gått tilbake til Lars, overtok bilen hans, mens Lars tok med seg Uzy ut og gikk bort til hallen. Da jeg omsider fikk parkert og kom meg inn i hallen, var Lars i ferd med å avslutte første løpet med Uzy, og det ble dessverre disk på nest siste hinder i hoppklassen.

Jeg gikk og sjekket hvordan det sto til på standen vår, før jeg gikk tilbake, men måtte forlate agilityfolket før lagkonkurransen begynte dessverre. Tiden fløy så innmari fort, standen vår var veldig godt besøkt, og det var flere av de jeg har på valpeliste som var innom. Veldig koselig at dere kom, det blir noe annet å se ansikter enn å forholde seg bare til mail- og telefonkontakt. Takk skal dere ha for at dere kom innom, det viser jo at dere er oppriktig interessert i rasen også. Helt plutselig måtte jeg skynde meg og skifte til Raseparaden, og det ble lang ventetid der. Alfi syntes det var så kjedelig at hun la seg ned på siden og sovnet, lar seg ikke affisere av alt rundt seg den dama. Men, hun var påvirket av det da vi omsider kom inn, for det var ikke mye sprut i henne da, noe som kan sees av bildet.   

 

Foto: Mari-Anne Braaten

  

Foto: Elin Normannseth

Da jeg kom tilbake til standen traff jeg Lars, og han kunne fortelle at laget hadde blitt nr. 3, og dermed var de videre til finalen søndag, kjempegøy. Jeg ble stående på standen resten av tiden med antrekket på, litt stilig syntes noen. Vi valgte å stenge standen før kl. 18, da tilstrømmingen var heller laber på slutten.

Gry og Kenneth på standen vår.

Fy så sliten jeg var da jeg kom hjem, hadde mest lyst til å legge meg med en gang, men vi måtte jo ha noe mat. Lars la seg rundt 21, men jeg ventet på Helga-Mari, og jeg hadde fått beskjed om at hun hadde dratt fra Drammen, så jeg ventet henne hjem til oss ved 22 tiden. Da hun etterhvert ikke dukket opp, ringte jeg henne, og hun hadde blitt forsinket, men da måtte jeg bare melde pass, jeg var så innmari trøtt og sliten, så jeg gikk og la meg.

Søndag morgen sto jeg opp 5.30, fysj av meg, og tok meg en dusj. Etter all trafikk kaoset dagen før, hadde vi bestemt oss for å kjøre en annen vei som tar noe lenger tid, så vi dro hjemmefra ved 7-tiden. Da vi kom til den berømmelige rundkjøringen, var det ikke en eneste bil, så den omveien kunne vi ha spart oss viste det seg. Men, vi kjørte rett inn på parkeringen, og hadde ihvertfall god tid. Bernertispene hadde oppmøte kl. 9, men det var noen få hunder før de begynte på berner. Stabyhoun hadde oppmøte kl. 10, men Gozita og Alfi skulle egentlig nokså likt inn i ringen. Etter at jeg hadde satt Gozita i inngjerdingen hennes hadde hun plutselig klart å få det såret på nesa, spør meg ikke hvordan, men hun har nok vært borti en av disse spiralene som holder gjerdene sammen. Hun fornekter seg ikke den jenta der. Jeg hadde med papir dagen før, men ikke den dagen, så jeg tok henne med inn til berner ringen, og da fikk jeg litt papir av Inger - tusen takk. Samtidig fikk jeg sett at de hadde begynt med juniortispene, så da måtte jeg bare dure av gårde for å skifte til utstillingsbånd, og børste opp den unge damen. Da så det faktisk ut til at jeg skulle rekke å få stilt Gozita før stabijene begynte. Det var 9 med i unghundklassen, og vi var ganske langt bak, så vi ble delt opp i to da vi skulle løpe. Kathrine kom innom mens jeg sto og ventet på tur, og regnet med at jeg skulle rekke tilbake til den andre ringen. Jeg hadde skjønt det på noen andre med bernere at denne dommeren nok ikke likte dem så veldig tunge og grove, overraskelsen var likevel stor da Siri som sto foran meg gikk ut med blått. Den tispa har jo cert i fleng, og mangler bare et lite etter at hun fyller 2 år for å bli champion. Tispa foran henne fikk også blått, så jeg var veldig spent. Gozita er ikke spesielt tung, men har fått pen fasong nå som hun har pels, og det ble en rød heldigvis. Det fikk Jane og Mira også, men ingen av oss fikk være med da de fire beste skulle plasseres. Jeg var faktisk glad for den røde den dagen, og i ettertid har jeg skjønt at det ble delt ut en del blått, så da er jeg egentlig enda mer fornøyd.

 

Foto: Mari-Anne Braaten

Jeg skyndte meg tilbake til den andre ringen, og det tok ikke lang tid før de var i gang der. Det var to påmeldte i junior hann, men den svenske hannen kom ikke, og det visste jeg, for hun som eier han hadde problemer med å ta seg til Norge. Håper hun får det til en annen gang. Kenneth stilte Aron etter Bailo og Bebe, og det ble HP. Både han og Felix har blitt pene gutter, så det kan bli bra selv om det ikke er planlagt. Capri stilte i åpen klasse, og det var en helt annen Capri som løp i ringen enn det vi har sett før, og det er et resultat av treningen sammen med Sofie. Det ble ikke noe mer enn rødt, men gøy å se likevel. I champion klasse var det Amigo, Emil og Bailo. Det ble rødt på Amigo og Bailo, og dessverre blått på Emil denne gangen (fjorårets BIR). Bailo vant foran Amigo, og det var bare han som fikk CK, dermed var det også bare han som ble plassert i BHK, og han fikk CACIB. Dermed var den vinnertittelen i boks. Det var 7 tisper med i åpen klasse, Lexi vant med CK, Lady nr. 2 med CK, Mira nr. 3 og Baluba nr. 4. I championklassen var vi 3; Luna, Alfi og Bebe, og alle fikk rødt. Alfi vant foran Bebe og Luna, CK til de to første. Jeg øynet et lite håp om at dette kunne gå veien, og det gjorde det. Da dommeren hadde plasset beste tispeklasse, måtte vi løpe en siste runde, og på slutten av den runden lugget det plutselig under støvlettene og der lå jeg så lang jeg var. Men, hva gjorde vel det, Alfi hadde vunnet BTK og endelig fått sin første vinnertittel. De siste gangene har Bailo trukket det lengste strået når disse to har gått sammen i BIR og BIM, men i dag var Alfi skikkelig på hugget, og langet ut som hun har gjort på sine beste dager. Det holdt, for aller første gang hadde vi fått en vinnertittel, og attpåtil BIR, det var nesten ikke til å tro.

Foto: Ronny Andersen

Lars kom akkurat til BIR og BIM, og kunne fortelle at Follos mellomlag hadde blitt nr. 3 NM, morsomt. Siden alle fra oss hadde fått rød sløyfe, stilte vi selvfølgelig avls- og oppdretterklassene, og det ble HP på begge to. Baluba var ikke helt samarbeidsvillig på slutten, og dommeren kommenterte at vi nok burde gjøre noe med det frem til finalene. Siden de var satt opp såpass sent, og Berit bor veldig nære, sa jeg at de kunne dra hjem og hvile litt.

Jeg trodde jeg skulle få litt tid til å slappe av frem til finalene, men den tiden bare forsvant i en fei. Det første jeg måtte få med meg i finaleringene var premieutdelingen for Nordisk i lydighet og NM i agility. Tribuneplassene var helt fulle, med fant en plass på gulvet, og jeg gikk ut og tok bilder av begge Follolagene. Dessverre hadde jeg bare telelinsa på, så bildene ble ikke så bra. Hadde trodd jeg skulle tatt bilder fra tribunene, og da hadde den vært bedre egnet.

 

Etterhvert var det tid for å hente Alfi i bilen, og jeg hadde ikke vært veldig lenge inne med henne før de ropte opp oss til oppsamlingsringen. Mens jeg sto og ventet på å komme inn der, ropte de opp avls- og oppdretterklassene. Heldigvis kom Helga-Mari, og jeg ba henne si fra til de andre, selv ga jeg beskjed til ringsekretær om at jeg fikk komme så fort jeg kunne. Det er en stor opplevelse å få vist seg frem i finaleringen, og spesielt på årets siste utstilling. Arrangøren hadde pyntet så fint i adventsfargen lilla, men det kunne nok med fordel vært plass til flere der. Alfi og jeg løp inn sist, som vanlig. Jeg hadde absolutt ingen forhåpninger om å bli plassert, for jeg vet at den gruppedommeren ikke liker Alfi, det har han aldri gjort. Vi fikk det siste certet såvidt det var, men CACIBET kunne han ikke gi oss den gangen. Gøy var det derfor at Alfi ble nr. 4 på spesialutstillingen i Holland blandt ca 40 tisper noen få måneder etterpå. Jeg stiller aldri for den dommeren når han dømmer rasen lenger, har gjort det to ganger, og that’s it. Overraskelsen var derfor ikke stor da vi ikke gikk videre, og jeg skyndte meg ut til de andre som hadde blitt sett på i begge ringene.

 

Foto: Mari-Anne Braaten

Det hadde visst ikke vært så viktig at Alfi ikke hadde vært med i avslgruppa hadde dommeren sagt. Mens vi ventet på  å komme inn, trodde jeg først det bare vare tre grupper, men når gruppe 10 var ferdig, kom også en gruppe med Whippet og Saluki, sistnevnte måtte vise seg frem for dommeren. Altså, vi var fem, og jeg var overbevist om at det ikke ble noen plassering på oss. Som vanlig sto vi sist også her, og jeg var så fokusert på Alfi og de andre at jeg ikke fikk med meg at salukigruppen fikk takk for i dag. Når jeg tenker på det i ettertid, så husker jeg jo at vi flyttet oss litt fremover, men akkurat da slo det meg ikke at det var grunnen. Jeg ble utrolig glad da vi ble ropt opp som nr. 4, og ga dommer Leif-Herman Wilberg en god klem. Etterpå kunne Gry og Lars fortelle at salukigruppen hadde fått takk for i dag relativt tidlig.

 

Oppdrettergruppen i finalen.

Uten disse flotte valpekjøperene våre hadde det ikke vært mulig for oss å stille avls- og oppdrettergruppe, jeg er virkelig takknemlig for at dere stiller opp, og venter til finalene. Det er veldig gøy å få vist frem rasen på denne måten, så TUSEN TAKK til Kenneth og Bebe, Lise og Mira, Berit og Baluba, Catrine og Bindji!!!! En stor takk til Mari-Anne Braaten som ikke bare tok bilder av Gozita denne dagen, men også av Alfi i gruppefinalen!

 

Her er et oversiktsbilde over finaleringen, ganske fint pyntet med 4 adventslys.

Etter at alt var ferdig var det tid for å rigge ned standen, og få ting i bilen. Jeg var dønn sliten da jeg kom hjem den kvelden, og det verket i beina. Selv om jeg tok meg en Paracet før jeg la meg, hadde jeg virkelig vondt den natten, og sov ikke spesielt godt. Men, det var verdt det. Sist vi hadde en sånn uttelling var for snart to år siden da Alfi ble BIG 4 og Siane BIS 4 Veteran i Bø, da trodde jeg ikke det skulle være mulig å få en sånn dag igjen, men en vinnerutstilling kan nok måles med den andre utstillingen.

Hvor blir det av alle dagene - snart tid for Dogs4All.

Nå synes jeg dagene flyr altfor fort, synes ikke jeg rekker noe som helst etter jobb, og jeg leter veldig etter det store overskuddet. Disse mørke dagene er ikke noe for meg, så nå får det se å komme noen kuldegrader snart, og litt snø.

Fredag for snart 1 uke siden ble en ganske travel dag. Jeg satt tentamensvakt for 9. trinn, for denne dagen skulle foreldrene ha ansvaret for elevene. Var satt opp til kl. 11.15 da det skulle være "vaktskifte", men det viste seg at bare en av de som var satt opp kom. Derimot hadde det kommet en på tidligvakten som skulle vært på senvakten. Jeg ble sittende til ca 12 for å hjelpe til, men så måtte lærerene overta. Det skal jo sies at mange av elevene allerede hadde begynt å gå, men jeg skjønner meg ikke helt på enkelte foreldre. Når man melder seg frivillig til noe, og får beskjed om når og hvor, også bare lar man være og møte opp uten å gi beskjed. Ikke bra.

Om ettermiddagen var Anders og jeg på Skøyen og fikk litt akupunktur. Han har atopisk eksem, og er mye plaget på hendene. I sommer var det ille, selv om han vanligvis er mye bedre på den tiden av året. Men, etter at vi hadde tatt akupunktur sist for ca 2 måneder siden har han vært mye bedre. Jeg tar det for å vedlikeholde helsa, var mye plaget med forkjølelse for noen år siden, men har blitt mye bedre.
Nå er hele familien vaksinert mot svineinfluensa, for litt over en uke siden fikk også Lars og gutta den. Ingen av dem merket noe som helst bortsett fra en litt øm venstrearm.

Fredag kveld var det julebord på jobben, men siden de starter allerede kl. 17 fant jeg fort ut at jeg ikke rakk det. I stedet dro både Lars og jeg på årsfesten til Follo Brukshundklubb kl. 19. Der var det mange kjente, men også noen jeg ikke kjente. Jeg er ikke aktiv lenger hverken på treninger eller i styre og stell, så jeg er ikke så oppdatert på den fronten. Vi fikk servert deilig koldtbord, og praten gikk livlig rundt bordene. Som seg hør og bør på en årsfest, ble det utdeling av Den Gylde Pote til de som har gjort seg fortjent til det. Fire var utnevnt, men bare to var tilstede. De som ikke var tilstede var Thomas som har gjort det veldig bra i agility gjennom mange år, og Trond som har gjort det STORT i lydighet både nasjonalt og internasjonalt. Min kjære Lars ble utnevnt til Ridder av Den Gyldne Pote, og jeg tror ikke det er mange ektepar som kan skryte av at begge har fått denne utmerkelsen. Jeg fikk den på jubileumsfesten for 5 år siden. Den siste som fikk var vår alles kjære Arild, som alltid har en morsom bemerkning på lur.
Litt senere på kvelden var det konkurranse, det var om å gjøre og finne navnene på alle kjendisene, og jeg følte meg beæret siden det var bilde av meg også. På mitt lag var vi bare 3; Mai Britt, Hanne Gro og meg, og vi fikk 30 poeng. Laget som vant fikk 37 poeng, og besto av dobbelt så mange, så sånt sett følte vi oss som moralske vinnere med snittpoeng på 10. Men, premie fikk vi ikke.
Timene fløy avgårde, og det var veldig koselig, kan ikke huske å ha sett Klubbhuset så koselig noen gang, så all ære til festkomiteen!

Søndag formiddag var jeg på utstillingskurs med Sofie Wollbraaten i Ås, og det var så utrolig lærerikt. Heldigvis var vi innendørs i det drittværet. Hadde egentlig satt i gang dette for noen stabyhounfolk, men denne helgen passet ikke så godt for alle, men vi var da tre stk. Jeg tok med meg Xit, for sheltie har jeg ikke peiling på hvordan jeg stiller, og det har jo Sofie. I tillegg til oss tre, var det en dame med golden, og en mann med sheltie. Vi holdt på i ca 2 timer, og jeg lærte masse. Tror både Lise og Kari Birgit var fornøyd med tipsene de også fikk.
Jeg rakk såvidt hjemom for å skifte litt før vi dro på bursdagsfeiring i Son, og alle de gærne ungene badet ute etter at det hadde blitt mørkt. Vannet holder ca 38 grader, så de frøys nok ikke, men det er ikke akkurat sommertemperatur i lufta. Det ser ut til at det har gått bra, for ingen har blitt forkjølet.

Mandag kveld tok jeg med meg Gozita og Xit til Toril Malmer, for det var på tide med rabiesvaksinering. Toril lurte veldig på hvor dette året hadde blitt av, syntes ikke det var lenge siden hun tok blodprøver av dem, og akkurat det husker jeg også veldig godt.

Denne helgen skal jeg tilbringe på Dogs4All på Norges Varemesse i Lillestrøm. Begynner allerede fredag kveld med å rigge stand for Norsk Stabyhoun Klubb, blir spennende å se hvordan den blir seendes ut. Før jeg kommer dit har jeg fullt program som starter kl. 9 hos Follo Dyreklinikk. Skal levere Alfi og Ambra for litt tannrens, kl. 9.30 skal jeg til frisøren på Kolbotn (håper jeg rekker det), vet ikke helt når jeg skal hente disse jentene. Gozita må bades og fønes, for det rekker jeg ikke lørdag, og Alfi må også vaskes fra magen og ned.
Lørdag morgen skal Lars i ilden med Uzy, NM i agility både individuelt og lag mellom for Follo Brukshundklubb. Fra kl. 13 skal jeg stå på standen, men jeg skal også være med på Raseparaden med Alfi både lørdag og søndag. Lørdag kveld kommer Helga-Mari og Amigo fra vestlandet, og de skal campere i bobilen. Jeg tør ikke ta Amigo inn sammen med de andre gutta, så hvor hissig han og Xit var på hverandre da vi besøkte dem i sommer. Men, han og Ambra skal få hilse på hverandre, tidligere har de vist hverandre ekte søskenkjærlighet, og hun fikk ikke være med på besøk i sommer pga løpetid. Skal bli spennende å se dem sammen igjen.
Søndag er det utstilling for BÅDE berner og stabyhoun, og jeg er veldig spent på om jeg rekker begge rasene. Berner har ring nærmest døren i den ene hallen og stabyhoun nærmest døren i den andre hallen, så jeg kan bare løpe frem og tilbake mellom for å sjekke hvordan det ligger an. Jeg har alliert meg med Gozitas oppdretter for sikkerhets skyld, for jeg føler vel kanskje at jeg har mest å hente i den andre ringen, men man skal aldri si aldri. Der håper vi å stille avls- og oppdrettergruppe, så sånt sett er det viktigere at jeg er der. Men, lever i håpet om at jeg skal klare begge deler. Håpet er at laget går videre til finalen på søndag, så vi får krysse fingrene for dem.
Når denne helgen er ferdig skal jeg ihvertfall ikke ha noen store prosjekter hjemme søndag kveld. Da tror jeg det blir å slenge seg opp i en sofa.

Ønsker alle som skal på Dogs4All lykke til!

Travle uker.

Ja, det har vært travle uker siden jeg skrev sist selv om det egentlig ikke har skjedd så veldig mye, men det har vært og er mye å gjøre på jobben, og godt er det, for da går dagene fort. Nå er vi inne i en periode som består av mørke høstkvelder, og som gjør at man ikke har det helt store overskuddet når man kommer hjem fra jobb ved 18-tiden. Enkelte kvelder er det noe man skal etter jobb, og andre kvelder er det bare godt å være hjemme uten å gjøre noe som helst, bortsett fra å sette på en vaskemaskin en gang i blandt. Motivasjonen for å blogge på kvelden har dessverre vært heller laber de siste ukene, men nå er det vel på tide siden det snart er en måned siden sist.

Ambra er godt i gang med svømmetreninger hos Wenche på Aqua Dog, og det går bedre og bedre, bortsett fra i går kveld. Da så det ikke ut som hun syntes det var noe ålreit i det hele tatt. De andre gangene har vi vært der på dagtid når jeg har fri fredager, men i går var det på kvelden. Ikke godt å si om det er grunnen, men vi får nå se neste gang, for da er det på dagen igjen. Tok noen bilder av henne med mobilen forrige gang, og her er et av dem.

Jeg har planer om et valpekull på Ambra til våren, og jobben med å finne hanner har ikke vært enkel. I og med at jeg er medlem av den hollandske klubben har jeg tilgang til de hannene som er godkjent, og da får jeg opp alle stamtavlene. Etter å ha vært gjennom alle satt jeg igjen med seks aktuelle som jeg hadde tenkt å sende over til komiteen i Holland, men før jeg gjorde det sendte jeg en mail til min gode venninne Hanneke for å høre om hun kjente til noen av disse gutta. Det var jo litt pussig, for hun hadde brukt den ene på sin egen tispe. I den hollandske klubben har de nå også et eget avlsprogram, men det hadde jeg ikke tilgang til da jeg holdt på med dette, for det må man betale en liten slant for å få passord til. Men, Hanneke var supergrei, og gikk gjennom alle for meg. Til slutt endte jeg opp med to hanner som jeg har sendt over til komiteen. De hadde møte på lørdag, og jeg venter derfor spent på svar om jeg får godkjent enten en eller begge. Det er viktig for meg å få godkjenning på kombinasjonen i Holland, for der sitter de på info om sykdommer og andre viktige ting. Hvis alt går etter planen reiser jeg i løpet av februar, og denne gangen er jeg glad jeg kan kjøre bobilen.

Siste helgen i oktober var Lars og gutta på fotballtur til Kristiansand, og laget kvalifiserte seg til B-semifinalen, men der tapte de. Uansett var det nok en fin tur, for laget valgte dette fremfor Norway Cup. Ikke like spennende for de som bor i Oslo, og dessuten koster det ganske mye.

Den fredagen fikk jeg svineinfluensavaksinen, dvs jeg fikk både den og den vanlige pga at jeg har astma. Lørdag formiddag var jeg ute en tur for å handle, og da jeg kom hjem gjorde jeg det vanligvis gjør. Jeg lar ytterdøren stå åpen så bikkjene kan få gå ut og inn som de vil mens jeg kler av meg. Heldigvis hadde jeg fått satt fra meg bæreposene, for mens jeg står og kler av meg kommer vimsebikkja Gozita i full fart. Jeg vet faktisk ikke hva som skjedde, men dritvondt var det ihvertfall. Hun traff det venstre kneet, og jeg gikk ned for full telling. Aner ikke hvor lenge jeg lå og vred meg i smerte, men det føltes som en evighet. Etterhvert klarte jeg å få karret meg opp, og akkurat da skal jeg si det var en viss hund som var på billigsalg. Som om ikke dette var nok, så hadde dyret tatt lommeboken min med seg ut, heldigvis bare rett utenfor døren, men det var tydelige merker etter henne. Var veldig spent på hvordan kortene så ut, men heldigvis hadde ikke ulvetennene gått gjennom. Jeg som akkurat hadde fått nye Visa- og Mastercard var ikke særlig høy i hatten før jeg fikk sjekket.
Skal ikke påstå at det var godt å gå hverken opp eller ned trappen, og typisk at dette skjedde mens jeg var alene hjemme hele helgen. Planen om å gå tur med bikkjene gikk ihvertfall i vasken, godt man har mulighet til å bare slippe dem ut. Om det var en kombinasjon av denne hendelsen og vaksinen vet jeg ikke, men senere den ettermiddagen og kvelden lå jeg rett ut i sofaen med feber. Dagen etter var jeg helt fin igjen, bortsett fra kneet da.

Her er et bilde av Gozita fra hytta i sommer, da hun nesten kom gjennom kjøkkenvinduet. Nå skal det sies at det står en benk rett utenfor det vinduet, og at hun til slutt sto med begge bakbena oppå benkeryggen, den gærne bikkja.

Torsdag 5.11. var det innskriving for konfirmantene her i dalen, og dvs at om i underkant av 1 år har vi konfirmanter. Selve konfirmasjonsundervisningen begynner ikke før ut på nyåret engang. Dagen etter var en skikkelig pesete dag, særlig siden jeg ikke er vant til å jobbe på fredager. For et par måneder siden spurte en av mine avdelingskollegaer om jeg kunne jobbe den dagen, fordi hun skulle ha fri, og siden hun var så tidlig ute hadde jeg ikke noe program den dagen da. Jeg tok meg fri mandagen før i stedet for, så da hadde jeg skikkelig langhelg. Jeg jobbet til kl. 16, og da jeg kom hjem var det bare å sette i gang med Gozita som skulle stilles både lørdag og søndag i Letohallen, for kl. 21 skulle jeg møte i Prinsdalshallen for å gå natteravn. Også i det drittværet da, var passe sliten da jeg kom hjem den natten. Heldigvis hadde vi ikke oppmøte før kl. 10 på lørdag.

Det var debut i unghundklassen for Gozita, og hun fikk 1. premie begge dager og ble plassert som hhv 4 og 3, dvs sist uten noe mer. Den helgen fikk hun av begge dommerene at hun er trang bak, og det er i og for seg ikke noe nytt, men lenge siden sist hun fikk det på kritikkene. Det som derimot er gledelig, er at hun får fine kritikker for haleføringen, men man skal vel ikke få i både pose og sekk. Vi får se om noen skogsturer frem til utstillingen i Lillestrøm om 1 1/2 uke kan hjelpe på bakbensstillingen, det har i hvertfall gjort det før.
Letohallen er et kapittel for seg, for der blir det bare trangere og trangere når en arrangør skal ha "alle" raser på en dag, Gozita fikk sitte i bilen så lenge som mulig.

Når jeg er alene på utstillinger er det veldig vanskelig å få tatt bilder, så jeg er veldig takknemlig for at Mari-Anne og Bente alltid stiller opp der, tusen takk, setter veldig stor pris på dere!!

Foto: Mari-Anne Braaten

Foto: Bente Risto Holmen

Lørdag rakk jeg såvidt hjemom før vi skulle i 9 års bursdag til niese Ida, men koselig var det, og den bløtkaken var megagod Birgitte, namnam,

Forrige uke var en hektisk uke, og jeg måtte melde pass til et møte onsdag fordi Lars og gutta skulle på fotballkamp på Nesodden, og jeg følte ikke helt for at bikkjene skulle være hjemme alene om kvelden etter å ha vært hjemme alene mesteparten av dagen. Dessuten følte jeg meg ganske trøtt og sliten, så motivasjonen var nok ikke helt på topp. Tirsdag var det styremøte i Stabyhounklubben, og torsdag var det rett på konferansetimer på skolen etter jobb. Fredag kveld gikk jeg tur sammen med Hilde og border collie My, og det var så deilig siden det hadde snødd den dagen. Men, den gleden var kortvarig, for dagen etter forsvant den igjen.

Lørdag feiret vi svigers gullbryllup, og det var koselig. Simen og Anders fremførte den sangen de vant Talentiaden med for ca 3 år siden, og de var kjempeflinke. Søndag slappet vi av foran TV, nå har vintersporten begynt, og da er det ikke lett å løsrive seg. Men, jeg fikk da gjort noe fornuftig her hjemme også.

Denne helgen fikk vi den gledelige meldingen om at Follo Brukshundklubbs mellomlag hadde kommet med til NM, og det er bare 5 lag som kommer med. Dermed skal Uzy gå NM både individuelt og lag, særlig det siste blir ganske spennende, for vi må jo være ærlige å si at vi ikke tror han har så store sjanser individuelt. De innledende rundene er på lørdag, og finalene på søndag, og vi krysser fingrene for at Follo blir 1 av 3 lag som kvalifiserer seg til finalen. Follo fikk med seg bare 1 av 2 store lag i klasse stor, men de var bare 1 poeng unna å få med begge lagene.

Fredag skal jeg sitte tentamensvakt for 9. trinn på formiddagen, rett etter at den er ferdig drar Anders og jeg til Skøyen for å få litt mer akupunktur, og om kvelden skal Lars og jeg på årsfesten til Follo Brukshundklubb. Lørdag ingen planer heldigvis, ikke sikkert at formen er helt på topp da, og søndag blir det muligens litt utstillingstrening før vi skal til Son for å feire vår nevø Johannes som blir 11 år. Masse feiring om dagen.

Snart november allerede.

Ojda, denne måneden er snart over allerede, og jeg har ikke vært flink til å skrive blogg. Tror det har litt å gjøre med at jeg ikke har fått rotet meg til å redigere bilder, men nå har jeg fått gjort det. Som vanlig begynner jeg der vi sluttet ved forrige blogg, og det var i slutten av september.

Fredag 25. september var Ambra og jeg hos Wenche på AquaDog for aller første gang, og Wenche leste gjennom journalen jeg hadde med fra Ekeberg Dyreklinikk. I og med at Ambra har gått masse på vanntredemølle ville Wenche prøve svømming på henne. Ambra er ikke veldig glad i sånne steder som dette, det være seg dyreklinikker eller andre lignende ting, og hun stresser ganske mye. Men, vi kan ikke ta hensyn til det, så her var det bare å kjøre på. Jeg skulle ønske hun kunne skjønne at enkelte ting faktisk er litt ok, men det er ikke så lett tydeligvis.
Om kvelden dro vi på hytta, for den helgen skulle båten opp og hytta stenges før vinteren. Vi hadde flott høstvær hele helgen, og lørdagen ble brukt til å få opp båten. Nede hos naboen har de trampoline, og gutta liker seg på den. Vi har en hjemme også, men den er litt mindre (har ikke plass til større).

Søndag måtte Lars kjøre hjem Simen og Anders på formiddagen, for de skulle være hhv linjedommer og dommer på en fotballkamp hjemme. Jeg fikk gjort alt det jeg skulle, og det tar tid selv om det ikke virker så mye i utgangspunktet. Denne helgen kjørte vi (som vanlig) to biler, og Lars dro rett før meg. Men, rett før rundkjøringen ved Oslofjordtunnellen kom jeg plutselig på at vi nok hadde glemt fotoapparatet, så da var det bare å snu. Var ikke særlig fornøyd for det, for jeg begynte å bli ganske så trøtt. Da jeg var sånn ca ved Vinterbro hørte jeg plutselig et lite dunk, og etter det begynte bilen å gynge noe alldeles forferdelig. Nesten verre enn å være på tivoli, ordentlig guffent var det, og jeg kjørte så pent jeg kunne hjem. Er glad det ikke er altfor langt å kjøre. Det viste seg å være begge støtdemperene, og kom på den nette sum av 13000,-. September måned har på ingen måte vist seg å være vår lykkemåned i år, men det er vel noe som heter at en ulykke sjelden kommer alene, og det skal jeg jammen meg skrive under på.

Etter dette ble Lars og jeg enige om at det nok var på tide å bytte bil, for nå hadde det ballet på seg litt. I sommer var det oljelekkasje som kostet noen tusen, og i fjor vinter var det startproblemer. Torsdag 1. oktober var vi i møte med banken for å øke lånet vårt, og nå venter vi bare på pengene. Denne gangen blir det en Toyota Hiace 4 WD A/C kortversjon som skal være ganske ny, og ikke har gått særlig langt.

Dagen etter hadde jeg med meg Anders til min homøpat, for han er veldig plaget med atopisk eksem på hendene, spesielt på vinteren. Det var veldig lenge siden jeg hadde vært der også, så det var på tide. Siste året har det gått mest i kiropraktor, men nå har jeg bestemt meg for å ta annenhver måned med det ene og andre, for det koster, det er helt sikkert.

Denne helgen var det tid for NKKs utstilling på Hamar, som i år var flyttet fra Kongsvinger. Lars og jeg tok bobilen fredag kveld. Lørdag var det utstilling for berner, og agility der både Xit og Uzy var påmeldt. Søndag var det utstilling for Stabyhoun, og vi hadde lånt med oss Bindji. Takk for lånet Catrine! Jeg fikk sett Xit gå agility før jeg ble resten av dagen ved berner ringen. Xit kom seg gjennom i både agility og hopp, riktignok med en del feil, men ble nr. 4 i begge løpene. I lagkonkurransen var de to på laget med to hunder hver, så da fikk de kjørt seg. De kom gjennom med tre av hundene og vant i hard konkurranse med seg selv, men det morsomste var at Xit ble beste hund på laget.

Etter to blåsløyfer på de to siste utstillingene var jeg ganske klar for en rød igjen på Gozita, og det fikk hun. Den helgen manglet hun fortsatt en del pels, så det var helt greit. Dette var forøvrig siste utstillingen i juniorklasse, nå blir det unghundklasse frem til hun fyller 2 år.

Da berneren var ferdig rakk jeg akkurat bort til agilityringen for å se begge gutta gå lagkonkurransen. Etter det gikk jeg til bobilen, og der ble jeg resten av ettermiddagen og kvelden. Bindji var alene i bilen, så jeg fikk luftet henne en runde. Regnværet ble bare verre og verre, så jeg orket rett og slett ikke gå ut. Lars gikk hopp før han kom tilbake. Senere på kvelden kom Kenneth & co, men de var ganske slitne etter turen ned fra fjellet i Trysil der det hadde kommet en del snø. Lars fikk låne privatbilen deres for å handle litt burgermat til oss, tusen takk for lånet! Det fristet ikke veldig å ta bobilen.

Søndag hadde vi oppmøte kl. 10, og da vi kom inn traff vi Berit. Bailo var eneste hanne, begynner å bli en vane, men fikk full pakke med CACIB. I åpen klasse var de tre tisper, Baluba, Bindji og Jissa til Jenny fra Sverige. Plasseringen ble i omvendt rekkefølge, og Jissa endte opp som BIR med cert, CACIB og Norsk Utstillingschampionat! Som om ikke det var nok vant hun gruppen, og det fikk jeg vite av Stein på SMS rett etter at vi hadde dratt. Men, jeg fikk skikkelig klump i halsen, og var lei meg for at vi ikke var der. Baluba og Bindji fikk ikke noe CK. Bebe ble nr. 2 i championklassen uten CK, lille tullehøna. Dommerene liker henne veldig godt, men hun tuller noe alldeles forferdelig i ringen.

Mandag morgen 5. oktober fikk vi enda en SVENSK VILTSPORCHAMPION, og det er Næssgården's Barnyard Bonanza "Barnie" med fører Peter. Tre strake 1. premier ble det hhv 16.9., 27.9.. og altså til slutt 5.10. Et STORT GRATTIS fra alle oss!!!!

Tirsdag 6. var det tid for første styremøte i Norsk Stabyhoun Klubb etter sommeren, og første del av møtet ble viet til NKKs storutstilling Dogs4All på Lillestrøm siste helgen i november der vi skal ha stand på rasetorget. Hege og Gry har hatt ansvaret for dette, og dermed tok vi det som første sak på styremøtet. Vi har også meldt på til Raseparaden som skal være før finalene både lørdag og søndag.

Dagen etter var det FAU møte, og torsdag morgen så jeg en masse blod foran fryseren nede i gangen. Min mistanke var riktig, Gozita hadde fått løpetid nr. 2, en uke før det var gått 6 måneder. Når man en gang i fremtiden planlegger valper er det helt ok med løpetid to ganger i året. Fredag var det på tide for Ambra med litt svømming hos Wenche igjen, hun er ikke helt komfortabel med det, men har egentlig ikke noe valg.

Ganske sent samme kveld tok Lars og jeg bobilen til agilitystevne på Aurskog. Ingen av oss er spesielt kjente denne veien, og veibeskrivelsen sa at vi skulle følge riksvei 170 fra Lillestrøm. Etterhvert fant vi ut det manglet en aldri så liten opplysning som skulle sagt at vi skulle følge 22 mot Fetsund først, og dermed tok denne turen ca en halv time lenger enn nødvendig. Men, vi kom da frem og fikk parkert. Siden vi har gasskomfyr i bobilen, tok vi litt pizza før vi gikk og la oss.

Lørdag våknet vi til kaldt og strålende vær, synd jeg ikke fikk rotet meg til å ta bilde, for det var virkelig flott. Xit gikk et knall løp og ble nr. 2, feilfritt for første gang. Det var hans andre opprykk i agility, men Lars kommer nok ikke til å rykke opp sånn med en gang han er klar. I hopp gikk han nok et flott løp, men missa på siste hinder og måtte ta det på nytt. Han kom litt skjevt ut av tunnellen desverre, og det ble en 4. plass. Men, nå er han skikkelig på gang den gutten.

Uzy var litt for opptatt av hvor jeg var og dro ut av ringen etter noen få hindere. Før lagkonkurransen fikk han ligge i fanget mitt i lang tid, og da gikk det greit. Dette er viktig å ta med seg i forbindelse med NM på Lillestrøm. Litt kjipt hvis han drar ut for å se etter meg der.

Etter at vi hadde fått spist litt, dro vi til Shila med familie som har flyttet til Aurskog. Kjempelenge siden vi så henne sist, og det var ingen tvil om at hun kjente oss igjen. Hun er ganske så stor, jentene i det kullet er veldig ujevne i størrelse, men hovedsaken er at de fungerer bra. Shila har blitt brukt på elgjakt, men det største problemet er at hun ikke "sier" noe, derfor er det kjekt med GPS halsbånd. Odd har tenkt å bruke henne på fuglejakt, og det blir spennende. Vi koste oss med vafler, og etterhvert ble det något attåt, så da var det greit å ha bobilen med ferdig oppredd seng.

Været var ikke like bra søndag, men desto mildere. Vi fikk en deilig frokost med egg og bacon av villsvin som smakte veldig godt. Shila er kastrert etter en livmorbetennelse, og dermed vokser det pels både her og der. Jeg tok fatt med saksa, og hun ble litt nettere. Vi fikk tatt noen bilder av mor Alfi med døtrene Shila og Ambra før vi dro hjemover. Vi hadde det veldig koselig, og Shila tok det fint med alt hundebesøket, for vi hadde med alle hundene. Riktignok tok vi først inn Alfi og Ambra en god stund før vi hentet de andre tre, men det gikk så bra. Skal si det var noen slitne hunder som kom hjem søndag ettermiddag.

Shila, Alfi og Ambra

Tidlig mandag morgen dro Lars til Gardermoen, han skulle med 7 flyet til Finland, og var borte hele uken. Tirsdag kveld dro jeg på møte til Kenneth igjen (var der forrige tirsdag også). Han, hans kone Gry, Tone og jeg skulle finne ut hva som skulle stå i folderen vi skal lage for Norsk Stabyhoun Klubb før utstillingen på Lillestrøm. Hege skulle også vært der, men var syk. Ambra var med meg, det var hun forrige tirsdag også, prøver å ta meg ekstra godt av henne nå, for det er tydelig at hun sliter etter at Siane ble borte. Stakkars, har så vondt  av henne, men vi får håpe det går seg til snart.

Torsdag 15. oktober er en dag jeg sent vil glemme. Først for at det er årsdagen for da jeg sluttet å røyke, nå er det faktisk 2 år siden, og jeg savner det ikke. Kl. 14 på jobben fikk jeg gullklokke fordi jeg har vært ansatt i 25 år, en flott blomsterbukett og masse kake. Klokken plukket jeg ut selv i sommer, men var ikke 100% sikker på at det var den jeg fikk, men det var det. Hadde problemer med å finne en vase som passet til blomstene, men fant en av Sianes premier. Godt de kommer til nytte.

Rett etter jobb var jeg bare såvidt innom og hentet Alfi, Ambra og Gozita, før vi dro videre til Asker Dyreklinikk for å hente urna til Siane. Det var litt vemodig, men det ble heldigvis ikke så trist som jeg hadde trodd, for da jeg kom traff jeg Trine og Truls fra avd Asker og Bærum. Det er ikke lenge siden de var gjennom det samme med Kia, halvsøsteren til Siane. Jeg fikk Toril til å ta en kjapp titt på øynene til Ambra, for jeg syntes de var litt røde der det burde vært hvitt. Fikk med en resept i tilfelle det skulle slå ut i full blomst. Fikk også med noen små piller til Ambra i håp om at de kan hjelpe henne, og ikke minst oss lettere gjennom nettene.

Jeg dro på besøk til Liv og Gunnar etter at jeg hadde vært der, og hadde med masse kake. Der så vi TV2 Hjelper Deg der Helga-Mari og Amigo var med i første innslag som gjaldt svindel i forbindelse med kjøp av hundegårder på nett. Ble virkelig overrasket over det lange innslaget, gøy! De klarte seg veldig bra må jeg si. Det er snart ikke et sted den gutten ikke har fått vist seg frem.

Lørdag arrangerte Stabyhounklubben Østlandstreff med tur på Svartskog, og det var gledelig å se at det møtte opp 13 stabijer og enda flere mennesker. Vi var superheldige med været, selv om det blåste litt, men det merket vi ikke så mye til i skogen. Selve runden er på ca 3 km, og på slutten er det en gapahuk hvor vi tente opp bål og grillet pølser. En veldig koselig dag med mange svarte og hvite hunder og deres eiere med familier. Veldig ok å kunne legge sånne treff til høsten når det ikke er båndtvang.

Mira, Ambra og Alfi

I går var det godt med en dag hjemme, føltes som lenge siden sist. Fikk gjort litt både ute og inne, og nå blir det to helger til hjemme. Førstkommende helg har vi faktisk ingen store planer, og helgen etter det drar alle tre gutta på fotballtur til Kristiansand. Da blir det faktisk skikkelig langhelg på meg, for i tillegg til at jeg har fri hver fredag har jeg byttet den ene fredagen med mandag, så det blir nok bra. Håper jeg får tid til både det ene og andre, og at helsa holder.

Ellers er det ganske styrete her nå, for Gozita lukter nok veldig godt. Hadde med meg begge gutta i bilen på jobb i dag, og det får nok bli sånn denne uken tror jeg. Har akkurat meldt på Gozita, Uzy og Alfi til Dogs4All på Lillestrøm siste helgen i november, og det kom på den nette sum av kr 950,- inkl 50% rabatt på en hund. Har også meldt på avls- og oppdretterklasse på Stabyhoun, men det koster heldigvis ikke noe ekstra når jeg først melder på Alfi. Gozita stiller i unghundklassen, og Uzy er meldt på i klasse 3 agility, som er kvalifisering i NM på lørdag.

Fredag blir en rimelig hektisk dag kan man si, men sånn går det når man klarer å dobbelbooke seg. Heldigvis fikk jeg flyttet på et klokkeslett. Dagen starter kl. 9 med frisøren, kl. 11 er det tid for kiropraktor og kl. 13.15 skal Ambra på svømmetrening i Sandvika.

Hva har skjedd sånn ellers?

Det er lenge siden jeg skrev om hva som skjer hjemme hos oss sånn ellers. Siste blogginnlegg var ene og alene om Siane, som jeg naturlig nok fortsatt savner en hel masse. Har fått mange koselige hilsener på mail og i gjesteboken, og det ble som ventet ganske følelsesladet på Buskerudavdelingens første spesialutstilling for Berner Sennen lørdag sist helg. Men, selv om det gjør litt vondt, så er det veldig koselig når folk kommer bort og gir en klem eller en klapp på skulderen. Tårene vil nok sitte løst en god stund fremover, men det går seg til.

Tenkte å fortelle litt om våre rutiner i forbindelse med når en av våre hunder blir avlivet, glemte å skrive om det forrige gang. Bortsett fra da Amigo ble avlivet, har vi gjort dette med alle de andre hundene. Hele familien er med til veterinæren, og vi har aldri hatt noen hunder som har vegret å gå inn dit. Toril Malmer på Asker Dyreklinikk er vår faste veterinær, og vi bruker alltid henne til dette, hun kjenner oss og hvordan vi vil ha det. Etter at hunden har fått den siste sprøyta og vi andre har fått grått sånn noenlunde fra oss, henter vi inn en og en hund av de andre i aldersrekkefølge. Dette for at de skal få konstatert hvordan ståa er. Reaksjonene er ikke så veldig forskjellige fra hund til hund. Alle får det i nesa før de går inn i rommet, de fleste unngår den som ligger på gulvet, men kommer til oss og snuser litt i rommet sånn ellers. Tror det er bare to som har vært bortpå og luktet på hunden. Xit ville nesten ikke inn i rommet nå, men når han kom gikk han og luktet på det ene benet til Siane. Gozita kom inn som en prosjektil, akkurat sånn hun er ellers. De trenger ikke mye tid på dette, og når vi kommer hjem er det ingen som viser tydelige tegn på savn av den som mangler. Alle spiser som normalt. Ambra ligger fortsatt under trappen i hundesengen, har prøvd å ta henne inn på soverommet når jeg legger meg, men ikke tale om at hun skal ligge der. Mulig hun gjennomgår en prosess nå, men hun virker glad og fornøyd sånn ellers.

Så tilbake til andre ting som har skjedd resten av denne måneden. 5. og 6. september var Lars på agilitystevner i Maridalen og Drøbak med Xit og Uzy. På Oslo og Omegns stevne lørdag gikk det veldig bra med begge to, og Xit fikk sitt første opprykk i agility med 5,58 feilpoeng og 2. plass. I hopp ble han nr. 9, men Lars var veldig fornøyd med Uzys 5. plass i agility. Det var jo denne dagen vi tok beslutningen om Siane. Dagen etter, i Drøbak, ble jeg med Lars, bl.a. for å få tatt noen bilder av gutta boys. Det ble en ganske tøff dag siden flere fikk vite om dette med Siane, men nok om det. Jeg burde tatt med telelinsa, blir mye bedre agilitybilder med den, men den lå igjen hjemme. Hadde problemer med zoomingen, men da Lars tok en titt, var ikke det så rart siden innstillingen var helt feil. Har vel kommet borti noe da sikkert, men når den ble riktig gikk alt så meget bedre. Kan vel ikke si det samme om agilityresultatene, siden både Xit og Uzy disket i agility. Xit kom seg da gjennom i hoppklassen, men det ble så mange feilpoeng at det ikke ble premiering en gang. Det var helt tydelig at Uzy nok reagerte på meg, for han dro rett av gårde ut av ringen, riktignok i en helt annen retning enn der jeg sto. Så før lagkonkurransen passet vi på at han visste hvor jeg var, og det ble vel ikke det helt store resultatet, men han kom da ihvertfall gjennom banen.

Bildene er fra Drøbak HKs stevne.

Denne helgen er vel ikke akkurat helgen med de største gode minnene, bortsett fra Xits første opprykk. Den siste tiden hadde vi hatt problemer med at det lekket vann fra det ene røret til toalettet nede. Lars hadde fått tak i noe som rørleggere bruker, men det hjalp faktisk ikke. Det var da vi innså at dette kunne bli ganske så dyrt, vi trodde nesten hele greia måtte byttes. Mandag morgen (Siane dagen) ringte Lars til et rørleggerfirma, og det skulle komme en kl. 14. Da jeg våknet denne dagen bestemte jeg meg for å bli hjemme, og tok en feriedag pga Siane. Lars skulle komme hjem, men var blitt forsinket, så da var det jo greit at jeg var hjemme. Rørleggeren kom noen få minutter etter kl. 14, slett ikke verst, og det ble byttet ut rør og andre deler. Siden vi har Porsgrund toalett, er det nemlig enkelt å få tak i deler, godt for oss. Tror arbeidet var gjort i løpet av en halvtime. Faktura skulle sendes, så vi ante ikke beløpet, men antok at det ikke ble billig. Pga dette og avlivningen av Siane tok vi en beslutning om å avlyse vår planlagte overraskelsestur for Lars foreldre helgen etter, syntes rett og slett ikke at vi hadde råd. Planen var at vi og Lars brødre med familier skulle reise til Gøteborg denne helgen, alle hundene hadde vi plassert bort. Svigermor og svigerfar har gullbryllup i november, og den gangen de giftet seg gikk bryllupsreisen nettopp til den destinasjonen. Simen og Anders fikk bli med, og de tok toget fredag formiddag. Anja som skulle passe Xit ville veldig gjerne passe han likevel, så det fikk hun lov til. Hun har selv en sheltie hanne, og ville gjerne prøve hvordan det var å ha to. Hun kom og hentet han på ettermiddagen. Dermed fikk Lars og jeg denne helgen helt for oss selv, og den ble brukt til mye turgåing. Jeg gikk en tur fredag formiddag med Xit og Gozita i 3 km løypa, lørdag fikk jeg med meg Lars og da tok vi med oss de fire vi hadde hjemme. I stedet for den vanlige løypa fulgte vi blåmerket langs oldtidsveien. Søndag formiddag dro vi til Svartskog og gikk tur med Kenneth, Bebe og Bailo, veldig koselig. Foruten turene lørdag og søndag tok jeg for meg rommene til Simen og Anders, fikk ryddet og tørket en del støv under hist og her. Dette er faktisk ikke noe jeg gjør altfor ofte, og nå passet det jo bra siden de ikke var hjemme. Sent søndag kveld kom de hjem, og de hadde hatt det gøy med både Liseberg og shopping.

I desember er den "nye" Hauketo Skole klar for innflytting, og den er ferdig litt tidligere enn det som var planlagt. Dette blir en ren baseskole, og det kreves derfor god planlegging fra skolens side. 14. desember begynner de der, og det gleder alle seg til. Pga at lærerene skal få planlagt ordentlig skal FAU/foreldrene ha ansvaret for elevene tre dager i november. Alle tre trinnene skal ha sine dager. I forbindelse med dette var jeg med på et planleggingsmøte forrige onsdag.
Samme kveld fikk jeg beskjed om at Barnie i Sverige hadde fått sin første 1. premie på blodsporprøve, GRATTIS! Et skritt nærmere viltsporchampionatet!

Foto: Jenny Davidsson

Som nevnt i starten av denne bloggen var det spesialutstilling for Berner Sennen lørdag forrige helg. Avd Buskerud arrangerte for første gang på Buskerud Landbruksskole på Åmot lørdag, og det var et vel gjennomført arrangement. Gozita fikk blått, men dommeren sa til meg at selv om han ga henne blå sløyfe nå, så måtte jeg på ingen måte gi opp denne hunden. Det er bare det at hun trenger masse tid, og med fortsatt ikke altfor mye pels, blir det ikke rare kroppen heller. Jeg syntes det var veldig fint sagt av dommeren. Karmen ble Norsk Utstillingschampion, gratulerer så masse Janne!! Satte pris på at du kom bort til meg tidligere på dagen. Gro stilte en hann og en tispe som ble hhv BIR og BIM, bra uttelling det, også ble det beste oppdrettergruppe. Anne-Karis veterantispe ble BIR Veteran , gratulerer til dere!

Foto: Hilde Berntsen

Fredag ettermiddag tok jeg bobilen og dro på besøk til Liv og Gunnar som har en gård bare 10 minutter unna utstillingsplassen, det var her Siane var mesteparten av sine første 8 uker for litt over 10 år siden. Det var gratis strøm og mat, så billigere camping skal man lete lenge etter. Det var godt å være sammen med dem denne helgen, Inger og Alf var også der med sine hunder. Søndag formiddag tok Gunnar og jeg med oss Goki og Gozita ut på jordet, og jeg skal si mor og datter fikk langet ut. Jeg dro hjem på ettermiddagen, takk for en super koselig helg!

Lørdag var Lars på agilitystevne i Askim, og det ble både oppturer og nedturer. Xit og Uzy disket i hvert sitt løp, men Xit ble nr. 3 i hoppklassen, og laget vant (eneste lag) med 0 feilpoeng. Det betyr at Uzy kvalifiserte seg for andre og siste gang, og dermed har de 4 som er kvalifiserte til NM. Det er første gang at Follo Brukshundklubb har et mellomlag som kan stille der, og de bør ha store muligheter til å komme med.

I går kveld dro jeg på Osloavdelingens bernertreff på Østmarkssetera, jeg hadde med meg både Gozita og Xit. Det ble noen tårer da Anita kom og ga meg en ordentlig god klem, og det var jo litt rørende at Christina sto litt bortenfor med tårer i øynene. Det var kjempelenge siden sist jeg var der, men veldig koselig å komme tilbake. Vi gikk tur i skogen, og det ble fort ganske så mørkt. Får kanskje ta med hodelykt neste gang. Gozita og Xit koste seg med de andre bernerne.

Til helgen drar vi på hytta for å ta opp båten og lukke for i år. Fredag formiddag skal Ambra og jeg til Wenche på Aqua Dog, blir litt spennende det. Før det drar vi innom Liv og Gunnar med noe papir til avlsrådet, også klarte jeg selvfølgelig å glemme tøflene mine på gården i helgen, så da skal det bli godt å få igjen dem.

Vår kjære, kjære Siane.

I dag er det en uke siden vår kjære Siane fikk sovne inn hos Toril Malmer på Asker Dyreklinikk, og det har vært en tung uke. Men, det begynner å gå seg til, og overskuddet er i ferd med å komme tilbake. Det var helt grusomt å måtte gi slipp på henne, men tiden var kommet. Vi fikk bekreftet det av Toril, da hun fortalte oss at hun kunne se gulskjær i øynene til Siane. Vi har avlivet flere hunder, men nå var det 6 1/2 år siden sist heldigvis. Kan ikke huske at det har vært så tungt tidligere, så Siane har nok vært helt spesiell for meg. Vi gjorde masse sammen disse årene; trente lydighet, gikk spor, var på utstillinger og mange andre familiære ting. Hun var helt suveren som flokkleder, det var ytterst sjelden at det var noe lyd i den forbindelse, alt gikk på signaler. Selv da vi besøkte andre hundeflokker, kunne hun enkelte ganger bare gå inn og ta leder rollen. Jeg er så glad for at jeg fikk overtalt Lars i fjor til å skaffe en berner til, og da kom det jo en sheltie med på lasset for at vi skulle få hver vår hund. La oss håpe at Siane fikk lært dem noe dette året. Xit viste seg som verdens herligste lille trøstegutt i den tiden fra vi bestemte oss for å ta farvel med Siane forrige lørdag og frem til mandag kveld. Hver gang jeg gråt kom han opp i fanget og la det lille hodet sitt inntil kinnet mitt.

Vi visste jo at tiden nærmet seg for Siane, men helt plutselig, i løpet av noen ganske få dager, så vi signalene. Da vi hadde vært hos Toril tordag 3. sept. nærmest snublet hun ut de to små trappetrinnene, og da jeg kom hjem kunne Simen og Anders fortelle at hun hadde blitt stående fast i trappen. De måtte hjelpe til med å stable bakbena på plass. Men, det var da jeg var ute med henne forrige lørdag at jeg så det helt tydelig, hun begynte å bli ustø når hun gikk. Jeg ringte Lars da jeg kom hjem, og så sendte jeg en SMS til Toril. Siane spiste ikke lenger vanlig tørrfor, og hadde veldig dårlig matlyst, det hadde hun jo hatt lenge. Men, både lørdag og søndag kveld kom hun opp trappen til oss da vi spiste, og hun tok gladelig i mot både biff og boller, rare jenta vår! Det er et stort tomrom etter henne selv om hun ikke gjorde så mye ut av seg den siste tiden, og det blir veldig spennende å se hvem som overtar flokkleder rollen. Regner med at det blir Alfi eller Ambra, har ikke sett helt tydelig enda hvem av dem det blir. Men, flokken fungerer helt greit, så vi tar tiden til hjelp. Dette får vi uansett ikke gjort noe med. Ambra har tødd opp en god del, skal bli spennende å følge utviklingen hennes fremover. Etter at vi kom hjem fra hytta i sommer har hun sovet i hundesengen under trappen mens Siane har ligget på gulvet samme sted. Var litt spent på hva hun kom til å gjøre når Siane var borte, men hun har fortsatt med å sove der, og kommer inn til oss på morgenkvisten.

Her er noen bilder av Siane fra hun var junior og frem til nå.

Klubbmester i spor C, Brumunddal, 1.10.2000

Siane som junior i 2000

Første cert for Rigmor Ulstad februar 2002

På fjellet i Espedalen 2003

50 års jubileum Geilo pinsen 2006 - Siane & Kendo

50 års jubileum pinsen 2006 - lydighet

BIS Veteran på Ås august 2007

BIM og BIS Veteran avd Øvre Romerike 1. mai 2008

BIR, BIR og BIS 2 Veteran 31. mai 2008

Nr. 2 veterantispe med CK pinsetreffet mai 2009

RIP Siane, savner deg masse!