mandag, juni 15, 2009

SÅ ER VI I MIDTEN AV JUNI ALLEREDE......
Skrevet mandag 15.6.:
Jeg som var så flink til å skrive her en periode, og nå har det altså gått 3 uker, mistenker at dette blir en lang blogg.

Får begynne der jeg sluttet, med 25. mai, for da var Siane og jeg hos Wenche på AquaDog, og det var denne kjedelige vanntredemølla da, men massasjen etterpå er hun veldig fornøyd med. Var jo greit å få vært der en tur før Pinsetreffet på Frya.

Dagen etter ringte jeg til legen, hadde slitt en stund med en vond venstrearm, og fikk noen piller og noe gel til å smøre på som jeg har fått før. Lars dro tur-retur Finland denne dagen i forbindelse med den nye jobben.

Torsdag 28. mai hadde Lars og jeg 15 års bryllupsdag, og som jeg skrev i den forrige bloggen "feiret" vi den litt på forskudd. Om kvelden var Ambra og jeg hos Katja på rehabilitering, og der ble det litt massasje på den frøkna også. Vondt å se hvordan hun hater det stedet der Ekeberg Dyreklinikk er, for rehabliteringen er i samme bygget som butikken, men parkeringen er på samme sted. Men, men, vi må gjennom det.

Fredag var jeg en tur hos frisøren før jeg dro avgårde til Frya og Bernerspesialen. Traff Vibeke og Christina da jeg kom dit, og vi fikk satt opp utstillingsteltet vårt. Måtte flytte det litt nedover etterpå, men det var ikke veldig langt det da. Om kvelden var jeg sammen med Liv og Gunnar i bobilen deres, håper ikke jeg trengte meg på.


Lørdag var det utstilling for valper og hanner, og jeg må innrømme at jeg ikke gadd stresse veldig den morgenen. Fikk med meg slutten av junior klasse, så det var ikke så ille. Det var faktisk litt merkelig den morgenen, for da jeg sto i bobilen syntes jeg det var noe kjent med et bakhode som gikk forbi menigforlegningen, men jeg tenkte at det var jo ikke mulig, for han kunne umulig være der. Overraskelsen var desto større da jeg traff på samboer Heidi utenfor ringen, så da hadde jeg faktisk sett riktig, etter så mange år. Det var sååå koselig å treffe Heidi og Trond som vi hadde masse kontakt med i Oslogruppa for mange år siden. Etter at de flyttet til Sandefjord har det blitt så som så, men vi har da sendt julekort til hverandre noen ganger. De hadde fått en hannvalp som er litt under 1/2 år yngre enn Gozita, så nå kan det hende at vi treffes mer igjen. Deres bernertispe ble 11 år, men nå ble det altså hanne igjen. Mens jeg satt og så på hannene bli bedømt, begynte jeg å grue for dagen etter med Gozita, for denne dommeren var veldig opptatt av høye haleføringer, og det har jo frøkna vår. Dermed psyket jeg meg opp til en blåsløyfe dagen etter.

Pappan til Gozita, Dale Gudbrand's Eldin Budi UnLa ble nr. 2 i åpen klasse med CK.

Om kvelden var det medlemsmøte og felles middag for de som ønsket det, og i år var det faktisk ganske mange der. Deilig mat, og flotte kaker som jeg dessverre ikke har noe bilde av.

Søndag var det tidlig opp da juniorklasse tispe var først i ringen. Det var jo bare å vente på den blåsløyfa da det ble vår tur, og jeg var helt overbevist om at den ville komme. Overraskelsen var derfor enorm da det ble en rød, har vel aldri vært så glad for den fargen på sløyfa når det gjelder Gozita, men da er hun vel ganske pen ellers da.

Foto: Mari Anne Braaten

Både Liv og jeg synes jo hun er kjempesøt, og hodet hennes ligner veldig på mormor Gossine. Det var ganske morsomt at dommeren også syntes hun var søt, for han skrev nemlig "pretty, feminine head". Det var tilsammen 18 påmeldte i denne klassen, og jeg var absolutt ikke skuffet over å ikke bli plassert.

Så var det lenge å vente til veteran klasse, men været var utrolig bra denne helgen, så jeg koste meg utenfor utstillingsteltet i skyggen. 9 påmeldte var det i denne klassen, 8 møtte. Dommeren var ekstremt streng mot veteranene, og delte ut blåsløyfer der også, halvparten fikk det. Siane fikk rødt, og jeg var utrolig glad for at hun ble nr. 2 etter Lina - med CK.

Foto: Mona Kjøsnes Bakken


Så alt i alt var resultatene absolutt noe å glede seg over for jentene mine. Veldig koselig at Karmen ble 2 BTK med storcert, og at Embla til Gro ble BIM, hun blir veteran i juli, Embla altså. Jeg har fått veldig god kontakt med mange i avd Øvre Romerike, de er så kjempekoselige, og hjelper meg med bilder når jeg kommer på utstilling alene. Også denne gangen må jeg takke Mari Anne for bilder og gratulerer med nr. 3 og CK i juniorklasse tispe!! BIR ble ikke overraskende Ola til Gro, for tredje året på rad!! Takk til Gudrun Kjøsnes som sendte meg et bilde fra de plasserte i veteranklasse tispe.

Da var det bare å pakke ned og komme seg hjemover, men det var veldig varmt i bobilen på hjemturen.

Lars gikk agility med Uzy både lørdag og søndag på Oslo Hundeshow, og var veldig fornøyd med resultatene, til tross for en disk som kom på siste hinder. Uzy er vanligvis ganske dau i varmen, men hadde gått overraskende bra.

Det var deilig å ha 2. pinsedag hjemme, godt å kunne slappe av og lade batteriene igjen.

Onsdag hadde vi siste FAU møte før ferien, og der kom rektor med en del info som opprørte enkelte, og det hadde tydeligvis opprørt mange elever også da de fikk beskjeden dagen etter. Ingen får beholde samme lærere som de har hatt på dette trinnet, men planen er at de får nye som skal følge dem på 9. og 10. trinn. Lærerene hadde visst også blitt veldig opprørte, men det ser ikke ut til at noen protester hjelper. Det skal være hasteforeldremøte på 8. trinn i kveld, men jeg har dessverre ikke anledning til å komme. Jeg kjenner jo saken som FAU representant, men det gjør jo ikke alle de andre foreldrene.

Torsdag 4. juni var Uzy 7 år, de begynner å dra på åra noen av disse bikkjene vi har nå, men regner vel med at de har noen år igjen de som ikke er så store av vekst. På jobben denne dagen fikk jeg virkelig føle noe som kunne ligne å "møte veggen". Jeg følte meg enormt sliten, hadde problemer med å fokusere, og det knøyt seg i brystet, virkelig guffent. Jeg dro til legen på fredag for å få sjekket om det var noe galt, men det var det heldigvis ikke. Stress kan man vel kalle det, første gang jeg har opplevd sånn trøkk som det har vært på jobben de to siste ukene. Jeg ble 50% sykmeldt, og pga at en på avdelingen skulle være borte mandag og torsdag, valgte jeg å være hjemme tirsdag og onsdag.

Lørdag var vi invitert i 40 års bursdag til Ranveig, en treningsvenninne av Lars. Hun og mannen har gård i Vestby, og det var første gang jeg var der. Lars har trent der flere helger i vinter. Vi hadde med bobilen siden vi skulle på NKK Drammen søndag. Det var en kjempekoselig kveld Ranveig, jeg hadde det helt topp. Sjefen til Ranveig, som jeg satt ved siden av, hadde hatt berner tidligere, men måtte avlive den ganske ung pga borrelia. Nå hadde de katt, for syntes ikke de hadde tid til hund. Det var ganske sent før vi kom avgårde, og tanken på bobilen var så å si tom, men vi håpet at den rakk til Statoilen i Vestby. Det gjorde den ikke, vi rakk akkurat å svinge av da den bare sluknet helt. Stakkars Lars måtte ta bena fatt, heldigvis var det ikke så veldig langt, og han kom tilbake med en liten kanne. Kjekt å ha sa jeg, har nok av dem fra før av sa Lars. Vi fikk fylt på og kjørt, og fylt på mer før vi dro til Drammen. Vi fikk vel parkert bobilen sånn ved 3-tiden på natta en gang. Jeg følte meg i helt OK form da, men formen var ikke så bra da jeg våknet og skulle stå opp. Heldigvis var ikke bernerringen langt unna, men stabij ringen var et stykke borte. Det var bare å krysse fingrene for at jeg skulle rekke alle tre denne dagen også.

Dommer Nils Molin dømte relativt raskt, Gozita fikk rød sløyfe og sto som nr. 5 eller sist av de som hadde fått rødt, helt greit. Kan ikke annet enn å si meg fornøyd med at hun har fått rød sløyfe på alle utstillingene vi har vært på hittil, og med CK på den første.

Nå blir det pause til Moelven i august. Da var det å bytte fra Gozita til Alfi, og ta bena fatt opp til den ringen. Mens vi sto inne i ringen åpnet alle slusene seg, og jeg ble gjennomvåt, heldigvis var det ikke kaldt. Det var 11 påmeldte, og 10 som møtte. Dommeren dømte strengt, og jeg var veldig fornøyd med at Alfi vant championklassen og ble 2 BTK med res. CACIB.

Foto: Robert Strindin

Baluba og Mira fikk blått, Bindji fikk rødt og ble nr. 2 i AK uten noe mer, men det var Catrine og jeg fornøyd med. Dommeren likte Bebe utrolig godt, men den tullejenta ødelegger for seg selv ved å ikke løpe ordentlig i ringen. Hun ble nr. 2 i CHK med CK og ble 3 BTK. Dermed ble det ingen avls- og oppdretterklasser på oss med bare to røde sløyfer. Jeg vet at det høres egoistisk ut, men akkurat da var jeg så våt og guffen, at jeg faktisk var glad for å komme meg ut av ringen og ned i teltet igjen. Der rakk vi akkurat å få gjort klar Siane, som ble nr. 3 av 3 uten noe mer. Det var faktisk godt å kunne sette seg i bobilen og dra hjem før det ble sene ettermiddagen, ganske sliten var jeg. Men, moro er det, både med fest og utstilling.

Tirsdag formiddag la jeg blodspor til Gozita, Alfi og Ambra før jeg dro til NKK for å hente kritikkskjemaer og sløyfeesken til treffet vårt på Frya. I fjor gikk Gozita spor med både Frolic og blod, men denne gangen hadde jeg glemt Frolicen. Sporene gikk jeg med dem ved 21 tiden, så de hadde ligget ca 8 timer på alle sammen. Gozita gikk litt nedenfor selve sporet, men dro fint opp til sporslutten, så det var ikke noe problem for henne at det bare var blod. Hun går i et rolig og fint tempo, helt herlig. Neste gang skal jeg legge det litt lenger. Det var godt å kunne komme i gang med Ambra igjen, har fått beskjed om at sporet ikke skal være altfor langt, og at det skal være i et terreng som ikke er altfor kupert pga tærne. Hun går i et behagelig tempo, men sliter på blodppholdet som er rett frem. Det som er i vinkel løser hun uten problemer, også markerte hun sårleiet ved å logre med halen som hun gjør ved sporslutt, for hun gjorde det da også. Alfi nærmest løp gjennom sitt spor, så 8 timer på henne er altfor lite, og det har jeg vel erfart tidligere også når jeg tenker meg om. Men, hun fant da frem selv om hun rotet litt på slutten. Hun markerte sårleiet hun også, men også hun hadde problemer på oppholdet som var rett frem. Uansett, godt å komme i gang, og god rekreasjon for meg to turer i skogen denne dagen, det er godt for sjela når man er sliten.

Skrevet tirsdag 16.6.:
Onsdagen benyttet jeg til å gjøre rent i bobilen, og om kvelden var Ambra på rehabilitering igjen. Denne gangen ble det vanntredemølle for første gang, og hun var veldig flink. Hun var faktisk veldig flink for hun løftet bena litt over vannoverflaten, og det var visst enda bedre trening. Vannstanden var veldig liten til og begynne med, men ble øket gradvis. Før vi begynte gikk hun inn og ut for å tilvenne seg tredemølla. Men, det eneste som står i hodet hennes etterpå er å komme ut, og lyden når vannet ble tappet ut på slutten likte hun ikke.

Torsdag kveld dro Lars til Finland, og han kom ikke hjem før fredag kveld, etter at jeg hadde satt kursen mot Frya. Anders og jeg dro da han kom hjem fra skolen, og vi hadde to stoppesteder på veien. Første stopp var Rosettfabrikken på Gjerdrum, og andre stopp var Gardermoen der Stine og Buffi hadde ventet en god stund. Veldig imponerende av Stine å bli med på Stabyhountreffet når hun bor i Tromsø, men Stine skriver i sin egen blogg at Buffi kjenner bernere bedre enn sin egen rase, og det var noe av grunnen til at hun ville komme. Kl. 16 omtrent fortsatte vi turen langs E6, det var noe varierende vær med regn i perioder. Vi stoppet og spiste på veikroen 8 Kanten, og da var det ikke lange biten til Frya derfra. Da vi kom frem traff vi flere kjente, og da vi hadde fått gjort oss i stand, møttes vi i et fellesrom på Befalsbygget. Der hadde vi det veldig hyggelig utover kvelden.

Lørdag var det frokost kl. 10, og demonstrasjon av rallylydighet kl. 11. Det var Lise og Mette som hadde ansvaret for det, og de hadde satt opp en liten bane. Jeg har litt sansen for det der, men vet ikke om jeg noen gang får rotet meg til å begynne med det. Det er på en måte en morsommere form for lydighet for de som ikke er så opptatt av pirk, f.eks. sånne som meg. Anders prøvde seg med Alfi, og jeg prøvde meg med Siane. Lise hadde laget en natursti med masse spørsmål og Anders og jeg prøvde oss på den, men de spørsmålene var ikke bare lette. Kl. 13 var det lunsj, og etter det dro vi avgårde til Gudbrandsdal Hundeklubbs treningsområde der jeg hadde avtalt at vi kunne få låne agilityhinderene deres. Det var veldig hyggelig at Ellen Leikvangen og mannen fra Froland hadde tatt den lange turen til Frya (selv om de hadde tatt en skikkelig langhelg og delt opp i etapper). Ellen har konkurrert flere ganger med Bonus i agility, og har hatt agilitykurs, så hun overtok for meg som instruktør, noe jeg er veldig takknemlig for. Jeg bisto litt når Buffi og Bebe prøvde seg, og det så ut som det hjalp litt. Denne dagen ble etterhvert veldig varm (og fin) selv om det hadde regnet hele natten. Alle fikk prøvd seg, og både Anders og jeg prøvde Alfi.

Foto: Gry Johannesen

Har veldig lyst til å fortsette med henne, hun gikk jo til og med over bommen helt alene den sære skruen. Mens andre holdt på prøvde jeg Alfi litt på bruksstigen, og det gikk som en drøm. Skulle tro hun aldri hadde gjort noe annet, frem og tilbake flere ganger, morsomt.

Dagen bare fløy avgårde, og da vi kom tilbake til Frya prøvde jeg Gozita på rallylydighetsbanen før hun fikk mat. Hun er ganske flink på holdter nå, får se hva det blir til i fremtiden. Det ble litt tid til avslapning før jeg følte at vi måtte gjøre klar utstillingsringen til dagen etter, og jeg fikk med meg flere heldigvis. Vi som var der fra styret gikk gjennom hva vi hadde av premier, og fordelte til både utstilling og loddsalg. For lite hadde vi ikke ihvertfall. Mens vi holdt på med rigging av utstillingsringen ringte dommeren og sa at han var på vei, men var litt usikker på om han ville rekke middagen akkurat til kl. 19. Men, han var der til kvart over, og vi andre hadde ikke begynt å spise enda så det gikk bra. Etter middagen var det premiering av naturstien og loddtrekning, og etter at vi hadde forlatt lokalet samlet noen av oss seg nede ved bobilene våre, dvs utenfor Kenneth og Grys bil der de hadde tatt ut markisen. Dommeren kom også etterhvert, og det var veldig hyggelig. Man har ikke mye lyst til å legge seg når det ikke er mørkt, og når man har det så koselig, men det kommer en ny dag.... og da måtte jeg opp tidlig.

Søndag morgen var det flott vær, men det var hardt å stå opp, skjønner ikke det egentlig. Før frokost gjorde jeg klart rosetter, premier, kritikkperm og andre papirer i utstillingsringen, og etterhvert skjønte jeg at jeg heldigvis hadde ganske god tid, men bedre det. Kl. 10 startet vi, og det begynte med at dommer Torbjørn Granheim fortalte litt om utstilling generelt og hva han som dommer legger merke til. Siden jeg var ringsekretær brukte vi Alfi som demonstrasjonshund, for jeg hadde ikke meldt på henne til utstillingen. Synes ikke noe særlig om å stille for en dommer jeg har hatt så mye kontakt med i forbindelse med et arrangement. Jeg vet uansett hva han mener om henne siden hun har fått to cert og flere CACIB. Men, neste år har jeg lyst til å stille henne siden hun er veteran. Fire av Alfis valper var med; Mira fra A kullet fikk en 1. premie, men på en offisiell utstilling ville hun fått KIP siden hun haltet. Hun er plaget med noe sår under den ene bakpoten, og Lise hadde glemt å ta med det hun har på der. Baluba ble nr. 3 i åpen klasse av 8, og både Berit og jeg var veldig fornøyd med det. Buffi er liten, og siden dommeren målte alle hundene ble hun trukket ned til 3. premie pga størrelsen, men fikk ellers en knakende god kritikk. Bebe var også for liten, men ikke like liten, og fikk 2. premie i championklassen der hun stilte alene. BIR og BIS ble Bailo til Kenneth og Gry, gratulerer så masse, kjempegøy! Bilde av en rørt Kenneth, moro.

Foto: Anneke Van Dam

BIM ble Lexi til Tone og Robert, og etter 1 års pause er hun virkelig i siget siden hun ble BIR i Drammen. Bacchus til Mette ble ikke bare BIR og BIS Veteran, han ble også 3 BHK, og Dixie ble 2 BTK, Gratulerer Mette! Ser jeg har glemt Dixie i resultatoversikten på den norske hjemmesiden, men det skal jeg rette opp.

Vi fikk tatt noen bilder av Alfi og Alfis 4 "barn" som var på treffet i år. Fra venstre: Stine og Buffi, Berit og Baluba, meg og Alfi, Lise og Mira, Gry og Bebe.

Foto: Kenneth Johannesen

Så var det å pakke sammen, og komme seg avgårde hjemover. Vi hadde sånn passe med tid siden vi skulle kjøre Stine og Buffi til Gardermoen, og med høyde for litt kø var det greit å beregne litt god tid. Jeg var litt bekymret da jeg hørte at det var mye trafikk fra Minnesund til Gardermoen, men så at vi hadde bra med tid, og da den trafikken ikke var der som jeg kunne se, gikk det jo veldig så greit. Vi fikk levert Stine og Buffi ca 2 timer før avgang, og jeg er utrolig glad for at de tok turen. Da jeg var på besøk hos dem i Tromsø i oktober fikk jeg ikke så god kontakt med Buffi, men da var det jo ganske mange på besøk hos familien Ringjord. Da vi hentet dem på Gardermoen fredag var det helt annerledes, og hele helgen følte jeg at Buffi var veldig glad for å se meg - og det varmer.

Jeg var litt spent på hvordan det skulle bli å ha med Anders denne helgen, men det gikk helt fint, og iflg han selv hadde han ikke kjedet seg. Han var en del sammen med sønnen til Tone og Robert som er litt yngre, men det var ikke noe problem, og han hadde lyst til å bli med neste år også. Koselig å ha med noen på tur da, kjedelig å kjøre alene selv om vi nå også fikk med Stine og Buffi. Da vi kom hjem var det å begynne med det som er mest kjedelig av alt, pakke ut av bobilen. Lars dro med fly fra Gardermoen samme ettermiddag til Tyskland, og kommer hjem sent i kveld, så det er ikke mye vi har sett til hverandre siste uken.

Sånn ellers så har vi, eller ihvertfall jeg, vært ganske bekymret for Siane siden sist jeg skrev her. De siste ukene har matlysten hennes vært særdeles redusert, vi må rope på henne når hun skal ha mat, og hun spiser ikke alt hun får tilbud om. Men, noe har vi da fått i henne, og formen hennes har heldigvis vært ganske normal. I forrige uke tok jeg henne med til Toril Malmer, men hun kunne ikke finne noe galt. Både hun og Gozita var med meg på Frya, mammadalter som de er, og jeg liker å ha henne i nærheten av meg når ikke alt er som det skal. Jeg oppdaget at hun klødde seg noe veldig med bakbenet under buken, og da jeg begynte å sjekke under der, fant jeg en kul i forbindelse med den ene bakerste patten. Da jeg kom hjem sendte jeg en SMS til Toril med mistanke om jursvulst, og jeg fikk komme en tur i går kveld. Toril var nok dessverre ganske enig med meg, og hun mente at den burde kunne fjernes. Men, i den alderen Siane er, og med tanke på hva hun har vært gjennom, så er det ikke lett å skulle bestemme seg for hva som er best for HENNE. Etter å ha pratet med flere, inkl Lars som var i Tyskland og oppdretter, har vi bestemt at vi prøver å operere bort den kulen. Forsikringen hennes går ut i midten av juli, og nå er hun fortsatt i form selv om hun ikke spiser like mye som før. Jeg veide henne hos Toril i forrige uke, og hun hadde faktisk ikke gått ned noe i vekt de siste ukene til tross for mindre matlyst, og det er jo bra. Vi må ta med alt som er positivt.

Mandag kveld 22.6. skal jeg til Follo Dyreklinikk for å røntge Gozita og Xit på hofter og albuer, og jeg ringte dem i dag ang Siane. Jeg gjorde en avtale om at jeg tar med Siane sånn at de kan få sett på svulsten, også satte vi opp en time for operasjon onsdag neste uke. Den dagen tar jeg en feriedag, for jeg vil være klar til å hente henne når hun er ferdig, og da kan jeg sikkert også få et direkteoppgjør i forbindelse med forsikringen. Så får vi bare krysse fingrene for at Siane kommer seg gjennom dette også. Fra og med neste uke har Simen og Anders skoleferie, og de kan da se etter henne på dagtid.

Må jo gratulere Hilde med A hofter- og albuer på lillebror Jumper, håper det blir resultatet på Gozita også.

I morgen har Simen og Anders bursdag, 14 år blir de, tenk det! I kveld skal jeg bake sjokoladekake som er klar til i morgen. Lørdag skal dagen feires med familien, men vi vet faktisk ikke helt enda hva vi skal finne på for dem i forhold til venner. Hvor lenge skal man holde på med sånt da?

Torsdag skal Ambra på ny runde med vanntredemølle. Jeg har forresten glemt å fortelle at jeg fikk mail fra hun som har ansvar for henne i forhold til dette med naturmedisin, lenge siden vi har vært der nå, men har hatt kontakt pr mail. Hun lurte på hvordan det gikk med Ambra, og jeg fortalte det. Fikk beskjed om at jeg kan gi henne noen piller i forbindelse med når vi skal på disse behandlingene, så da skal jeg prøve det på torsdag.

Fredag skal jeg til kiropraktor igjen, og det tror jeg skal bli deilig, sitter nok noe der vil jeg tro. Lars skal på agilitykurs med Xit i helgen med en svensk instruktør. Lørdag blir det som sagt familieselskap, og søndag skal jeg bare slappe av tror jeg.

Neste torsdag fyller Siane 10 ÅR, men hun kommer vel ikke til å være veldig opplagt da vil jeg tro. Den helgen reiser jeg til min gode venninne og valpekjøper Helga-Mari som bor ikke så veldig langt unna Haugesund, det gleder jeg meg veldig til, og det skal bli kjempekoselig. Er litt spent på om Ambra får løpetid innen da, håper ikke det, så hun kan få blitt med og hilse på broren sin. De to har nemlig et helt spesielt søskenforhold, det har vi merket de andre gangene de har vært sammen. Den løpetiden skulle ha kommet for en stund siden, men jeg lurer litt på om hun kniper igjen pga alt styret som har vært med det benet. Vi får nå se. Jeg reiser fredag formiddag og har tatt meg fri mandag for å bruke den dagen til hjemturen. Regner med at det blir litt koseligere over Haukelifjell nå enn i mars 2006, for da var det slitsomt.

For en liten stund siden fikk vi først vite at dåpen til lille Selma skal være på Lars bursdag 16. august, og noen dager senere fikk vi den kjempehyggelige forespørselen om vi ville være faddere. Sånt sier man ikke nei til, tusen takk Trine og Tore!!!

Første helgen i juli drar vi på hytta og blir der til litt ut i august, skal ikke ha ferie hele tiden, men selv om vi jobber kommer vi til å være der. Det pleier å være greit å kjøre, ikke mye trafikk i fellesferien.