Men, kan vel avsløre at jeg er rimelig lei av å bruke masse tid på organisasjonsliv, så derfor skal det bli godt å bli vanlig hundeeier igjen, kan nesten ikke huske sist jeg var det. Før jul trakk jeg meg som leder av avlsrådet i Norsk Stabyhoun Klubb, og på årsmøtet i april går jeg også ut av styret. Det er vel synd å si at det er av hyggelige grunner, men alt har sin tid. Mer vil jeg ikke si om det.
Flytting til gården nærmer seg med stormskritt, og det er noe jeg virkelig gleder meg til. Rørleggeren er i gang der, også går det vel bare slag i slag...... Vi har vært der veldig lite den siste tiden, planen var at vi skulle vært der fra rett før nyttår og ut uken, men siden jeg ikke var helt i form den dagen vi skulle dra droppet vi det. Stakkars Ambra, var mest synd på henne, for nyttårsaften her i Prinsdal er noe ganske annet enn på gården. Er glad Delphi ikke bryr seg nevneverdig.
Jeg trodde en stund at Ambra hadde fått epilepsi siden hun hadde noen "anfall" tre ganger med ca en måneds mellomrom fra oktober til desember. Jeg har ikke sett noen av dem, men hadde en mistanke da hun kom med slim over nesa og møkkete på hele den ene siden av kroppen. Etter første gang i oktober ble det full sjekk med blodprøver, urinprøve, røntgen og ultralyd, men det eneste som ble funnet var en begynnende livmorbetennelse. Dermed ble det livmoroperasjon dagen etter, og det er forsåvidt greit å få den fjernet når damen i en alder av 9 år tjuvparer seg med yngstegutten...... Etter den tredje gangen i desember ble det MR sjekk på Jeløya Dyreklinikk uten resultat, og med en resept på epilepsimedisin i veska. Men, den er hengt opp på korktavla på kjøkkenet........ Etter det siste anfallet har ikke Ambra vært ute alene her hjemme en eneste gang, og det har heller ikke vært noen flere. Dermed begynner jeg å mistenke det veterinæren sa etter det andre, at hun kan ha vært borti noe. Jeg har nemlig sett at hun innimellom er veldig interessert i å komme seg under bilen min, men jeg kan ikke finne noe. Har hun vært under der så er det jo en god forklaring på at hun er møkkete på den ene siden, og har hun f.eks. fått i seg noe frostvæske så er visst reaksjonen ganske lik det jeg har sett. Jeg våger å håpe at det er tilfelle nå. Har kommet i kontakt med en som vet mye om naturmedisin, og Ambra får nå tørket brennesle og løvetann i tørrfòret, en teskje av hver. Det kan ihvertfall ikke skade........
Ambra |
Delphi sliter med andre problemer, og det er at hun er ganske så engstelig for veldig mye. For et år siden ble hun BIG 3 på NKKs utstilling i Bø, og tok som junior fem strake cert og BIR, men så skjedde det tydeligvis noe.
Hun er ikke den samme glade jenta som hun var, og det gjør meg veldig vondt at hun er sånn. Hun har gått på homeopatmedisin, og har også fått akupunktur, men kan ikke si jeg enda har sett noen endring. Siden jeg selv har vært i elendig form og hatt lite ork, har det også gått ut over henne da jeg ikke har fått trent som jeg burde. Men, nå går det mot lysere tider, og jeg har så smått begynt å trene litt med klikker igjen, også får jeg håpe at jeg kan bli litt flinkere til å trene ute også. Hun er heldigvis helt annerledes her hjemme, det er ute hun sliter. Her hjemme er hun nesten litt tøff i trynet noen ganger....... Jeg synes det er litt rart at Delphi ikke har røytet siden mai/juni i fjor, men de jeg har snakket med kan ikke se noe galt i det siden hun er blank og fin i pelsen. Men, jeg synes det er litt merkelig. Skal bli spennende å se når neste løpetid dukker opp. I forhold til tid mellom den første og andre bør den komme i mars, men jeg har mine tvil. Gozita fikk løpetid i dag, litt senere ute enn vanlig, men ikke så mye.
Jeg har i lengre tid hatt mistanke om at Delphi er født i feil kropp, hun skulle nok vært trekkhund i stedet for jakthund. Denne båndtreningen har også blitt lagt på hylla, men i dag tok jeg henne med på en 2,5 km runde på Hvervenbukta og var veldig konsekvent. Jeg kan vel ikke si jeg så at det sa noe pling i bollen hennes, men vi får vel fortsette. Veldig fint å gå den runden der, spesielt i dag med så flott vær.
Hvervenbukta |
Delphi |
Lars og Marco ser ut til å være et flott team på agilitybanen, skal bli spennende å se hva dette året bringer. På det første stevnet vant de hoppklasse 2 stor, men dessverre ble det et par sekunder i tidsfeil og dermed ingen opprykksplassering. I begynnelsen av februar på Moelv gikk de feilfritt, men da ble det den sure fjerde plassen. Uansett er det veldig bra, også fordi det er mange konkurrenter i klassen. Nå håper vi det snart skal løsne i agility også, at feltene skal bli bedre.
Iris som jeg hentet i Nederland i fjor og som jeg satte ut på fòr byttet hjem i midten av november. I begynnelsen av desember ble hun sjekket for PDA, og hun har en lett grad av dette, noe som betyr at hun ikke kan brukes i avl. Siden hun har fått et så fantastisk liv sammen med Siv, Åge, Emma og Pia på Larkollen har hun nå blitt omregistrert til dem. Det er ikke alltid det går som man håper, men sånn er det å ha hund. Jeg klandrer ingen, for det er ikke alt man kan forutse som oppdretter, sånn er det bare. Var på en fin tur med gjengen 6. februar.
Siv snakker med Delphi og Iris |
Stabij jentene...... |
Delphi |
Iris og Delphi |
Åge var veldig populær i Gozitas øyne..... |
Gozita med nytt bernerhalsbånd som hun fikk til jul. |
Denne fine eføyen fikk jeg som takk, men jeg er så glad for at Iris har fått det så bra. |
Jeg avslutter denne bloggen nå med å minnes to hunder fra vårt oppdrett som dessverre har blitt borte så altfor tidlig.
19. november døde Loke (Næssgården's Excelsior) fordi han forblødde etter en kastrering, tragisk. Veldig trist for Stian og Jannicke.
2. januar ble Chiara (Næssgården's Chiara Chanti) avlivet pga kraftige epilepsianfall. Vi tenker på Guri og resten av familien.