HVOR BLE DET AV SOMMEREN???

Ja, jeg lurer egentlig litt på det selv om vi fikk et lite snev siste uken av ferien, og godt var det. Vi var 5 uker på hytta, og gutta badet den kvelden vi kom og de siste dagene før vi dro hjem. Da jeg vokste opp der som liten var det ikke mange dagene vi ikke var på stranda, og vi ungene var brun/svarte hver eneste sommer. Det samme gjelder vinteren, før var det ski og skøyter hvert eneste år, men nå vet man aldri om det ikke blir vinter eller om det blir mengder med snø. Men, jeg har ferie uansett vær jeg, og trives mye bedre på hytta i dårlig vær enn å være hjemme.

Utsikt fra hytta over Oslofjorden

Legger ut et par bilder av championene vi fikk siste måneden; NORD N S FIN VCH N UCH Næssgården's Always Action Ahead med eier og fører Helga-Mari Tessem, og N UCH Næssgården's Beautiful Buffi med eier Stine Ringjord. Buffi bor sammen med flere bernere, og er nesten for berner å regne, bare med andre farger og litt mindre, hihi. Også et bilde av Gozita fra Moelven som jeg har fått av Hilde.

Så et tilbakeblikk siden sist jeg skrev. Tirsdag 4. august dro faren min, Simen, Anders og jeg med Colour Fantasy til Kiel kl. 14. Var ganske spent på båten, og lugaren var helt grei med TV, men tror nok jeg skal oppgradere stjernene neste gang. Det ble litt trangt med 4. Handlegaten var også litt skuffende. Ikke det at jeg hadde tenkt å shoppe så masse, men den ser lenger ut på bilder. Da jeg hadde hentet billettene oppdaget Tor Arne Vatsend (bernermann) meg, han mente jeg var overlegen???!!!! Han og kona hadde fått sponset tur av "barna" siden de har vært gift i 35 år, bare 20 år mer enn Lars og meg det. Traff dem flere ganger på båten, så stor er den faktisk ikke. Det var blikkstille på sjøen på hele turen, og vi hadde fantastisk flott måneskinn på vei hjem. Gutta og jeg var ute og lekte oss litt med kameraet, bildene kunne sikkert blitt bedre, men så godt har jeg ikke satt meg inn i det ang innstillinger dessverre.

Sommeren kom mens vi var borte, vi hadde den i Kiel og da vi kom hjem. Vi var ute med båten både fredag og lørdag. Alle vet sikkert hvor vanskelig det er å smøre seg med solkrem på ryggen, og derfor fikk jeg hjelp av min snille sønn Simen. Men, da vi kom tilbake til hytta senere på dagen, følte jeg meg noget brent på skuldrene. Jeg konfronterte min sønn med det, og han hadde trodd at jeg hadde smurt meg der selv han. Hmm, han fikk "lov" til å smøre meg med After Sun der og på ryggen to kvelder på rad. Vi fisket mens vi var ute på sjøen, og fredag fikk vi en del fisk, mens det var relativt stille lørdag. Jeg fikk både torsk og sei, mens både Anders og Lars fikk torsk og berggylte, sistnevnte ville vi ikke ha. Stygge fisker, fysj og fysj. Stakkars Simen fikk bare en torsk han. Vi hadde egentlig tenkt å reise hjem lørdag, men syntes vi måtte utnytte været, og derfor ble det søndag. Lars og gutta tok med seg all bagasjen og fire hunder sånn midt på dagen. Simen og Anders var helt syke etter å teste ut de nye fotballskoene som vi kjøpte på Norway Cup. Rengjøringshjelpen ble igjen noen timer, det tar lang tid å gjøre rent og vaske opp, men det må gjøres. Det var den sommeren.

Mandag 10. var det tilbake til jobb, greit nok det. Tirsdag kveld dro Siane og jeg til Toril Malmer, og Siane fikk litt akupunktur. Denne gangen lå hun der ca en time, og hun slappet virkelig godt av. Heldigvis hadde jeg tatt med meg Aftenposten inn, ellers tror jeg tiden hadde gått ganske sakte for meg.

Torsdag var Ambra og jeg tilbake på Ekeberg Dyreklinikk for at Ambra skulle få litt vanntredemølletrening igjen. Siden jeg ikke lenger får det dekket av Agria, ville jeg gjerne flytte til Wenche på Aqua Dog, for det er noe rimeligere der. Katja skrev ut journalen hennes, så det var ikke noe problem.

Fredag var det tid for frisør og tur til Tønsberg med min "gamle" venninne Hege fra tiden på KG. På den tiden herjet jo både Teigen og Skorgan, og det var kjempekoselig at Hege tenkte på meg i forbindelse med at de to har hatt sommershow i Tønsberg. Jeg dro herfra ved 16-tiden, hentet Hege i Maridalen, også ble det litt kø, men hva gjør vel det når man har masse å prate om. Vi ankom Tønsberg litt før kl. 18, fant en parkeringsplass og ventet til klokken ble 18, for da behøvde vi ikke betale. Så ruslet vi på brygga, og fant oss en restaurant. Tiden gikk veldig fort, selv om det høres lenge ut fra kl. 18 til showet skulle begynne kl. 21, så var ikke det noe problem. Det var siste kvelden de hadde showet i Tønsberg, og det var så utrolig bra. Masse allsang, og stor stemning, virkelig bra. Vi satte kursen hjemover litt før kl. 23.30, og da gikk trafikken veldig bra. Tusen takk for den fine kvelden Hege!! Vi håper å kunne gjøre den til noe fast hvert år.

Lars og gutta var på Bjerkebanen denne kvelden pga NKKs utstilling denne helgen. De sto megatidlig opp lørdag morgen, de skulle nemlig være der kl. 06.15. Jeg hadde sagt fra meg alt vedr skrivere, synes jeg har gjort masse for Follo Brukshundklubb i forhold til hvor lite jeg har brukt den klubben. I stedet var jeg hjemme og gjorde litt forskjellig, var ikke lei meg for det etterhvert som været bare ble verre og verre. Simen hadde fått igjen pengene for Gozita pga dommerendring.

Søndag var det dåp i Hvitsten Kirke og påfølgende "dåpsfest" hjemme hos familien i Son. Vi var faddere for Selma Marie, veldig koselig. Vi hadde det kjempefint både i kirken og etterpå, men måtte til slutt dra hjem pga hundene. Gutta ble igjen og satt på med Lars eldste bror med familie.
Bebe og Baluba var på Bjerke, men det ble ikke CK på noen av dem. Faktisk ble det bare delt ut en eneste CK, og de var 10 stk. Baluba vant åpen klasse, og hadde hun fått CK, hadde hun kanskje blitt champion. Bebe ble nr. 2 i championklassen.

Denne uken var det skolestart for Simen og Anders, 9. klasse, oj som tiden flyr. Om et år er de konfirmanter. Tirsdag hadde FAU representantene på trinnet fått i stand et møte med de nye lærerene, for det ble nemlig masse omrokkeringer etter skoleslutt i våres. Vi var en fra hver klasse, og det var veldig informativt og bra. Tror det skal bli et bra skoleår, gøy å høre at disse lærerene gledet seg til disse elevene, for de trodde det var det beste kullet på mange år. Da snakker jeg ikke om resultater, men oppførsel. Simen og Anders har langdag mandager, til kl. 14.45, og veldig kort dag fredager, til 13.05, og akkurat det gjør ikke så mye.

Anders og jeg dro på Vinterbrosenteret da han kom hjem i dag, fredag (begynte å skrive bloggen torsdag ettermiddag på jobb, men rakk ikke veldig mye, derfor fortsatte jeg fredag kveld), for han måtte ha ny skolesekk, og vi fikk kjøpt både det og nye penal til begge to. Egentlig skulle vi vært på hytta denne helgen, men siden det ikke akkurat er meldt knallvær, og da mener jeg badevær, og jeg har masse å gjøre hjemme, dropper vi det. Anders og jeg tok en svipptur innom, fordi vi skulle lete etter noe, også var det et par andre ting vi måtte gjøre siden vi ikke skulle være der i helgen.

I morgen skal Lars på klubbmesterskap i Follo med Uzy og Xit, gutta skal på fotballtrening, og jeg kan være hjemme og kose meg med husarbeid. Søndag har jeg invitert oss til Xits oppdrettere, det er så lenge siden vi har sett dem, så vi skal dit på ettermiddagen.

De neste ukene blir Lars mye borte i forbindelse med jobben, han skal farte rundt i Norge, men kommer hjem i helgene, og noen ganger på torsdager. Neste helg skal jeg stille Gozita på Drammen Travbane, håper hun får litt mer pels i løpet av uken som kommer. Har begynt å gi henne og de andre Hvetekimolje i maten. Jeg tar bobilen og blir der sammen med Kenneth & Co som skal stille stabijer. Lars skal debutere med Xit i agility i Fredrikstad, det blir spennende det.
Når det gjelder Siane er det ingen forandringer hverken i den ene eller andre retningen, og vi får være glade så lenge hun er som nå.

Siane på sin favorittplass i hundegården på hytta. Hun elsker å ligge ute.

BUFFI - NORSK UTSTILLINGSCHAMPION!!!
Enda en champion fra vårt oppdrett på kort tid. Denne gangen var det Buffi til Stine Ringjord som tok det siste certet på første forsøk på Lofotenutstillinga lørdag, og siden hun var alene i rasen ble hun også BIR. Dommeren Dominic Harris fra Irland likte henne så godt at han hadde tatt bilde av henne. Og som om ikke det var nok, hun vant også gruppa og slo både spinonen og bracco italianoen, ikke akkurat hverdagskost. GRATULERER STINE OG BUFFI!!! Dermed er to av søstrene fra B kullet blitt championer på ca 3 måneder. Vi venter nå bare på at Baluba skal få NKK certet og håper det blir på Bjerke. Godt at Stine fikk overtalt mamma Rita til å dra på disse utstillingene.

Gozita og jeg var på NBSK avd Hedmarks spesialutstilling lørdag, og det er ikke morsomt å stå opp kl. 05.15, det kjennes langt utover dagen. Dommeren var virkelig streng og delte ut gule og blå sløyfer i stor skala til hannene, ikke en CK til juniorer og unghunder. Ikke det at jeg hadde så store forventninger i utgangspunktet, men de blir heller ikke større av sånn bedømming. Det er greit at dommeren bruker alle fargene, men synes det blir litt feil når de gis ut pga at juniorer ikke beveger seg i rent trav hele tiden. Det virker som det var grunnen til at broder Jumper fikk gult ihvertfall. Det var påmeldt 10 i juniorklasse tispe, men tre møtte ikke. Gozita fikk rødt, men ble uplassert, og jeg tror nok noe av grunnen er haleføringen hennes, så den får vi nok slite med tenker jeg. Men, så lenge det blir rødt og ikke blått er vi fornøyde med det. Jeg kunne dessverre ikke bli til slutt, følte at jeg måtte komme meg tilbake til hytta der Simen, Anders og pappa hadde ansvaret for de andre hundene. Måtte hjemom for å sette fra meg telt, bur og grinder, og måtte jo oppdatere hjemmesiden pga Buffis championat. Mens jeg var hjemme fikk jeg en telefon fra Lars der han fortalte at han skulle dra hjem den kvelden i stedet for på søndag. Dermed ble det til at jeg ventet på han, for jeg skulle uansett hjem for å hente han og Xit.

Når det gjelder Siane så går det dessverre bare en vei. Torsdag i forrige uke var jeg på Follo Dyreklinikk med tre urinprøver pga nyregrusen, og senere på dagen var jeg også innom for å få vite hvilket fór jeg skulle kjøpe til Siane pga det. Da snakket jeg med veterinæren som også hadde sett enda mer på røntgenbildene som ble tatt tirsdag. Det var ingen tvil om at Siane har fått lungekreft, og selv om ikke det er noen hyggelig nyhet, så er det bedre å vite hva som er grunnen til hennes dårlige matlyst. Men, hun spiser nå pga kortisonen, og det er vel kanskje det som gjør at hun ikke er i så veldig dårlig form.
I dag var vi en tur i Ski siden Simen og Anders skal få seg bankkort, og da dro vi innom Follo Dyreklinikk for å veie henne. Siste uken har hun gått ned ytterligere 2 kg, men hun er i godt humør, og har lyst til å gå tur, så sånt sett kan man ikke se på henne at hun er syk - enda. Men, vi tar en dag av gangen, og ser vel når den dagen kommer at det er tid for å ta farvel.

Da jeg var hjemme fredag fikk jeg tid til å sjekke NKK sidene, og så gjennom PM for Bjerke. Dessverre hadde det blitt dommerendring på juniorene, noe som gjør at jeg velger å trekke Gozita fra den utstillingen, og heller få pengene tilbake. Hun ble stilt for denne dommeren på avd Øvre Romerikes utstilling i mai, og fikk en ren rød uten å bli plassert, også mye pga haleføringen, og dermed ser jeg ingen hensikt i å stille henne der. Egentlig passet det ganske bra, for på fredag fikk jeg en veldig koselig SMS fra en "gammel" venninne fra ungdomsskolen og gymnaset. Vi hang sammen disse 6 årene, og har hatt litt kontakt alle disse årene. For et år siden var det 25 år siden vi gikk ut av gymnaset, og da traff vi hverandre igjen. Hege lurte på om jeg hadde lyst til å bli med på Skorgan/Teigen i Tønsberg fredag 14. august, og det hadde jeg selvfølgelig veldig lyst til. Men, jeg sa at jeg måtte tilbake den natten pga utstillingen på Bjerke, men etter at jeg hadde svart det oppdaget jeg den dommerendringen. Derfor tar vi bobilen og blir til lørdag før vi drar hjemover.

Skal jo bli spennende å se hvordan det blir med den dåpen 16. august, for dåpsbarnets far har fått svineinfluensa, og da blir det jo litt spennende å se om flere i den familien kan være smittet. Men, håper selvfølgelig at alt går sin gang, dåpsgaven er kjøpt inn, så nå er det bare antrekket igjen.

I morgen drar Simen, Anders, pappa og jeg til Kiel, det skal bli koselig, og vi gleder oss veldig. Siden det ikke har blitt noe bading på meg i sommer, håper jeg det kan bli litt bading sammen med gutta på båten. Vi regner med å dra hjem fra hytta på lørdag, sånn at vi får en dag hjemme før vi skal på jobb igjen mandag.

Må forresten nevne at Amigos bragd blir satt pris på av rasens hjemlands raseklubb NVSW.

AMIGO - FINSK OG NORDISK VILTSPORCHAMPION!
Oj, så stolt jeg er av dere Helga-Mari og Amigo. Den første Stabyhoun i verden som har blitt Finsk og Nordisk Viltsporchampion, og er nå innehaver av denne tittelen: N UCH NORD N S FIN VCH!!!!! Gratulerer så masse til dere begge to, og det er dere så vel unt!!! Så utrolig bra gjort, dra til Finland, stille i vinnerklasse, og bli prøvens 5. beste hund av 36 totalt, det står det respekt av etter å ha reist så mange mil, og klare det på første forsøk. Kan nevne at prøven i Finland er helt ulik den vi har i Norge og Sverige.

Nå tror jeg dere kommer til å gjøre det bra i NM også, for vi får satse på at dere blir med som 2. reserve.

Grunnen til at jeg er hjemme en tur i dag, er at jeg har hentet noen "hundebrød" hos min snille svoger som er sjef for en KIWI butikk. Når jeg likevel måtte nesten hjem, dro jeg innom Follo Dyreklinikk for at Ambra skulle få sin rabiesvaksine før 30.7., og jeg tok med Siane sånn at jeg kunne få veid henne. Må faktisk si jeg ble rimelig overrasket over at hun hadde gått ned i vekt og ikke opp nå som hun har spist så bra siste uken. Dermed ble det en ekstra sjekk på henne, og denne gangen ble det tatt et røntgenbilde. Det viste nyregrus, ikke så farlig i og for seg, men det viste også noe lumsk i forbindelse med lungene. Ultralydspesialisten er tilbake om tre uker, og da skal vi sjekke det litt ekstra. Siane fikk antibiotika for nyregrusen, og jeg skal få tatt urinprøver av henne på tre forskjellige tider på døgnet. Regner med at jeg kjører innom og leverer dem torsdag. Dette var jo ikke så veldig oppløftende, men kanskje litt mer oppklarende med tanke på den dårlige matlysten. Siane går nå på 1/4 kortisontablett om dagen, og har en fastastisk matlyst, så vi får jo bare håpe at hun kan legge på seg litt etterhvert. Hun har ihvertfall en enorm livslyst, og virker veldig glad og fornøyd.

Fredag tar jeg med meg Gozita hjem for å gjøre henne i stand til Moelvutstillingen lørdag, og da overnatter vi to her sånn at det blir litt kortere å kjøre.

Nå har det skjedd litt.......
Ja, faktisk, så skjer det litt på hytta nå. En ting er at Ambra hele tiden kommer seg ut og stikker av, hun er som en katt den hunden der. Hun går ikke langt, og til å begynne med var det som hun sa når vi fant henne: "Hei, kommer dere?", men nå har hun begynt å stikke av fra oss når vi finner henne. For et par dager siden hadde jeg hatt hundene i hundegården bak hytta, og da jeg slapp dem inn, bare gikk hun gjennom hytta og ut på terrassen der hun forsvant med en eneste gang. Skikkelig luring altså! Simen dro rett etter henne, men borte ble hun. Jeg gikk litt lenger nedover i veien, og så ropte han at han hadde funnet henne. Jeg hadde tatt med bånd så jeg fikk koblet henne. Vi traff på en nabo som kunne fortelle at de hadde en katt som var døv, og hun håpet virkelig ikke at Ambra kom til å "spise" den hvis hun fikk tak i den. Da skjønte jeg hvorfor Ambra hele tiden stikker, det er sikkert den katten hun har i nesa. Jeg svarte at jeg ikke visste hva som kunne skje hvis Ambra skulle klare å få tak i den, men tror vel ikke at de spiser katter. Jeg fortalte problemet vi hadde, og at vi hele tiden prøvde å finne nye måter å sperre på, og da smalt det ut av dama at vi kanskje burde ha henne i bånd - inne!!!! Idet vi gikk foreslo jeg at de kanskje burde ha katten i bånd, og da ble dama enda surere, kunne bare ikke dy meg.
Da jeg kom på jobb dagen etter fortalte jeg om dette i lunsjen, og en av mine kollegaer har og har hatt katter i mange år, så hun kjenner litt mer til dem enn det jeg gjør. Hun sa at katter utvikler andre sanser, så trodde ikke det var noen stor fare for at min hund skulle få tak i den katten.
Lenger ned i veien er det satt opp et skilt der det står KATTEN ER LØS, men jeg vet ikke om det er de samme folka som har satt opp det skiltet. Skal få tatt et bilde av det, for det er jo litt komisk.

I går kveld da jeg slapp ut hundene i hundegården dro de avgårde rundt hjørnet i en forferdelig fart, og de kom ikke da jeg ropte. Jeg tuslet ut i tøflene, og der sto de nesten alle sammen og luktet på noe veldig spennende. Da jeg kom bort så jeg at det var en liten fugl som var skadet, men aner ikke hvordan den har blitt det. Tror vel ikke helt at noen av våre har klart det, men ikke vet jeg. Noen av kollegaene mine trodde vel helst at den hadde fløyet i vinduet, men det som er litt rart, er jo at bikkjene dro avgårde med en gang de kom ut. Tror ikke de ser rundt hjørnet akkurat, men det får jeg vel aldri svar på. Fuglen var så hardt skadet, at det var ikke noen alternativer for den. Jeg tok den opp med en hundepose, alltid kjekt å ha i lommene, og den lå bare helt stille, men den blunket med øynene. Jeg avliver ikke dyr, så det ble Lars som gjorde det. Vi la den i hundeposen, og Lars tok en stor stein, så sånn var det.

Ellers kan jeg fortelle at Siane nå har blitt sitt gamle jeg igjen, nå mases det om både mat og kos, og det er jo så utrolig deilig. Vet ikke hvor lenge det varer, men nå får vi bare glede oss over det så lenge vi kan. Nå trappes det ned på den kortisonkuren, så får vi håpe at hun fortsetter å spise når vi etterhvert kutter den ut. For det er planen sier Toril.

Nå er det bare 1 time igjen til ferie i to uker - skal bli deilig. Håper været blir noe bedre enn det har vært de siste ukene.

Her er noen bilder av Siane fra 10 års dagen 25. juni, hun har alltid vært sjef over slutten av isboksen, den er bare hennes.

HER SKJER DET SVÆRT LITE OM DAGEN.
Det er stille på jobb, og ikke mye å finne på sånn ellers heller. Torsdag kveld i forrige uke var vi hos Follo Dyreklinikk og fikk tatt en skikkelig sjekk på Siane med blodprøve og urinprøve. Etter 4 dager med diaré var jeg virkelig bekymret selv om hun spiste litt fiskeboller, loff og fisk. Følte på meg at hun raste ned i vekt, så derfor bare måtte jeg ta denne sjekken i samråd med Toril Malmer som jeg har løpende kontakt med på SMS. Takk for at du alltid er der for oss!!! Det viste seg at Siane ikke hadde gått ned noe i vekt siden sist vi var der (ca 1 1/2 uke) og blodprøven var helt fin heldigvis, og jeg fikk meg en liten opptur frem til lørdag kveld da Siane ikke ville ha hverken det ene eller andre av mat. Da ble den oppturen raskt forandret til nedtur igjen, utrolig hvordan det tar på psykisk når det er noe med disse firbente. Jeg hadde hentet noen kortison tabletter som Toril hadde ringt inn til apoteket i Drøbak for en stund siden, og da bestemte jeg meg for at NÅ måtte vi bare prøve det. Det ser ut til at de hjelper, for i går spiste Siane tre ganger med stor iver. Nå har hun gått tre dager på en tablett, fra og med i dag og tre dager fremover skal hun få 1/2 tablett, og etter det 1/4 tablett. Jeg synes det er verdt å prøve det, for går det nedover så gjør det vel det hvis vi ikke prøver heller. Hun virker jo i grei form sånn ellers, og jeg synes hun har fått litt mer glimt i øyet igjen nå. Så får vi bare se hvordan det går fremover, noe annet får vi ikke gjort.

På hytta er det ikke så veldig mye å finne på, men nå jobber vi jo på dagen så dagene går jo. Gutta er hundepassere, og spiller masse på X boksen de kjøpte seg for oppsparte penger. Etter jobb blir det litt turer før det er mat og leggetid. Det er uansett bedre å oppholde seg på hytta enn hjemme, mye mer avslappende.

Torsdag drar Helga-Mari og Amigo til Finland, de skal gå blodsporprøve der til helgen, og målet er det finske og nordiske viltsporchampionatet. Utrolig sporty gjort, for konkurransesporet der er helt annerledes enn her og i Sverige. Ønsker dere masse lykke til, og krysser både fingre og tær for at det skal gå deres vei når dere tar den lange turen. Jeg hadde tipset Helga-Mari om at det sikkert var bedre å ta fly enn å kjøre, men så enkelt var det ikke. Det flyselskapet SAS brukte til Helsinki tok nemlig ikke hunder, og med Finnair kostet det flesk. Dermed blir det biltur til Stockholm og båt videre, en 12 timers tur med lugar heldigvis. Dere trenger nok den avslapningen før sporprøven på søndag.

Lars har fått seg en liten bærbar PC via jobben, men den tar han med seg til Follouka, dermed blir det nok ikke noe blogging her før i begynnelsen av uke 32. Håper jeg rekker det før vi drar til Kiel tirsdag 4.8., for da har jeg vel noen resultater fra bernerutstillingen på Moelven. Har ingen forventninger til den, men håper vi fortsetter med rød sløyfe ihvertfall. Da skal vi treffe Hilde, Jan Erik, Kendo og Jumper, men Siane blir hjemme.

Kan jo skrive litt om Gozita, for hun er i en periode der hun tror at kroppen hennes er like liten som det som er inni hodet. Noen ganger ser det ut som hun dreper Xit, for hun tar rennafart og bare hopper i vei, hun trenger seg forbi alle, for her kommer jeg. Å ta hensyn til Siane som er gammel, nei, se det klarer hun ikke. Når jeg går tur går jeg med flexibånd, og hvis hun stopper opp for å spise gress, så kommer hun i hundre etterpå. Godt å vite at den dama har frie hofter ihvertfall, for det er stort sett full rulle uten begrensinger.

Ønsker alle en fortsatt god sommer, også ser jeg endel av dere bernerfolk på Moelven lørdag 1. august. Noen ser jeg kanskje på søndag, for jeg skal skrive i ringen ved siden av berner ringen.

Siden jeg ikke har noen nye bilder, setter jeg inn noen flere som jeg tok på Haukelifjell da jeg stoppet der.

OGSÅ VAR DET MIDTEN AV JULI........
Og tiden flyr avgårde som vanlig, og jeg har faktisk hatt veldig liten tid til å sette meg foran PCn for å blogge, og det frister ihvertfall ikke når det er VARMT. Men, da er det igjen tid for noen tilbakeblikk, og jeg begynner med dagen da Simen og Anders ble fjortiser - 14 ÅR, det var onsdag 17. juni. Vi hadde familieselskap påfølgende lørdag, men gutta har ikke feiret med venner enda, da det faktisk ikke er så veldig enkelt å vite hva man skal finne på lenger. Dermed har vi utsatt det til etter ferien, forhåpentligvis i august en gang. Den helgen var Lars på agilitykurs med Xit, mens mor stelte hjemme, hihi. Torsdag samme uke var Ambra på vanntredemølletrening, som vanlig, det går veldig fremover med foten hennes. Hun er på rehabiliteringstrening en gang i uken bortsett fra de ukene jeg skal ha ferie. Agria dekker ut juli, så etter det blir det nok klippekort tenker jeg. Tre måneder rehabiliteringstrening er iflg "ekspertene" altfor lite, men sånn er det nå.

Mandag 22. juni var dagen med stor D, den kvelden ble både Xit og Gozita røntget både foran og bak, dvs albuer og hofter. Veterinæren syntes det så bra ut på begge to, men vi tar ikke noe for gitt før de offisielle resultatene foreligger. Ventetiden er alltid veldig laaang, men resultatene kom da til slutt, og det ble A på alle 8 bena, en veldig deilig følelse. Dermed er Gozita faktisk avlsklarert siden hun har utstillingspremiering, og siden 2 av 3 i kullet er frie både foran og bak. Jeg er ganske sikker på at Xit må ha en CK eller to for at han skal være klarert for avl, så vi får stille han ut når pelsen er tilbake. Han røyter fortsatt en del, men nå har jeg ikke vært så veldig flink til å få av pelsen heller.

Torsdag 25. juni var også en dag med stor D, men på en litt annen måte. Siane fylte 10 ÅR, helt utrolig å ha en berner som er så gammel. Er ikke storfornøyd med formen hennes, eller dvs det er vel heller denne matlysten. Vi har nå sluttet med Rimadyl for å se om det kan endre noe, og det ser faktisk ut til at det hjelper litt, men tørrfor er hun ikke mye lysten på hvis det ikke er noe godt oppi. Akkurat nå er fiskeprodukter veldig populært, fiskeboller går ned på høykant sammen med loff. Siane er litt dårlig i magen nå, og både Gozita og Ambra har også vært det mens vi har vært på hytta. Med dem varte det et par dager, men matlysten var heldigvis der, og det er den med Siane også. Hvis det ikke bedrer seg i løpet av dagen, får jeg bestille time til henne i morgen kveld. Hun har jo ikke så mye å gå på i forhold til disse andre ungdommene.

Jeg kjøpte en boks med hundemat til henne før forrige helg, men den maten ville hun ikke ha, så hun er ganske sær for tiden ja.

Langhelgen 26. - 29. juni var jeg på besøk hos Helga-Mari og Amigo i Sveio. Den uken var det megavarmt, og det burde egentlig ikke ha vært noe problem, men når airconditionanlegget ikke virker, så blir det et STORT problem. Jeg dro fredag formiddag, og hadde med meg Xit, Gozita og mamma Alfi. Egentlig skulle søster Ambra vært med, men når man har løpetid og har en bror som er en skikkelig hormonbombe, da er det ikke så lurt. Hvis alt går etter planen kommer de på besøk i forbindelse med Dogs4All i november. Jeg hadde tatt med meg kjølebagen som kobles til i bilen for å ha kaldt drikke, kjeks og frukt, og det var deilig. Det er ikke så ofte vi bruker den lenger, men den er faktisk ganske praktisk. Tror jeg hadde mellom 25 og 30 grader på vei opp til Haukelifjell, men der var det 19-20, og akkurat passe deilig temperatur. Hadde en liten stopp, og bestemte meg der og da for å ta en lengre stopp på vei hjem. Etter stoppen hadde jeg ikke kjørt langt før jeg så det var lasermåling, men jeg ble ikke stoppet, det ble derimot bilen bak meg. Helga-Mari sjekket på nettet dagen etter at 7 hadde mistet lappen i den kontrollen. Det var lenger enn jeg husket fra Haukelifjell til Helga-Mari, men jeg var fremme rundt 19.30, og det var veldig koselig å komme på besøk.

Tok noen bilder da jeg stoppet ved Langefossen.

Hele helgen var veldig varm, så det var ikke veldig mye vi orket, men vi gikk noen småturer med hundene. På kveldsturene måtte vi forbi en del sauer, og da fikk jeg for første gang testet Alfi. I 2004, da Mette og jeg kjørte til Spesialutstillingen i Holland, overnattet vi på et hotell i Tyskland, og da Mette hadde luftet Alfi bak hotellet hadde hun kommet borti strømgjerdet til noen sauer. Jeg var derfor ganske spent, men det var helt tydelig at Alfi ikke ville ha noe som helst med de sauene å gjøre, hun så ikke på dem engang, og trakk seg så langt unna som hun kunne.

Nydelig solnedgang fra terrassen til Helga-Mari, solen gikk ned rundt kl. 23.

Disse fine bildene tok Helga-Mari av Xit, Alfi og Gozita.

Både lørdag og søndag fikk jeg deilig rådyrkjøtt til middag, og vi fikk pratet en masse, en kjempekoselig helg! Mandag ettermiddag hadde jeg en lengre stopp på Haukelifjell, tok på meg sokker og joggesko, og tok med meg bikkjene på tur. Slapp dem så de fikk løpe og kose seg på en stor snøflekk, og Alfi virkelig koste seg i snøen, hun var helt våt etterpå. De yngste løp og løp, og hadde det veldig bra. Jeg fikk tatt en del bilder av dem, det var jo så deilig der. Kan ikke si jeg syntes det var veldig fristende å fortsette turen hjem, men var jo nødt til det da.

Resten av den uken var også utrolig varm, og det er ikke mye man orker i sånn varme, ihvertfall ikke jeg. Bilen min ble levert til Motor Forum pga oljelekkasje, og vi fikk den ikke tilbake før vi dro på hytta så da ble det tilhenger, men det måtte vi vel hatt uansett. Lørdag kveld var vi på plass, og det skulle vise seg å bli siste dagen med hetebølge, heldigvis. Men, det er deilig med ferie på hytta uansett vær så lenge det ikke bøtter ned hele tiden, og det gjorde det ikke i forrige uke. En dag var vi en tur til Ski for sjekk av Siane, og litt andre ting. En annen dag var vi i Oslo og hentet bilen min, og da viste det seg at de også hadde skiftet A/C reima, og dermed fungerte den igjen. Billig var det jo ikke, men enkelte ting bare må man ha i orden. Lørdag kjørte jeg gutta hjem så de fikk vært på fotballtrening, og da fikk jeg gjort litt papirarbeid og sjekket mail samtidig. Selv om vi er på hytta tar det bare 30 min. å kjøre hjem, noe som gjør at jeg er hjemom og sjekker både vanlig- og elektronisk post med jevne mellomrom.

Et par dager fisket Lars og gutta, og de fikk 5 torsk den ene dagen da de var ute med båten, og 3 den andre dagen da de fisket fra land. Alltid godt med egenfisket fisk, bare synd det er så mange bein i disse fiskene.

Denne og neste uke jobber både Lars og jeg, men vi kjører til og fra hytta, trafikken går jo som en drøm, særlig om morgenen. Lars kjører motorsykkel til Sandvika, og det går visst greit det også.

Vi har for tiden pause fra både utstillinger og agilitykonkurranser, første utstillingen blir 1. august på Moelven, der stiller jeg bare Gozita. Har begynt å melde på Xit til agilitykonkurranser, han debuterer i Fredrikstad siste helgen i august. Lars har ganske store forhåpninger til han, så det skal bli spennende å se hvordan det går. Søndag 26. juli skal jeg skrive for Moss og Omegn HK, syntes ikke jeg kunne si nei siden de har hjulpet meg og Follo flere ganger.

Hele uke 31 skal Lars og Xit på Follouka som er på Finnskogen, det blir første året at ikke Uzy er med der. Den uka har det for vane å være varmt, så la oss håpe det blir det, for da skal jeg feriere på hytta. Kanskje ikke så deilig for de som skal trene, men..... det er jo sommer da.

4. august har jeg bestilt tur med Kielbåten for faren min, Simen, Anders og meg. I den forbindelse måtte jeg ordne med pass til gutta. De er jo ikke så bereiste stakkars, siden de har foreldre som har masse hunder, og som aldri gidder å dra noe sted, bortsett fra når det er utstilling om noe som har med hunder å gjøre. Snart er de jo så store at de kan reise på egenhånd. Hadde sett for meg den lange køen på Politihuset i Oslo, men fredag for litt over en uke siden var det nesten ikke kø, og en uke tok det, så var passene i postkassen, slett ikke verst. Gleder meg til den turen, de nye Kielbåtene skal jo være ganske lekre. Lars har meldt seg frivillig som hundepasser.

SÅ ER VI I MIDTEN AV JUNI ALLEREDE......
Skrevet mandag 15.6.:
Jeg som var så flink til å skrive her en periode, og nå har det altså gått 3 uker, mistenker at dette blir en lang blogg.

Får begynne der jeg sluttet, med 25. mai, for da var Siane og jeg hos Wenche på AquaDog, og det var denne kjedelige vanntredemølla da, men massasjen etterpå er hun veldig fornøyd med. Var jo greit å få vært der en tur før Pinsetreffet på Frya.

Dagen etter ringte jeg til legen, hadde slitt en stund med en vond venstrearm, og fikk noen piller og noe gel til å smøre på som jeg har fått før. Lars dro tur-retur Finland denne dagen i forbindelse med den nye jobben.

Torsdag 28. mai hadde Lars og jeg 15 års bryllupsdag, og som jeg skrev i den forrige bloggen "feiret" vi den litt på forskudd. Om kvelden var Ambra og jeg hos Katja på rehabilitering, og der ble det litt massasje på den frøkna også. Vondt å se hvordan hun hater det stedet der Ekeberg Dyreklinikk er, for rehabliteringen er i samme bygget som butikken, men parkeringen er på samme sted. Men, men, vi må gjennom det.

Fredag var jeg en tur hos frisøren før jeg dro avgårde til Frya og Bernerspesialen. Traff Vibeke og Christina da jeg kom dit, og vi fikk satt opp utstillingsteltet vårt. Måtte flytte det litt nedover etterpå, men det var ikke veldig langt det da. Om kvelden var jeg sammen med Liv og Gunnar i bobilen deres, håper ikke jeg trengte meg på.


Lørdag var det utstilling for valper og hanner, og jeg må innrømme at jeg ikke gadd stresse veldig den morgenen. Fikk med meg slutten av junior klasse, så det var ikke så ille. Det var faktisk litt merkelig den morgenen, for da jeg sto i bobilen syntes jeg det var noe kjent med et bakhode som gikk forbi menigforlegningen, men jeg tenkte at det var jo ikke mulig, for han kunne umulig være der. Overraskelsen var desto større da jeg traff på samboer Heidi utenfor ringen, så da hadde jeg faktisk sett riktig, etter så mange år. Det var sååå koselig å treffe Heidi og Trond som vi hadde masse kontakt med i Oslogruppa for mange år siden. Etter at de flyttet til Sandefjord har det blitt så som så, men vi har da sendt julekort til hverandre noen ganger. De hadde fått en hannvalp som er litt under 1/2 år yngre enn Gozita, så nå kan det hende at vi treffes mer igjen. Deres bernertispe ble 11 år, men nå ble det altså hanne igjen. Mens jeg satt og så på hannene bli bedømt, begynte jeg å grue for dagen etter med Gozita, for denne dommeren var veldig opptatt av høye haleføringer, og det har jo frøkna vår. Dermed psyket jeg meg opp til en blåsløyfe dagen etter.

Pappan til Gozita, Dale Gudbrand's Eldin Budi UnLa ble nr. 2 i åpen klasse med CK.

Om kvelden var det medlemsmøte og felles middag for de som ønsket det, og i år var det faktisk ganske mange der. Deilig mat, og flotte kaker som jeg dessverre ikke har noe bilde av.

Søndag var det tidlig opp da juniorklasse tispe var først i ringen. Det var jo bare å vente på den blåsløyfa da det ble vår tur, og jeg var helt overbevist om at den ville komme. Overraskelsen var derfor enorm da det ble en rød, har vel aldri vært så glad for den fargen på sløyfa når det gjelder Gozita, men da er hun vel ganske pen ellers da.

Foto: Mari Anne Braaten

Både Liv og jeg synes jo hun er kjempesøt, og hodet hennes ligner veldig på mormor Gossine. Det var ganske morsomt at dommeren også syntes hun var søt, for han skrev nemlig "pretty, feminine head". Det var tilsammen 18 påmeldte i denne klassen, og jeg var absolutt ikke skuffet over å ikke bli plassert.

Så var det lenge å vente til veteran klasse, men været var utrolig bra denne helgen, så jeg koste meg utenfor utstillingsteltet i skyggen. 9 påmeldte var det i denne klassen, 8 møtte. Dommeren var ekstremt streng mot veteranene, og delte ut blåsløyfer der også, halvparten fikk det. Siane fikk rødt, og jeg var utrolig glad for at hun ble nr. 2 etter Lina - med CK.

Foto: Mona Kjøsnes Bakken

Så alt i alt var resultatene absolutt noe å glede seg over for jentene mine. Veldig koselig at Karmen ble 2 BTK med storcert, og at Embla til Gro ble BIM, hun blir veteran i juli, Embla altså. Jeg har fått veldig god kontakt med mange i avd Øvre Romerike, de er så kjempekoselige, og hjelper meg med bilder når jeg kommer på utstilling alene. Også denne gangen må jeg takke Mari Anne for bilder og gratulerer med nr. 3 og CK i juniorklasse tispe!! BIR ble ikke overraskende Ola til Gro, for tredje året på rad!! Takk til Gudrun Kjøsnes som sendte meg et bilde fra de plasserte i veteranklasse tispe.

Da var det bare å pakke ned og komme seg hjemover, men det var veldig varmt i bobilen på hjemturen.

Lars gikk agility med Uzy både lørdag og søndag på Oslo Hundeshow, og var veldig fornøyd med resultatene, til tross for en disk som kom på siste hinder. Uzy er vanligvis ganske dau i varmen, men hadde gått overraskende bra.

Det var deilig å ha 2. pinsedag hjemme, godt å kunne slappe av og lade batteriene igjen.

Onsdag hadde vi siste FAU møte før ferien, og der kom rektor med en del info som opprørte enkelte, og det hadde tydeligvis opprørt mange elever også da de fikk beskjeden dagen etter. Ingen får beholde samme lærere som de har hatt på dette trinnet, men planen er at de får nye som skal følge dem på 9. og 10. trinn. Lærerene hadde visst også blitt veldig opprørte, men det ser ikke ut til at noen protester hjelper. Det skal være hasteforeldremøte på 8. trinn i kveld, men jeg har dessverre ikke anledning til å komme. Jeg kjenner jo saken som FAU representant, men det gjør jo ikke alle de andre foreldrene.

Torsdag 4. juni var Uzy 7 år, de begynner å dra på åra noen av disse bikkjene vi har nå, men regner vel med at de har noen år igjen de som ikke er så store av vekst. På jobben denne dagen fikk jeg virkelig føle noe som kunne ligne å "møte veggen". Jeg følte meg enormt sliten, hadde problemer med å fokusere, og det knøyt seg i brystet, virkelig guffent. Jeg dro til legen på fredag for å få sjekket om det var noe galt, men det var det heldigvis ikke. Stress kan man vel kalle det, første gang jeg har opplevd sånn trøkk som det har vært på jobben de to siste ukene. Jeg ble 50% sykmeldt, og pga at en på avdelingen skulle være borte mandag og torsdag, valgte jeg å være hjemme tirsdag og onsdag.

Lørdag var vi invitert i 40 års bursdag til Ranveig, en treningsvenninne av Lars. Hun og mannen har gård i Vestby, og det var første gang jeg var der. Lars har trent der flere helger i vinter. Vi hadde med bobilen siden vi skulle på NKK Drammen søndag. Det var en kjempekoselig kveld Ranveig, jeg hadde det helt topp. Sjefen til Ranveig, som jeg satt ved siden av, hadde hatt berner tidligere, men måtte avlive den ganske ung pga borrelia. Nå hadde de katt, for syntes ikke de hadde tid til hund. Det var ganske sent før vi kom avgårde, og tanken på bobilen var så å si tom, men vi håpet at den rakk til Statoilen i Vestby. Det gjorde den ikke, vi rakk akkurat å svinge av da den bare sluknet helt. Stakkars Lars måtte ta bena fatt, heldigvis var det ikke så veldig langt, og han kom tilbake med en liten kanne. Kjekt å ha sa jeg, har nok av dem fra før av sa Lars. Vi fikk fylt på og kjørt, og fylt på mer før vi dro til Drammen. Vi fikk vel parkert bobilen sånn ved 3-tiden på natta en gang. Jeg følte meg i helt OK form da, men formen var ikke så bra da jeg våknet og skulle stå opp. Heldigvis var ikke bernerringen langt unna, men stabij ringen var et stykke borte. Det var bare å krysse fingrene for at jeg skulle rekke alle tre denne dagen også.

Dommer Nils Molin dømte relativt raskt, Gozita fikk rød sløyfe og sto som nr. 5 eller sist av de som hadde fått rødt, helt greit. Kan ikke annet enn å si meg fornøyd med at hun har fått rød sløyfe på alle utstillingene vi har vært på hittil, og med CK på den første.

Nå blir det pause til Moelven i august. Da var det å bytte fra Gozita til Alfi, og ta bena fatt opp til den ringen. Mens vi sto inne i ringen åpnet alle slusene seg, og jeg ble gjennomvåt, heldigvis var det ikke kaldt. Det var 11 påmeldte, og 10 som møtte. Dommeren dømte strengt, og jeg var veldig fornøyd med at Alfi vant championklassen og ble 2 BTK med res. CACIB.

Foto: Robert Strindin

Baluba og Mira fikk blått, Bindji fikk rødt og ble nr. 2 i AK uten noe mer, men det var Catrine og jeg fornøyd med. Dommeren likte Bebe utrolig godt, men den tullejenta ødelegger for seg selv ved å ikke løpe ordentlig i ringen. Hun ble nr. 2 i CHK med CK og ble 3 BTK. Dermed ble det ingen avls- og oppdretterklasser på oss med bare to røde sløyfer. Jeg vet at det høres egoistisk ut, men akkurat da var jeg så våt og guffen, at jeg faktisk var glad for å komme meg ut av ringen og ned i teltet igjen. Der rakk vi akkurat å få gjort klar Siane, som ble nr. 3 av 3 uten noe mer. Det var faktisk godt å kunne sette seg i bobilen og dra hjem før det ble sene ettermiddagen, ganske sliten var jeg. Men, moro er det, både med fest og utstilling.

Tirsdag formiddag la jeg blodspor til Gozita, Alfi og Ambra før jeg dro til NKK for å hente kritikkskjemaer og sløyfeesken til treffet vårt på Frya. I fjor gikk Gozita spor med både Frolic og blod, men denne gangen hadde jeg glemt Frolicen. Sporene gikk jeg med dem ved 21 tiden, så de hadde ligget ca 8 timer på alle sammen. Gozita gikk litt nedenfor selve sporet, men dro fint opp til sporslutten, så det var ikke noe problem for henne at det bare var blod. Hun går i et rolig og fint tempo, helt herlig. Neste gang skal jeg legge det litt lenger. Det var godt å kunne komme i gang med Ambra igjen, har fått beskjed om at sporet ikke skal være altfor langt, og at det skal være i et terreng som ikke er altfor kupert pga tærne. Hun går i et behagelig tempo, men sliter på blodppholdet som er rett frem. Det som er i vinkel løser hun uten problemer, også markerte hun sårleiet ved å logre med halen som hun gjør ved sporslutt, for hun gjorde det da også. Alfi nærmest løp gjennom sitt spor, så 8 timer på henne er altfor lite, og det har jeg vel erfart tidligere også når jeg tenker meg om. Men, hun fant da frem selv om hun rotet litt på slutten. Hun markerte sårleiet hun også, men også hun hadde problemer på oppholdet som var rett frem. Uansett, godt å komme i gang, og god rekreasjon for meg to turer i skogen denne dagen, det er godt for sjela når man er sliten.

Skrevet tirsdag 16.6.:
Onsdagen benyttet jeg til å gjøre rent i bobilen, og om kvelden var Ambra på rehabilitering igjen. Denne gangen ble det vanntredemølle for første gang, og hun var veldig flink. Hun var faktisk veldig flink for hun løftet bena litt over vannoverflaten, og det var visst enda bedre trening. Vannstanden var veldig liten til og begynne med, men ble øket gradvis. Før vi begynte gikk hun inn og ut for å tilvenne seg tredemølla. Men, det eneste som står i hodet hennes etterpå er å komme ut, og lyden når vannet ble tappet ut på slutten likte hun ikke.

Torsdag kveld dro Lars til Finland, og han kom ikke hjem før fredag kveld, etter at jeg hadde satt kursen mot Frya. Anders og jeg dro da han kom hjem fra skolen, og vi hadde to stoppesteder på veien. Første stopp var Rosettfabrikken på Gjerdrum, og andre stopp var Gardermoen der Stine og Buffi hadde ventet en god stund. Veldig imponerende av Stine å bli med på Stabyhountreffet når hun bor i Tromsø, men Stine skriver i sin egen blogg at Buffi kjenner bernere bedre enn sin egen rase, og det var noe av grunnen til at hun ville komme. Kl. 16 omtrent fortsatte vi turen langs E6, det var noe varierende vær med regn i perioder. Vi stoppet og spiste på veikroen 8 Kanten, og da var det ikke lange biten til Frya derfra. Da vi kom frem traff vi flere kjente, og da vi hadde fått gjort oss i stand, møttes vi i et fellesrom på Befalsbygget. Der hadde vi det veldig hyggelig utover kvelden.

Lørdag var det frokost kl. 10, og demonstrasjon av rallylydighet kl. 11. Det var Lise og Mette som hadde ansvaret for det, og de hadde satt opp en liten bane. Jeg har litt sansen for det der, men vet ikke om jeg noen gang får rotet meg til å begynne med det. Det er på en måte en morsommere form for lydighet for de som ikke er så opptatt av pirk, f.eks. sånne som meg. Anders prøvde seg med Alfi, og jeg prøvde meg med Siane. Lise hadde laget en natursti med masse spørsmål og Anders og jeg prøvde oss på den, men de spørsmålene var ikke bare lette. Kl. 13 var det lunsj, og etter det dro vi avgårde til Gudbrandsdal Hundeklubbs treningsområde der jeg hadde avtalt at vi kunne få låne agilityhinderene deres. Det var veldig hyggelig at Ellen Leikvangen og mannen fra Froland hadde tatt den lange turen til Frya (selv om de hadde tatt en skikkelig langhelg og delt opp i etapper). Ellen har konkurrert flere ganger med Bonus i agility, og har hatt agilitykurs, så hun overtok for meg som instruktør, noe jeg er veldig takknemlig for. Jeg bisto litt når Buffi og Bebe prøvde seg, og det så ut som det hjalp litt. Denne dagen ble etterhvert veldig varm (og fin) selv om det hadde regnet hele natten. Alle fikk prøvd seg, og både Anders og jeg prøvde Alfi.

Foto: Gry Johannesen

Har veldig lyst til å fortsette med henne, hun gikk jo til og med over bommen helt alene den sære skruen. Mens andre holdt på prøvde jeg Alfi litt på bruksstigen, og det gikk som en drøm. Skulle tro hun aldri hadde gjort noe annet, frem og tilbake flere ganger, morsomt.

Dagen bare fløy avgårde, og da vi kom tilbake til Frya prøvde jeg Gozita på rallylydighetsbanen før hun fikk mat. Hun er ganske flink på holdter nå, får se hva det blir til i fremtiden. Det ble litt tid til avslapning før jeg følte at vi måtte gjøre klar utstillingsringen til dagen etter, og jeg fikk med meg flere heldigvis. Vi som var der fra styret gikk gjennom hva vi hadde av premier, og fordelte til både utstilling og loddsalg. For lite hadde vi ikke ihvertfall. Mens vi holdt på med rigging av utstillingsringen ringte dommeren og sa at han var på vei, men var litt usikker på om han ville rekke middagen akkurat til kl. 19. Men, han var der til kvart over, og vi andre hadde ikke begynt å spise enda så det gikk bra. Etter middagen var det premiering av naturstien og loddtrekning, og etter at vi hadde forlatt lokalet samlet noen av oss seg nede ved bobilene våre, dvs utenfor Kenneth og Grys bil der de hadde tatt ut markisen. Dommeren kom også etterhvert, og det var veldig hyggelig. Man har ikke mye lyst til å legge seg når det ikke er mørkt, og når man har det så koselig, men det kommer en ny dag.... og da måtte jeg opp tidlig.

Søndag morgen var det flott vær, men det var hardt å stå opp, skjønner ikke det egentlig. Før frokost gjorde jeg klart rosetter, premier, kritikkperm og andre papirer i utstillingsringen, og etterhvert skjønte jeg at jeg heldigvis hadde ganske god tid, men bedre det. Kl. 10 startet vi, og det begynte med at dommer Torbjørn Granheim fortalte litt om utstilling generelt og hva han som dommer legger merke til. Siden jeg var ringsekretær brukte vi Alfi som demonstrasjonshund, for jeg hadde ikke meldt på henne til utstillingen. Synes ikke noe særlig om å stille for en dommer jeg har hatt så mye kontakt med i forbindelse med et arrangement. Jeg vet uansett hva han mener om henne siden hun har fått to cert og flere CACIB. Men, neste år har jeg lyst til å stille henne siden hun er veteran. Fire av Alfis valper var med; Mira fra A kullet fikk en 1. premie, men på en offisiell utstilling ville hun fått KIP siden hun haltet. Hun er plaget med noe sår under den ene bakpoten, og Lise hadde glemt å ta med det hun har på der. Baluba ble nr. 3 i åpen klasse av 8, og både Berit og jeg var veldig fornøyd med det. Buffi er liten, og siden dommeren målte alle hundene ble hun trukket ned til 3. premie pga størrelsen, men fikk ellers en knakende god kritikk. Bebe var også for liten, men ikke like liten, og fikk 2. premie i championklassen der hun stilte alene. BIR og BIS ble Bailo til Kenneth og Gry, gratulerer så masse, kjempegøy! Bilde av en rørt Kenneth, moro.

Foto: Anneke Van Dam

BIM ble Lexi til Tone og Robert, og etter 1 års pause er hun virkelig i siget siden hun ble BIR i Drammen. Bacchus til Mette ble ikke bare BIR og BIS Veteran, han ble også 3 BHK, og Dixie ble 2 BTK, Gratulerer Mette! Ser jeg har glemt Dixie i resultatoversikten på den norske hjemmesiden, men det skal jeg rette opp.

Vi fikk tatt noen bilder av Alfi og Alfis 4 "barn" som var på treffet i år. Fra venstre: Stine og Buffi, Berit og Baluba, meg og Alfi, Lise og Mira, Gry og Bebe.

Foto: Kenneth Johannesen

Så var det å pakke sammen, og komme seg avgårde hjemover. Vi hadde sånn passe med tid siden vi skulle kjøre Stine og Buffi til Gardermoen, og med høyde for litt kø var det greit å beregne litt god tid. Jeg var litt bekymret da jeg hørte at det var mye trafikk fra Minnesund til Gardermoen, men så at vi hadde bra med tid, og da den trafikken ikke var der som jeg kunne se, gikk det jo veldig så greit. Vi fikk levert Stine og Buffi ca 2 timer før avgang, og jeg er utrolig glad for at de tok turen. Da jeg var på besøk hos dem i Tromsø i oktober fikk jeg ikke så god kontakt med Buffi, men da var det jo ganske mange på besøk hos familien Ringjord. Da vi hentet dem på Gardermoen fredag var det helt annerledes, og hele helgen følte jeg at Buffi var veldig glad for å se meg - og det varmer.

Jeg var litt spent på hvordan det skulle bli å ha med Anders denne helgen, men det gikk helt fint, og iflg han selv hadde han ikke kjedet seg. Han var en del sammen med sønnen til Tone og Robert som er litt yngre, men det var ikke noe problem, og han hadde lyst til å bli med neste år også. Koselig å ha med noen på tur da, kjedelig å kjøre alene selv om vi nå også fikk med Stine og Buffi. Da vi kom hjem var det å begynne med det som er mest kjedelig av alt, pakke ut av bobilen. Lars dro med fly fra Gardermoen samme ettermiddag til Tyskland, og kommer hjem sent i kveld, så det er ikke mye vi har sett til hverandre siste uken.

Sånn ellers så har vi, eller ihvertfall jeg, vært ganske bekymret for Siane siden sist jeg skrev her. De siste ukene har matlysten hennes vært særdeles redusert, vi må rope på henne når hun skal ha mat, og hun spiser ikke alt hun får tilbud om. Men, noe har vi da fått i henne, og formen hennes har heldigvis vært ganske normal. I forrige uke tok jeg henne med til Toril Malmer, men hun kunne ikke finne noe galt. Både hun og Gozita var med meg på Frya, mammadalter som de er, og jeg liker å ha henne i nærheten av meg når ikke alt er som det skal. Jeg oppdaget at hun klødde seg noe veldig med bakbenet under buken, og da jeg begynte å sjekke under der, fant jeg en kul i forbindelse med den ene bakerste patten. Da jeg kom hjem sendte jeg en SMS til Toril med mistanke om jursvulst, og jeg fikk komme en tur i går kveld. Toril var nok dessverre ganske enig med meg, og hun mente at den burde kunne fjernes. Men, i den alderen Siane er, og med tanke på hva hun har vært gjennom, så er det ikke lett å skulle bestemme seg for hva som er best for HENNE. Etter å ha pratet med flere, inkl Lars som var i Tyskland og oppdretter, har vi bestemt at vi prøver å operere bort den kulen. Forsikringen hennes går ut i midten av juli, og nå er hun fortsatt i form selv om hun ikke spiser like mye som før. Jeg veide henne hos Toril i forrige uke, og hun hadde faktisk ikke gått ned noe i vekt de siste ukene til tross for mindre matlyst, og det er jo bra. Vi må ta med alt som er positivt.

Mandag kveld 22.6. skal jeg til Follo Dyreklinikk for å røntge Gozita og Xit på hofter og albuer, og jeg ringte dem i dag ang Siane. Jeg gjorde en avtale om at jeg tar med Siane sånn at de kan få sett på svulsten, også satte vi opp en time for operasjon onsdag neste uke. Den dagen tar jeg en feriedag, for jeg vil være klar til å hente henne når hun er ferdig, og da kan jeg sikkert også få et direkteoppgjør i forbindelse med forsikringen. Så får vi bare krysse fingrene for at Siane kommer seg gjennom dette også. Fra og med neste uke har Simen og Anders skoleferie, og de kan da se etter henne på dagtid.

Må jo gratulere Hilde med A hofter- og albuer på lillebror Jumper, håper det blir resultatet på Gozita også.

I morgen har Simen og Anders bursdag, 14 år blir de, tenk det! I kveld skal jeg bake sjokoladekake som er klar til i morgen. Lørdag skal dagen feires med familien, men vi vet faktisk ikke helt enda hva vi skal finne på for dem i forhold til venner. Hvor lenge skal man holde på med sånt da?

Torsdag skal Ambra på ny runde med vanntredemølle. Jeg har forresten glemt å fortelle at jeg fikk mail fra hun som har ansvar for henne i forhold til dette med naturmedisin, lenge siden vi har vært der nå, men har hatt kontakt pr mail. Hun lurte på hvordan det gikk med Ambra, og jeg fortalte det. Fikk beskjed om at jeg kan gi henne noen piller i forbindelse med når vi skal på disse behandlingene, så da skal jeg prøve det på torsdag.

Fredag skal jeg til kiropraktor igjen, og det tror jeg skal bli deilig, sitter nok noe der vil jeg tro. Lars skal på agilitykurs med Xit i helgen med en svensk instruktør. Lørdag blir det som sagt familieselskap, og søndag skal jeg bare slappe av tror jeg.

Neste torsdag fyller Siane 10 ÅR, men hun kommer vel ikke til å være veldig opplagt da vil jeg tro. Den helgen reiser jeg til min gode venninne og valpekjøper Helga-Mari som bor ikke så veldig langt unna Haugesund, det gleder jeg meg veldig til, og det skal bli kjempekoselig. Er litt spent på om Ambra får løpetid innen da, håper ikke det, så hun kan få blitt med og hilse på broren sin. De to har nemlig et helt spesielt søskenforhold, det har vi merket de andre gangene de har vært sammen. Den løpetiden skulle ha kommet for en stund siden, men jeg lurer litt på om hun kniper igjen pga alt styret som har vært med det benet. Vi får nå se. Jeg reiser fredag formiddag og har tatt meg fri mandag for å bruke den dagen til hjemturen. Regner med at det blir litt koseligere over Haukelifjell nå enn i mars 2006, for da var det slitsomt.

For en liten stund siden fikk vi først vite at dåpen til lille Selma skal være på Lars bursdag 16. august, og noen dager senere fikk vi den kjempehyggelige forespørselen om vi ville være faddere. Sånt sier man ikke nei til, tusen takk Trine og Tore!!!

Første helgen i juli drar vi på hytta og blir der til litt ut i august, skal ikke ha ferie hele tiden, men selv om vi jobber kommer vi til å være der. Det pleier å være greit å kjøre, ikke mye trafikk i fellesferien.

LYDIGHETSTRENING MED GOZITA.
I går kom jeg endelig i gang med lydighetstrening av Gozita igjen, det har tatt sin tid. Greit nok at hun fikk pause da hun hadde sin første løpetid, men etter det har det bare vært forferdelig travelt føler jeg.

Gårsdagen var jeg mer aktiv enn jeg har vært på det jeg kan huske. På formiddagen tok jeg først en tur med Siane og Alfi, så ble det en asfalt tur med Ambra. Hun har jo fått beskjed om å gå mest mulig på asfalt nå, men det ser ut til at hun aller mest vil gå utenfor. Når hun er ute må vi sette på henne en skinne, og den er helt grei å gå med. Det har ikke blitt lange turene på henne de tre siste månedene, men nå gikk jeg en litt lengre runde med henne, og det gikk helt greit. Torsdag kveld skal vi tilbake til Katja for å starte med rehabiliteringstreningen.

Etter turen med Ambra fant jeg ut at jeg skulle teste denne sykkelen som vi har stående hjemme i stua, foreløpig har den vært brukt mest til pynt. Jeg var vel egentlig på vei inn i dusjen da jeg plutselig bestemte meg for at NÅ må jeg begynne å trene for å få av noen kilo. Det var egentlig ikke så ille, så da er det bare å fortsette. Etterpå hjalp Anders meg da jeg skulle ta situps, greit å ha hjelp til å holde bena nede. Julen for noen år siden fikk jeg nemlig en fin rød treningsmatte, og den er veldig behagelig å ligge på. Da jeg skulle legge meg om kvelden fant jeg ut hvorfor jeg var så øm på innsiden av låret, gnagsår kaller man det. Altså, ikke sykle mer i underbuksa, det var ikke lurt.

Etter en deilig dusj var det å få gjort litt husarbeid. Lars og gutta dro avgårde kl. 16.30, gutta skulle spille kamp mot serielederen, en kamp de forøvrig vant 2-9, og med det overtok de ledelsen i 11er-fotball.

Rundt kl. 18.30 tok jeg med meg Gozita, puttet henne i bilen og kjørte opp til P-plassen ved idrettshallen. Det er ikke langt å gå, men det er greit å ha den når jeg skal trene lydighet. Først gikk vi en tur, og det tok sin tid, for den nesa skulle gjennomsøke nesten hver centimeter føltes det som.
Så var det tid for lydighetstrening, og jeg må faktisk innrømme at jeg var litt spent på hvor hun sto hen etter så lang tid uten trening. Men, ingen grunn til bekymring, lineføringen og fri ved foten gikk minst like bra. Gozita setter seg nå automatisk når jeg stopper, og hun går med veldig fin kontakt hele tiden, noe som blir belønnet nå og da. Vendingene og taktskiftene er hun også veldig med på, men på sakte mars satte hun seg faktisk flere ganger. Bli kommandoen er mye bedre nå, og på innkalling kommer hun som en kule og runder veldig bra. Det jeg må begynne å pirke på nå er bedre innsitt, hun sitter ikke så veldig skjevt, så dette blir bare skikkelig pirk. Neddekken fungerer også mye bedre, men det er fortsatt et stykke igjen til at hun nok dekker på kommando. Derimot er hun mye flinkere til å bli liggende, jeg prøvde meg på å runde henne bak, men da spratt hun opp. Tror kanskje jeg skal prøve meg litt på stå øvelsen snart. Til helgen er det pinsetreff, og vi skal ikke prøve oss på hverken lydighetskonkurranse eller apellmerkeprøve, men siden jeg kjenner dommeren, håper jeg kanskje han kan få tatt en titt på oss. Vi får nå se. Uansett, jeg er kjempefornøyd med Gozita, hun er virkelig morsom å jobbe med.

Lørdag formiddag forsvant egentlig veldig fort, og kanskje ikke så rart når man ikke står opp før rundt 10.30, men deilig var det. Lars og jeg tok turen til Mortensrud kirke der en venninne av oss fra Follo Brukshundklubb giftet seg, og vi var ikke mange der, men vi tok med oss Alfi, Uzy og Xit, og stilte oss opp utenfor kirken før de kom ut (vi snek oss ut helt på slutten). Fy, jeg er altså så sentimental når noen gifter seg, klarer ikke å holde tårene borte.
Vi hadde egentlig avtalt at hele familien skulle på kino etterpå, men Simen og Anders hadde tydeligvis ikke fått med seg når vi skulle dra. Dermed dro Lars og jeg alene for å se Max Manus på Aker Brygge, koselig det da, kan ikke huske sist bare vi to var på kino. Vi hadde tenkt å spise etterpå, men det var tydeligvis ganske fullt der vi hadde tenkt, så da dro vi hjem og hentet gutta, og spiste på Nordstrand istedet. Vi kan jo si det var en slags feiring av vår 15 års bryllupsdag noen dager på forskudd.

SENNENHUNDUTSTILLING PÅ EIDSVOLL BYGDETUN.

I går, på selveste Kr. Himmelfartsdag, arrangerte NBSK avd Øvre Romerike utstilling for alle sennenhundrasene. Dette har blitt en tradisjon, der jeg deltok for første gang i fjor, da var det 1. mai. Den dagen kommer jeg nok aldri til å glemme, det var gode minner jeg hadde fra den dagen da Siane for aller første gang ble BIM, BIR Veteran og BIS Veteran.

I år var det ny dommer, og Siane var blitt 1 år eldre, noe som merkes ganske godt. Denne gangen var også Gozita med, og begge jentene deltok i store klasser. I junior klasse tispe var det 13 påmeldte, og i veteran klasse tispe 7 påmeldte. Gozita fikk rød, og hang med ganske lenge, men måtte til slutt ut pga for høy haleføring. Dette er ikke noe ukjent problem for oss, så det får vi bare leve med. Det som var veldig gøy med Gozita i går, var at hun sto som en påle da jeg stilte henne opp både før selve bedømmelsen, og etterpå. Dette har jeg slitt veldig med når det gjelder Siane, for der henger jo hodet nedover så fort hun får sjansen. Det er tydelig at Gozita blir mer og mer vant til å være i utstillingsringen, for nå gjør hun ikke noe av at andre løper bak henne lenger, og tannvisningen går også mye bedre.

Foto: Mari Anne Braaten

Av de 7 påmeldte i veteran tispe, var det 6 som møtte. Lina til Gro vant, og jeg tipper hun vinner Mestvinnende veteran tispe i år. Siane ble nr. 2 med CK, noe jeg er kjempefornøyd med. Hun fikk også premie for eldste veterantispe, og det var veldig koselig. Tusen takk for kjempefine premier!

Foto: Elin Normannseth

Det ble en lang dag da dommeren brukte veldig lang tid, og det er bedre det enn for kort tid. Vi betaler jo tross alt en del for å få denne bedømmelsen. Kl. 19 dro jeg hjemover, og da var vel Lars og gutta nesten på Ullevål allerede. De skulle se Oslo oppgjøret Lyn mot Vålerenga, og det ble en underholdende kamp med 8 mål, og uavgjort, men fortsatt klarer ikke VIF å slå Lyn, hmmm. Gutta var på kampen sammen med pappa Stein og Håkon, som går i samme klasse, og som de trener fotball sammen med. Stein er en av trenerene.

Jeg hadde med meg utstillingsteltet på utstillingen, og Christina med sine hunder Pablo og Luna delte teltet med oss. Vi satte opp grinder sånn at ikke hundene skulle komme ut, og jeg hadde også med buret til Siane. Først på dagen syntes Siane det var best å ligge bakom buret der hun hadde gravd seg en liten plass, den nesa hennes var ganske avslørende. Gozita lå en del inne i buret, hun synes det er helt greit så lenge hun ikke blir stengt inne der. Luna prøvde å dra henne opp til lek mens hun lå der, og da skal jeg si det var en som flekket tenner og fortalte hva hun mente om akkurat det.

Foto: Mari Anne Braaten

Denne dagen bød på alt slags vær, fra overskyet, til sol, plaskregn, og sol igjen. Det var godt å ha teltet. Nå må det tørkes før det skal brukes på Bernerspesialen på Frya neste helg. Da skal vi ha selskap i teltet igjen, og det fungerte veldig bra med disse hundene sammen, i tillegg skal Vibeke og Dina også være der. Er litt spent på om Siane kommer til å irettesette Dina, for hun bjeffer nemlig ganske mye når hun kjeder seg.

I dag tidlig dro jeg til Follo Dyreklinikk med Siane og Alfi for å rense tenner. I går bemerket dommeren at Siane hadde en del tannsten bakerst, og da var det godt å si at det skulle vi gjøre noe med i dag. Jeg hadde med meg en lapp der det sto hvilken bedøvelse Siane ikke tåler, for det var første gang vi var der (pga prisen), men de brukte ikke den, så da var jo det greit. Det er jo alltid en viss risiko forbundet med å dope ned hunder, så jeg er alltid litt spent når det gjelder Siane spesielt. Da jeg hentet dem noen timer senere var ihvertfall ikke Siane særlig bedøvd, for hun fortalte høylytt hva hun mente om å se meg igjen. Hvem skulle tro at hun fyller 10 år om en måned? Alfi var nok tatt etter Siane, for hun virket mye trøttere, men nå er også hun mer våken. Godt å få gjort, og nå er det ingen som kan bemerke det neste helg ihvertfall.

Denne helgen skulle Lars og jeg egentlig vært hos pappa på gården for å hjelpe han ute med noe gammelt gress som skulle vært rakt sammen, men alt regnet de siste dagene har gjort at det er for vått. Dermed blir vi hjemme, og det er nok å ta seg til her også. Mulig hele familien drar på kino i morgen kveld, hvis vi finner noe alle har lyst til å se.

Mandag kveld skal Siane til Wenche på AquaDog i Sandvika, hvis det er dårlig vær den dagen tar jeg henne med i bilen på jobben, for ellers blir det ganske hektisk hvis jeg skal hjem først. Men, blir det knallvær, får hun heller være hjemme, så får det heller bli litt hektisk.

Fredag formiddag skal jeg til frisøren, og jeg får prøve og være flink til å pakke bobilen, sånn at jeg kan dra til Frya rett etter det.