Det er stille på jobb, og ikke mye å finne på sånn ellers heller. Torsdag kveld i forrige uke var vi hos Follo Dyreklinikk og fikk tatt en skikkelig sjekk på Siane med blodprøve og urinprøve. Etter 4 dager med diaré var jeg virkelig bekymret selv om hun spiste litt fiskeboller, loff og fisk. Følte på meg at hun raste ned i vekt, så derfor bare måtte jeg ta denne sjekken i samråd med Toril Malmer som jeg har løpende kontakt med på SMS. Takk for at du alltid er der for oss!!! Det viste seg at Siane ikke hadde gått ned noe i vekt siden sist vi var der (ca 1 1/2 uke) og blodprøven var helt fin heldigvis, og jeg fikk meg en liten opptur frem til lørdag kveld da Siane ikke ville ha hverken det ene eller andre av mat. Da ble den oppturen raskt forandret til nedtur igjen, utrolig hvordan det tar på psykisk når det er noe med disse firbente. Jeg hadde hentet noen kortison tabletter som Toril hadde ringt inn til apoteket i Drøbak for en stund siden, og da bestemte jeg meg for at NÅ måtte vi bare prøve det. Det ser ut til at de hjelper, for i går spiste Siane tre ganger med stor iver. Nå har hun gått tre dager på en tablett, fra og med i dag og tre dager fremover skal hun få 1/2 tablett, og etter det 1/4 tablett. Jeg synes det er verdt å prøve det, for går det nedover så gjør det vel det hvis vi ikke prøver heller. Hun virker jo i grei form sånn ellers, og jeg synes hun har fått litt mer glimt i øyet igjen nå. Så får vi bare se hvordan det går fremover, noe annet får vi ikke gjort.
På hytta er det ikke så veldig mye å finne på, men nå jobber vi jo på dagen så dagene går jo. Gutta er hundepassere, og spiller masse på X boksen de kjøpte seg for oppsparte penger. Etter jobb blir det litt turer før det er mat og leggetid. Det er uansett bedre å oppholde seg på hytta enn hjemme, mye mer avslappende.
Torsdag drar Helga-Mari og Amigo til Finland, de skal gå blodsporprøve der til helgen, og målet er det finske og nordiske viltsporchampionatet. Utrolig sporty gjort, for konkurransesporet der er helt annerledes enn her og i Sverige. Ønsker dere masse lykke til, og krysser både fingre og tær for at det skal gå deres vei når dere tar den lange turen. Jeg hadde tipset Helga-Mari om at det sikkert var bedre å ta fly enn å kjøre, men så enkelt var det ikke. Det flyselskapet SAS brukte til Helsinki tok nemlig ikke hunder, og med Finnair kostet det flesk. Dermed blir det biltur til Stockholm og båt videre, en 12 timers tur med lugar heldigvis. Dere trenger nok den avslapningen før sporprøven på søndag.
Lars har fått seg en liten bærbar PC via jobben, men den tar han med seg til Follouka, dermed blir det nok ikke noe blogging her før i begynnelsen av uke 32. Håper jeg rekker det før vi drar til Kiel tirsdag 4.8., for da har jeg vel noen resultater fra bernerutstillingen på Moelven. Har ingen forventninger til den, men håper vi fortsetter med rød sløyfe ihvertfall. Da skal vi treffe Hilde, Jan Erik, Kendo og Jumper, men Siane blir hjemme.
Kan jo skrive litt om Gozita, for hun er i en periode der hun tror at kroppen hennes er like liten som det som er inni hodet. Noen ganger ser det ut som hun dreper Xit, for hun tar rennafart og bare hopper i vei, hun trenger seg forbi alle, for her kommer jeg. Å ta hensyn til Siane som er gammel, nei, se det klarer hun ikke. Når jeg går tur går jeg med flexibånd, og hvis hun stopper opp for å spise gress, så kommer hun i hundre etterpå. Godt å vite at den dama har frie hofter ihvertfall, for det er stort sett full rulle uten begrensinger.
Ønsker alle en fortsatt god sommer, også ser jeg endel av dere bernerfolk på Moelven lørdag 1. august. Noen ser jeg kanskje på søndag, for jeg skal skrive i ringen ved siden av berner ringen.
Siden jeg ikke har noen nye bilder, setter jeg inn noen flere som jeg tok på Haukelifjell da jeg stoppet der.
