En overraskende bra dag i Letohallen.

Søndag var det utstilling i Letohallen, og Norsk Berner Sennenhund Klubb var arrangør. Dagen ble mye bedre enn jeg hadde drømt om, men resultatene kommer jeg tilbake til. Gozita har på en del utstillinger fått kritikk på at hun er for trang bak, og etter nyttår bestemte jeg meg for at nå må vi ihvertfall prøve og gjøre noe med det. Det er masse snø i skogen, og det er kjempefin trening å løpe og base i løssnøen. Når jeg har gått tur med Gozita i bånd søker hun seg ut til brøytekantene, og gjør noen kenguruhopp som er ganske så morsomme. I og med at jeg også på alle måter burde røre mer på meg, har vi nå endelig kommet i gang.

Forrige uke var nesten litt i overkant, men veldig deilig. Som nevnt i forrige blogg var vi på en flott tur med Hilde og My forrige søndag, vi var på tur med hodelykter onsdag kveld, og lørdag morgen (?) litt over kl. 10 var jeg hos Hilde for å gå på tur igjen. I tillegg til det gikk jeg natteravn fredag kveld, Ambra var med meg første del av den runden. Var ikke i seng før rundt 01.00, så følte meg ikke veldig opplagt da jeg sto opp lørdag morgen. Men, når man først har kommet opp, er det jo greit. Hadde med meg Alfi og Ambra også på denne turen, og det var de nok veldig fornøyd med. Alfi holder seg for det meste bak, er nok litt redd for å bli løpt ned av Gozita, som forøvrig ikke innehar noen begrensinger hva sånt angår. Det verste er at hun faktisk kom løpende bakfra, og dro rett over Alfi stakkar, så jeg skjønner at sistnevnte er litt forsiktig. Gozita og My har virkelig funnet tonen, de har blitt noen ordentlige turkamerater.

Da jeg kom hjem fra denne turen hadde jeg store planer om alt jeg skulle gjøre både med hunder og hjemme, men lufta gikk fullstendig ut av ballongen. Tror nok kanskje det ble litt mye med den natteravnturen, sent i seng, og opp tidlig lørdag. Men, da lærte jeg det. Fredag formiddag hadde jeg ingen store planer, og fikk gjort en del hjemme, bl.a. var jeg gjennom alle hundene med kam, børste, saks og kloklipp. Godt var ihvertfall det, for planene om at Gozita skulle skylles og fønes opp, Alfi som skulle vaskes bak og Xit som skulle vaskes i fronten og under, de ble det ingenting av. Jeg orket rett og slett ikke, og tenkte bare at utstilling får være utstilling, og det får gå som det går. Innerst inne tenkte jeg at det skulle ikke forundre meg om det kommer til å gå bra likevel. Det eneste jeg fikk gjort den kvelden var å bytte ut julegardinene med nyvaskede kjøkkengardiner, ellers lå jeg for det meste i sofaen og så på TV.

Søndag var det altså utstilling, jeg var litt redd for at Stabyhoun og Shetland Sheepdog skulle kræsje, så jeg tok kontakt med ringsekretæren i ringen der stabeistene skulle være. Akkurat da hadde de pause, men hun snakket med dommeren, og de tok oss inn med en gang. Tjoho, ble ikke mye tid til forberedelser der nei, men skit au. Baluba inn først, og ut med CK i åpen klasse, gøy det, for det har hun faktisk ikke fått siden april i fjor. Tydelig at dommeren likte henne like godt nå som da hun stilte for han på sin første utstilling som junior. Alfi inn i veteranklasse for første gang, CK på henne også, men det var Baluba som vant. Da jeg nevnte for dommeren at det var mor og datter etter plasseringen sa han at det var jo sånn det skulle være. Berit var nok veldig overrasket, men gøy var det, for da ble det gruppefinale på henne og Baluba, og BIS veteran finale på Alfi og meg.

Ikke så veldig lenge etterpå var det tid for Shetland Sheepdog, som hadde fått ringbytte pga en syk dommer, men den ringen lå rett ved siden av den andre ringen, og vi hadde satt oss midt i mellom. Jeg ventet veldig på Sofie som skulle komme med utstillingsbånd til Xit, hun hadde nemlig kjøpt halslenke til gutten da hun var på My Dog. Bånd hadde hun ikke fått tak i, så jeg fikk låne av henne. Pga litt glatt føre rakk hun det akkurat, og jeg fikk gått inn i ringen med Xit. Det ble en rød sløyfe, og han ble plassert som nr. 2 av 3, noe jeg er veldig fornøyd med. Er som sagt helt nybegynner på denne rasen, og derfor er den røde sløyfa helt grei for oss. Må innrømme at jeg blir litt svett utenfor ringen når jeg ser hvordan enkelte av disse utstillerene børster og grer til den store gullmedalje.

Da både Alfi og Xit var ferdig i ringen, tok Lars dem ut i bilen. Vet av erfaring at det er best for Alfi å heller være der enn inne i hallen mens hun venter. Hadde med dekken til begge to, så de ikke skulle fryse, så jeg hadde ingen bekymringer i så måte. Gozita skulle ganske sent i ringen, det var 65 påmeldte bernere. Jeg tok en tur bortom for å se hvordan det lå an, og fikk høre at det hadde blitt delt ut bra med både blå og gule sløyfer. Jeg hadde uansett ingen store forhåpninger, og de ble vel ikke akkurat større. Da championklasse hanner var i gang, fikk jeg Lars til å hente Gossilossen, og hun var ikke noe særlig glad for å se mamman sin.

Etterhvert ble det vår tur, og jeg skjønner at nå må jeg begynne med litt trening hjemme av denne hunden med mange egne meninger om hvordan ting skal være og ikke være. Tidligere har jeg lagt skylden på at hun er lei av all ventingen, men denne gangen ble det ikke så veldig lenge for henne å vente. Gozita liker ikke at jeg skal flytte på bena hennes, og ihvertfall ikke de bak. Men, nå har hun lagt seg til at hun vrir kroppen innover i ringen når jeg har flyttet på forbena, og jeg merker at det koker inni meg. Nei, vi får nok høre på Liv, stille oss foran speilet og trene. Burde ha gjort det med Xit også, den halen hans bør nok litt ned selv om han ikke fikk noe på kritikken om det denne gangen. Men, tilbake til Gozita, jeg syntes jeg fikk henne i bra driv da alle 9 i unghundklassen løp rundt, men hun var litt småvrang da jeg stilte henne opp foran dommeren. Lars sto først på den ene siden for å ta bilder, men så flyttet han seg bak med det resultatet at Gozita vred hodet 180 grader rundt for å se etter han. Jeg ga han et signal om å flytte seg, men da skal jeg si dommeren reagerte. Hun ga han beskjed om å bli stående, og skulle ikke ha noe av dobbelhandling??????????  Jeg ble skikkelig satt ut, og sto og så ned resten av tiden i ringen, og følte meg ikke særlig høy i hatten. Men, det ble merkelig nok en rød sløyfe, så det var bare å takke og bukke. Da jeg kom ut av ringen ble jo dette det store samtaleemnet, og når jeg tenker på det, så var det bare utrolig teit. Skal man ikke få stå hvor man vil for å ta bilder heller nå da, og jeg ville jo bare at han skulle stå der for å få hodet til Gozita riktig vei. Vel, av 9 tisper fikk 5 røde sløyfer, og vi løp et par runder før vi stilte opp. Dommeren ber meg stille Gozita først, og det tar nok litt tid før jeg skjønner at hun mener meg, så ble det en runde til, og vi ble til slutt nr. 3, noe jeg er strålende fornøyd med. Ingen fikk CK, men de 4 plasserte fikk alle HP. Kritikken var vel sånn passe, så det er ikke alltid så lett å bli klok på disse dommerene. Synes vel egentlig at kritikken Xit fikk var vel så fin, men han fikk ikke noe mer.

Da var det å vente på finalene, og mens jeg gjorde det, tok jeg noen runder for å finne utstillingsbånd til Xit, og det gjorde jeg. Selv om det sto at det kostet 60,- fikk jeg det for 50,-, men jeg sa ikke noe om det. Etterhvert måtte jeg en tur til bernerringen igjen for å se beste tispeklasse og BIR/BIM. En juniortispe som vel stilte på sin første offisielle utstilling, ble beste tispe med CERT, slo Ola og ble BIR. Det skal sies at denne tispa har gjort det veldig bra som valp, og har blitt BIS plassert flere ganger, også BIS VALP. Finalene nærmet seg, og Berit kom tilbake med Baluba, men først var det finaler for valpene, så det tok litt tid. I gruppe 7 var det bare Baluba, men hun løp så fint inne i ringen, og fikk fin premie og rosett. Ikke så veldig lenge etterpå var det Alfis tur, og det var litt gøy inne i oppsamlingsringen, for hun jobbet som besatt for å få en godbit. Flyttet seg litt hit og dit hele tiden, men hun står jo så nydelig nesten uansett hvordan hun står. Dommeren kikket på alle, men vi løp ingenting der. Etter en god stund med venting var det endelig vår tur, og jeg følte vel der jeg løp inn at dommeren ikke så spesielt mye på oss. Men, vi fikk en enorm applaus fra bernerfolket, og det var kjempekoselig, TUSEN TAKK, jeg hørte dere godt!!! Alfi sto så fint som bare det, hun har alltid vært flink til det, men overraskelsen var STOR da vi ble ropt opp til BIS 4 Veteran!!! Tenk, på sin aller første utstilling som veteran, så blir det plassering i BIS. Det har ihvertfall begynt bra, så får vi se hva det blir senere. Kanskje var det en fordel at dommeren var fra Belgia, at han muligens kjenner litt til rasen i sitt naboland, ikke vet jeg. Fikk vite av Lars at det var 9 raser med, for sånt får ikke jeg med meg.

Dermed ble det en alldeles strålende dag, til tross for heller dårlige forberedelser, men litt morsomt det da!!!

Da jeg kom hjem fra utstillingen måtte jeg jo sjekke mail, og endelig hadde det kommet et svar fra eieren av hannen jeg har plukket ut til Ambra, og han sendte med bilder også. I og med at Ambras sterkeste sider ikke er lyd og bråk, så hadde jeg spurt hvordan hannen var på dette. Svaret jeg fikk var veldig positivt i så måte, så nå er kontakten opprettet, og vi venter fortsatt på løpetid. Ambra har nå passert 7 måneder siden forrige gang, og hun har normalt ligget på 7 til 7 1/2 måned imellom, så den er nok ikke veldig langt unna vil jeg tro. Hun har ihvertfall blitt veldig tyvete den siste tiden når det gjelder mat, så kanskje det har noe å si. Har aldri tenkt over det før, men Mette mente at det kanskje kunne ha noe å si. Når Xit etterhvert begynner å gire seg opp er det tid for blodprøver på Veterinærhøyskolen, og så er det vel i gang. Vi får bare vente......

Til helgen er det Folloutstillingen, og det er så deilig å ikke lenger ha noe med det å gjøre. Lars er ansvarlig for datan, men i år blir det bare agility på lørdag. Søndag er det presentasjon av konfirmantene i kirken, så da må vi jo dit, svigermor og svigerfar kommer også. Både Xit og Uzy er meldt på i agility, men Anja skal visst gå med Uzy. Jeg har ingen planer for hverken fredag eller lørdag, men nok å gjøre hjemme i og med at forrige lørdag på en måte bare forsvant. Når jeg kommer hjem fra jobb på denne tiden av året er det ikke mye overskudd til å sette i gang med noe. Blir bedre når det blir litt lysere om ettermiddagen, så det er en fin tid vi går i møte.

Litt fra siste uken.

Nå må jeg ikke overgå meg selv med å skrive for ofte, 1 gang i uka er nesten litt i overkant. Kan ta med litt hverdagslige ting som at Simen og Anders er travle med skole og fotball, dvs pga kulda kunne de ikke få den treningen ute de egentlig skulle ha for en ukes tid siden. Ellers går det i X-box med kobling til Internett, og det blir innimellom litt mye av gode. Det skal ikke veldig mye til nå før de får beskjed om at det blir en uke uten, for det er sikkert noen som kjenner seg igjen med skal bare, skal bare ...... De jobber veldig godt sammen på skolen, og det er ikke mye vi bidrar med. De har høye målsetninger om gode karakterer og blir ganske misfornøyde når de får 4, men heldigvis går det bra med dem. Etter ungdomsskolen har de lyst til enten idrettslinje på Lambertseter Videregående skole, eller Toppidrettsgymas, så får vi se om 1 1/2 år hva det blir til.

Siste uken har jeg fått godkjent de to hannene i Holland som jeg hadde plukket ut til Ambra, og har bestemt meg for en av dem, men har ikke tenkt å offentliggjøre navnet før en evt parring er gjort. Jeg håper og tror at hun skal få løpetid om noen uker, og at det blir parring i løpet av februar. Ambra og jeg var på svømmetrening hos Wenche på Aqua Dog fredag formiddag, forhåpentligvis for siste gang på en stund. Denne dagen var Ambra i et sånt "jeg vil svømme som jeg vil" humør, og det betyr at hun svømmer som hun vil, og ikke som Wenche vil. Det kom en gruppe med massasjestudenter innom og stilte seg på den ene langsiden, og da dro hun bortom dem så de fikk klappe litt på henne. Ingen hadde noen gang hørt om denne rasen, og læreren foreslo en border collie blanding - FY!!!! Pga at de sto på den ene siden, ble ikke treningen helt som den pleier, men Ambra fikk da svømt selv om det ikke gikk så mye fremover. Hun er så innmari søt når hun svømmer, og særlig når hun løfter hodet, for da ser hun ut som en sel.

I helgen var det agilitystevne i Kristiansand, og Lars hadde med seg både Xit og Uzy på bobiltur. Individuelt ble det noen palleplasseringer på Xit, men uten de helt store resultatene. Begge gutta gikk lagkonkurranse sammen med Meeko, og de ble hhv nr. 3 og 2, men dessverre med for mange feil til at det ble NM kvalifisering.
Jeg var hjemme og ryddet bort nesten alle juletingene, bare stakene i vinduet står igjen, og julegardinene på kjøkkenet, men de får jeg ta til helgen.

Søndag ettermiddag var jeg ute og gikk tur med Hilde og My. Jeg hadde med meg Gozita som trenger trening i å løpe i løssnøen, og hjemme hos Hilde på Sofiemyr var det gått opp en turløype for gående. Det var et herlig vær, og noe mildere enn de andre dagene. Gozita holder følge med My som er border collie i perioder, og det er gøy å se. Det blir en tur på oss i kveld også, men da må vi nok ha hodelykter.

Her noen bilder fra den gamle branntårntomta i Grønliåsen.

Til helgen er det utstilling på søndag, Norsk Berner Sennenhund Klubb er arrangør, og jeg skal stille Alfi, Xit og Gozita. Det kan muligens bli litt kræsj med Xit og Alfi, men i og med at vi bare er to stabijer gir jeg beskjed til ringsekretær sånn at de evt kan flytte litt på oss. I og med at det er flere småraser i den ringen, så bør nok det gå bra. Gleder meg til å stille Alfi i veteranklasse for første gang, også blir det spennende å se hvilken premiering Xit får nå. Jeg har stilt stabyhoun for denne dommeren en gang før, og har ikke så veldig god erfaring med han, men vi får nå se. Både Alfi og Gozita har nå begynt å røyte, så det blir nok ikke flere utstillinger på dem for en god stund fremover, bortsett fra den 30. januar der de allerede er påmeldt. Nå får jeg avvente å se an løpetiden til Ambra også, så sånt sett passer det ganske bra.

Jeg må ta med dette bildet av Siane som jeg fikk av Hilde Berntsen til jul, hun er jo så kjempesnill. Dette har hun laget selv og bestilt det på lerret, utrolig flott!

Tar også med et bilde av BIR Veteran premien som Siane vant på Nuffeklubbens utstilling i Kristiansand i mai 2008, da hadde Hilde malt Siane på den premien. Etter at Siane var borte i høst, fikk jeg tilsendt en CD med bilder av Siane, satt sammen med musikk. Tårene rant i strie strømmer, og jeg har faktisk ikke orket å sette den på noe mer etter det. Men, nå kan jeg nok prøve meg igjen tror jeg. TUSEN TAKK HILDE, jeg har ikke ord, men setter utrolig stor pris på deg!!!! For de som ikke kjenner Hilde, så har hun broren til både Siane og Gozita, og broren til Siane, Kendo lever fortsatt i beste velgående, 10 1/2 år. Bare nyt å ha han, skulle ønske det var meg.

GODT NYTT ÅR!!!

Vi er nå inne i 2010, og i dag har Alfi bursdag, 8 år er hun nå. Tenk at jeg har fått en ny veteran, gleder meg til å stille henne i veteranklasse. Det er noe spesielt med det, og jeg er litt spent på om hun kan hevde seg i BIS veteran finalene, men det vil tiden vise. Har i første omgang meldt henne på til NBSKs utstilling i Letohallen søndag 17. januar, skal stille Gozita og Xit også, og til NSBKs utstilling på Exporama lørdag 30. januar der også de to andre skal stilles. Hun har begynt å felle nå, så jeg melder nok ikke henne på noe mer fremover. Har tenkt å stille henne i veteranklasse på verdensutstillingen siste helgen i juni, så håper hun er i pels da.

Jeg hadde egentlig tenkt å blogge litt mens jeg var hjemme i julen, men tiden bare forsvant, også fikk jeg problemer med å komme inn på mail og internett. Det var tydeligvis Normanns brannmur som lå og sperret, men det verste var at vi ikke klarte å få fjernet det programmet. Og Support var selvfølgelig stengt, så det så. Skal ikke påstå at jeg var veldig fornøyd, men da ble det tid til litt andre ting enn å sitte ved PCn, som å ligge på sofaen og se på TV.

Julaften var vi hos svigermor og svigerfar, der alle tre brødrene Pinderud med familier var samlet, bortsett fra to barn som var hos sin mor. Faren min var også med, og han var faktisk hos oss helt til 1. nyttårsdag. Vanligvis pleier han å reise hjem 2. eller 3. juledag, men nå ville han være lenger, og det var jo koselig. Han er ikke særlig brysom, så det er ikke plagsomt for oss at han er på besøk. I romjulen tok han en handletur til Årjäng for å kjøpe tobakk, og da handlet han med seg hjortebiff som vi hadde på nyttårsaften. Den dagen ble stille og rolig, bortsett fra når det smalt som verst rundt kl. 12. Merker at det har blitt mindre smelling utenom akkurat den kvelden, og det er ikke meg i mot. Ambra har brukt DAP halsbånd siden midten av desember, og rett før jul kjøpte jeg sånn DAP som jeg satte i stikkontakten. Ambra lå mye under trappen i hundesengen den kvelden, men jeg var innom henne flere ganger, og hun skalv ikke sånn som hun har gjort tidligere. Da det var som verst gjorde hun det, men jeg syntes ikke det var så rart. Da jeg skulle gå tur med henne og de andre jentene søndag kveld, begynte det å smelle da vi sto ved porten, riktignok et stykke unna. Ambra stoppet opp litt, og jeg avventet hva hun ville, men trangen til å gå tur var sterkere heldigvis. Det ser ut til å gå den riktige veien med Ambra, så sånn det er nå, kommer jeg nok til å parre henne. Kommer til å fortsette med både DAP halsbånd og den til å ha i veggen, for det har fungert utrolig bra. Men, det er ikke antydning til løpetid enda, heldigvis. Planen min er at det blir i løpet av februar, så jeg håper det blir det.

Her er noen bilder fra julaften.

Ida og Simen

Litt kunst hos svigermor og svigerfar

Ida, Birgitte, Tore, farmor Gerd, Jonas

Jonas fikk hatt til jul

Tore, Selma, Trine og faren min

30. desember var Gozita og jeg på Romjulsutstillingen i Letohallen, og jeg var ikke i spesielt god form, da en forkjølelse hadde fått satt seg godt fast følte jeg. I og med at det var så kaldt ville jeg ikke ha Gozita liggende i bilen, og dermed ble hun liggende inne i hallen en ganske god stund før det var vår tur. Av erfaring er ikke det særlig gunstig for henne, for hun blir rimelig lei, og oppfører seg deretter inne i ringen. Vi hadde på ingen måte dagen, og det ble en blå sløyfe. Om det var på grunn av at hun var trang bak vet jeg ikke, for hun har fått rød tidligere selv om det har blitt kommentert. Det jeg stusset litt på nå var at hun kunne hatt bedre ører og pels, for hun er i absolutt full pels, og jeg skulle gjerne likt og visst hva det var som var feil med de ørene. For meg virket dommeren ganske arrogant der han til tider gikk med hendene i lommen og og til tider så rimelig uinteressert ut. Tror ikke jeg skal bruke mer penger på han.

Til helgen, dvs fredag formiddag reiser Lars til Kristiansand, Uzy og Xit skal gå agility både lørdag og søndag. Jeg skal bare være hjemme, deilig, sammen med Simen og Anders. Håper det blir litt mildere, for sånn det er nå, ca -15-20 grader, tør ikke jeg med min astma være noe særlig ute. Men, inne er det også nok å gjøre, julen skal ryddes bort, bortsett fra stakene i vinduene, de må være litt lenger for det er så koselig. Det går noe enormt med telys her hjemme, og nå måtte vi også få tak i noe ved. Tror ikke vi har brukt peisen de to siste årene, men nå var vi helt nødt. Nyttårsaften kjøpte vi to sekker med ved, og sist søndag dro Lars og gutta på hytta for å hente et lass. Det holder ikke med strømfyring nå.

Denne helgen er det My Dog i Göteborg, jeg lurte en stund på om jeg skulle ta en tur, men det er så håpløse parkeringsforhold der, så med bobil er det helt uaktuelt. Og jeg fant ut at det var ganske langt å kjøre frem og tilbake en dag, så jeg droppet det. Men, til de som skal ønsker jeg lykke til!

Snart lang juleferie!!!!

I forrige blogg prøvde jeg meg med en annen variant, men følte at den ikke var særlig vellykket. Grunnen til det er at jeg ikke fikk den helt til pga bildene, jeg måtte først legge dem inn på hjemmesiden, og så hente dem til bloggen derfra. Det føltes litt tungvint, for det er rett som det er at jeg bruker bilder på bloggen som jeg ikke bruker på hjemmesiden. Men, jeg har da fått breddet ut bloggen litt, og håper de store bildene passer inn her også. Det som var fordel med der jeg skrev sist, var at jeg kunne tilpasse bildene i akkurat den størrelsen jeg ville ha. Forrige blogg dreide seg kun om Dogs4All helgen, og det ble en flott helg for oss, nesten ikke til å tro. Men, nå over til litt mer hverdagslige ting igjen.

Jeg har vel skrevet tidligere om Ambra som har hatt det ganske tøft etter at Siane ble borte, dvs jeg vet ikke helt hva hun føler, for Siane var en ganske så dominant flokkleder, så egentlig burde hun vel være lettet. Men, det er ikke alltid så lett å vite, og med det som grunnlag, tok jeg kontakt med en dyretolk etter å ha lest på Facebook at en venninne av meg hadde brukt det på hesten sin. Jeg begynner å bli litt desperat etter å finne en løsning på at Ambra hver eneste natt i 3 måneder er så urolig. Har jo planer om valper på henne til våren, men begynner å innse at det ikke lar seg gjøre hvis hun skal fortsette sånn. Men, det er ikke det viktigste, for det kan ikke være særlig godt for henne heller å ha det sånn, og heller ikke for Lars og meg som får ødelagt nattesøvnen vår. Jeg snakket med flere på Dogs4All, og fikk bl.a. et innspill om å la soveromsdøren stå åpen sånn at hun kan gå ut og inn som hun selv vil. Hun har ikke blitt noe mindre urolig av den grunn, men jeg slipper ihvertfall å stå opp hver gang hun skal inn eller ut.
Dyretolken fikk jeg besøk av fredag 4. desember, og hun var hos oss noen timer. I utgangspunktet var jeg ganske så skeptisk til dette, men må innrømme at det kom frem ganske mange ting som jeg ikke helt skjønner hvordan denne dyretolken kan kjenne til på forhånd. Dette gjorde at vi fikk litt mer kjennskap til hvordan Ambra har det, og hva hun føler, og hva vi kan gjøre for å gjøre livet litt lettere for henne.

Samme dag hadde jeg bursdag, og jeg har i lang, lang tid hatt lyst til å se Mamma Mia, så jeg fant ut at denne dagen var utmerket til å gjøre akkurat det. Disse teenagergutta mine var vel ikke akkurat overbegeistret på forhånd, men jeg hadde bestilt billetter til hele familien. Vi spiste middag først siden forestillingen ikke begynte før kl. 21. Det var en herlig forestilling, men ikke lett å synge med på alle de fine sangene, da teksten var på norsk. Simen og Anders syntes nok det var bedre enn forventet, selv om ikke jubelen sto i taket. Vi tok bussen ned til byen, men da vi skulle hjem gikk den rett foran nesa på oss, så da ble det drosje i stedet. Kjedelig å vente en halvtime midt på natten.

Men, tilbake til Ambra, i forrige uke la jeg inn et innlegg på forumet til Berner for alle ang dette problemet, og det var faktisk bare Hilde som svarte (det er hun som har broren til Gozita og Siane). Hun tipset meg om DAP produktene, og de hadde jeg faktisk ikke tenkt på sånn til daglig. For et par år siden prøvde vi halsbåndet på Ambra i forbindelse med nyttårsaften, og det fungerte ikke, men det kan jo hende vi satte det på litt for kort tid i forveien. Uansett, ingenting skal være uprøvd, så onsdag etter jobben dro jeg og kjøpte det. Foreløpig, bortsett fra i natt, har det faktisk fungert veldig bra. Så jeg håper sist natt bare var et lite blaff.

Fredag formiddag var det igjen tid for ny svømmetime for Ambra, og jeg var litt spent siden det var et lite tilbakeslag forrige gang. Vi lurte da på om det kunne være forskjell på kveldstid og dagtid, og det gikk ihvertfall mye bedre denne gangen, selv om Ambra nok aldri kommer til å elske det. Men, at hun svømmer med lukket munn tyder vel på at hun ikke stresser så veldig ihvertfall.

Her ser Ambra nesten litt ut som en sel synes jeg, søt.....

Lørdag formiddag var det tid for juleutstillingen til Norsk Shetland Sheepdog Klubb, og også i år var den på Tomb Landbruksskole i Råde. Det er faktisk over et år siden sist vi stilte Xit, så jeg var jo litt spent. Dessuten føler jeg meg som en skikkelig amatør når det gjelder å stille ut denne rasen, men er veldig glad jeg hadde det minikurset med Sofie Wollbraaten. Siden jeg ikke hadde fått tak i noe nytt utstillingsbånd til han, fikk jeg låne et av Sofie. Det ble en rød sløyfe i unghundklassen og uplassert, men vi var strålende fornøyd med det. Enkelte andre mente han burde vært plassert, og det er da koselig å høre. Har bestemt oss for å melde han på litt flere utstillinger fremover, ihvertfall frem til han går over i åpen klasse. Vi dro ikke lenge etter at vi var ferdig, og jeg var litt spent på hvordan det hadde gått med den tricolore søsteren. Hun hadde blitt nr. 3 med HP, og det var kjempebra i en ganske stor unghundklasse.

Foto: Sofie Wollbraaten

I går hadde jeg egentlig en masse jeg skulle gjort hjemme, men med det strålende været ble det heller en tur i skogen med Alfi, Ambra og Gozita. Vi traff på masse folk og hunder, og alle var så hyggelige, selv de uten hund. Det var så deilig, noen minusgrader og sol. Om kvelden var vi i kirken der julen ble ringet inn med opptredener av skolekorpset, juniorkorpset, skolekoret, ungdomskoret og et voksenkor. I tillegg var det med en trommegruppe som spilte bongotrommer, og det var skikkelig herlig. Tok noen bilder, men de ligger på kameraet enda. Simen og Anders skal konfirmeres neste høst, og har valgt å være med i ungdomskoret Sjibbolet. Selv om de egentlig ikke begynner konfirmasjonsforberedelsene før en gang på nyåret, er det flere som har valgt å bli med allerede nå.

Denne hunden er ikke enkel å ta bilde av, for som barn flest har hun ikke tid til å hverken stå eller sitte stille lenge av gangen. Men, dette ble da ikke så aller verst.

Et par stemningsbilder.....

Her er Prinsdalshallen og den fine kunstgressbanen vår.

I år skal jeg ha laaang juleferie, skal jobbe til og med torsdag denne uken. Skal jobbe mandag i romjulen, for den dagen brukte jeg på Sianes siste dag, men det er egentlig greit, for jeg har noe jeg må gjøre før årsavslutningen. Håper på mange fine, kalde dager, sånn at det blir mange skogsturer på meg og hundene. Overfører i tillegg to uker til neste år med tanke på valper, men vi får nå se hva det blir til. Får vi ikke roet Ambra, sier det seg selv at det ikke blir noen valper på henne. I 2011 har jeg planer om valper på Gozita. Blir det ikke noe neste år, har jeg noen vage planer om hva jeg har lyst til å gjøre med noen av de feriedagene i stedet, men det er hemmelig altså.

Nå snør det, og det er så koselig, skal ikke så mye til før man kommer i litt mer julestemning.

Dogs4All - wow, hvilken søndag det ble!!!

Dogs4All 2009 er historie, og for oss ble det flotte resultater å legge i historiebøkene. Jeg tar hele helgen dag for dag, og det begynte fredag kveld med rigging av stand. Vi som var der var Hege og Dag Erik, Kenneth og Gry, og meg. Vi fant fort ut at det var enkelte ting vi trengte som vi ikke hadde, men da var Dag Erik så snill at han kjørte og fikk kjøpt det vi trengte. Er veldig glad vi hadde bestilt lys og strøm, for det gjorde seg med litt lys på bildene, og strøm måtte vi jo ha for å få vist bildene som sto og rullet på veggen. Dagen etter hadde Hege og Gry tatt med en "plante" og litt julestjerner, og med pepperkaker og Twist ble det så bra. Vi hadde noen hyggelige naboer på andre siden fra Bassetklubben, som velvillig spanderte klementiner på oss. Vi hadde mye moro med dem.

Lørdag morgen var det tidlig opp, Lars og jeg kjørte hver vår bil, og da vi kom et stykke inn i tunnellen var det bråstopp. Lars begynte å få litt angst for om han kom til å rekke frem i tide, jeg hadde heldigvis ikke de problemene, men jeg hadde fått andre problemer der jeg satt. Selv om det siste jeg gjorde før jeg dro hjemmefra var å gå på do, så måtte jeg faktisk noe så innmari, det begynte å bli skikkelig vondt. Så da vi omsider kom ut av tunnellen valgte jeg å kjøre oppover retning Flateby i håp om å evt finne en bensinstasjon eller noe annet. Det ble noe annet, for bensinstasjonen jeg husket like oppi der var blitt ubetjent. Jeg kjørte et godt stykke oppover før jeg fant en privatvei litt inn i skogen. Jeg kjørte forbi, snudde, inn der, parkerte bilen, og så... endelig. Jeg kjørte nedover igjen, og da jeg kom til rundkjøringen var det ikke kø den veien, men det sto jo som bare det i rundkjøringen og frem til selve messehallen. Overraskelsen var ganske stor da det viste seg at Lars bare var 4 biler foran meg til tross for min "lille" omvei. Det er godt med snille venner, for Anja som hadde fått parkert, hadde gått tilbake til Lars, overtok bilen hans, mens Lars tok med seg Uzy ut og gikk bort til hallen. Da jeg omsider fikk parkert og kom meg inn i hallen, var Lars i ferd med å avslutte første løpet med Uzy, og det ble dessverre disk på nest siste hinder i hoppklassen.

Jeg gikk og sjekket hvordan det sto til på standen vår, før jeg gikk tilbake, men måtte forlate agilityfolket før lagkonkurransen begynte dessverre. Tiden fløy så innmari fort, standen vår var veldig godt besøkt, og det var flere av de jeg har på valpeliste som var innom. Veldig koselig at dere kom, det blir noe annet å se ansikter enn å forholde seg bare til mail- og telefonkontakt. Takk skal dere ha for at dere kom innom, det viser jo at dere er oppriktig interessert i rasen også. Helt plutselig måtte jeg skynde meg og skifte til Raseparaden, og det ble lang ventetid der. Alfi syntes det var så kjedelig at hun la seg ned på siden og sovnet, lar seg ikke affisere av alt rundt seg den dama. Men, hun var påvirket av det da vi omsider kom inn, for det var ikke mye sprut i henne da, noe som kan sees av bildet.   

 

Foto: Mari-Anne Braaten

  

Foto: Elin Normannseth

Da jeg kom tilbake til standen traff jeg Lars, og han kunne fortelle at laget hadde blitt nr. 3, og dermed var de videre til finalen søndag, kjempegøy. Jeg ble stående på standen resten av tiden med antrekket på, litt stilig syntes noen. Vi valgte å stenge standen før kl. 18, da tilstrømmingen var heller laber på slutten.

Gry og Kenneth på standen vår.

Fy så sliten jeg var da jeg kom hjem, hadde mest lyst til å legge meg med en gang, men vi måtte jo ha noe mat. Lars la seg rundt 21, men jeg ventet på Helga-Mari, og jeg hadde fått beskjed om at hun hadde dratt fra Drammen, så jeg ventet henne hjem til oss ved 22 tiden. Da hun etterhvert ikke dukket opp, ringte jeg henne, og hun hadde blitt forsinket, men da måtte jeg bare melde pass, jeg var så innmari trøtt og sliten, så jeg gikk og la meg.

Søndag morgen sto jeg opp 5.30, fysj av meg, og tok meg en dusj. Etter all trafikk kaoset dagen før, hadde vi bestemt oss for å kjøre en annen vei som tar noe lenger tid, så vi dro hjemmefra ved 7-tiden. Da vi kom til den berømmelige rundkjøringen, var det ikke en eneste bil, så den omveien kunne vi ha spart oss viste det seg. Men, vi kjørte rett inn på parkeringen, og hadde ihvertfall god tid. Bernertispene hadde oppmøte kl. 9, men det var noen få hunder før de begynte på berner. Stabyhoun hadde oppmøte kl. 10, men Gozita og Alfi skulle egentlig nokså likt inn i ringen. Etter at jeg hadde satt Gozita i inngjerdingen hennes hadde hun plutselig klart å få det såret på nesa, spør meg ikke hvordan, men hun har nok vært borti en av disse spiralene som holder gjerdene sammen. Hun fornekter seg ikke den jenta der. Jeg hadde med papir dagen før, men ikke den dagen, så jeg tok henne med inn til berner ringen, og da fikk jeg litt papir av Inger - tusen takk. Samtidig fikk jeg sett at de hadde begynt med juniortispene, så da måtte jeg bare dure av gårde for å skifte til utstillingsbånd, og børste opp den unge damen. Da så det faktisk ut til at jeg skulle rekke å få stilt Gozita før stabijene begynte. Det var 9 med i unghundklassen, og vi var ganske langt bak, så vi ble delt opp i to da vi skulle løpe. Kathrine kom innom mens jeg sto og ventet på tur, og regnet med at jeg skulle rekke tilbake til den andre ringen. Jeg hadde skjønt det på noen andre med bernere at denne dommeren nok ikke likte dem så veldig tunge og grove, overraskelsen var likevel stor da Siri som sto foran meg gikk ut med blått. Den tispa har jo cert i fleng, og mangler bare et lite etter at hun fyller 2 år for å bli champion. Tispa foran henne fikk også blått, så jeg var veldig spent. Gozita er ikke spesielt tung, men har fått pen fasong nå som hun har pels, og det ble en rød heldigvis. Det fikk Jane og Mira også, men ingen av oss fikk være med da de fire beste skulle plasseres. Jeg var faktisk glad for den røde den dagen, og i ettertid har jeg skjønt at det ble delt ut en del blått, så da er jeg egentlig enda mer fornøyd.

 

Foto: Mari-Anne Braaten

Jeg skyndte meg tilbake til den andre ringen, og det tok ikke lang tid før de var i gang der. Det var to påmeldte i junior hann, men den svenske hannen kom ikke, og det visste jeg, for hun som eier han hadde problemer med å ta seg til Norge. Håper hun får det til en annen gang. Kenneth stilte Aron etter Bailo og Bebe, og det ble HP. Både han og Felix har blitt pene gutter, så det kan bli bra selv om det ikke er planlagt. Capri stilte i åpen klasse, og det var en helt annen Capri som løp i ringen enn det vi har sett før, og det er et resultat av treningen sammen med Sofie. Det ble ikke noe mer enn rødt, men gøy å se likevel. I champion klasse var det Amigo, Emil og Bailo. Det ble rødt på Amigo og Bailo, og dessverre blått på Emil denne gangen (fjorårets BIR). Bailo vant foran Amigo, og det var bare han som fikk CK, dermed var det også bare han som ble plassert i BHK, og han fikk CACIB. Dermed var den vinnertittelen i boks. Det var 7 tisper med i åpen klasse, Lexi vant med CK, Lady nr. 2 med CK, Mira nr. 3 og Baluba nr. 4. I championklassen var vi 3; Luna, Alfi og Bebe, og alle fikk rødt. Alfi vant foran Bebe og Luna, CK til de to første. Jeg øynet et lite håp om at dette kunne gå veien, og det gjorde det. Da dommeren hadde plasset beste tispeklasse, måtte vi løpe en siste runde, og på slutten av den runden lugget det plutselig under støvlettene og der lå jeg så lang jeg var. Men, hva gjorde vel det, Alfi hadde vunnet BTK og endelig fått sin første vinnertittel. De siste gangene har Bailo trukket det lengste strået når disse to har gått sammen i BIR og BIM, men i dag var Alfi skikkelig på hugget, og langet ut som hun har gjort på sine beste dager. Det holdt, for aller første gang hadde vi fått en vinnertittel, og attpåtil BIR, det var nesten ikke til å tro.

Foto: Ronny Andersen

Lars kom akkurat til BIR og BIM, og kunne fortelle at Follos mellomlag hadde blitt nr. 3 NM, morsomt. Siden alle fra oss hadde fått rød sløyfe, stilte vi selvfølgelig avls- og oppdretterklassene, og det ble HP på begge to. Baluba var ikke helt samarbeidsvillig på slutten, og dommeren kommenterte at vi nok burde gjøre noe med det frem til finalene. Siden de var satt opp såpass sent, og Berit bor veldig nære, sa jeg at de kunne dra hjem og hvile litt.

Jeg trodde jeg skulle få litt tid til å slappe av frem til finalene, men den tiden bare forsvant i en fei. Det første jeg måtte få med meg i finaleringene var premieutdelingen for Nordisk i lydighet og NM i agility. Tribuneplassene var helt fulle, med fant en plass på gulvet, og jeg gikk ut og tok bilder av begge Follolagene. Dessverre hadde jeg bare telelinsa på, så bildene ble ikke så bra. Hadde trodd jeg skulle tatt bilder fra tribunene, og da hadde den vært bedre egnet.

 

Etterhvert var det tid for å hente Alfi i bilen, og jeg hadde ikke vært veldig lenge inne med henne før de ropte opp oss til oppsamlingsringen. Mens jeg sto og ventet på å komme inn der, ropte de opp avls- og oppdretterklassene. Heldigvis kom Helga-Mari, og jeg ba henne si fra til de andre, selv ga jeg beskjed til ringsekretær om at jeg fikk komme så fort jeg kunne. Det er en stor opplevelse å få vist seg frem i finaleringen, og spesielt på årets siste utstilling. Arrangøren hadde pyntet så fint i adventsfargen lilla, men det kunne nok med fordel vært plass til flere der. Alfi og jeg løp inn sist, som vanlig. Jeg hadde absolutt ingen forhåpninger om å bli plassert, for jeg vet at den gruppedommeren ikke liker Alfi, det har han aldri gjort. Vi fikk det siste certet såvidt det var, men CACIBET kunne han ikke gi oss den gangen. Gøy var det derfor at Alfi ble nr. 4 på spesialutstillingen i Holland blandt ca 40 tisper noen få måneder etterpå. Jeg stiller aldri for den dommeren når han dømmer rasen lenger, har gjort det to ganger, og that’s it. Overraskelsen var derfor ikke stor da vi ikke gikk videre, og jeg skyndte meg ut til de andre som hadde blitt sett på i begge ringene.

 

Foto: Mari-Anne Braaten

Det hadde visst ikke vært så viktig at Alfi ikke hadde vært med i avslgruppa hadde dommeren sagt. Mens vi ventet på  å komme inn, trodde jeg først det bare vare tre grupper, men når gruppe 10 var ferdig, kom også en gruppe med Whippet og Saluki, sistnevnte måtte vise seg frem for dommeren. Altså, vi var fem, og jeg var overbevist om at det ikke ble noen plassering på oss. Som vanlig sto vi sist også her, og jeg var så fokusert på Alfi og de andre at jeg ikke fikk med meg at salukigruppen fikk takk for i dag. Når jeg tenker på det i ettertid, så husker jeg jo at vi flyttet oss litt fremover, men akkurat da slo det meg ikke at det var grunnen. Jeg ble utrolig glad da vi ble ropt opp som nr. 4, og ga dommer Leif-Herman Wilberg en god klem. Etterpå kunne Gry og Lars fortelle at salukigruppen hadde fått takk for i dag relativt tidlig.

 

Oppdrettergruppen i finalen.

Uten disse flotte valpekjøperene våre hadde det ikke vært mulig for oss å stille avls- og oppdrettergruppe, jeg er virkelig takknemlig for at dere stiller opp, og venter til finalene. Det er veldig gøy å få vist frem rasen på denne måten, så TUSEN TAKK til Kenneth og Bebe, Lise og Mira, Berit og Baluba, Catrine og Bindji!!!! En stor takk til Mari-Anne Braaten som ikke bare tok bilder av Gozita denne dagen, men også av Alfi i gruppefinalen!

 

Her er et oversiktsbilde over finaleringen, ganske fint pyntet med 4 adventslys.

Etter at alt var ferdig var det tid for å rigge ned standen, og få ting i bilen. Jeg var dønn sliten da jeg kom hjem den kvelden, og det verket i beina. Selv om jeg tok meg en Paracet før jeg la meg, hadde jeg virkelig vondt den natten, og sov ikke spesielt godt. Men, det var verdt det. Sist vi hadde en sånn uttelling var for snart to år siden da Alfi ble BIG 4 og Siane BIS 4 Veteran i Bø, da trodde jeg ikke det skulle være mulig å få en sånn dag igjen, men en vinnerutstilling kan nok måles med den andre utstillingen.

Hvor blir det av alle dagene - snart tid for Dogs4All.

Nå synes jeg dagene flyr altfor fort, synes ikke jeg rekker noe som helst etter jobb, og jeg leter veldig etter det store overskuddet. Disse mørke dagene er ikke noe for meg, så nå får det se å komme noen kuldegrader snart, og litt snø.

Fredag for snart 1 uke siden ble en ganske travel dag. Jeg satt tentamensvakt for 9. trinn, for denne dagen skulle foreldrene ha ansvaret for elevene. Var satt opp til kl. 11.15 da det skulle være "vaktskifte", men det viste seg at bare en av de som var satt opp kom. Derimot hadde det kommet en på tidligvakten som skulle vært på senvakten. Jeg ble sittende til ca 12 for å hjelpe til, men så måtte lærerene overta. Det skal jo sies at mange av elevene allerede hadde begynt å gå, men jeg skjønner meg ikke helt på enkelte foreldre. Når man melder seg frivillig til noe, og får beskjed om når og hvor, også bare lar man være og møte opp uten å gi beskjed. Ikke bra.

Om ettermiddagen var Anders og jeg på Skøyen og fikk litt akupunktur. Han har atopisk eksem, og er mye plaget på hendene. I sommer var det ille, selv om han vanligvis er mye bedre på den tiden av året. Men, etter at vi hadde tatt akupunktur sist for ca 2 måneder siden har han vært mye bedre. Jeg tar det for å vedlikeholde helsa, var mye plaget med forkjølelse for noen år siden, men har blitt mye bedre.
Nå er hele familien vaksinert mot svineinfluensa, for litt over en uke siden fikk også Lars og gutta den. Ingen av dem merket noe som helst bortsett fra en litt øm venstrearm.

Fredag kveld var det julebord på jobben, men siden de starter allerede kl. 17 fant jeg fort ut at jeg ikke rakk det. I stedet dro både Lars og jeg på årsfesten til Follo Brukshundklubb kl. 19. Der var det mange kjente, men også noen jeg ikke kjente. Jeg er ikke aktiv lenger hverken på treninger eller i styre og stell, så jeg er ikke så oppdatert på den fronten. Vi fikk servert deilig koldtbord, og praten gikk livlig rundt bordene. Som seg hør og bør på en årsfest, ble det utdeling av Den Gylde Pote til de som har gjort seg fortjent til det. Fire var utnevnt, men bare to var tilstede. De som ikke var tilstede var Thomas som har gjort det veldig bra i agility gjennom mange år, og Trond som har gjort det STORT i lydighet både nasjonalt og internasjonalt. Min kjære Lars ble utnevnt til Ridder av Den Gyldne Pote, og jeg tror ikke det er mange ektepar som kan skryte av at begge har fått denne utmerkelsen. Jeg fikk den på jubileumsfesten for 5 år siden. Den siste som fikk var vår alles kjære Arild, som alltid har en morsom bemerkning på lur.
Litt senere på kvelden var det konkurranse, det var om å gjøre og finne navnene på alle kjendisene, og jeg følte meg beæret siden det var bilde av meg også. På mitt lag var vi bare 3; Mai Britt, Hanne Gro og meg, og vi fikk 30 poeng. Laget som vant fikk 37 poeng, og besto av dobbelt så mange, så sånt sett følte vi oss som moralske vinnere med snittpoeng på 10. Men, premie fikk vi ikke.
Timene fløy avgårde, og det var veldig koselig, kan ikke huske å ha sett Klubbhuset så koselig noen gang, så all ære til festkomiteen!

Søndag formiddag var jeg på utstillingskurs med Sofie Wollbraaten i Ås, og det var så utrolig lærerikt. Heldigvis var vi innendørs i det drittværet. Hadde egentlig satt i gang dette for noen stabyhounfolk, men denne helgen passet ikke så godt for alle, men vi var da tre stk. Jeg tok med meg Xit, for sheltie har jeg ikke peiling på hvordan jeg stiller, og det har jo Sofie. I tillegg til oss tre, var det en dame med golden, og en mann med sheltie. Vi holdt på i ca 2 timer, og jeg lærte masse. Tror både Lise og Kari Birgit var fornøyd med tipsene de også fikk.
Jeg rakk såvidt hjemom for å skifte litt før vi dro på bursdagsfeiring i Son, og alle de gærne ungene badet ute etter at det hadde blitt mørkt. Vannet holder ca 38 grader, så de frøys nok ikke, men det er ikke akkurat sommertemperatur i lufta. Det ser ut til at det har gått bra, for ingen har blitt forkjølet.

Mandag kveld tok jeg med meg Gozita og Xit til Toril Malmer, for det var på tide med rabiesvaksinering. Toril lurte veldig på hvor dette året hadde blitt av, syntes ikke det var lenge siden hun tok blodprøver av dem, og akkurat det husker jeg også veldig godt.

Denne helgen skal jeg tilbringe på Dogs4All på Norges Varemesse i Lillestrøm. Begynner allerede fredag kveld med å rigge stand for Norsk Stabyhoun Klubb, blir spennende å se hvordan den blir seendes ut. Før jeg kommer dit har jeg fullt program som starter kl. 9 hos Follo Dyreklinikk. Skal levere Alfi og Ambra for litt tannrens, kl. 9.30 skal jeg til frisøren på Kolbotn (håper jeg rekker det), vet ikke helt når jeg skal hente disse jentene. Gozita må bades og fønes, for det rekker jeg ikke lørdag, og Alfi må også vaskes fra magen og ned.
Lørdag morgen skal Lars i ilden med Uzy, NM i agility både individuelt og lag mellom for Follo Brukshundklubb. Fra kl. 13 skal jeg stå på standen, men jeg skal også være med på Raseparaden med Alfi både lørdag og søndag. Lørdag kveld kommer Helga-Mari og Amigo fra vestlandet, og de skal campere i bobilen. Jeg tør ikke ta Amigo inn sammen med de andre gutta, så hvor hissig han og Xit var på hverandre da vi besøkte dem i sommer. Men, han og Ambra skal få hilse på hverandre, tidligere har de vist hverandre ekte søskenkjærlighet, og hun fikk ikke være med på besøk i sommer pga løpetid. Skal bli spennende å se dem sammen igjen.
Søndag er det utstilling for BÅDE berner og stabyhoun, og jeg er veldig spent på om jeg rekker begge rasene. Berner har ring nærmest døren i den ene hallen og stabyhoun nærmest døren i den andre hallen, så jeg kan bare løpe frem og tilbake mellom for å sjekke hvordan det ligger an. Jeg har alliert meg med Gozitas oppdretter for sikkerhets skyld, for jeg føler vel kanskje at jeg har mest å hente i den andre ringen, men man skal aldri si aldri. Der håper vi å stille avls- og oppdrettergruppe, så sånt sett er det viktigere at jeg er der. Men, lever i håpet om at jeg skal klare begge deler. Håpet er at laget går videre til finalen på søndag, så vi får krysse fingrene for dem.
Når denne helgen er ferdig skal jeg ihvertfall ikke ha noen store prosjekter hjemme søndag kveld. Da tror jeg det blir å slenge seg opp i en sofa.

Ønsker alle som skal på Dogs4All lykke til!

Travle uker.

Ja, det har vært travle uker siden jeg skrev sist selv om det egentlig ikke har skjedd så veldig mye, men det har vært og er mye å gjøre på jobben, og godt er det, for da går dagene fort. Nå er vi inne i en periode som består av mørke høstkvelder, og som gjør at man ikke har det helt store overskuddet når man kommer hjem fra jobb ved 18-tiden. Enkelte kvelder er det noe man skal etter jobb, og andre kvelder er det bare godt å være hjemme uten å gjøre noe som helst, bortsett fra å sette på en vaskemaskin en gang i blandt. Motivasjonen for å blogge på kvelden har dessverre vært heller laber de siste ukene, men nå er det vel på tide siden det snart er en måned siden sist.

Ambra er godt i gang med svømmetreninger hos Wenche på Aqua Dog, og det går bedre og bedre, bortsett fra i går kveld. Da så det ikke ut som hun syntes det var noe ålreit i det hele tatt. De andre gangene har vi vært der på dagtid når jeg har fri fredager, men i går var det på kvelden. Ikke godt å si om det er grunnen, men vi får nå se neste gang, for da er det på dagen igjen. Tok noen bilder av henne med mobilen forrige gang, og her er et av dem.

Jeg har planer om et valpekull på Ambra til våren, og jobben med å finne hanner har ikke vært enkel. I og med at jeg er medlem av den hollandske klubben har jeg tilgang til de hannene som er godkjent, og da får jeg opp alle stamtavlene. Etter å ha vært gjennom alle satt jeg igjen med seks aktuelle som jeg hadde tenkt å sende over til komiteen i Holland, men før jeg gjorde det sendte jeg en mail til min gode venninne Hanneke for å høre om hun kjente til noen av disse gutta. Det var jo litt pussig, for hun hadde brukt den ene på sin egen tispe. I den hollandske klubben har de nå også et eget avlsprogram, men det hadde jeg ikke tilgang til da jeg holdt på med dette, for det må man betale en liten slant for å få passord til. Men, Hanneke var supergrei, og gikk gjennom alle for meg. Til slutt endte jeg opp med to hanner som jeg har sendt over til komiteen. De hadde møte på lørdag, og jeg venter derfor spent på svar om jeg får godkjent enten en eller begge. Det er viktig for meg å få godkjenning på kombinasjonen i Holland, for der sitter de på info om sykdommer og andre viktige ting. Hvis alt går etter planen reiser jeg i løpet av februar, og denne gangen er jeg glad jeg kan kjøre bobilen.

Siste helgen i oktober var Lars og gutta på fotballtur til Kristiansand, og laget kvalifiserte seg til B-semifinalen, men der tapte de. Uansett var det nok en fin tur, for laget valgte dette fremfor Norway Cup. Ikke like spennende for de som bor i Oslo, og dessuten koster det ganske mye.

Den fredagen fikk jeg svineinfluensavaksinen, dvs jeg fikk både den og den vanlige pga at jeg har astma. Lørdag formiddag var jeg ute en tur for å handle, og da jeg kom hjem gjorde jeg det vanligvis gjør. Jeg lar ytterdøren stå åpen så bikkjene kan få gå ut og inn som de vil mens jeg kler av meg. Heldigvis hadde jeg fått satt fra meg bæreposene, for mens jeg står og kler av meg kommer vimsebikkja Gozita i full fart. Jeg vet faktisk ikke hva som skjedde, men dritvondt var det ihvertfall. Hun traff det venstre kneet, og jeg gikk ned for full telling. Aner ikke hvor lenge jeg lå og vred meg i smerte, men det føltes som en evighet. Etterhvert klarte jeg å få karret meg opp, og akkurat da skal jeg si det var en viss hund som var på billigsalg. Som om ikke dette var nok, så hadde dyret tatt lommeboken min med seg ut, heldigvis bare rett utenfor døren, men det var tydelige merker etter henne. Var veldig spent på hvordan kortene så ut, men heldigvis hadde ikke ulvetennene gått gjennom. Jeg som akkurat hadde fått nye Visa- og Mastercard var ikke særlig høy i hatten før jeg fikk sjekket.
Skal ikke påstå at det var godt å gå hverken opp eller ned trappen, og typisk at dette skjedde mens jeg var alene hjemme hele helgen. Planen om å gå tur med bikkjene gikk ihvertfall i vasken, godt man har mulighet til å bare slippe dem ut. Om det var en kombinasjon av denne hendelsen og vaksinen vet jeg ikke, men senere den ettermiddagen og kvelden lå jeg rett ut i sofaen med feber. Dagen etter var jeg helt fin igjen, bortsett fra kneet da.

Her er et bilde av Gozita fra hytta i sommer, da hun nesten kom gjennom kjøkkenvinduet. Nå skal det sies at det står en benk rett utenfor det vinduet, og at hun til slutt sto med begge bakbena oppå benkeryggen, den gærne bikkja.

Torsdag 5.11. var det innskriving for konfirmantene her i dalen, og dvs at om i underkant av 1 år har vi konfirmanter. Selve konfirmasjonsundervisningen begynner ikke før ut på nyåret engang. Dagen etter var en skikkelig pesete dag, særlig siden jeg ikke er vant til å jobbe på fredager. For et par måneder siden spurte en av mine avdelingskollegaer om jeg kunne jobbe den dagen, fordi hun skulle ha fri, og siden hun var så tidlig ute hadde jeg ikke noe program den dagen da. Jeg tok meg fri mandagen før i stedet for, så da hadde jeg skikkelig langhelg. Jeg jobbet til kl. 16, og da jeg kom hjem var det bare å sette i gang med Gozita som skulle stilles både lørdag og søndag i Letohallen, for kl. 21 skulle jeg møte i Prinsdalshallen for å gå natteravn. Også i det drittværet da, var passe sliten da jeg kom hjem den natten. Heldigvis hadde vi ikke oppmøte før kl. 10 på lørdag.

Det var debut i unghundklassen for Gozita, og hun fikk 1. premie begge dager og ble plassert som hhv 4 og 3, dvs sist uten noe mer. Den helgen fikk hun av begge dommerene at hun er trang bak, og det er i og for seg ikke noe nytt, men lenge siden sist hun fikk det på kritikkene. Det som derimot er gledelig, er at hun får fine kritikker for haleføringen, men man skal vel ikke få i både pose og sekk. Vi får se om noen skogsturer frem til utstillingen i Lillestrøm om 1 1/2 uke kan hjelpe på bakbensstillingen, det har i hvertfall gjort det før.
Letohallen er et kapittel for seg, for der blir det bare trangere og trangere når en arrangør skal ha "alle" raser på en dag, Gozita fikk sitte i bilen så lenge som mulig.

Når jeg er alene på utstillinger er det veldig vanskelig å få tatt bilder, så jeg er veldig takknemlig for at Mari-Anne og Bente alltid stiller opp der, tusen takk, setter veldig stor pris på dere!!

Foto: Mari-Anne Braaten

Foto: Bente Risto Holmen

Lørdag rakk jeg såvidt hjemom før vi skulle i 9 års bursdag til niese Ida, men koselig var det, og den bløtkaken var megagod Birgitte, namnam,

Forrige uke var en hektisk uke, og jeg måtte melde pass til et møte onsdag fordi Lars og gutta skulle på fotballkamp på Nesodden, og jeg følte ikke helt for at bikkjene skulle være hjemme alene om kvelden etter å ha vært hjemme alene mesteparten av dagen. Dessuten følte jeg meg ganske trøtt og sliten, så motivasjonen var nok ikke helt på topp. Tirsdag var det styremøte i Stabyhounklubben, og torsdag var det rett på konferansetimer på skolen etter jobb. Fredag kveld gikk jeg tur sammen med Hilde og border collie My, og det var så deilig siden det hadde snødd den dagen. Men, den gleden var kortvarig, for dagen etter forsvant den igjen.

Lørdag feiret vi svigers gullbryllup, og det var koselig. Simen og Anders fremførte den sangen de vant Talentiaden med for ca 3 år siden, og de var kjempeflinke. Søndag slappet vi av foran TV, nå har vintersporten begynt, og da er det ikke lett å løsrive seg. Men, jeg fikk da gjort noe fornuftig her hjemme også.

Denne helgen fikk vi den gledelige meldingen om at Follo Brukshundklubbs mellomlag hadde kommet med til NM, og det er bare 5 lag som kommer med. Dermed skal Uzy gå NM både individuelt og lag, særlig det siste blir ganske spennende, for vi må jo være ærlige å si at vi ikke tror han har så store sjanser individuelt. De innledende rundene er på lørdag, og finalene på søndag, og vi krysser fingrene for at Follo blir 1 av 3 lag som kvalifiserer seg til finalen. Follo fikk med seg bare 1 av 2 store lag i klasse stor, men de var bare 1 poeng unna å få med begge lagene.

Fredag skal jeg sitte tentamensvakt for 9. trinn på formiddagen, rett etter at den er ferdig drar Anders og jeg til Skøyen for å få litt mer akupunktur, og om kvelden skal Lars og jeg på årsfesten til Follo Brukshundklubb. Lørdag ingen planer heldigvis, ikke sikkert at formen er helt på topp da, og søndag blir det muligens litt utstillingstrening før vi skal til Son for å feire vår nevø Johannes som blir 11 år. Masse feiring om dagen.