onsdag, januar 13, 2010

Litt fra siste uken.

Nå må jeg ikke overgå meg selv med å skrive for ofte, 1 gang i uka er nesten litt i overkant. Kan ta med litt hverdagslige ting som at Simen og Anders er travle med skole og fotball, dvs pga kulda kunne de ikke få den treningen ute de egentlig skulle ha for en ukes tid siden. Ellers går det i X-box med kobling til Internett, og det blir innimellom litt mye av gode. Det skal ikke veldig mye til nå før de får beskjed om at det blir en uke uten, for det er sikkert noen som kjenner seg igjen med skal bare, skal bare ...... De jobber veldig godt sammen på skolen, og det er ikke mye vi bidrar med. De har høye målsetninger om gode karakterer og blir ganske misfornøyde når de får 4, men heldigvis går det bra med dem. Etter ungdomsskolen har de lyst til enten idrettslinje på Lambertseter Videregående skole, eller Toppidrettsgymas, så får vi se om 1 1/2 år hva det blir til.

Siste uken har jeg fått godkjent de to hannene i Holland som jeg hadde plukket ut til Ambra, og har bestemt meg for en av dem, men har ikke tenkt å offentliggjøre navnet før en evt parring er gjort. Jeg håper og tror at hun skal få løpetid om noen uker, og at det blir parring i løpet av februar. Ambra og jeg var på svømmetrening hos Wenche på Aqua Dog fredag formiddag, forhåpentligvis for siste gang på en stund. Denne dagen var Ambra i et sånt "jeg vil svømme som jeg vil" humør, og det betyr at hun svømmer som hun vil, og ikke som Wenche vil. Det kom en gruppe med massasjestudenter innom og stilte seg på den ene langsiden, og da dro hun bortom dem så de fikk klappe litt på henne. Ingen hadde noen gang hørt om denne rasen, og læreren foreslo en border collie blanding - FY!!!! Pga at de sto på den ene siden, ble ikke treningen helt som den pleier, men Ambra fikk da svømt selv om det ikke gikk så mye fremover. Hun er så innmari søt når hun svømmer, og særlig når hun løfter hodet, for da ser hun ut som en sel.

I helgen var det agilitystevne i Kristiansand, og Lars hadde med seg både Xit og Uzy på bobiltur. Individuelt ble det noen palleplasseringer på Xit, men uten de helt store resultatene. Begge gutta gikk lagkonkurranse sammen med Meeko, og de ble hhv nr. 3 og 2, men dessverre med for mange feil til at det ble NM kvalifisering.
Jeg var hjemme og ryddet bort nesten alle juletingene, bare stakene i vinduet står igjen, og julegardinene på kjøkkenet, men de får jeg ta til helgen.

Søndag ettermiddag var jeg ute og gikk tur med Hilde og My. Jeg hadde med meg Gozita som trenger trening i å løpe i løssnøen, og hjemme hos Hilde på Sofiemyr var det gått opp en turløype for gående. Det var et herlig vær, og noe mildere enn de andre dagene. Gozita holder følge med My som er border collie i perioder, og det er gøy å se. Det blir en tur på oss i kveld også, men da må vi nok ha hodelykter.

Her noen bilder fra den gamle branntårntomta i Grønliåsen.





















Til helgen er det utstilling på søndag, Norsk Berner Sennenhund Klubb er arrangør, og jeg skal stille Alfi, Xit og Gozita. Det kan muligens bli litt kræsj med Xit og Alfi, men i og med at vi bare er to stabijer gir jeg beskjed til ringsekretær sånn at de evt kan flytte litt på oss. I og med at det er flere småraser i den ringen, så bør nok det gå bra. Gleder meg til å stille Alfi i veteranklasse for første gang, også blir det spennende å se hvilken premiering Xit får nå. Jeg har stilt stabyhoun for denne dommeren en gang før, og har ikke så veldig god erfaring med han, men vi får nå se. Både Alfi og Gozita har nå begynt å røyte, så det blir nok ikke flere utstillinger på dem for en god stund fremover, bortsett fra den 30. januar der de allerede er påmeldt. Nå får jeg avvente å se an løpetiden til Ambra også, så sånt sett passer det ganske bra.

Jeg må ta med dette bildet av Siane som jeg fikk av Hilde Berntsen til jul, hun er jo så kjempesnill. Dette har hun laget selv og bestilt det på lerret, utrolig flott!



Tar også med et bilde av BIR Veteran premien som Siane vant på Nuffeklubbens utstilling i Kristiansand i mai 2008, da hadde Hilde malt Siane på den premien. Etter at Siane var borte i høst, fikk jeg tilsendt en CD med bilder av Siane, satt sammen med musikk. Tårene rant i strie strømmer, og jeg har faktisk ikke orket å sette den på noe mer etter det. Men, nå kan jeg nok prøve meg igjen tror jeg. TUSEN TAKK HILDE, jeg har ikke ord, men setter utrolig stor pris på deg!!!! For de som ikke kjenner Hilde, så har hun broren til både Siane og Gozita, og broren til Siane, Kendo lever fortsatt i beste velgående, 10 1/2 år. Bare nyt å ha han, skulle ønske det var meg.