Forrige uke var nesten litt i overkant, men veldig deilig. Som nevnt i forrige blogg var vi på en flott tur med Hilde og My forrige søndag, vi var på tur med hodelykter onsdag kveld, og lørdag morgen (?) litt over kl. 10 var jeg hos Hilde for å gå på tur igjen. I tillegg til det gikk jeg natteravn fredag kveld, Ambra var med meg første del av den runden. Var ikke i seng før rundt 01.00, så følte meg ikke veldig opplagt da jeg sto opp lørdag morgen. Men, når man først har kommet opp, er det jo greit. Hadde med meg Alfi og Ambra også på denne turen, og det var de nok veldig fornøyd med. Alfi holder seg for det meste bak, er nok litt redd for å bli løpt ned av Gozita, som forøvrig ikke innehar noen begrensinger hva sånt angår. Det verste er at hun faktisk kom løpende bakfra, og dro rett over Alfi stakkar, så jeg skjønner at sistnevnte er litt forsiktig. Gozita og My har virkelig funnet tonen, de har blitt noen ordentlige turkamerater.
Da jeg kom hjem fra denne turen hadde jeg store planer om alt jeg skulle gjøre både med hunder og hjemme, men lufta gikk fullstendig ut av ballongen. Tror nok kanskje det ble litt mye med den natteravnturen, sent i seng, og opp tidlig lørdag. Men, da lærte jeg det. Fredag formiddag hadde jeg ingen store planer, og fikk gjort en del hjemme, bl.a. var jeg gjennom alle hundene med kam, børste, saks og kloklipp. Godt var ihvertfall det, for planene om at Gozita skulle skylles og fønes opp, Alfi som skulle vaskes bak og Xit som skulle vaskes i fronten og under, de ble det ingenting av. Jeg orket rett og slett ikke, og tenkte bare at utstilling får være utstilling, og det får gå som det går. Innerst inne tenkte jeg at det skulle ikke forundre meg om det kommer til å gå bra likevel. Det eneste jeg fikk gjort den kvelden var å bytte ut julegardinene med nyvaskede kjøkkengardiner, ellers lå jeg for det meste i sofaen og så på TV.
Søndag var det altså utstilling, jeg var litt redd for at Stabyhoun og Shetland Sheepdog skulle kræsje, så jeg tok kontakt med ringsekretæren i ringen der stabeistene skulle være. Akkurat da hadde de pause, men hun snakket med dommeren, og de tok oss inn med en gang. Tjoho, ble ikke mye tid til forberedelser der nei, men skit au. Baluba inn først, og ut med CK i åpen klasse, gøy det, for det har hun faktisk ikke fått siden april i fjor. Tydelig at dommeren likte henne like godt nå som da hun stilte for han på sin første utstilling som junior. Alfi inn i veteranklasse for første gang, CK på henne også, men det var Baluba som vant. Da jeg nevnte for dommeren at det var mor og datter etter plasseringen sa han at det var jo sånn det skulle være. Berit var nok veldig overrasket, men gøy var det, for da ble det gruppefinale på henne og Baluba, og BIS veteran finale på Alfi og meg.
Ikke så veldig lenge etterpå var det tid for Shetland Sheepdog, som hadde fått ringbytte pga en syk dommer, men den ringen lå rett ved siden av den andre ringen, og vi hadde satt oss midt i mellom. Jeg ventet veldig på Sofie som skulle komme med utstillingsbånd til Xit, hun hadde nemlig kjøpt halslenke til gutten da hun var på My Dog. Bånd hadde hun ikke fått tak i, så jeg fikk låne av henne. Pga litt glatt føre rakk hun det akkurat, og jeg fikk gått inn i ringen med Xit. Det ble en rød sløyfe, og han ble plassert som nr. 2 av 3, noe jeg er veldig fornøyd med. Er som sagt helt nybegynner på denne rasen, og derfor er den røde sløyfa helt grei for oss. Må innrømme at jeg blir litt svett utenfor ringen når jeg ser hvordan enkelte av disse utstillerene børster og grer til den store gullmedalje.
Etterhvert ble det vår tur, og jeg skjønner at nå må jeg begynne med litt trening hjemme av denne hunden med mange egne meninger om hvordan ting skal være og ikke være. Tidligere har jeg lagt skylden på at hun er lei av all ventingen, men denne gangen ble det ikke så veldig lenge for henne å vente. Gozita liker ikke at jeg skal flytte på bena hennes, og ihvertfall ikke de bak. Men, nå har hun lagt seg til at hun vrir kroppen innover i ringen når jeg har flyttet på forbena, og jeg merker at det koker inni meg. Nei, vi får nok høre på Liv, stille oss foran speilet og trene. Burde ha gjort det med Xit også, den halen hans bør nok litt ned selv om han ikke fikk noe på kritikken om det denne gangen. Men, tilbake til Gozita, jeg syntes jeg fikk henne i bra driv da alle 9 i unghundklassen løp rundt, men hun var litt småvrang da jeg stilte henne opp foran dommeren. Lars sto først på den ene siden for å ta bilder, men så flyttet han seg bak med det resultatet at Gozita vred hodet 180 grader rundt for å se etter han. Jeg ga han et signal om å flytte seg, men da skal jeg si dommeren reagerte. Hun ga han beskjed om å bli stående, og skulle ikke ha noe av dobbelhandling?????????? Jeg ble skikkelig satt ut, og sto og så ned resten av tiden i ringen, og følte meg ikke særlig høy i hatten. Men, det ble merkelig nok en rød sløyfe, så det var bare å takke og bukke. Da jeg kom ut av ringen ble jo dette det store samtaleemnet, og når jeg tenker på det, så var det bare utrolig teit. Skal man ikke få stå hvor man vil for å ta bilder heller nå da, og jeg ville jo bare at han skulle stå der for å få hodet til Gozita riktig vei. Vel, av 9 tisper fikk 5 røde sløyfer, og vi løp et par runder før vi stilte opp. Dommeren ber meg stille Gozita først, og det tar nok litt tid før jeg skjønner at hun mener meg, så ble det en runde til, og vi ble til slutt nr. 3, noe jeg er strålende fornøyd med. Ingen fikk CK, men de 4 plasserte fikk alle HP. Kritikken var vel sånn passe, så det er ikke alltid så lett å bli klok på disse dommerene. Synes vel egentlig at kritikken Xit fikk var vel så fin, men han fikk ikke noe mer.
Da jeg kom hjem fra utstillingen måtte jeg jo sjekke mail, og endelig hadde det kommet et svar fra eieren av hannen jeg har plukket ut til Ambra, og han sendte med bilder også. I og med at Ambras sterkeste sider ikke er lyd og bråk, så hadde jeg spurt hvordan hannen var på dette. Svaret jeg fikk var veldig positivt i så måte, så nå er kontakten opprettet, og vi venter fortsatt på løpetid. Ambra har nå passert 7 måneder siden forrige gang, og hun har normalt ligget på 7 til 7 1/2 måned imellom, så den er nok ikke veldig langt unna vil jeg tro. Hun har ihvertfall blitt veldig tyvete den siste tiden når det gjelder mat, så kanskje det har noe å si. Har aldri tenkt over det før, men Mette mente at det kanskje kunne ha noe å si. Når Xit etterhvert begynner å gire seg opp er det tid for blodprøver på Veterinærhøyskolen, og så er det vel i gang. Vi får bare vente......
Til helgen er det Folloutstillingen, og det er så deilig å ikke lenger ha noe med det å gjøre. Lars er ansvarlig for datan, men i år blir det bare agility på lørdag. Søndag er det presentasjon av konfirmantene i kirken, så da må vi jo dit, svigermor og svigerfar kommer også. Både Xit og Uzy er meldt på i agility, men Anja skal visst gå med Uzy. Jeg har ingen planer for hverken fredag eller lørdag, men nok å gjøre hjemme i og med at forrige lørdag på en måte bare forsvant. Når jeg kommer hjem fra jobb på denne tiden av året er det ikke mye overskudd til å sette i gang med noe. Blir bedre når det blir litt lysere om ettermiddagen, så det er en fin tid vi går i møte.
