Dogs4All 2009 er historie, og for oss ble det flotte resultater å legge i historiebøkene. Jeg tar hele helgen dag for dag, og det begynte fredag kveld med rigging av stand. Vi som var der var Hege og Dag Erik, Kenneth og Gry, og meg. Vi fant fort ut at det var enkelte ting vi trengte som vi ikke hadde, men da var Dag Erik så snill at han kjørte og fikk kjøpt det vi trengte. Er veldig glad vi hadde bestilt lys og strøm, for det gjorde seg med litt lys på bildene, og strøm måtte vi jo ha for å få vist bildene som sto og rullet på veggen. Dagen etter hadde Hege og Gry tatt med en "plante" og litt julestjerner, og med pepperkaker og Twist ble det så bra. Vi hadde noen hyggelige naboer på andre siden fra Bassetklubben, som velvillig spanderte klementiner på oss. Vi hadde mye moro med dem.
Lørdag morgen var det tidlig opp, Lars og jeg kjørte hver vår bil, og da vi kom et stykke inn i tunnellen var det bråstopp. Lars begynte å få litt angst for om han kom til å rekke frem i tide, jeg hadde heldigvis ikke de problemene, men jeg hadde fått andre problemer der jeg satt. Selv om det siste jeg gjorde før jeg dro hjemmefra var å gå på do, så måtte jeg faktisk noe så innmari, det begynte å bli skikkelig vondt. Så da vi omsider kom ut av tunnellen valgte jeg å kjøre oppover retning Flateby i håp om å evt finne en bensinstasjon eller noe annet. Det ble noe annet, for bensinstasjonen jeg husket like oppi der var blitt ubetjent. Jeg kjørte et godt stykke oppover før jeg fant en privatvei litt inn i skogen. Jeg kjørte forbi, snudde, inn der, parkerte bilen, og så... endelig. Jeg kjørte nedover igjen, og da jeg kom til rundkjøringen var det ikke kø den veien, men det sto jo som bare det i rundkjøringen og frem til selve messehallen. Overraskelsen var ganske stor da det viste seg at Lars bare var 4 biler foran meg til tross for min "lille" omvei. Det er godt med snille venner, for Anja som hadde fått parkert, hadde gått tilbake til Lars, overtok bilen hans, mens Lars tok med seg Uzy ut og gikk bort til hallen. Da jeg omsider fikk parkert og kom meg inn i hallen, var Lars i ferd med å avslutte første løpet med Uzy, og det ble dessverre disk på nest siste hinder i hoppklassen.
Jeg gikk og sjekket hvordan det sto til på standen vår, før jeg gikk tilbake, men måtte forlate agilityfolket før lagkonkurransen begynte dessverre. Tiden fløy så innmari fort, standen vår var veldig godt besøkt, og det var flere av de jeg har på valpeliste som var innom. Veldig koselig at dere kom, det blir noe annet å se ansikter enn å forholde seg bare til mail- og telefonkontakt. Takk skal dere ha for at dere kom innom, det viser jo at dere er oppriktig interessert i rasen også. Helt plutselig måtte jeg skynde meg og skifte til Raseparaden, og det ble lang ventetid der. Alfi syntes det var så kjedelig at hun la seg ned på siden og sovnet, lar seg ikke affisere av alt rundt seg den dama. Men, hun var påvirket av det da vi omsider kom inn, for det var ikke mye sprut i henne da, noe som kan sees av bildet.
Foto: Mari-Anne Braaten
Foto: Elin Normannseth
Da jeg kom tilbake til standen traff jeg Lars, og han kunne fortelle at laget hadde blitt nr. 3, og dermed var de videre til finalen søndag, kjempegøy. Jeg ble stående på standen resten av tiden med antrekket på, litt stilig syntes noen. Vi valgte å stenge standen før kl. 18, da tilstrømmingen var heller laber på slutten.
Fy så sliten jeg var da jeg kom hjem, hadde mest lyst til å legge meg med en gang, men vi måtte jo ha noe mat. Lars la seg rundt 21, men jeg ventet på Helga-Mari, og jeg hadde fått beskjed om at hun hadde dratt fra Drammen, så jeg ventet henne hjem til oss ved 22 tiden. Da hun etterhvert ikke dukket opp, ringte jeg henne, og hun hadde blitt forsinket, men da måtte jeg bare melde pass, jeg var så innmari trøtt og sliten, så jeg gikk og la meg.
Søndag morgen sto jeg opp 5.30, fysj av meg, og tok meg en dusj. Etter all trafikk kaoset dagen før, hadde vi bestemt oss for å kjøre en annen vei som tar noe lenger tid, så vi dro hjemmefra ved 7-tiden. Da vi kom til den berømmelige rundkjøringen, var det ikke en eneste bil, så den omveien kunne vi ha spart oss viste det seg. Men, vi kjørte rett inn på parkeringen, og hadde ihvertfall god tid. Bernertispene hadde oppmøte kl. 9, men det var noen få hunder før de begynte på berner. Stabyhoun hadde oppmøte kl. 10, men Gozita og Alfi skulle egentlig nokså likt inn i ringen. Etter at jeg hadde satt Gozita i inngjerdingen hennes hadde hun plutselig klart å få det såret på nesa, spør meg ikke hvordan, men hun har nok vært borti en av disse spiralene som holder gjerdene sammen. Hun fornekter seg ikke den jenta der. Jeg hadde med papir dagen før, men ikke den dagen, så jeg tok henne med inn til berner ringen, og da fikk jeg litt papir av Inger - tusen takk. Samtidig fikk jeg sett at de hadde begynt med juniortispene, så da måtte jeg bare dure av gårde for å skifte til utstillingsbånd, og børste opp den unge damen. Da så det faktisk ut til at jeg skulle rekke å få stilt Gozita før stabijene begynte. Det var 9 med i unghundklassen, og vi var ganske langt bak, så vi ble delt opp i to da vi skulle løpe. Kathrine kom innom mens jeg sto og ventet på tur, og regnet med at jeg skulle rekke tilbake til den andre ringen. Jeg hadde skjønt det på noen andre med bernere at denne dommeren nok ikke likte dem så veldig tunge og grove, overraskelsen var likevel stor da Siri som sto foran meg gikk ut med blått. Den tispa har jo cert i fleng, og mangler bare et lite etter at hun fyller 2 år for å bli champion. Tispa foran henne fikk også blått, så jeg var veldig spent. Gozita er ikke spesielt tung, men har fått pen fasong nå som hun har pels, og det ble en rød heldigvis. Det fikk Jane og Mira også, men ingen av oss fikk være med da de fire beste skulle plasseres. Jeg var faktisk glad for den røde den dagen, og i ettertid har jeg skjønt at det ble delt ut en del blått, så da er jeg egentlig enda mer fornøyd.
Foto: Mari-Anne Braaten
Jeg skyndte meg tilbake til den andre ringen, og det tok ikke lang tid før de var i gang der. Det var to påmeldte i junior hann, men den svenske hannen kom ikke, og det visste jeg, for hun som eier han hadde problemer med å ta seg til Norge. Håper hun får det til en annen gang. Kenneth stilte Aron etter Bailo og Bebe, og det ble HP. Både han og Felix har blitt pene gutter, så det kan bli bra selv om det ikke er planlagt. Capri stilte i åpen klasse, og det var en helt annen Capri som løp i ringen enn det vi har sett før, og det er et resultat av treningen sammen med Sofie. Det ble ikke noe mer enn rødt, men gøy å se likevel. I champion klasse var det Amigo, Emil og Bailo. Det ble rødt på Amigo og Bailo, og dessverre blått på Emil denne gangen (fjorårets BIR). Bailo vant foran Amigo, og det var bare han som fikk CK, dermed var det også bare han som ble plassert i BHK, og han fikk CACIB. Dermed var den vinnertittelen i boks. Det var 7 tisper med i åpen klasse, Lexi vant med CK, Lady nr. 2 med CK, Mira nr. 3 og Baluba nr. 4. I championklassen var vi 3; Luna, Alfi og Bebe, og alle fikk rødt. Alfi vant foran Bebe og Luna, CK til de to første. Jeg øynet et lite håp om at dette kunne gå veien, og det gjorde det. Da dommeren hadde plasset beste tispeklasse, måtte vi løpe en siste runde, og på slutten av den runden lugget det plutselig under støvlettene og der lå jeg så lang jeg var. Men, hva gjorde vel det, Alfi hadde vunnet BTK og endelig fått sin første vinnertittel. De siste gangene har Bailo trukket det lengste strået når disse to har gått sammen i BIR og BIM, men i dag var Alfi skikkelig på hugget, og langet ut som hun har gjort på sine beste dager. Det holdt, for aller første gang hadde vi fått en vinnertittel, og attpåtil BIR, det var nesten ikke til å tro.
Foto: Ronny Andersen
Lars kom akkurat til BIR og BIM, og kunne fortelle at Follos mellomlag hadde blitt nr. 3 NM, morsomt. Siden alle fra oss hadde fått rød sløyfe, stilte vi selvfølgelig avls- og oppdretterklassene, og det ble HP på begge to. Baluba var ikke helt samarbeidsvillig på slutten, og dommeren kommenterte at vi nok burde gjøre noe med det frem til finalene. Siden de var satt opp såpass sent, og Berit bor veldig nære, sa jeg at de kunne dra hjem og hvile litt.
Jeg trodde jeg skulle få litt tid til å slappe av frem til finalene, men den tiden bare forsvant i en fei. Det første jeg måtte få med meg i finaleringene var premieutdelingen for Nordisk i lydighet og NM i agility. Tribuneplassene var helt fulle, med fant en plass på gulvet, og jeg gikk ut og tok bilder av begge Follolagene. Dessverre hadde jeg bare telelinsa på, så bildene ble ikke så bra. Hadde trodd jeg skulle tatt bilder fra tribunene, og da hadde den vært bedre egnet.
Etterhvert var det tid for å hente Alfi i bilen, og jeg hadde ikke vært veldig lenge inne med henne før de ropte opp oss til oppsamlingsringen. Mens jeg sto og ventet på å komme inn der, ropte de opp avls- og oppdretterklassene. Heldigvis kom Helga-Mari, og jeg ba henne si fra til de andre, selv ga jeg beskjed til ringsekretær om at jeg fikk komme så fort jeg kunne. Det er en stor opplevelse å få vist seg frem i finaleringen, og spesielt på årets siste utstilling. Arrangøren hadde pyntet så fint i adventsfargen lilla, men det kunne nok med fordel vært plass til flere der. Alfi og jeg løp inn sist, som vanlig. Jeg hadde absolutt ingen forhåpninger om å bli plassert, for jeg vet at den gruppedommeren ikke liker Alfi, det har han aldri gjort. Vi fikk det siste certet såvidt det var, men CACIBET kunne han ikke gi oss den gangen. Gøy var det derfor at Alfi ble nr. 4 på spesialutstillingen i Holland blandt ca 40 tisper noen få måneder etterpå. Jeg stiller aldri for den dommeren når han dømmer rasen lenger, har gjort det to ganger, og that’s it. Overraskelsen var derfor ikke stor da vi ikke gikk videre, og jeg skyndte meg ut til de andre som hadde blitt sett på i begge ringene.
Foto: Mari-Anne Braaten
Det hadde visst ikke vært så viktig at Alfi ikke hadde vært med i avslgruppa hadde dommeren sagt. Mens vi ventet på å komme inn, trodde jeg først det bare vare tre grupper, men når gruppe 10 var ferdig, kom også en gruppe med Whippet og Saluki, sistnevnte måtte vise seg frem for dommeren. Altså, vi var fem, og jeg var overbevist om at det ikke ble noen plassering på oss. Som vanlig sto vi sist også her, og jeg var så fokusert på Alfi og de andre at jeg ikke fikk med meg at salukigruppen fikk takk for i dag. Når jeg tenker på det i ettertid, så husker jeg jo at vi flyttet oss litt fremover, men akkurat da slo det meg ikke at det var grunnen. Jeg ble utrolig glad da vi ble ropt opp som nr. 4, og ga dommer Leif-Herman Wilberg en god klem. Etterpå kunne Gry og Lars fortelle at salukigruppen hadde fått takk for i dag relativt tidlig.
Oppdrettergruppen i finalen.
Uten disse flotte valpekjøperene våre hadde det ikke vært mulig for oss å stille avls- og oppdrettergruppe, jeg er virkelig takknemlig for at dere stiller opp, og venter til finalene. Det er veldig gøy å få vist frem rasen på denne måten, så TUSEN TAKK til Kenneth og Bebe, Lise og Mira, Berit og Baluba, Catrine og Bindji!!!! En stor takk til Mari-Anne Braaten som ikke bare tok bilder av Gozita denne dagen, men også av Alfi i gruppefinalen!
Her er et oversiktsbilde over finaleringen, ganske fint pyntet med 4 adventslys.
Etter at alt var ferdig var det tid for å rigge ned standen, og få ting i bilen. Jeg var dønn sliten da jeg kom hjem den kvelden, og det verket i beina. Selv om jeg tok meg en Paracet før jeg la meg, hadde jeg virkelig vondt den natten, og sov ikke spesielt godt. Men, det var verdt det. Sist vi hadde en sånn uttelling var for snart to år siden da Alfi ble BIG 4 og Siane BIS 4 Veteran i Bø, da trodde jeg ikke det skulle være mulig å få en sånn dag igjen, men en vinnerutstilling kan nok måles med den andre utstillingen.
