Travle uker.

Ja, det har vært travle uker siden jeg skrev sist selv om det egentlig ikke har skjedd så veldig mye, men det har vært og er mye å gjøre på jobben, og godt er det, for da går dagene fort. Nå er vi inne i en periode som består av mørke høstkvelder, og som gjør at man ikke har det helt store overskuddet når man kommer hjem fra jobb ved 18-tiden. Enkelte kvelder er det noe man skal etter jobb, og andre kvelder er det bare godt å være hjemme uten å gjøre noe som helst, bortsett fra å sette på en vaskemaskin en gang i blandt. Motivasjonen for å blogge på kvelden har dessverre vært heller laber de siste ukene, men nå er det vel på tide siden det snart er en måned siden sist.

Ambra er godt i gang med svømmetreninger hos Wenche på Aqua Dog, og det går bedre og bedre, bortsett fra i går kveld. Da så det ikke ut som hun syntes det var noe ålreit i det hele tatt. De andre gangene har vi vært der på dagtid når jeg har fri fredager, men i går var det på kvelden. Ikke godt å si om det er grunnen, men vi får nå se neste gang, for da er det på dagen igjen. Tok noen bilder av henne med mobilen forrige gang, og her er et av dem.

Jeg har planer om et valpekull på Ambra til våren, og jobben med å finne hanner har ikke vært enkel. I og med at jeg er medlem av den hollandske klubben har jeg tilgang til de hannene som er godkjent, og da får jeg opp alle stamtavlene. Etter å ha vært gjennom alle satt jeg igjen med seks aktuelle som jeg hadde tenkt å sende over til komiteen i Holland, men før jeg gjorde det sendte jeg en mail til min gode venninne Hanneke for å høre om hun kjente til noen av disse gutta. Det var jo litt pussig, for hun hadde brukt den ene på sin egen tispe. I den hollandske klubben har de nå også et eget avlsprogram, men det hadde jeg ikke tilgang til da jeg holdt på med dette, for det må man betale en liten slant for å få passord til. Men, Hanneke var supergrei, og gikk gjennom alle for meg. Til slutt endte jeg opp med to hanner som jeg har sendt over til komiteen. De hadde møte på lørdag, og jeg venter derfor spent på svar om jeg får godkjent enten en eller begge. Det er viktig for meg å få godkjenning på kombinasjonen i Holland, for der sitter de på info om sykdommer og andre viktige ting. Hvis alt går etter planen reiser jeg i løpet av februar, og denne gangen er jeg glad jeg kan kjøre bobilen.

Siste helgen i oktober var Lars og gutta på fotballtur til Kristiansand, og laget kvalifiserte seg til B-semifinalen, men der tapte de. Uansett var det nok en fin tur, for laget valgte dette fremfor Norway Cup. Ikke like spennende for de som bor i Oslo, og dessuten koster det ganske mye.

Den fredagen fikk jeg svineinfluensavaksinen, dvs jeg fikk både den og den vanlige pga at jeg har astma. Lørdag formiddag var jeg ute en tur for å handle, og da jeg kom hjem gjorde jeg det vanligvis gjør. Jeg lar ytterdøren stå åpen så bikkjene kan få gå ut og inn som de vil mens jeg kler av meg. Heldigvis hadde jeg fått satt fra meg bæreposene, for mens jeg står og kler av meg kommer vimsebikkja Gozita i full fart. Jeg vet faktisk ikke hva som skjedde, men dritvondt var det ihvertfall. Hun traff det venstre kneet, og jeg gikk ned for full telling. Aner ikke hvor lenge jeg lå og vred meg i smerte, men det føltes som en evighet. Etterhvert klarte jeg å få karret meg opp, og akkurat da skal jeg si det var en viss hund som var på billigsalg. Som om ikke dette var nok, så hadde dyret tatt lommeboken min med seg ut, heldigvis bare rett utenfor døren, men det var tydelige merker etter henne. Var veldig spent på hvordan kortene så ut, men heldigvis hadde ikke ulvetennene gått gjennom. Jeg som akkurat hadde fått nye Visa- og Mastercard var ikke særlig høy i hatten før jeg fikk sjekket.
Skal ikke påstå at det var godt å gå hverken opp eller ned trappen, og typisk at dette skjedde mens jeg var alene hjemme hele helgen. Planen om å gå tur med bikkjene gikk ihvertfall i vasken, godt man har mulighet til å bare slippe dem ut. Om det var en kombinasjon av denne hendelsen og vaksinen vet jeg ikke, men senere den ettermiddagen og kvelden lå jeg rett ut i sofaen med feber. Dagen etter var jeg helt fin igjen, bortsett fra kneet da.

Her er et bilde av Gozita fra hytta i sommer, da hun nesten kom gjennom kjøkkenvinduet. Nå skal det sies at det står en benk rett utenfor det vinduet, og at hun til slutt sto med begge bakbena oppå benkeryggen, den gærne bikkja.

Torsdag 5.11. var det innskriving for konfirmantene her i dalen, og dvs at om i underkant av 1 år har vi konfirmanter. Selve konfirmasjonsundervisningen begynner ikke før ut på nyåret engang. Dagen etter var en skikkelig pesete dag, særlig siden jeg ikke er vant til å jobbe på fredager. For et par måneder siden spurte en av mine avdelingskollegaer om jeg kunne jobbe den dagen, fordi hun skulle ha fri, og siden hun var så tidlig ute hadde jeg ikke noe program den dagen da. Jeg tok meg fri mandagen før i stedet for, så da hadde jeg skikkelig langhelg. Jeg jobbet til kl. 16, og da jeg kom hjem var det bare å sette i gang med Gozita som skulle stilles både lørdag og søndag i Letohallen, for kl. 21 skulle jeg møte i Prinsdalshallen for å gå natteravn. Også i det drittværet da, var passe sliten da jeg kom hjem den natten. Heldigvis hadde vi ikke oppmøte før kl. 10 på lørdag.

Det var debut i unghundklassen for Gozita, og hun fikk 1. premie begge dager og ble plassert som hhv 4 og 3, dvs sist uten noe mer. Den helgen fikk hun av begge dommerene at hun er trang bak, og det er i og for seg ikke noe nytt, men lenge siden sist hun fikk det på kritikkene. Det som derimot er gledelig, er at hun får fine kritikker for haleføringen, men man skal vel ikke få i både pose og sekk. Vi får se om noen skogsturer frem til utstillingen i Lillestrøm om 1 1/2 uke kan hjelpe på bakbensstillingen, det har i hvertfall gjort det før.
Letohallen er et kapittel for seg, for der blir det bare trangere og trangere når en arrangør skal ha "alle" raser på en dag, Gozita fikk sitte i bilen så lenge som mulig.

Når jeg er alene på utstillinger er det veldig vanskelig å få tatt bilder, så jeg er veldig takknemlig for at Mari-Anne og Bente alltid stiller opp der, tusen takk, setter veldig stor pris på dere!!

Foto: Mari-Anne Braaten

Foto: Bente Risto Holmen

Lørdag rakk jeg såvidt hjemom før vi skulle i 9 års bursdag til niese Ida, men koselig var det, og den bløtkaken var megagod Birgitte, namnam,

Forrige uke var en hektisk uke, og jeg måtte melde pass til et møte onsdag fordi Lars og gutta skulle på fotballkamp på Nesodden, og jeg følte ikke helt for at bikkjene skulle være hjemme alene om kvelden etter å ha vært hjemme alene mesteparten av dagen. Dessuten følte jeg meg ganske trøtt og sliten, så motivasjonen var nok ikke helt på topp. Tirsdag var det styremøte i Stabyhounklubben, og torsdag var det rett på konferansetimer på skolen etter jobb. Fredag kveld gikk jeg tur sammen med Hilde og border collie My, og det var så deilig siden det hadde snødd den dagen. Men, den gleden var kortvarig, for dagen etter forsvant den igjen.

Lørdag feiret vi svigers gullbryllup, og det var koselig. Simen og Anders fremførte den sangen de vant Talentiaden med for ca 3 år siden, og de var kjempeflinke. Søndag slappet vi av foran TV, nå har vintersporten begynt, og da er det ikke lett å løsrive seg. Men, jeg fikk da gjort noe fornuftig her hjemme også.

Denne helgen fikk vi den gledelige meldingen om at Follo Brukshundklubbs mellomlag hadde kommet med til NM, og det er bare 5 lag som kommer med. Dermed skal Uzy gå NM både individuelt og lag, særlig det siste blir ganske spennende, for vi må jo være ærlige å si at vi ikke tror han har så store sjanser individuelt. De innledende rundene er på lørdag, og finalene på søndag, og vi krysser fingrene for at Follo blir 1 av 3 lag som kvalifiserer seg til finalen. Follo fikk med seg bare 1 av 2 store lag i klasse stor, men de var bare 1 poeng unna å få med begge lagene.

Fredag skal jeg sitte tentamensvakt for 9. trinn på formiddagen, rett etter at den er ferdig drar Anders og jeg til Skøyen for å få litt mer akupunktur, og om kvelden skal Lars og jeg på årsfesten til Follo Brukshundklubb. Lørdag ingen planer heldigvis, ikke sikkert at formen er helt på topp da, og søndag blir det muligens litt utstillingstrening før vi skal til Son for å feire vår nevø Johannes som blir 11 år. Masse feiring om dagen.