Det høres dramatisk ut, og det var det også, for oss og tispe 6. Søndag ettermiddag hadde vi besøk av Kenneth, Gry og Tuva på 6 år. Vi var alle inne på valperommet hos Alfi, som absolutt ikke gjør noe av å få besøk så kort tid etter. Bare stas det. Jeg satt i valpekassa og de andre utenfor, og vi holdt på med veiing av valpene. Da var det at Tuva så valpen som lå delvis under ryggen til Alfi med tungen hengende ut av munnen. Jeg satte straks i gang med
å massere hjertet hennes, Lars ba meg om å holde henne foran Alfi som straks begynte å slikke henne. Det tok nok ikke lang tid, men det føltes som en hel evighet, før hun begynte å røre på seg. Men, fortsatt var hun slapp og ville ikke suge da jeg la henne ned til Alfi. Jeg fortsatte med å massere henne, satte henne litt ned, så kom det et klynk og det var rett på puppen. Hun er heldigvis en av de som forsyner seg best i "matfatet", så foreløpig ser hun ikke ut til å ha fått noen skade av dette. Men, jeg må innrømme at det var en traumatisk opplevelse som heldigvis endte godt. Så fort kan det altså skje.Sånn ellers så føles det som jeg går rundt i et vakuum for tiden. Er en tur nede på valperommet, sitter litt ved PCn, spiser litt, og får ellers ikke gjort noen verdens ting. I går hadde jeg tatt meg en feriedag, visste ikke når disse valpene hadde tenkt å komme, derfor tok jeg den dagen uansett. Det var deilig, mann på jobb og barn på skolen.
Ambra har vært helt på styr siden fødselen startet. Lille sutreungen følte at hun en stund hadde mistet begge mammaene sine. Derfor bestemte jeg meg i går for å ta med henne og Siane på en tur i skogen. Jeg ringte Hilde, som faktisk jobbet hjemme, og vi ble enige om å møtes kl. 16. Lars rakk såvidt å komme hjem med bilen. Grunnen til at jeg ikke tok med Uzy, er at Lars trener med han to ganger i uken, også kan jeg ikke ha han løs. Jeg visste vel egentlig hva som ventet meg i skogen - søle og vann. Siane har en egen teft for alle småvann som hun bare er nødt til å gå uti. At vannet er dritkaldt spiller ingen rolle. Også eier hun absolutt ingen begrensninger når det gjelder å løpe og sprette rundt. Jeg vet jo hva resultatet av dette blir, men det tenker ikke hun på. Hadde faktisk trodd at Siane skulle vært mer skitten enn Ambra, men dengang ei. Ambra ligner nok ikke på sin mor der, for hun blir nesten aldri skitten, det må være hvis det tilfeldigvis spruter noe opp i pelsen hennes. Ellers går hun pent og pyntelig, og unnværer alt som kan gjøre henne det minste våt. Men, tilbake til det med Siane. Pga hennes HD VET jeg at hun blir stiv og får vondt etter en sånn tur, derfor må hun masseres. Men, før det måtte jo all møkk skylles ut av både hennes og Ambras pels. Ikke nok med at hun blir skitten, hun tar jo nesten halve skogen med seg hjem i pelsen.
Etter at dusjingen av de to var ferdige, var det å hive seg over Alfi. Nå var det på tide at alt det som hadde satt seg i pelsen etter fødselen skulle bort. Jeg grudde meg litt, for de
n damen har jo nesten ikke tid til å være borte fra valpene. Derfor ble det badet rett over gangen på henne. Tok og fønet henne litt med hårføneren etterpå så hun ikke skulle legge segg klissvåt i valpekassen. Alfi har det med å fryse litt etter at hun har blitt badet, denne gangen også. Hun lå og skalv i valpekassen, jeg fant frem et fleecepledd og et nytt håndkle som jeg masserte henne med. I tillegg skrudde jeg opp varmen på rommet. Jeg skjønner ikke hvordan jeg i det hele tatt klarer å sove på det rommet, men må man, så må man.Valpene virker veldig mette og fornøyde, og Alfi spiser, ikke med voldsom apetitt, men hun spiser. Og det er veldig deilig å bli matet når man ligger i valpekassen, det har hun vel fortjent..
I dag har jeg jobbet 1/2 dag fra kl. 13.15 til 17, det er sånn passelig. Lars jobber fra kl. 07 til 12. Det er jo litt greit å komme seg på jobb innimellom også, dagen gikk ihvertfall fryktelig fort. Sånn skal vi stort sett gjøre det disse ukene vi har valpene, egentlig veldig grei måte å gjøre det på. Veldig snille arbeidsgivere som lar oss få ta ut feriedagene på denne måten.
Ellers vil jeg rette en stor takk til Hanneke Dijkman og hennes mann som lot Alfi og meg få bo hos dem da vi parret Alfi og Jilles. Hun stilte opp sist jeg var der også. Det var hun som foreslo Jilles for meg. En stor takk til Jilles eier Bas som lot meg få bruke denne flotte hannen, og en stor takk til Renske også, som har avlet han opp. Jeg setter utrolig stor pris på de fantastiske kontaktene jeg har i stabijens hjemland.
