Alfi og Gozita.

To dager etter at jeg skrev forrige blogg, tok vi farvel med Alfi. Den uken var jeg på tur med henne og Gozita hver dag, og vi gikk tur forbi stallen og bortover mot Tårnåsen et stykke. En veldig fin turvei som ikke er for lang, og der vi kan snu når det måtte passe oss. Alfi var i fin form helt til det siste, og det er godt å huske henne sånn. Det var onsdag kveld jeg så at hun sleit noe veldig med å få ut en liten klump med avføring, hun spiste gress og kastet opp, og for aller første gang kastet hun opp kveldsmaten. Da innså jeg at tiden dessverre var kommet for å ta farvel med denne fantastiske hunden som har betydd så enormt mye for oss. Tårene triller når jeg skriver dette, så derfor tar det nok litt tid før det blir en minneblogg om henne. Jeg sendte en SMS til Toril Malmer samme kveld for høre om hun jobbet kvelden dagen etter, og heldigvis gjorde hun det. Samme kveld fikk jeg gitt beskjed til jobben om at jeg tok en feriedag, for jeg orker ikke jobbe en sånn dag. Været var strålende denne torsdagen, og utpå dagen tok jeg med meg Alfi og kamera på tur i skogen. Hun fikk gå løs, og var så vakker sammen med all hvitveisen. Jeg fikk tatt en del fine bilder av henne på denne turen, og vi gikk i sakte tempo og koste oss i finværet. Det er jo ganske vemodig å tenke på når man går sånn, at man aldri skal få gå en tur med henne igjen, men hensynet til henne fikk gå først.

Vi hadde time torsdag kveld kl. 18.30, og hele familien var med, de firbente også, selv om de fikk vente i bilen. Jeg satt på gulvet med Alfi halvveis på fanget, og det var en fin siste stund vi fikk sammen. Etter at vi var ferdig med den verste griningen, tok vi inn en og en hund. Vanligvis er det jeg som gjør det, men denne gangen var det Lars og en av gutta som byttet på. Det er alltid litt spesielt å se hvordan de andre hundene reagerer, men de konstaterer det rimelig fort. Uzy var helt bortpå og luktet på Alfi, det samme var Ambra, Alfis datter som har gått sammen med mamman sin hele livet. Det mest rørende var da Ambra slikket Alfi i munnviken, både Anders og jeg satt på gulvet, og det var utrolig tøft. Da ungdommene kom inn var de mer opptatt av oss tobente, og det var full fart, men det var nok deres måte å reagere på. Etterpå har det vært helt rolig i flokken, og denne gangen har vi ikke merket noen endring på Ambra. Det var nok mer spesielt med Siane, for hun var den suverene flokklederen. Eneste vi merker forskjell på, er at Gozita koser mer med Lars når han ligger i sofaen. Der har det nå blitt plass til henne, for Alfi var den selvskrevne når både han og jeg lå der, og da var det gjerne på rygg og snorksove. Jeg var glad jeg fikk fredagen og hele helgen før det var tid for jobb igjen mandag. Litt rart å tenke på at det var den uken Gozita skulle hatt valper, akkurat nå er jeg glad jeg kunne konsentrere meg fullt og helt om Alfi, og at jeg fikk observert hennes utvikling. Kanskje var det en mening med at det ikke ble valper denne gangen....

En uke etter at vi tok farvel med Alfi var det tid for agilitykurs med Gozita, dvs akkurat den dagen var det teori. Egentlig hadde jeg vel ikke så stort behov for det, men det var litt spennende å se hvem jeg skulle på kurs med, også var det hyggelig å treffe instruktørene som jeg kjenner fra før av.

Fredag morgen var jeg en tur hos legen for å få legeattest, for ved en tilfeldighet hadde jeg oppdaget at tillatelsen for å kjøre inntil 7500 kg var 31. mai. Jeg ser nok litt dårligere nå, og enda litt mindre på det venstre øyet, men det var mer enn nok for å få lov til å kjøre stor bil i 5 år til. Etter legebesøket dro jeg rett til Biltilsynet der det var en stund å vente, men jeg fikk sitteplass og hadde tatt med meg A-magasinet, så det gikk greit.

Lørdag kl. 10 startet agilitykurset, og vi ble delt inn i grupper. Jeg kom på gruppe med Ranveig, som jeg kjenner fra før, hun har trent masse med Lars tidligere, men da med andre hunder. Denne gangen gikk hun med gordon setteren Ajax, som eies av mannen hennes. Det er ikke så ofte at stående fuglehunder er på agilitykurs, men siden det denne gangen var to stk gordon settere, ble disse satt på samme gruppe. I tillegg til disse var det med en ung dame og hennes to blandingshunder, og vi ble en kjempefin gruppe. Det var 4 "stasjoner" vi skulle innom; en med hoppehindere og langhopp, en med felthindere, en med pølse og tunnell, og en med hjul og slalom. Jeg skal ikke gå i detalj på alle disse, men Gozita mestret alt utenom mønet denne dagen. Det hjalp litt da jeg gikk på motsatt side og lokket henne over.

Søndag var det oppmøte til samme tid, og da startet vi på den "stasjonen" vi avsluttet med lørdag ettermiddag. Det var Ranveig som foreslo det, siden hundene da var mest slitne der dagen før. Jeg var mest spent på Gozita og felthinderene, og spesielt mønet, men Marit satte godbitboksen nederst på andre siden, og viste henne denne. Hun føyk over så lett som bare det, og det var så godt å se. På bommen og vippa dagen før hadde Gozita nærmest spist seg over, og jeg var litt usikker på om hun egentlig hadde fått med seg hva hun drev med. Men, det hadde hun helt tydeligvis gjort, for hun gikk over begge hinderene uten problemer. Det største "problemet" jeg har, er at hun er ekstremt avhengig av meg, og er vanskelig å sende frem til andre. På nybegynnertreningen i morgen tar jeg med meg Lars for å se om det hjelper at han står i enden av hinderene, og at hun lærer at hun skal løpe sammen med meg. I starten av banen er det helt greit å sette igjen hundene noen hindere hvis de står rett frem, men det kan komme mange andre hindringer i banen der det er best at hunden løper sammen med fører. Heretter blir torsdagkveldene "hellige", bortsett fra de som allerede er avtalt til andre ting. Dette var kjempegøy, synes nå jeg da. Er ikke helt overbevist om at Gozita er enig enda, men håper det kommer. Hun gjør som hun får beskjed om av mor da, men det så ikke ut som hun hadde så veldig lyst til å bli med søndag morgen.

Jeg tok mange bilder på agilitykurset, men har ingen av Gozita, så når jeg får oversendt noen skal jeg legge dem ut.

I går var det 17. mai, og jeg skulle for første gang feire dagen sammen med en herlig gjeng bernerfolk fra avd Øvre Romerike, som har gjort det til en tradisjon å gå "tog" i skogen med vogner og norske flagg. Tror jeg i løpet av sommeren må få komme i gang med litt sånn vogntrening med Gozita, vi har jo alt utstyret, så det er bare å komme i gang som faktisk mangler. Pga at det var med en gjeng med valper ble det ikke mer enn ca 10 min. gange selv om de var plassert i vognene. Det var et kjempefint område der det sto bord og krakker. Noen valgte å gå en tur i skogen, men noen av oss inkl meg selv valgte å bli igjen, følte meg litt støl etter all intervallgåingen i forbindelse med agilitykurset. Gozita gikk løs, og stilte seg opp i mange fine posisjoner, så jeg var veldig glad for at jeg hadde valgt å ha telelinse på speilreflexkameraet denne dagen. Men, det var ikke bare henne jeg fikk tatt mange fine bilder av, det ble litt over 100 totalt, av både valper, voksne og mennesker. Tror jeg må lage en egen side på hjemmesiden til alle de fine bildene. Gozita fant etterhvert et skikkelig gjørmehøl som hun faktisk sleit med å komme seg ut av. Jeg tok henne bort til elva for å se om jeg fikk henne uti så hun fikk skyldt av seg det verste, og heldigvis gjorde hun det. Blir nok et bad på henne fredag tror jeg. Hun har blitt en skikkelig ertekrok overfor hanner som står i bånd, denne gangen var det Pori som merke det på kroppen. Men, Øystein slapp han, og da fikk de to løpt ganske mye sammen. Ser ut som hun har lagt bak seg noe av redselen for å ha andre hunder løpende bak. Det var en kjempekoselig dag, og jeg er helt sikker på at jeg skal være med neste år, hvis det da ikke dukker opp noe helt spesielt annet, men det skal nok mye til tror jeg.

Lars var ikke i form denne dagen, og hadde stort sett ligget i sengen mens jeg var borte. Simen og Anders dro ut før meg, for de skulle inn til byen med venner. Anders var såvidt innom senere på dagen for å hente grillmat, før han stakk avgårde igjen. Men, begge gutta var hjemme til avtalt tid, det er vanlig skoleuke sånn ellers. Begge to har kommet opp i engelsk skriftlig, og det er en del forberedelser med det. Selv hadde de håpet å komme opp i matte, men jeg regner med det går bra i engelsk også, håper ihvertfall det. Ønsker begge to lykke til i morgen!!!!

Til helgen skal Lars og Xit til Nordkisa for å gå agility både lørdag og søndag, har litt lyst til å bli med lørdag, men vi får se. Søndag ettermiddag skal vi feire 13 års dagen til Jonas, nevøen vår, og da får vi se om Lars rekker å komme etter stevnet.

Ingen valper, men flere andre planer.

Oj som tiden har flydd avgårde, men jeg begynner kort der jeg avsluttet forrige blogg, med at Xit skulle få Møneprisen. Etter å ha kjedet oss gjennom en Generalforsamling i Sheltieklubben var det tid for utdeling av ymse priser. Da de omsider kom til den prisen nesten helt til slutt, viste det seg at de ikke hadde fått den. Veldig fornøyd kan man si. Det eneste positive var vel at vi fikk vist frem Xit, og at vi fikk hilse på både kjente og ikke fullt så kjente mennesker.

Siden sist har det vært en alldeles strålende påske, jeg jobbet de første dagene, men Lars var hjemme og fikk oljet terrassegulvet. Jeg fikk ordnet et par bed, sånn at vårblomstene fikk se lyset, og jeg raket den lille plenen vår med jernriva. Holdt på å besvime av varme, så da jeg var ferdig landet jeg på sofaen lettere kokt. Fikk også begynt med litt klipping av noen busker. Det fristet ikke spesielt mye å holde på inne, så det ble dårlig med husarbeid de dagene. Påskeaften kom pappa på besøk, han er ingen ungdom lenger, men holder seg godt til tross for sine 83 år. Heldigvis er han fortsatt kjørbar og klar i hodet, og jeg vet ikke om noen som leser så masse aviser som han. Men, det er fin hjernetrim, så kanskje flere bør gjøre mer av akkurat det, den var til meg.

Gozita hadde bursdag 18. april, 3 år ble godjenta vår.

Tirsdag etter påske var vi en tur hos Follo Dyreklinikk for å få bekreftet det jeg allerede trodde, at det ikke var noen valper i Gozitas mage. For å være ærlig så synes jeg det er bedre enn bare en eller to, men man jo selvfølgelig ta det man får. Vi prøver ikke igjen før til neste år, for siden jeg jobber 50% så må jeg ærlig innrømme at jeg ikke har ork til både det og valper når det går mot mørkere tider. Jeg får bruke samme hanne igjen, hvis han da ikke har passert 30 valpersgrensen her i Norge. Han har valper med alle andre enn Gozita foreløpig, så jeg kan ihvertfall ikke skylde på han. Men, jeg har gjort meg noen tanker all den tid Gozita hadde de første tegnene til drektighet, også plutselig stagnerte det helt. Hunder senser ganske mye, også sykdom hos både mennesker og andre dyr. Alfi har uhelbredelig kreft, kan det være at det sånt sett passet litt dårlig med valper i flokken vår nå? Jeg får aldri svar på det. Lars er ikke enig i min tankegang, men andre jeg har snakket med synes ikke at det er utenkelig.

Når vi er inne på Alfi, så er hun fortsatt i strålende fin form, men har nok litt dårligere matlyst nå. I påsken fikk hun noe saus over tørrfóret, og det smakte veldig godt. Så nå skjemmer jeg henne bort med det.

I og med at det ikke blir noen valper, så får man plutselig masse tid til å gjøre andre ting. Selvfølgelig blir man skuffet, men jeg hadde jo skjønt det en stund, så det kom ikke som noen bombe akkurat. Verden går ikke under heldigvis, det finnes mange andre ting som er langt verre. Og da tenker jeg spesielt på Jeanette som brått mistet Vilde fordi hun hadde fått i seg rottegift. Tenker masse på dere!
Men, tilbake til planene våre fremover. Helgen 14. og 15. mai skal jeg på agilitykurs med Gozita, det har jeg hatt lyst til lenge, men i fjor passet det ikke med tidspunktet. Nå hadde jeg meldt oss på allerede før jeg var helt sikker på at det ikke ble valper, med forbehold. Gleder meg masse! Er litt spent, i positiv retning, for Gozita er veldig avhengig av meg, og er normalt en hund som holder seg veldig i nærheten. Håper det kan være en fordel i forhold til selve føringen. Jeg har meldt henne på noen utstillinger fremover, så krysser fingrene for at den fine pelsen holder seg til sånn i slutten av juni da hun normalt skulle ha vært ferdig med valpene. I pinsen drar vi på bernertreff til Frya i Gudbrandsdalen, og jeg er veldig glad for at Lars blir med. Han nærmest hater utstillinger, men på søndag er det også uoffisiell agility, så da kan han gå med Xit. Lørdag kan han følge litt med på offisiell lydighetskonkurranse, så jeg håper han kan finne det litt ok å være med.

Jeg har kommet i gang med blodsportrening igjen, etter 2 1/2 års pause. Sommeren for 2 år siden gikk all min tid og energi til Siane som var syk, og i fjor kom jeg aldri i gang etter Ambras valper. Men, nå har jeg altså startet opp igjen med både Ambra og Gozita. Langfredag på formiddagen dro jeg til Grønmo og la ut spor til begge, Gozita gikk sporet etter at jeg hadde lagt ut til Ambra. Det var et veldig kort spor med blod, men det var første gang at jeg ikke la ut godbiter i tillegg. Hun gikk helt greit, måtte le litt da jeg så henne slikke blod av et bittelite blad, og tenkte at kanskje blir hun mer spornøye enn disse stabijene. Da jeg fortalte det til Lars, var kommentaren at hun selvfølgelig bare tenker på mat, og jeg er vel ikke direkte uenig i tankegangen.
Ambras spor ble gått om kvelden, og bortsett fra at hun rotet litt på slutten var jeg ellers veldig fornøyd.

Fredag kveld la jeg ut nye spor, et til Gozita som var noe lenger enn sist, og et til Ambra som både var lenger og hadde flere momenter, det fikk ligge til dagen etter. Gikk sporet til Gozita etterpå, men det gikk ikke så veldig bra, hun var masse ute og sjekket, men jeg holdt igjen. Tror jeg skal prøve nattgammelt spor på henne også neste gang uten at jeg gjør sporet noe vanskeligere ellers. Det er så tørt i skogen nå, så jeg prøver det Lørdag formiddag var vi invitert i 2 års bursdag til vårt fadderbarn og niese, så jeg måtte gå sporet med Ambra før det. Hun gikk veldig bra denne gangen også, jeg så ikke at hun markerte sårleie, men vinkelen uten blod gikk veldig bra, og hun gikk rett på sporslutt. Neste spor til henne må bli en del lenger tror jeg.

Vi hadde det veldig koselig i bursdagen, det var deilig vær i Son, og i tillegg til masse god mat fikk jeg også spilt litt badminton. Jeg spilte på lag med Lars, mot svoger Tore og nevø Johannes. Tror vi var på like jevnt dårlig nivå alle sammen, også var det litt varierende vindforhold, men gøy var det. Simen og Anders skulle både på fotballtrening og noe annet, så de var ikke med. Merker at de gutta begynner å bli mer voksne ja.

På vei hjem fra bursdag fikk jeg en telefon fra NKK, de arrangerte dommerkurs den helgen, og trengte hunder, så de lurte på om jeg kunne skaffe 5 stabyhoun til søndag formiddag. Jeg tok en tlf til Kenneth som også har to, og i tillegg til våre to var vi da 4. Kenneth ringte til Ola som stilte opp med Quattro. Egentlig skulle jeg vært med Lars på agilitystevne i Moss, men endret de planene. Det var en lærerik formiddag for alle, både dommerelevene og oss. Ingrid, datteren til Hege og Ola, gikk med Alfi, og jeg gikk med Ambra som forøvrig hater alt som har med utstilling å gjøre. Jeg tenkte at dette var fin trening for henne. Hun er jo litt merkelig da, for hun gjør absolutt ingenting av at dommere tar på henne, og sjekker henne overalt. Det å bli målt massevis av ganger var heller ikke noe problem, hun ble faktisk målt til 50-50,5 cm av alle, og stort nærmere standarden skal det noe til å komme. Men, etterhvert ble hun dritt lei, skalv og hadde halen mellom bena når hun sto oppstilt. Løpingen var heller ikke noe problem, løp så fint så. Jeg tror rett og slett at det er hele settingen hun ikke synes noe om, for hun er jo ikke redd for noe.

Ingrid og Alfi, tusen takk for handlerhjelp! 

Denne jenta har så utrolig godt håndlag med hunder, det merket vi fort da de var her mange ganger i forbindelse med Ambras valper i fjor.

Da jeg kom hjem tok jeg en aldri så liten rydderunde på plenen, og da satt plutselig to stk grønnfinker i buskene. Siden jeg hadde kamera i vesken inne, gikk jeg rolig inn og hentet den, gjorde alt klart for fotografering før jeg gikk ut igjen så jeg ikke skulle forstyrre. Det var bare en der, men den satt like fint, nydelig farge.

Nå har røntgenresultatene til C kullet begynt å komme, og de begynte bra med Quattro som har A både foran og bak, neste var Caesar med A foran og B bak. I dag kom resultatet til Chico, og det var ikke så hyggelig, D på begge hoftene og små forkalkninger på venstre side. Fikk tlf fra Svein i kveld, Skjalg ble røntget i dag, blir spennende med resten nå. Chiara blir nok ikke røntget på denne siden av sommeren, samboeren hennes Otcho på 11 år halter, og jeg skjønner at pengene blir prioritert brukt på han, hadde nok vært sånn her også.

Nå til helgen har vi ingen planer, så da er det vel på tide å få gjort noe innendørs. Det har blitt betraktelig kaldere, så da er det litt enklere å jobbe inne. Men, jeg skal trene spor, nå synes jeg det er sååå gøy, nesten synd at man ikke kan trene mer enn en gang pr uke. Jeg har vel uansett ikke så mye tid til det når jeg tenker meg om.

Vestlandstur.

Forrige fredag dro Catrine og jeg til vestlandet med Bindji og hennes datter Dipsi. Men, kvelden før, var jeg rimelig spent på hvilken vei vi skulle kjøre siden Hardangervidda var stengt. Det første jeg gjorde da jeg sto opp fredag morgen var å sjekke fjellovergangene, og det lå an til å kjøre over Haukelifjell som faktisk var den eneste fjellovergangen som var helt åpen. Jeg kom litt forsinket avgårde hjemmefra, men det gjorde ikke så mye. Været var strålende, men vinden var ikke så strålende vil jeg påstå, begynte å bli rimelig skeptisk til turen over fjellet. Prøvde å kjøre forbi en svær bil over Drammensbrua, men måtte bare gi opp, heldigvis skulle den videre sørover.

Det var første gang jeg besøkte Catrine etter at de flyttet til Kongsberg, og stedet lå utrolig fint til, sånn nesten på fjellet, og med en elv rennende like nedenfor huset. Vi kom oss avgårde sånn ca 13.30, og det gikk egentlig mye bedre enn jeg hadde trodd, begynte nok å venne meg til den vinden. Strekningen fra Kongsberg til Haukelifjell er ekstremt mye lenger enn hva man tror, og forferdelig kjedelig å kjøre. Men, med selskap i bilen går tiden veldig mye fortere enn når man kjører alene. Sist jeg kjørte den veien, var sommeren for snart 2 år siden, og da besøkte jeg Helga-Mari. Denne gangen skulle vi til Granvin, og kjørte da mot Odda og videre til fergekaia i Utne, en litt annen vei. Vi var fremme hos fam. Medås rundt kl. 20, og fikk servert deilig middag. Fenris og Skjalg syntes det var veldig koselig med damebesøk, Bindji la sin elsk på yngstemann, og prøvde å jage bort Fenris. De er litt rare disse bikkjene.

Fergekaia i Utne



Lørdag behøvde vi ikke stresse avgårde grytidlig, siste rase i ringen med oppmøte kl. 12, men alltid greit å være ute i litt god tid for sikkerhets skyld. Arne, Sølvi og Yerke var allerede på plass, og jeg måtte høre hvordan det lå an i ringen. Ca 1 time forsinket, så da hadde vi god tid. Veldig deilig å være på utstilling uten hund innimellom, men er veldig glad for at jeg for lov til å stille noen, ellers ville det ikke vært så greit. Jeg hadde bestemt meg for å kjøpe en ny saks til å klippe under potene med, og gikk rett bort til Hund 1. Den første saksen jeg så på var litt i dyreste laget syntes jeg, så da ble det en som var litt rimeligere.

Jeg var først i ringen med Skjalg, som har blitt så fin, oppdaget dessverre at han har tangbitt kvelden før, men visste at Torbjørn Granheim ikke hadde brydd seg om det på Amigo tidligere. Han gjorde ikke det med Skjalg heller, men vi måtte løpe mange ganger, for han syntes at Skjalg hadde litt rare bakbensbevegelser. Jeg visste ikke helt hva grunnen til det kunne være der jeg sto i ringen, men etterpå kom jeg på at det kanskje kunne ha å gjøre med at han akkurat har hatt sopp. Han fikk Very good pga det, men ellers en kjempefin kritikk. Yerke fikk CK, og Svein med Fenris fikk også CK, noe vi alle var veldig overrasket over, men også veldig glade for. Han trakk det lengste strået og ble beste hanne, kjempemorsomt, GRATULERER Heidi og Svein! Catrine var inne med Dipsi og fikk Very good, og jeg var inne med Bindji. Torbjørn Granheim lurte på om jeg var inne med stjerna, men da måtte jeg fortelle at hun dessverre var hjemme. Han likte Bindji godt, og ga henne full pakke med CK, CERT og CACIB, veldig gøy. Altså var det ikke bare dommeren i Bø som synes hun har utviklet seg og nå blitt en veldig fin tispe. Dessverre har hun akkurat begynt å røyte, så nå blir det utstillingspause på henne. I BIR og BIM trakk vi det lengste strået, og det var bare så gøy, også tatt i betraktning at Alfi måtte være hjemme. Jeg hadde ingen forhåpninger om gruppeplassering, for aldri har dommeren plassert Alfi i gruppa heller, tror faktisk aldri han har plassert en stabyhoun i gruppa på en stor utstilling. Ikke denne gangen heller, det var 6 hunder med, men vi var uansett kjempefornøyde med dagen. Skjalg kommer sterkere tilbake, det er jeg helt sikker på.

BIR Bindji, dommer Torbjørn Granheim, BIM Fenris

Foto: Heidi Medås

Det var godt å komme tilbake til Granvin, og etter pizza om kvelden, kjente jeg at jeg var rimelig sliten og trøtt. Siden C kullet fylte 1 år den dagen, fikk hundene feire med pizzarester, og jeg foreslo å finne frem bursdagslys. Gutta er vant til å sitte på stoler, fine er de.

Fenris til venstre, og bursdagsbarnet Skjalg til høyre

Søndag våknet jeg rimelig tidlig, men så la jeg meg til å sove rundt kl. 23 kvelden før. Siden jeg hørte at andre også hadde stått opp, tuslet jeg ned og tok meg en dusj etterehvert. Før vi dro tok jeg noen oppstillingsbilder av hundene, synes de ble fine. Vi kom avgårde nokså nøyaktig kl. 12, og heldigvis kunne vi kjøre over Hardangervidda hjemover. Været var flott, og vinden var borte. Da vi kom hjem til Catrine, hadde det tint masse snø siden fredag, og det hadde det gjort hos meg også. På vei hjem kjørte jeg innom pappa for å hente klær til vask, også hadde jeg kjøpt tobakk til han da jeg paret Gozita i Sverige. Det ble en veldig snarlig visitt, og jeg var hjemme ca 20.30.

Skjalg



Hodebilde av Skjalg



Bindji



Dispi



Fenris

Catrine, Bindji og Dipsi på rasteplassen på Dagali



Jeg måtte naturlig nok studere Gozita litt for å se om det var noen forandringer, og jeg syntes det bulte litt mer ut på sidene. Anders hadde lagt merke til det han også, og ville veldig gjerne at jeg skulle måle henne, men jeg ville ikke det da. Mandag morgen så Simen det også, og da tok jeg frem målebåndet. Selv om det ikke var mange cm, så var det da noen ihvertfall. Og jeg er ganske overbevist om at det er valper der nå, så jeg har bestilt time for røntgen og siste herpesvaksine til tirsdag kveld over påske.

Lars og gutta hadde gjort masse ute mens jeg var borte, og for en gangs skyld slapp jeg vårryddingen på plenen, det er jeg veldig glad for. Inne hadde de også vært flinke, veldig koselig.

Alfi er fortsatt still going strong, og vi er selvfølgelig veldig glade for det, men jeg merker at jeg tar en dag av gangen, og venter på den dagen. Nå lever hun snart på overtid iflg veterinæren som ga henne noen uker for snart 4 uker siden. Selv Siane som sluttet å spise levde i nesten 4 måneder etter det, men i dette tilfellet er det nok andre ting som stopper regner jeg med. Jeg koser masse med Alfi, og er veldig glad for hver eneste dag sammen med henne.

Onsdag dro Lars til Tyskland i forbindelse med jobben, og kom tilbake i går kveld, og det er alltid en spenning med det, om det skjer noe mens man er borte.... Sånn var det da jeg dro til vestlandet på fredag, men jeg hadde en liten prat med Alfi før jeg dro. Simen og Anders dro på påsketur med Sjibbolet (ten sing koret) til Bjorli i går, de var der i fjor også, og gledet seg veldig. Vi har snakket med dem om at hvis det skjer noe brått med Alfi, så kan vi ikke vente til de kommer hjem, men vi håper selvfølgelig at hun er der på tirsdag, og gjerne også resten av påsken. Pappa kommer påskeaften, og håper at hun fortsatt er hos oss da, hun elsker jo å ligge på fanget hans.

Så er vi i gang med røntgen av C-kullet; Quattro ble røntget onsdag, og Caesar fredag. Vi går spennende tider i møte, også på den fronten.

Tydeligvis tålte jeg ikke den vestlandsturen noe særlig, for nå har jeg blitt ganske forkjølet.Var på jobb, og det fungerte ganske greit, men i går var det mye verre, så var glad jeg hadde fri. Er kanskje litt bedre i dag, men at formen er helt på topp er vel å ta i. I dag skal vi på GF til Norsk Shetland Sheepdog Klubb, Xit skal få Møneprisen. For å få den må han ha klart 4 x 1. premie i agility, og prisen får man kun en gang.

Er det noen valper der?

Hva som skjuler seg inni den magen til Gozita er mer spennende enn jeg hadde forestilt meg. Den ene dagen er jeg helt overbevist om at det er valper der, og den andre dagen er jeg helt sikker på det motsatte. I går og i dag er det 5 uker siden parring, og damen har ikke lagt seg ut en eneste cm. Ambra som hadde 10 valper i fjor hadde lagt seg ut 3 cm fra 4 til 5 uker, og pattene hennes var ildrøde på denne tiden. Nå er Gozita en Berner Sennen, en helt annen rase, som er en god del større enn Stabyhoun, og som jeg ikke har noen som helst erfaring med fra tidligere. Mandag etter jobb dro jeg til Ekeberg Dyreklinikk for å veie henne, hadde hun ikke lagt på seg heller ville jeg nok tatt ultralyd dagen etter. Så det var med blandede følelser jeg satte henne på vekten, og jeg gjorde det nok 2-3 ganger for å være sikker. Vekta svinger jo opp og ned som bare det, også fordi bikkja naturligvis ikke står helt stille. Gozita veide 33,5 kg 1 uke etter parring da vi var på Follo Dyreklinikk og hun fikk den herpesvaksinen. Nå lå den på ca 36 kg, så da øynet jeg et aldri så lite håp likevel. De siste dagene hadde hun vært litt smådårlig i magen, så jeg kjøpte med en stor Zoo Lac når jeg først var der.

Alfi var også med i bilen, synes det er greit å holde et øye med vekten hennes også. For to uker siden fikk vi beskjed om at hun hadde noen uker igjen, i beste fall måned. Hun lever fortsatt i beste velgående, er frisk og rask, spiser godt, maser på mat, og er i det hele tatt mer leken enn jeg har sett henne på lenge. Alfi gikk på seniorfór fordi hun har fjernet livmoren, det sluttet vi med da vi kom hjem med den diagnosen, så nå har hun gått på vanlig fór i to uker. Hun har gått opp 0,25 kg, noe jeg synes er et godt tegn, for med kreft kan det like gjerne gå den andre veien selv om man spiser. Jeg er så utrolig takknemlig for det tilbudet om fjernhealing, og håper virkelig at det kan hjelpe oss til å få beholde denne fantastiske hunden lenger enn det som er forespeilet oss. Den siste uken har hun faktisk ikke vært ute om natten heller, så hittil er alt bare positivt og vi gleder oss over det.

Fredag ble Gozita badet, hun var så ekkel å klappe på, at jeg måtte gå for å vaske hendene hver gang etterpå. Ha ha, det rimte faktisk. Hun synes ikke noe om å bli badet, men når vi er ferdig går hun gjerne opp på bordet for å bli fønet. Tok noen før og etter bilder av henne. Etter at jeg hadde lagt ut de bildene på Facebook fikk jeg en kommentar om den orbsen som er på bildet før bading. Jeg har aldri tenkt på det som noe annet enn at det er noe på linsa som ikke skal være der, men det er visst litt forskjellige oppfatninger av det har jeg skjønt. Faktisk er det en orbs på det ene etterbildet også. Mystiske greier, mye mellom himmel og jord osv.

Før badet, se orbsen bak ved hofta.

Etter bad, orbsen her under magen.

Lørdag var det Xits tur i badekaret, og for aller første gang fønet jeg han etterpå. På hjemmesiden til Kennel Eagermind står det veldig fint beskrevet hvordan groome en sheltie. Her lærte jeg en masse, og det var faktisk gøy å føne lillegutten vår. Han spratt ned fra bordet med en gang, men da tok jeg på han utstillingsbåndet, og jeg kjørte føneren på bare low (på Gozita brukes bare high). Grunnen til alt dette styret, er at på søndag formiddag skulle vi møte vår faste fotograf Sofie Wollbraaten som skulle ta oppstillingsbilder av Xit. Søndag morgen var det tåke ute, og jeg lurte veldig på om det ble noe av, men det ble det. Her ser dere resultatet, fantastisk flotte bilder av supergutten vår.

Jeg begynte litt sent med badingen av lillegutt, satt liksom å utsatte det så lenge som mulig, for dermed å få utrolig dårlig tid før jeg skulle bli hentet kl. 15.3o av Tone og Robert som jeg skulle sitte på med til Norsk Stabyhoun Klubbs årsmøte. Men, det holdt akkurat. Gøy at så mange kom på det møtet, og vi har fått i gang en koselig tradisjon ved at flere av oss drar på Olavsgaard og spiser etterpå.

Til helgen drar Catrine og jeg til vestlandet, men jeg har nå bestemt at både Alfi og Gozita blir hjemme. Det florerer fortsatt masse kennelhoste, og jeg tar rett og slett ikke sjansen med Alfi som i tillegg til at hun er gammel, nok har nedsatt immunforsvar pga sykdommen. Hadde aldri tilgitt meg selv hvis hun hadde pådratt seg det etter den turen. Dermed blir det Catrines to jenter; Bindji og Dipsi vi tar med oss på besøk til fam. Medås. Jeg skal stille Skjalg, og kanskje blir det til at jeg stiller Bindji også siden Catrine skal stille Dipsi. Det er bare de to jentene i tispeklassen, så det blir spennend. Godt at jeg ikke blir arbeidsledig, det ville jo vært forferdelig kjedelig på en utstilling. Gozita blir også hjemme, for sikkerhets skyld, tror ikke hun synes det blir så ille når jeg ikke tar med noen av de andre heller, får jeg håpe for Lars skyld.

I kveld har vi hatt besøk av Elisabeth, Rita og Buffi som kom til Oslo i dag. De har vært på NVH og tatt blodprøve, og regner med inseminering på fredag, da kommer ihvertfall de dyrbare dråpene flybårne fra Nederland.

Elisabeth er ferdigutdannet veterinær denne våren, og hun prøvde å palpere Gozitas mage. Hun var litt usikker på om det var tarm eller valp hun kjente, så da lever vi fortsatt i spenning litt til.

Sorger og gleder går hånd i hånd.

Det er nå snart to uker siden sist, og jeg har rett og slett ikke orket å skrive noe her. Utfallet av veterinærturen med Alfi den fredagen var ikke spesielt hyggelig, det ble tatt blodprøver og røntgenbilde først. Bildet viste at det lå et skyggefelt over endetarmen som nok trykker på blæra, og veterinæren mente at det kunne være noe lymfomært (vet ikke om det heter akkurat det). Isåfall er det noe de har kommet langt med å behandle med cellegift. Det ble også tatt ultralyd, og han skulle kontakte kreftspesialisten på Oslo Dyreklinikk, Kjetil Dahl, også ble vi enige om at jeg skulle ringe mandag kveld. Men, allerede samme ettermiddag fikk jeg en SMS der de hadde satt oss opp på ny time i stedet for at jeg skulle ringe. Lars ble med meg den kvelden, og vår veterinær hadde fått beskjed om å gjøre en undersøkelse før han evt tok ut en prøve. Dessverre fant han en svulst i analområdet som det dessverre ikke kan gjøres noe med. Utsiktene er heller dårlige, han ga henne noen uker å leve, i verste fall måned. Da jeg var der den fredagen hadde jeg med urinprøve som viste at Alfi også hadde urinveisinfeksjon, så da fikk hun antibiotika for det. Som alle kan tenke seg, hadde vi en fryktelig tung kveld, og tirsdagen var også for meg helt grusom. Men, man kan ikke gå rundt og deppe i dagesvis, heller ikke ukesvis, så nå gleder vi oss over hver dag Alfi er i fin form. For det skal sies, at hadde jeg ikke visst hva som feiler henne, så hadde jeg neimen meg ikke merket det heller. Det eneste er at hun må ut en gang pr natt, og siste uken har det vært to netter hun ikke har måttet det. Men, nå går hun på Rimadyl, så det kan jo være noe av grunnen.

Om ca to uker har jeg planlagt en tur til vestlandet, Alfi er påmeldt til NKKs utstilling i Bergen, og Catrine har meldt på både Bindji og Dipsi. Vi skal bo i Granvin hos Svein og Heidi som har Skjalg, for jeg skal stille han også. Akkurat nå tar jeg en dag av gangen, men er Alfi som hun er nå så tror jeg faktisk at jeg drar. Hun har en enorm matlyst, og er i god form. Fredag ettermiddag tok jeg med meg henne og de andre jentene på tur i lysløypa, den er 3 km lang, og nå er det faktisk mulig for oss gående å ta seg rundt igjen. Skiløypa er heldigvis i ferd med å forsvinne. Alfi har alltid elsket å vise seg frem på utstilling, så det er ihvertfall ikke noe stress for den damen. Men, ting kan snu i løpet av en natt, så jeg tør ikke glede meg riktig enda.

Siden vi nå ikke lenger vet hvor lenge vi får ha Alfi, har vi tatt en beslutning om at vi ønsker en valp tilbake fra Buffi som skal insemineres med den hollandske championhannen Yep. Hun fikk løpetid i går, og de drar til Oslo i midten av neste uke. Vi krysser fingrene for at dette lykkes, og at det blir mange, fine valper i Tromsø om et par måneder.

Vi er så heldige å ha mange, fantastiske valpekjøpere rundt omkring, og en av disse har en far som er healer. De syntes det var så forferdelig dette med Alfi, og tilbød meg gratis fjernhealing. Jeg har absolutt ingen erfaring med dette, men har jo hatt mye glede av akupunktur på både to- og firbente, så jeg kan ikke se noen grunn til at vi ikke prøver det. Godt for alt som er utprøvd, så kan man ihvertfall ha det i bakhodet den dagen det er på tide å ta farvel.

Derimot ser det ut til at vi kan begynne og glede oss over at vi i begynnelsen av mai skal få bernervalper. Alt tyder nå på at Gozita er drektig, og i morgen skal jeg måle henne igjen. Hadde med meg henne og Xit på tur i går med Bernerklubben avd Øvre Romerike, har veldig lenge hatt lyst til å være med dem på tur. Det var bare en hanne med i tillegg til Xit, og han, Z, satt som limt i rumpa til Gozita. Da vi hadde kommet frem til bålplassen måtte Janne binde han for at han ikke skulle plage Gozita, men hva tror dere den frøkna gjør? Joda, først går hun frem og tilbake forbi han, også setter hun seg akkurat så langt fra han at han ikke rekker frem. Hadde ikke trodd det om henne altså. Det var en kjempekoselig tur selv om vi ikke var så veldig mange, og jeg kommer gjerne tilbake.

Bente tok mange fine bilder på den turen, og her er noen av dem.

Her har hun fått tatt bilde av Gozita som erter Z.

Onsdag i forrige uke (23. mars) var Ambra og resten av A-kullet 6 år, tenk at det allerede har gått så mange år siden Norges første kull ble født.

Torsdag morgen leverte jeg Xit på Ekeberg Dyreklinikk for øyelysing, i og med at han klarte utstillingskravet for å bli avlsgodkjent i desember, måtte vi også gjøre dette. Men, det har tatt litt tid siden det har vært så fryktelig mange regninger den siste tiden. Mens jeg var på jobb gikk jeg inn på Dog Web, og der har jeg tre raser liggende, så da bladde jeg meg gjennom alle. Jeg fikk meg en stor overraskelse da jeg så at resultatet allerede var lagt ut. Men, jeg skjønner ikke hva alle disse betegnelsene står for, så da gikk jeg inn på raseklubbens hjemmeside der alt dette står forklart. Han fikk anmerkning på noe øyehår som nok bør opereres bort, men ellers var han fri for de arvelige sykdommene. Dermed er han avlsklarert, så nå gjenstår bare å få tatt et fint oppstillingsbilde av han.

Men, det er ikke slutt på triste nyheter, for torsdag morgen da jeg var på vei til Ekeberg Dyreklinikk ringte Kenneth meg. Han var bekymret for at Bebe hadde mistet valpene sine, og heldigvis hadde han fulgt magefølelsen og dro til Follo Dyreklinikk samme kveld. Der ble det dessverre bekreftet at det ikke lenger var noen valper, men størrelsen på livmoren viste helt tydelig at det hadde det vært. Det er mistanke om at herpes er årsaken, og de har blitt anbefalt å ta denne vaksinen i forbindelse med neste parring. Er veldig glad for at jeg har gjort det med Gozita, tror man skal gjøre det til en vane, riktignok er vaksinen dyr, men heller det enn å miste valper.

I forrige uke fikk jeg omsider vasket bilen utvendig for første gang i vinter, det var virkelig på tide, og det gjorde godt å se den så ren. Jeg har i lang tid hatt lyst til legge teppe i varerommet på bilen, for gulvet er så forferdelig glatt. Alfi har hatt litt problemer med det når hun har hoppet inn og ut av bilen, og også andre ting sklir lett. Så når jeg hadde vasket bilen rett etter jobb, tok jeg like godt en tur innom Biltema og kjøpte et par ruller med teppematter. Lørdag ettermiddag vasket jeg varerommet og burene, og Lars fikk lagt på teppene mens jeg vasket innvendig foran. Det eneste jeg ikke fikk gjort var å vaske frontruta innvendig og på dashbordet, men jeg fikk da støvesugd det verste.

Som dere kanskje skjønner så går det litt opp og ned her, men jeg er utrolig takknemlig for hver dag Alfi er i sin vante form. Simen og Anders "gamle" saccosekker har blitt liggende her oppe, og Alfi synes det er veldig godt å ligge der. Sikkert godt å ha noe som former seg etter kroppen.

Hva har skjedd de to siste ukene.....

Jeg begynner der jeg avsluttet siste blogg, helgen for l 1/2 uke siden. Det ble en kjempekoselig jentekveld hos Anette på Snarøya, vi var ikke flere enn 6 stk, og dette med at verden ikke er så stor kommer med ujevne mellomrom. En av de som var der mente hun hadde sett meg før, og etterhvert kom vi frem til at hun og familien hadde vært hos oss i 2005 i forbindelse med Stabyhoun, det var nok før Alfi fikk sitt første valpekull tror jeg. Det ble en tollertispe på dem, og det skal det sies at jeg ikke kjente igjen vedkommende.

Dagen etter var Lars og jeg i Holmenkollen sammen med noen fra jobben min og noen kunder, dvs Frognerseteren er vel mer riktig å si. Det var kjempestemning på 5-mila, selv om det ble litt kjølig når solen forsvant bak noen trær. At vi brukte 4 timer hjem er vel noe jeg helst vil glemme, men det var artig å få oppleve en dag av VM på hjemmebane. Hvis det blir 30 år til neste gang, så tviler jeg på at jeg skal ut i skogen da.

Lars og jeg tok en liten titt i sentrum før vi tok banen oppover.

Dette er utrolig flott, treskjæring med motorsag.

Det var mange snø- og isskulpturer i Karl Johansgt.

Her var det stemning.

Her er campen vår.

Disse traff vi mens vi sto i laaaang kø og ventet på trikken fra Frognerseteren.

Tirsdagen ringte de fra Follo Dyreklinikk for å si at herpesvaksinen til Gozita hadde kommet, og siden det da var akkurat en uke siden første parring fikk jeg time samme kveld. Den første vaksinen skal taes enten før parring eller 7 - 10 dager etter, og den siste skal taes 1-2 uker før forventet fødsel. Det var ingen billig vaksine, men da har man ihverfall forsikret seg mot å miste masse valper pga det.

Torsdag kveld var jeg på Asker Dyreklinikk med Alfi, tid for ny rabiesvaksine, og den tar vi gjerne hos Toril. Pga den dyre herpesvaksinen til Gozita ble Lars og jeg enige om å ikke revaksinere Uzy. Han har enda ikke hatt bruk for den, og siden han er en blandingshund skal han ikke stilles, og pga hans alder skal han heller ikke gå agilitykonkurranser i utlandet. Skulle det bli sånn at vi skal reise alle sammen utenlands, tror jeg ikke det blir noe stort problem å finne noen som vil passe den snille gutten.
Etter at jeg hadde vært der tok jeg en tur til Liv og Gunnar i Heggedal, også fordi jeg hadde med noen kartonger med papir dit. Det ble naturlig nok en del snakk om Gozita, og vi er veldig spente på om det blir noen valper.

Forrige helg var jeg hjemme, har ingen planer fremover nå før andre i helgen i april da jeg skal stille Alfi på NKKs utstilling i Bergen. Lars derimot, var på agilitykonkurranser i Mjøndalshallen med både Xit og Uzy. Han har børstet litt støv av sistnevnte siden de mangler en på laget, og gamlefar har vist seg å gå bra på lag noen ganger. Som forventet disket han i agility begge dager, men Lars sier han har det kjempegøy, og det er jo bra. Han disket også på laget lørdag, men ble beste hund søndag. Xit gikk veldig bra i agilityløpene sine begge dager, og ble hhv nr. 2 på lørdag med bittelitt tidsfeil, også vant han søndag med litt flere tidsfeil. Her snakker vi om 1,49 og 2,49 sekunder og feilfritt i banen. Dessverre blir det ikke opprykk med disse dumme tidsfeilene. Det ble en del feil i hoppløpet lørdag, og disk på søndag, og han disket i begge lagløpene. Men, 2 x 15 kg fór i løpet av en helg er penger spart, og 2 rosetter og leker er heller ikke å forakte.

Lørdag startet jeg med en tur med jentene før jeg faktisk fikk gjort en god del hjemme innimellom litt sport på TV, godt at motivasjonen til å gjøre noe igjen er tilbake. Etter at Lars kom hjem tok vi en tur på besøk til Kenneth og Gry på Svartskog for å ta en titt på Bebe som utvilsomt har valper på gang om ca 3 uker. Søndag fikk jeg måkt mesteparten av terrassen på forsiden, og nå har den tørket opp med det fine været vi har nå. Det er en liten bit igjen over garasjen, men det smelter bort litt og litt for hver dag. Simen og Anders ble med meg en tur til Christina for å se på de deilige valpejentene på 7 1/2 uke, veldig koselig å få hilse på dem. Takk for titten!

Anders ble overfalt

og Simen.

Denne søta falt jeg for.

I går og i dag er det to uker siden parringen, og det er selvfølgelig enda tidlig å si noe, for det er fra nå og fremover at det skjer ting. Men, det er lov å håpe og tro litt ihvertfall. I går kveld kastet hun opp, og da jeg kom hjem fra jobben i dag måtte jeg sjekke om det hadde begynt å komme noe utflod, og YES, det hadde det. Har bestemt meg for å ikke ta ultralyd denne gangen, de tre gangene vi har gjort det med Alfi og Ambra har mine mistanker blitt bekreftet, og vi får uansett ikke vite noe eksakt antall før man tar et røntgenbilde ca 1 uke før forventet fødsel. Det kan jeg evt gjøre samtidig som Gozita får den siste herpesvaksinen. Men, akkurat nå viser Gozita gode tegn til drektighet ihvertfall, så får vi krysse fingrene for at det fortsetter sånn.

Fredag morgen tar jeg en tur til Follo Dyreklinikk med Alfi for en aldri så liten sjekk av den aldrende damen. De siste ukene har hun vekket oss en gang pr natt fordi hun må ut for å tisse. Jeg fikk Toril til å sjekke henne litt torsdag, og hun mente vi burde få tatt en ultralyd av buken i tillegg til blodprøver, så da får vi gjøre det. Godt det er lønningsdag. Senere den dagen skal Simen og jeg få oss litt akupunktur. Simen er allergisk mot bjerk- og gresspollen, og vi skal nå prøve og ta tak i dette i litt god tid før den sesongen starter. Anders hadde for 2-3 år siden masse plager om vinteren med atopisk eksem på hendene, dette er nå helt borte etter behandling hos homeøpaten. Ellers har hverken Lars eller jeg noe på blokka til helgen. Simen og Anders skal i kirken fredag kveld, og fra lørdag til søndag skal de på lederweekend til Østmarkskapellet. Er så glad for at gutta er i dette miljøet. 1. mars var det frist for å søke til videregående skoler, og vi håper at når svaret kommer i juli, at begge har kommet inn på Lambertseter Videregående skole. De har ihvertfall bra snittkarakter begge to, så vi får håpe at det holder.

I morgen, torsdag 17. mars, er B-gjengen vår 4 år, GRATULERER så masse til alle sammen!!!