Hva som skjuler seg inni den magen til Gozita er mer spennende enn jeg hadde forestilt meg. Den ene dagen er jeg helt overbevist om at det er valper der, og den andre dagen er jeg helt sikker på det motsatte. I går og i dag er det 5 uker siden parring, og damen har ikke lagt seg ut en eneste cm. Ambra som hadde 10 valper i fjor hadde lagt seg ut 3 cm fra 4 til 5 uker, og pattene hennes var ildrøde på denne tiden. Nå er Gozita en Berner Sennen, en helt annen rase, som er en god del større enn Stabyhoun, og som jeg ikke har noen som helst erfaring med fra tidligere. Mandag etter jobb dro jeg til Ekeberg Dyreklinikk for å veie henne, hadde hun ikke lagt på seg heller ville jeg nok tatt ultralyd dagen etter. Så det var med blandede følelser jeg satte henne på vekten, og jeg gjorde det nok 2-3 ganger for å være sikker. Vekta svinger jo opp og ned som bare det, også fordi bikkja naturligvis ikke står helt stille. Gozita veide 33,5 kg 1 uke etter parring da vi var på Follo Dyreklinikk og hun fikk den herpesvaksinen. Nå lå den på ca 36 kg, så da øynet jeg et aldri så lite håp likevel. De siste dagene hadde hun vært litt smådårlig i magen, så jeg kjøpte med en stor Zoo Lac når jeg først var der.
Alfi var også med i bilen, synes det er greit å holde et øye med vekten hennes også. For to uker siden fikk vi beskjed om at hun hadde noen uker igjen, i beste fall måned. Hun lever fortsatt i beste velgående, er frisk og rask, spiser godt, maser på mat, og er i det hele tatt mer leken enn jeg har sett henne på lenge. Alfi gikk på seniorfór fordi hun har fjernet livmoren, det sluttet vi med da vi kom hjem med den diagnosen, så nå har hun gått på vanlig fór i to uker. Hun har gått opp 0,25 kg, noe jeg synes er et godt tegn, for med kreft kan det like gjerne gå den andre veien selv om man spiser. Jeg er så utrolig takknemlig for det tilbudet om fjernhealing, og håper virkelig at det kan hjelpe oss til å få beholde denne fantastiske hunden lenger enn det som er forespeilet oss. Den siste uken har hun faktisk ikke vært ute om natten heller, så hittil er alt bare positivt og vi gleder oss over det.
Fredag ble Gozita badet, hun var så ekkel å klappe på, at jeg måtte gå for å vaske hendene hver gang etterpå. Ha ha, det rimte faktisk. Hun synes ikke noe om å bli badet, men når vi er ferdig går hun gjerne opp på bordet for å bli fønet. Tok noen før og etter bilder av henne. Etter at jeg hadde lagt ut de bildene på Facebook fikk jeg en kommentar om den orbsen som er på bildet før bading. Jeg har aldri tenkt på det som noe annet enn at det er noe på linsa som ikke skal være der, men det er visst litt forskjellige oppfatninger av det har jeg skjønt. Faktisk er det en orbs på det ene etterbildet også. Mystiske greier, mye mellom himmel og jord osv.
Før badet, se orbsen bak ved hofta.
Etter bad, orbsen her under magen.
Lørdag var det Xits tur i badekaret, og for aller første gang fønet jeg han etterpå. På hjemmesiden til Kennel Eagermind står det veldig fint beskrevet hvordan groome en sheltie. Her lærte jeg en masse, og det var faktisk gøy å føne lillegutten vår. Han spratt ned fra bordet med en gang, men da tok jeg på han utstillingsbåndet, og jeg kjørte føneren på bare low (på Gozita brukes bare high). Grunnen til alt dette styret, er at på søndag formiddag skulle vi møte vår faste fotograf Sofie Wollbraaten som skulle ta oppstillingsbilder av Xit. Søndag morgen var det tåke ute, og jeg lurte veldig på om det ble noe av, men det ble det. Her ser dere resultatet, fantastisk flotte bilder av supergutten vår.
Jeg begynte litt sent med badingen av lillegutt, satt liksom å utsatte det så lenge som mulig, for dermed å få utrolig dårlig tid før jeg skulle bli hentet kl. 15.3o av Tone og Robert som jeg skulle sitte på med til Norsk Stabyhoun Klubbs årsmøte. Men, det holdt akkurat. Gøy at så mange kom på det møtet, og vi har fått i gang en koselig tradisjon ved at flere av oss drar på Olavsgaard og spiser etterpå.
Til helgen drar Catrine og jeg til vestlandet, men jeg har nå bestemt at både Alfi og Gozita blir hjemme. Det florerer fortsatt masse kennelhoste, og jeg tar rett og slett ikke sjansen med Alfi som i tillegg til at hun er gammel, nok har nedsatt immunforsvar pga sykdommen. Hadde aldri tilgitt meg selv hvis hun hadde pådratt seg det etter den turen. Dermed blir det Catrines to jenter; Bindji og Dipsi vi tar med oss på besøk til fam. Medås. Jeg skal stille Skjalg, og kanskje blir det til at jeg stiller Bindji også siden Catrine skal stille Dipsi. Det er bare de to jentene i tispeklassen, så det blir spennend. Godt at jeg ikke blir arbeidsledig, det ville jo vært forferdelig kjedelig på en utstilling. Gozita blir også hjemme, for sikkerhets skyld, tror ikke hun synes det blir så ille når jeg ikke tar med noen av de andre heller, får jeg håpe for Lars skyld.
I kveld har vi hatt besøk av Elisabeth, Rita og Buffi som kom til Oslo i dag. De har vært på NVH og tatt blodprøve, og regner med inseminering på fredag, da kommer ihvertfall de dyrbare dråpene flybårne fra Nederland.
Elisabeth er ferdigutdannet veterinær denne våren, og hun prøvde å palpere Gozitas mage. Hun var litt usikker på om det var tarm eller valp hun kjente, så da lever vi fortsatt i spenning litt til.
