Sorger og gleder går hånd i hånd.

Det er nå snart to uker siden sist, og jeg har rett og slett ikke orket å skrive noe her. Utfallet av veterinærturen med Alfi den fredagen var ikke spesielt hyggelig, det ble tatt blodprøver og røntgenbilde først. Bildet viste at det lå et skyggefelt over endetarmen som nok trykker på blæra, og veterinæren mente at det kunne være noe lymfomært (vet ikke om det heter akkurat det). Isåfall er det noe de har kommet langt med å behandle med cellegift. Det ble også tatt ultralyd, og han skulle kontakte kreftspesialisten på Oslo Dyreklinikk, Kjetil Dahl, også ble vi enige om at jeg skulle ringe mandag kveld. Men, allerede samme ettermiddag fikk jeg en SMS der de hadde satt oss opp på ny time i stedet for at jeg skulle ringe. Lars ble med meg den kvelden, og vår veterinær hadde fått beskjed om å gjøre en undersøkelse før han evt tok ut en prøve. Dessverre fant han en svulst i analområdet som det dessverre ikke kan gjøres noe med. Utsiktene er heller dårlige, han ga henne noen uker å leve, i verste fall måned. Da jeg var der den fredagen hadde jeg med urinprøve som viste at Alfi også hadde urinveisinfeksjon, så da fikk hun antibiotika for det. Som alle kan tenke seg, hadde vi en fryktelig tung kveld, og tirsdagen var også for meg helt grusom. Men, man kan ikke gå rundt og deppe i dagesvis, heller ikke ukesvis, så nå gleder vi oss over hver dag Alfi er i fin form. For det skal sies, at hadde jeg ikke visst hva som feiler henne, så hadde jeg neimen meg ikke merket det heller. Det eneste er at hun må ut en gang pr natt, og siste uken har det vært to netter hun ikke har måttet det. Men, nå går hun på Rimadyl, så det kan jo være noe av grunnen.

Om ca to uker har jeg planlagt en tur til vestlandet, Alfi er påmeldt til NKKs utstilling i Bergen, og Catrine har meldt på både Bindji og Dipsi. Vi skal bo i Granvin hos Svein og Heidi som har Skjalg, for jeg skal stille han også. Akkurat nå tar jeg en dag av gangen, men er Alfi som hun er nå så tror jeg faktisk at jeg drar. Hun har en enorm matlyst, og er i god form. Fredag ettermiddag tok jeg med meg henne og de andre jentene på tur i lysløypa, den er 3 km lang, og nå er det faktisk mulig for oss gående å ta seg rundt igjen. Skiløypa er heldigvis i ferd med å forsvinne. Alfi har alltid elsket å vise seg frem på utstilling, så det er ihvertfall ikke noe stress for den damen. Men, ting kan snu i løpet av en natt, så jeg tør ikke glede meg riktig enda.

Siden vi nå ikke lenger vet hvor lenge vi får ha Alfi, har vi tatt en beslutning om at vi ønsker en valp tilbake fra Buffi som skal insemineres med den hollandske championhannen Yep. Hun fikk løpetid i går, og de drar til Oslo i midten av neste uke. Vi krysser fingrene for at dette lykkes, og at det blir mange, fine valper i Tromsø om et par måneder.

Vi er så heldige å ha mange, fantastiske valpekjøpere rundt omkring, og en av disse har en far som er healer. De syntes det var så forferdelig dette med Alfi, og tilbød meg gratis fjernhealing. Jeg har absolutt ingen erfaring med dette, men har jo hatt mye glede av akupunktur på både to- og firbente, så jeg kan ikke se noen grunn til at vi ikke prøver det. Godt for alt som er utprøvd, så kan man ihvertfall ha det i bakhodet den dagen det er på tide å ta farvel.

Derimot ser det ut til at vi kan begynne og glede oss over at vi i begynnelsen av mai skal få bernervalper. Alt tyder nå på at Gozita er drektig, og i morgen skal jeg måle henne igjen. Hadde med meg henne og Xit på tur i går med Bernerklubben avd Øvre Romerike, har veldig lenge hatt lyst til å være med dem på tur. Det var bare en hanne med i tillegg til Xit, og han, Z, satt som limt i rumpa til Gozita. Da vi hadde kommet frem til bålplassen måtte Janne binde han for at han ikke skulle plage Gozita, men hva tror dere den frøkna gjør? Joda, først går hun frem og tilbake forbi han, også setter hun seg akkurat så langt fra han at han ikke rekker frem. Hadde ikke trodd det om henne altså. Det var en kjempekoselig tur selv om vi ikke var så veldig mange, og jeg kommer gjerne tilbake.

Bente tok mange fine bilder på den turen, og her er noen av dem.

Her har hun fått tatt bilde av Gozita som erter Z.

Onsdag i forrige uke (23. mars) var Ambra og resten av A-kullet 6 år, tenk at det allerede har gått så mange år siden Norges første kull ble født.

Torsdag morgen leverte jeg Xit på Ekeberg Dyreklinikk for øyelysing, i og med at han klarte utstillingskravet for å bli avlsgodkjent i desember, måtte vi også gjøre dette. Men, det har tatt litt tid siden det har vært så fryktelig mange regninger den siste tiden. Mens jeg var på jobb gikk jeg inn på Dog Web, og der har jeg tre raser liggende, så da bladde jeg meg gjennom alle. Jeg fikk meg en stor overraskelse da jeg så at resultatet allerede var lagt ut. Men, jeg skjønner ikke hva alle disse betegnelsene står for, så da gikk jeg inn på raseklubbens hjemmeside der alt dette står forklart. Han fikk anmerkning på noe øyehår som nok bør opereres bort, men ellers var han fri for de arvelige sykdommene. Dermed er han avlsklarert, så nå gjenstår bare å få tatt et fint oppstillingsbilde av han.

Men, det er ikke slutt på triste nyheter, for torsdag morgen da jeg var på vei til Ekeberg Dyreklinikk ringte Kenneth meg. Han var bekymret for at Bebe hadde mistet valpene sine, og heldigvis hadde han fulgt magefølelsen og dro til Follo Dyreklinikk samme kveld. Der ble det dessverre bekreftet at det ikke lenger var noen valper, men størrelsen på livmoren viste helt tydelig at det hadde det vært. Det er mistanke om at herpes er årsaken, og de har blitt anbefalt å ta denne vaksinen i forbindelse med neste parring. Er veldig glad for at jeg har gjort det med Gozita, tror man skal gjøre det til en vane, riktignok er vaksinen dyr, men heller det enn å miste valper.

I forrige uke fikk jeg omsider vasket bilen utvendig for første gang i vinter, det var virkelig på tide, og det gjorde godt å se den så ren. Jeg har i lang tid hatt lyst til legge teppe i varerommet på bilen, for gulvet er så forferdelig glatt. Alfi har hatt litt problemer med det når hun har hoppet inn og ut av bilen, og også andre ting sklir lett. Så når jeg hadde vasket bilen rett etter jobb, tok jeg like godt en tur innom Biltema og kjøpte et par ruller med teppematter. Lørdag ettermiddag vasket jeg varerommet og burene, og Lars fikk lagt på teppene mens jeg vasket innvendig foran. Det eneste jeg ikke fikk gjort var å vaske frontruta innvendig og på dashbordet, men jeg fikk da støvesugd det verste.

Som dere kanskje skjønner så går det litt opp og ned her, men jeg er utrolig takknemlig for hver dag Alfi er i sin vante form. Simen og Anders "gamle" saccosekker har blitt liggende her oppe, og Alfi synes det er veldig godt å ligge der. Sikkert godt å ha noe som former seg etter kroppen.