Siden sist har det vært en alldeles strålende påske, jeg jobbet de første dagene, men Lars var hjemme og fikk oljet terrassegulvet. Jeg fikk ordnet et par bed, sånn at vårblomstene fikk se lyset, og jeg raket den lille plenen vår med jernriva. Holdt på å besvime av varme, så da jeg var ferdig landet jeg på sofaen lettere kokt. Fikk også begynt med litt klipping av noen busker. Det fristet ikke spesielt mye å holde på inne, så det ble dårlig med husarbeid de dagene. Påskeaften kom pappa på besøk, han er ingen ungdom lenger, men holder seg godt til tross for sine 83 år. Heldigvis er han fortsatt kjørbar og klar i hodet, og jeg vet ikke om noen som leser så masse aviser som han. Men, det er fin hjernetrim, så kanskje flere bør gjøre mer av akkurat det, den var til meg.
Gozita hadde bursdag 18. april, 3 år ble godjenta vår.
Tirsdag etter påske var vi en tur hos Follo Dyreklinikk for å få bekreftet det jeg allerede trodde, at det ikke var noen valper i Gozitas mage. For å være ærlig så synes jeg det er bedre enn bare en eller to, men man jo selvfølgelig ta det man får. Vi prøver ikke igjen før til neste år, for siden jeg jobber 50% så må jeg ærlig innrømme at jeg ikke har ork til både det og valper når det går mot mørkere tider. Jeg får bruke samme hanne igjen, hvis han da ikke har passert 30 valpersgrensen her i Norge. Han har valper med alle andre enn Gozita foreløpig, så jeg kan ihvertfall ikke skylde på han. Men, jeg har gjort meg noen tanker all den tid Gozita hadde de første tegnene til drektighet, også plutselig stagnerte det helt. Hunder senser ganske mye, også sykdom hos både mennesker og andre dyr. Alfi har uhelbredelig kreft, kan det være at det sånt sett passet litt dårlig med valper i flokken vår nå? Jeg får aldri svar på det. Lars er ikke enig i min tankegang, men andre jeg har snakket med synes ikke at det er utenkelig.
Når vi er inne på Alfi, så er hun fortsatt i strålende fin form, men har nok litt dårligere matlyst nå. I påsken fikk hun noe saus over tørrfóret, og det smakte veldig godt. Så nå skjemmer jeg henne bort med det.
I og med at det ikke blir noen valper, så får man plutselig masse tid til å gjøre andre ting. Selvfølgelig blir man skuffet, men jeg hadde jo skjønt det en stund, så det kom ikke som noen bombe akkurat. Verden går ikke under heldigvis, det finnes mange andre ting som er langt verre. Og da tenker jeg spesielt på Jeanette som brått mistet Vilde fordi hun hadde fått i seg rottegift. Tenker masse på dere!
Men, tilbake til planene våre fremover. Helgen 14. og 15. mai skal jeg på agilitykurs med Gozita, det har jeg hatt lyst til lenge, men i fjor passet det ikke med tidspunktet. Nå hadde jeg meldt oss på allerede før jeg var helt sikker på at det ikke ble valper, med forbehold. Gleder meg masse! Er litt spent, i positiv retning, for Gozita er veldig avhengig av meg, og er normalt en hund som holder seg veldig i nærheten. Håper det kan være en fordel i forhold til selve føringen. Jeg har meldt henne på noen utstillinger fremover, så krysser fingrene for at den fine pelsen holder seg til sånn i slutten av juni da hun normalt skulle ha vært ferdig med valpene. I pinsen drar vi på bernertreff til Frya i Gudbrandsdalen, og jeg er veldig glad for at Lars blir med. Han nærmest hater utstillinger, men på søndag er det også uoffisiell agility, så da kan han gå med Xit. Lørdag kan han følge litt med på offisiell lydighetskonkurranse, så jeg håper han kan finne det litt ok å være med.
Jeg har kommet i gang med blodsportrening igjen, etter 2 1/2 års pause. Sommeren for 2 år siden gikk all min tid og energi til Siane som var syk, og i fjor kom jeg aldri i gang etter Ambras valper. Men, nå har jeg altså startet opp igjen med både Ambra og Gozita. Langfredag på formiddagen dro jeg til Grønmo og la ut spor til begge, Gozita gikk sporet etter at jeg hadde lagt ut til Ambra. Det var et veldig kort spor med blod, men det var første gang at jeg ikke la ut godbiter i tillegg. Hun gikk helt greit, måtte le litt da jeg så henne slikke blod av et bittelite blad, og tenkte at kanskje blir hun mer spornøye enn disse stabijene. Da jeg fortalte det til Lars, var kommentaren at hun selvfølgelig bare tenker på mat, og jeg er vel ikke direkte uenig i tankegangen.
Ambras spor ble gått om kvelden, og bortsett fra at hun rotet litt på slutten var jeg ellers veldig fornøyd.
Fredag kveld la jeg ut nye spor, et til Gozita som var noe lenger enn sist, og et til Ambra som både var lenger og hadde flere momenter, det fikk ligge til dagen etter. Gikk sporet til Gozita etterpå, men det gikk ikke så veldig bra, hun var masse ute og sjekket, men jeg holdt igjen. Tror jeg skal prøve nattgammelt spor på henne også neste gang uten at jeg gjør sporet noe vanskeligere ellers. Det er så tørt i skogen nå, så jeg prøver det Lørdag formiddag var vi invitert i 2 års bursdag til vårt fadderbarn og niese, så jeg måtte gå sporet med Ambra før det. Hun gikk veldig bra denne gangen også, jeg så ikke at hun markerte sårleie, men vinkelen uten blod gikk veldig bra, og hun gikk rett på sporslutt. Neste spor til henne må bli en del lenger tror jeg.
Vi hadde det veldig koselig i bursdagen, det var deilig vær i Son, og i tillegg til masse god mat fikk jeg også spilt litt badminton. Jeg spilte på lag med Lars, mot svoger Tore og nevø Johannes. Tror vi var på like jevnt dårlig nivå alle sammen, også var det litt varierende vindforhold, men gøy var det. Simen og Anders skulle både på fotballtrening og noe annet, så de var ikke med. Merker at de gutta begynner å bli mer voksne ja.
På vei hjem fra bursdag fikk jeg en telefon fra NKK, de arrangerte dommerkurs den helgen, og trengte hunder, så de lurte på om jeg kunne skaffe 5 stabyhoun til søndag formiddag. Jeg tok en tlf til Kenneth som også har to, og i tillegg til våre to var vi da 4. Kenneth ringte til Ola som stilte opp med Quattro. Egentlig skulle jeg vært med Lars på agilitystevne i Moss, men endret de planene. Det var en lærerik formiddag for alle, både dommerelevene og oss. Ingrid, datteren til Hege og Ola, gikk med Alfi, og jeg gikk med Ambra som forøvrig hater alt som har med utstilling å gjøre. Jeg tenkte at dette var fin trening for henne. Hun er jo litt merkelig da, for hun gjør absolutt ingenting av at dommere tar på henne, og sjekker henne overalt. Det å bli målt massevis av ganger var heller ikke noe problem, hun ble faktisk målt til 50-50,5 cm av alle, og stort nærmere standarden skal det noe til å komme. Men, etterhvert ble hun dritt lei, skalv og hadde halen mellom bena når hun sto oppstilt. Løpingen var heller ikke noe problem, løp så fint så. Jeg tror rett og slett at det er hele settingen hun ikke synes noe om, for hun er jo ikke redd for noe.
Ingrid og Alfi, tusen takk for handlerhjelp!
Denne jenta har så utrolig godt håndlag med hunder, det merket vi fort da de var her mange ganger i forbindelse med Ambras valper i fjor.
Da jeg kom hjem tok jeg en aldri så liten rydderunde på plenen, og da satt plutselig to stk grønnfinker i buskene. Siden jeg hadde kamera i vesken inne, gikk jeg rolig inn og hentet den, gjorde alt klart for fotografering før jeg gikk ut igjen så jeg ikke skulle forstyrre. Det var bare en der, men den satt like fint, nydelig farge.
Nå har røntgenresultatene til C kullet begynt å komme, og de begynte bra med Quattro som har A både foran og bak, neste var Caesar med A foran og B bak. I dag kom resultatet til Chico, og det var ikke så hyggelig, D på begge hoftene og små forkalkninger på venstre side. Fikk tlf fra Svein i kveld, Skjalg ble røntget i dag, blir spennende med resten nå. Chiara blir nok ikke røntget på denne siden av sommeren, samboeren hennes Otcho på 11 år halter, og jeg skjønner at pengene blir prioritert brukt på han, hadde nok vært sånn her også.
Nå til helgen har vi ingen planer, så da er det vel på tide å få gjort noe innendørs. Det har blitt betraktelig kaldere, så da er det litt enklere å jobbe inne. Men, jeg skal trene spor, nå synes jeg det er sååå gøy, nesten synd at man ikke kan trene mer enn en gang pr uke. Jeg har vel uansett ikke så mye tid til det når jeg tenker meg om.
