Vi hadde time torsdag kveld kl. 18.30, og hele familien var med, de firbente også, selv om de fikk vente i bilen. Jeg satt på gulvet med Alfi halvveis på fanget, og det var en fin siste stund vi fikk sammen. Etter at vi var ferdig med den verste griningen, tok vi inn en og en hund. Vanligvis er det jeg som gjør det, men denne gangen var det Lars og en av gutta som byttet på. Det er alltid litt spesielt å se hvordan de andre hundene reagerer, men de konstaterer det rimelig fort. Uzy var helt bortpå og luktet på Alfi, det samme var Ambra, Alfis datter som har gått sammen med mamman sin hele livet. Det mest rørende var da Ambra slikket Alfi i munnviken, både Anders og jeg satt på gulvet, og det var utrolig tøft. Da ungdommene kom inn var de mer opptatt av oss tobente, og det var full fart, men det var nok deres måte å reagere på. Etterpå har det vært helt rolig i flokken, og denne gangen har vi ikke merket noen endring på Ambra. Det var nok mer spesielt med Siane, for hun var den suverene flokklederen. Eneste vi merker forskjell på, er at Gozita koser mer med Lars når han ligger i sofaen. Der har det nå blitt plass til henne, for Alfi var den selvskrevne når både han og jeg lå der, og da var det gjerne på rygg og snorksove. Jeg var glad jeg fikk fredagen og hele helgen før det var tid for jobb igjen mandag. Litt rart å tenke på at det var den uken Gozita skulle hatt valper, akkurat nå er jeg glad jeg kunne konsentrere meg fullt og helt om Alfi, og at jeg fikk observert hennes utvikling. Kanskje var det en mening med at det ikke ble valper denne gangen....
En uke etter at vi tok farvel med Alfi var det tid for agilitykurs med Gozita, dvs akkurat den dagen var det teori. Egentlig hadde jeg vel ikke så stort behov for det, men det var litt spennende å se hvem jeg skulle på kurs med, også var det hyggelig å treffe instruktørene som jeg kjenner fra før av.
Fredag morgen var jeg en tur hos legen for å få legeattest, for ved en tilfeldighet hadde jeg oppdaget at tillatelsen for å kjøre inntil 7500 kg var 31. mai. Jeg ser nok litt dårligere nå, og enda litt mindre på det venstre øyet, men det var mer enn nok for å få lov til å kjøre stor bil i 5 år til. Etter legebesøket dro jeg rett til Biltilsynet der det var en stund å vente, men jeg fikk sitteplass og hadde tatt med meg A-magasinet, så det gikk greit.
Lørdag kl. 10 startet agilitykurset, og vi ble delt inn i grupper. Jeg kom på gruppe med Ranveig, som jeg kjenner fra før, hun har trent masse med Lars tidligere, men da med andre hunder. Denne gangen gikk hun med gordon setteren Ajax, som eies av mannen hennes. Det er ikke så ofte at stående fuglehunder er på agilitykurs, men siden det denne gangen var to stk gordon settere, ble disse satt på samme gruppe. I tillegg til disse var det med en ung dame og hennes to blandingshunder, og vi ble en kjempefin gruppe. Det var 4 "stasjoner" vi skulle innom; en med hoppehindere og langhopp, en med felthindere, en med pølse og tunnell, og en med hjul og slalom. Jeg skal ikke gå i detalj på alle disse, men Gozita mestret alt utenom mønet denne dagen. Det hjalp litt da jeg gikk på motsatt side og lokket henne over.
Søndag var det oppmøte til samme tid, og da startet vi på den "stasjonen" vi avsluttet med lørdag ettermiddag. Det var Ranveig som foreslo det, siden hundene da var mest slitne der dagen før. Jeg var mest spent på Gozita og felthinderene, og spesielt mønet, men Marit satte godbitboksen nederst på andre siden, og viste henne denne. Hun føyk over så lett som bare det, og det var så godt å se. På bommen og vippa dagen før hadde Gozita nærmest spist seg over, og jeg var litt usikker på om hun egentlig hadde fått med seg hva hun drev med. Men, det hadde hun helt tydeligvis gjort, for hun gikk over begge hinderene uten problemer. Det største "problemet" jeg har, er at hun er ekstremt avhengig av meg, og er vanskelig å sende frem til andre. På nybegynnertreningen i morgen tar jeg med meg Lars for å se om det hjelper at han står i enden av hinderene, og at hun lærer at hun skal løpe sammen med meg. I starten av banen er det helt greit å sette igjen hundene noen hindere hvis de står rett frem, men det kan komme mange andre hindringer i banen der det er best at hunden løper sammen med fører. Heretter blir torsdagkveldene "hellige", bortsett fra de som allerede er avtalt til andre ting. Dette var kjempegøy, synes nå jeg da. Er ikke helt overbevist om at Gozita er enig enda, men håper det kommer. Hun gjør som hun får beskjed om av mor da, men det så ikke ut som hun hadde så veldig lyst til å bli med søndag morgen.
Jeg tok mange bilder på agilitykurset, men har ingen av Gozita, så når jeg får oversendt noen skal jeg legge dem ut.
I går var det 17. mai, og jeg skulle for første gang feire dagen sammen med en herlig gjeng bernerfolk fra avd Øvre Romerike, som har gjort det til en tradisjon å gå "tog" i skogen med vogner og norske flagg. Tror jeg i løpet av sommeren må få komme i gang med litt sånn vogntrening med Gozita, vi har jo alt utstyret, så det er bare å komme i gang som faktisk mangler. Pga at det var med en gjeng med valper ble det ikke mer enn ca 10 min. gange selv om de var plassert i vognene. Det var et kjempefint område der det sto bord og krakker. Noen valgte å gå en tur i skogen, men noen av oss inkl meg selv valgte å bli igjen, følte meg litt støl etter all intervallgåingen i forbindelse med agilitykurset. Gozita gikk løs, og stilte seg opp i mange fine posisjoner, så jeg var veldig glad for at jeg hadde valgt å ha telelinse på speilreflexkameraet denne dagen. Men, det var ikke bare henne jeg fikk tatt mange fine bilder av, det ble litt over 100 totalt, av både valper, voksne og mennesker. Tror jeg må lage en egen side på hjemmesiden til alle de fine bildene. Gozita fant etterhvert et skikkelig gjørmehøl som hun faktisk sleit med å komme seg ut av. Jeg tok henne bort til elva for å se om jeg fikk henne uti så hun fikk skyldt av seg det verste, og heldigvis gjorde hun det. Blir nok et bad på henne fredag tror jeg. Hun har blitt en skikkelig ertekrok overfor hanner som står i bånd, denne gangen var det Pori som merke det på kroppen. Men, Øystein slapp han, og da fikk de to løpt ganske mye sammen. Ser ut som hun har lagt bak seg noe av redselen for å ha andre hunder løpende bak. Det var en kjempekoselig dag, og jeg er helt sikker på at jeg skal være med neste år, hvis det da ikke dukker opp noe helt spesielt annet, men det skal nok mye til tror jeg.
Lars var ikke i form denne dagen, og hadde stort sett ligget i sengen mens jeg var borte. Simen og Anders dro ut før meg, for de skulle inn til byen med venner. Anders var såvidt innom senere på dagen for å hente grillmat, før han stakk avgårde igjen. Men, begge gutta var hjemme til avtalt tid, det er vanlig skoleuke sånn ellers. Begge to har kommet opp i engelsk skriftlig, og det er en del forberedelser med det. Selv hadde de håpet å komme opp i matte, men jeg regner med det går bra i engelsk også, håper ihvertfall det. Ønsker begge to lykke til i morgen!!!!
Til helgen skal Lars og Xit til Nordkisa for å gå agility både lørdag og søndag, har litt lyst til å bli med lørdag, men vi får se. Søndag ettermiddag skal vi feire 13 års dagen til Jonas, nevøen vår, og da får vi se om Lars rekker å komme etter stevnet.
