Torsdag kveld gikk båten til Hirtshals, og det ble noen ganske kjedelige timer ombord alene. Heldigvis hadde jeg kjøpt med masse lesestoff, og jeg spiste middag med en gang jeg kom ombord, den var forhåndsbestilt og betalt. Ikke så veldig lenge før vi kom til Hirtshals kom jeg i prat med en hundedame som også reiste alene, synd vi ikke fant hverandre tidligere. Hun skulle dra direkte til Herning, og stille Norwich terriere dagen etter. Selv var jeg veldig glad jeg ikke skulle lenger enn til Ålborg, en snau times kjøring, for jeg kjørte ikke av båten før klokken var 21.30. Var veldig glad jeg hadde mailet med eieren av campingen, for hun ventet nemlig på meg. Jeg kjente meg igjen da jeg nærmet meg, men er utrolig glad for GPSn, den er en utrolig flott oppfinnelse.
Jeg hadde ikke så veldig hastverk med å komme meg avgårde fredag, og ingen hunder maste, så vi tok det veldig med ro den morgenen. Dessverre er jeg veldig lite flink til å drasse med meg fotoapparat, men de har et kjempefint turområde like i nærheten av campingen der, som også er inngjerdet. Det er en del lekeapparater der for barn, så et helt supert område. Jeg slapp ikke bikkjene, men hadde på dem Flexibånd. Litt før kl. 12 satte jeg kursen for Herning, og var fremme ca 14.30. Der ventet Kenneth og Gry på meg, men jeg så ikke dem da jeg svingte inn, men det gjorde heldigvis de. Liv og Gunnar, og Inger og Alf hadde kommet en liten stund tidligere, og jeg fikk vite hvilke nummer de hadde fått. Vi fikk plasser nesten rett bak dem. Dette var altså så velorganisert at det er helt utrolig, så mange campinggjester, og alt var bare smakk, smakk, smakk. FANTASTISK!!!
Det var ganske varmt da vi kom, så det var bare å få åpnet vinduer og ut med markisen. Jeg fikk opp de grønne grindene rundt, og da hadde Alfi og Gozita masse plass utenfor bobilen. Veldig deilig å ha dem der, heldigvis er det ingen av dem som er interessert i å hoppe over. Lisbeth, Leif Axel og Paksi kom en tur innom, for de hadde vært og sjekket hallene. Litt senere tok Kenneth og jeg med oss hundene på tur, og fikk sett litt på området der vi skulle i ringen på lørdag. Vi hadde utering, og det blåste en del, så vi bestemte oss for å ikke sette opp telt på forhånd, sånn i tilfelle. Om kvelden grillet vi og koste oss, deilig.
Vi våknet til en overskyet og vindfull dag lørdag morgen, og mine klesplaner ble forandret, da jeg følte det var viktigere å kle seg litt fornuftig for ikke å fryse. Kenneth fikk heldigvis plass til buret på tralla, så tok jeg den nye stolen min selv. Den var forøvrig ikke god å bære, men det gikk da på et vis. Jeg satte meg sammen med Trond Morten og Turid som hadde funnet seg en fin plass fremme ved ringen. Kenneth, Gry og Tuva satte seg litt lenger bak, og fikk etterhvert selskap av fam Strindin og Lisbeth og Leif Axel. Vi så på Drentene og Pointerne før det var vår tur.
I Danmark starter de alltid med championklassen, liksom for å sette en standard det da sikkert. Så fortsetter de med junior etc sånn som vi er vant til. Emil og Trond Morten var først ut i champion klasse hanne, det var fem med, og de ble dessverre ikke plassert med Very good. Neste ut var Kenneth og Bailo, og av 9 påmeldte i åpen klasse dro de i land seieren, kjempemorsomt. Da øynet jeg et håp om Dansk cert og championat, men det var et lite stykke igjen til det. Da også veteranene hadde vært inne var det tid for konkurransen om cert og CACIB, de har et helt annet system enn det vi er vant til, men det kommer nok snart til oss også. Bailo dro likeså godt med seg begge deler, Kenneth var rørt til tårer, og det var faktisk jeg også.
Av tispene var det Paksi som var først ut i en stor juniorklasse med 8 påmeldte, men dessverre ble det bare Good (blått). I åpen klasse var det påmeldt hele 20 stk, der hadde vi med både Bebe og Lexi, og de sto faktisk ved siden av hverandre også. Det ble "bare" Very good på Bebe, men Lexi fikk Excellent, dessverre ble det ingen plassering på henne. Så var det vår tur, i en veterantispe klasse med 4 hadde jeg et håp om å bli plassert, og selvfølgelig en drøm om å vinne. Jeg var ganske fornøyd med at Alfi var først i den klassen, for da kunne jeg bestemme tempo når vi løp. Må jo si at før bedømmelsen av Stabyhoun startet hadde min reservemamma Liv, og Inger kommet til ringen, det satte jeg pris på. Etter at Alfi var bedømt var jeg bortom for å høre hvordan hun hadde beveget seg, og de var enige i at hun hadde gjort en veldig bra figur. Kenneth hadde fleipet før jeg gikk i ringen med at kanskje vi skulle ta BIR og BIM, men da bare blåste jeg av han. Vel, Alfi tok hjem seieren i veteranklassen, og tittelen World Veteran Winner 2010 var sikret, målet var nådd! Så var det inn med tisper til konkurranse om cert og CACIB, og Alfi var ikke med på det i og med at hun er veteran. Det danske championatet hadde hun fra før av, så uansett skulle hun ikke konkurrere om det certet, og CACIB konkurrerer ikke juniorer og veteraner om. Men, da det var gjort, fikk hun komme inn i igjen. Det er jo et merkelig system når man skal konkurrere om BIR og BIM, for de tar inn 3 hanner og 3 tisper samtidig. Jeg fikk med meg at begge veteranvinnerne, og begge CERT/CACIB vinnerne var der, men hvem de to siste var har jeg ikke peiling på. Lurer på om det har vært begge juniorvinnerne, for eieren av RES CACIB for hannene sto utenfor ringen. Dommeren var innom og tok en kikk på tennene til Alfi, vi løp en runde, eller to, husker faktisk ikke jeg, før han plukket ut Bailo, og Alfi. Der sto vi altså, to norske, som skulle konkurrere om BIR og BIM, Kenneth hadde fått rett. Vi løp en runde og stilte opp, så ga dommeren BIR rosetten til meg, jeg griner nesten bare jeg tenker tilbake på det. Jeg gjorde ikke det da, var bare så innmari glad. Tenk, bli BIR på en Verdensutstilling med 60 påmeldte stabijer. Alfi og jeg måtte ta en seiersrunde, kjempegøy! Ikke nok med at hun ble BIR, hun ble jo da også BIR Veteran!!! Kenneth og jeg klemte hverandre, og Liv kom, så innmari glad jeg var for at hun var der akkurat da. Det ble BIR og BIM bilder som jeg enda ikke har fått, men da har jeg noe å glede meg til. Danskene tok initiativ til å få tatt bilder av alle stabijene som var der, kjempegøy! De er flinke til sånt danskene.
Lurer på om det var Kenneth som plutselig sa til meg at jeg skulle i finalene, det hadde jeg faktisk ikke hatt tid til å tenke på. To finaler skulle vi være med i, BIS Veteran og gruppe 7. Heldigvis hadde jeg tatt med meg skift, det var med tanke på at jeg kanskje skulle i BIS Veteranfinalen. Jeg fikk pakket sammen og Liv hjalp meg med Alfi. Gunnar kastet seg om halsen på meg da vi kom til dem, kjempekoselig!
Her er noen stemningsbilder jeg har fått fra Lisbeth Løvstakken, de sier en hel del.
Egentlig følte jeg at alt var bare kaos, og jeg fant frem papirene der det sto når og hvor ang finalene. Plutselig fikk jeg litt dårlig med tid, da oppmøte i oppsamlingsringene var satt til kl. 15.30. Stakkars Gozita hadde vært alene i bobilen alene hele tiden, Kenneth var snill og tok henne med seg på en liten tur. Jeg fikk sjekket mobilen, og der hadde det kommet gratulasjoner fra Helga-Mari og Sofie som hadde fulgt med hjemmefra på nettet. Gry, Kenneth og Tuva gikk sammen med meg bortover, og Kenneth hjalp meg med å finne oppsamlingsringene. Jeg fikk tak i en fra DKK og fortalte han at jeg skulle i begge finalene, BIS Veteran var før gruppene. Valpene hadde enda ikke gått inn, og det var avls- og oppdrettergrupper også, så jeg fikk heldigvis tid til å roe meg ned mange hakk. Det var mange veteraner fra gruppe 5, 7 og 9, så forhåpningene om plassering var ikke spesielt store, men det skulle jo bli en opplevelse bare det å få løpe inn i finaleringen to ganger. Da jeg var inne i gruppen fikk jeg se Robert med kamera, så utrolig hyggelig. Tone hadde med seg moren og faren sin på ferie, de og ungene hadde tatt seg tid til å se på Alfi og meg. Jeg er så utrolig rørt og takknemlig Tone og Robert, og gleder meg til å se bildene, dere er noen fantastiske mennesker. Liv og Inger var også der, selv om jeg ikke så dem, også Gry, Kenneth og Tuva. Tusen takk alle sammen for at dere backet meg opp, dette er en opplevelse for livet, og jeg vil glede meg over dette kjempelenge! Det ble ingen plasseringer, men hva så, vi hadde fått vist oss frem to ganger, og det var norske dommere der som "kjenner" oss litt.
Vi hadde fått satt opp et bord mellom bobilene der pokalene og rosettene til Bailo og Alfi sto, etterhvert flyttet vi dem under banneret som Kenneth hadde med seg der det sto Norsk Stabyhoun Klubb. Vi grillet og koste oss, men var også ganske slitne. Vi fant frem PCer og fikk oppdatert Facebook, mange hyggelige gratulasjoner strømmet på, tusen takk alle sammen. Elin sendte meg gratulasjon på SMS og syntes det var en flott prestasjon av en veteran - tusen takk, satte veldig pris på den Elin.
Jeg skulle nokså tidlig opp for å dusje i bobilen før jeg skulle stille Gozita. Det ble en Very good på henne, men det var faktisk helt greit. Kenneth og Gry kom rett før jeg skulle stille henne, og mens jeg pakket sammen det som var mitt, gikk de til DKKs stand for å levere championatsøknaden til Bailo. Det tok litt tid før de kom tilbake, men da var det min tur til å få ordnet en del. Fotografering av Alfi rakk vi ikke pga at vi måtte haste til finalene dagen før, men først gikk vi innom DKKs rosettstand, Kenneth hadde vært innom og kjøpt championatrosett der tidligere. Da Alfi ble champion for ganske nøyaktig 6 år siden hadde de ikke hverken cert eller championatrosetter, så da kjøpte jeg det nå. Jeg lurte litt på om ikke Kenneth også skulle ha cert og CACIB rosett, ikke bare championatrosetten. Joda, også måtte vi jo kjøpe med oss to Excellent rosetter da. Jeg hadde masse danske kroner, så jeg la ut for dem også, ikke noe problem det.
Alle verdensvinnerne fikk med seg et "kort" der man kunne komme til ELITES stand for å få en premie og bli tatt bilde av. Vi fikk et fint håndkle der det står World Veteran Winner 2010, også var det fotografering. Merket at Alfi var ganske sliten ja, har enda ikke sett de bildene, for jeg finner ikke igjen hjemmesideadressen deres der bildene blir lagt ut.
Så var det neste, mer offisielle fotografering, og Alfi var kjempetrøtt. Jeg stiller ALDRI Alfi opp, hun får alltid stille seg fritt, men det var ikke enkelt. Dermed ble hun stående litt krøkkete, synd jeg ikke fikk dratt bakbena litt mer bakover, men sånn er det nå.
Jeg husket litt feil ang tidspunktet for når båten skulle gå mandag, men da fikk jeg bare litt ekstra tid, og det gjorde ikke noe. Turen fra Ålborg til Hirtshals gikk som en lek, og jeg nærmest satt og svevde med tanker tilbake til lørdagen. Herlig. Jeg traff flere hundefolk på båten, både ukjente og kjente. Jeg fant meg en plass og fikk lest de bladene jeg ikke hadde fått lest, og fikk handlet i Taxfree. Synes turen hjem gikk fortere, men kan hende det var pga at det var tidligere på dagen også. Det tok sin tid å komme av båten og gjennom tollen. Som hundeeiere er vi forpliktet til å kjøre på rødt for å vise hundepassene, og det er ikke akkurat lett å snike gjennom på grønt med en bobil som nærmest lyser hund med bildene utenpå. Før jeg kjørte av båten begynte det å lyse om at det begynte å bli lite med diesel, så jeg håpet det ikke var veldig langt til en bensinstasjon. De var grundige i tollen, sjekket pass, og til og med chipene, men det er sånn det skal være. Jeg hadde ikke noe for mye av noe slag, men det sjekket de ikke.
Turen hjemover gikk helt greit etter at jeg hadde fått fylt opp tanken, jeg stoppet rett før Drammen og fikk luftet hundene der før siste biten hjem. Der ventet biffmiddag, og både Alfi og jeg syntes det var godt. Hovedpersonen måtte selvfølgelig få smake hun også, satt så fint i sofaen så.
Dessverre har jeg vært syk hele denne uken etter at jeg kom hjem, det begynte med litt halsvondt søndag. Jeg har vært helt slått ut av en krafig forkjølelse, men er faktisk glad jeg rakk hjem før jeg ble så dårlig. Litt kjedelig å være borte fra jobben hele uka før ferien, men det er nå bare en uke jeg skal ha da. Er enda ikke helt bra, men formen er oppadgående heldigvis. Vi kommer nok innom hjemme med ujevne mellomrom, både pga vanning, post etc. så ingen tyver skal føle seg helt for trygge. Greit at det bare er en halvtimes kjøring til hytta.
Senere i sommer skal vi ha en skikkelig fering sammen med bl.a. Kenneth og Gry, for det ble liksom ikke tid til det i Danmark. Tenk at vi var seks norske av 60 påmeldte, tok hjem både BIR og BIM, halvparten av verdensvinnertitlene og en dansk champion, ganske utrolig. Flere bilder kommer etterhvert.
GOD SOMMER alle sammen!
