Det er lenge siden jeg skrev om hva som skjer hjemme hos oss sånn ellers. Siste blogginnlegg var ene og alene om Siane, som jeg naturlig nok fortsatt savner en hel masse. Har fått mange koselige hilsener på mail og i gjesteboken, og det ble som ventet ganske følelsesladet på Buskerudavdelingens første spesialutstilling for Berner Sennen lørdag sist helg. Men, selv om det gjør litt vondt, så er det veldig koselig når folk kommer bort og gir en klem eller en klapp på skulderen. Tårene vil nok sitte løst en god stund fremover, men det går seg til.
Tenkte å fortelle litt om våre rutiner i forbindelse med når en av våre hunder blir avlivet, glemte å skrive om det forrige gang. Bortsett fra da Amigo ble avlivet, har vi gjort dette med alle de andre hundene. Hele familien er med til veterinæren, og vi har aldri hatt noen hunder som har vegret å gå inn dit. Toril Malmer på Asker Dyreklinikk er vår faste veterinær, og vi bruker alltid henne til dette, hun kjenner oss og hvordan vi vil ha det. Etter at hunden har fått den siste sprøyta og vi andre har fått grått sånn noenlunde fra oss, henter vi inn en og en hund av de andre i aldersrekkefølge. Dette for at de skal få konstatert hvordan ståa er. Reaksjonene er ikke så veldig forskjellige fra hund til hund. Alle får det i nesa før de går inn i rommet, de fleste unngår den som ligger på gulvet, men kommer til oss og snuser litt i rommet sånn ellers. Tror det er bare to som har vært bortpå og luktet på hunden. Xit ville nesten ikke inn i rommet nå, men når han kom gikk han og luktet på det ene benet til Siane. Gozita kom inn som en prosjektil, akkurat sånn hun er ellers. De trenger ikke mye tid på dette, og når vi kommer hjem er det ingen som viser tydelige tegn på savn av den som mangler. Alle spiser som normalt. Ambra ligger fortsatt under trappen i hundesengen, har prøvd å ta henne inn på soverommet når jeg legger meg, men ikke tale om at hun skal ligge der. Mulig hun gjennomgår en prosess nå, men hun virker glad og fornøyd sånn ellers.
Så tilbake til andre ting som har skjedd resten av denne måneden. 5. og 6. september var Lars på agilitystevner i Maridalen og Drøbak med Xit og Uzy. På Oslo og Omegns stevne lørdag gikk det veldig bra med begge to, og Xit fikk sitt første opprykk i agility med 5,58 feilpoeng og 2. plass. I hopp ble han nr. 9, men Lars var veldig fornøyd med Uzys 5. plass i agility. Det var jo denne dagen vi tok beslutningen om Siane. Dagen etter, i Drøbak, ble jeg med Lars, bl.a. for å få tatt noen bilder av gutta boys. Det ble en ganske tøff dag siden flere fikk vite om dette med Siane, men nok om det. Jeg burde tatt med telelinsa, blir mye bedre agilitybilder med den, men den lå igjen hjemme. Hadde problemer med zoomingen, men da Lars tok en titt, var ikke det så rart siden innstillingen var helt feil. Har vel kommet borti noe da sikkert, men når den ble riktig gikk alt så meget bedre. Kan vel ikke si det samme om agilityresultatene, siden både Xit og Uzy disket i agility. Xit kom seg da gjennom i hoppklassen, men det ble så mange feilpoeng at det ikke ble premiering en gang. Det var helt tydelig at Uzy nok reagerte på meg, for han dro rett av gårde ut av ringen, riktignok i en helt annen retning enn der jeg sto. Så før lagkonkurransen passet vi på at han visste hvor jeg var, og det ble vel ikke det helt store resultatet, men han kom da ihvertfall gjennom banen.
Bildene er fra Drøbak HKs stevne.
Denne helgen er vel ikke akkurat helgen med de største gode minnene, bortsett fra Xits første opprykk. Den siste tiden hadde vi hatt problemer med at det lekket vann fra det ene røret til toalettet nede. Lars hadde fått tak i noe som rørleggere bruker, men det hjalp faktisk ikke. Det var da vi innså at dette kunne bli ganske så dyrt, vi trodde nesten hele greia måtte byttes. Mandag morgen (Siane dagen) ringte Lars til et rørleggerfirma, og det skulle komme en kl. 14. Da jeg våknet denne dagen bestemte jeg meg for å bli hjemme, og tok en feriedag pga Siane. Lars skulle komme hjem, men var blitt forsinket, så da var det jo greit at jeg var hjemme. Rørleggeren kom noen få minutter etter kl. 14, slett ikke verst, og det ble byttet ut rør og andre deler. Siden vi har Porsgrund toalett, er det nemlig enkelt å få tak i deler, godt for oss. Tror arbeidet var gjort i løpet av en halvtime. Faktura skulle sendes, så vi ante ikke beløpet, men antok at det ikke ble billig. Pga dette og avlivningen av Siane tok vi en beslutning om å avlyse vår planlagte overraskelsestur for Lars foreldre helgen etter, syntes rett og slett ikke at vi hadde råd. Planen var at vi og Lars brødre med familier skulle reise til Gøteborg denne helgen, alle hundene hadde vi plassert bort. Svigermor og svigerfar har gullbryllup i november, og den gangen de giftet seg gikk bryllupsreisen nettopp til den destinasjonen. Simen og Anders fikk bli med, og de tok toget fredag formiddag. Anja som skulle passe Xit ville veldig gjerne passe han likevel, så det fikk hun lov til. Hun har selv en sheltie hanne, og ville gjerne prøve hvordan det var å ha to. Hun kom og hentet han på ettermiddagen. Dermed fikk Lars og jeg denne helgen helt for oss selv, og den ble brukt til mye turgåing. Jeg gikk en tur fredag formiddag med Xit og Gozita i 3 km løypa, lørdag fikk jeg med meg Lars og da tok vi med oss de fire vi hadde hjemme. I stedet for den vanlige løypa fulgte vi blåmerket langs oldtidsveien. Søndag formiddag dro vi til Svartskog og gikk tur med Kenneth, Bebe og Bailo, veldig koselig. Foruten turene lørdag og søndag tok jeg for meg rommene til Simen og Anders, fikk ryddet og tørket en del støv under hist og her. Dette er faktisk ikke noe jeg gjør altfor ofte, og nå passet det jo bra siden de ikke var hjemme. Sent søndag kveld kom de hjem, og de hadde hatt det gøy med både Liseberg og shopping.
I desember er den "nye" Hauketo Skole klar for innflytting, og den er ferdig litt tidligere enn det som var planlagt. Dette blir en ren baseskole, og det kreves derfor god planlegging fra skolens side. 14. desember begynner de der, og det gleder alle seg til. Pga at lærerene skal få planlagt ordentlig skal FAU/foreldrene ha ansvaret for elevene tre dager i november. Alle tre trinnene skal ha sine dager. I forbindelse med dette var jeg med på et planleggingsmøte forrige onsdag.
Samme kveld fikk jeg beskjed om at Barnie i Sverige hadde fått sin første 1. premie på blodsporprøve, GRATTIS! Et skritt nærmere viltsporchampionatet!
Foto: Jenny Davidsson
Foto: Hilde Berntsen
Lørdag var Lars på agilitystevne i Askim, og det ble både oppturer og nedturer. Xit og Uzy disket i hvert sitt løp, men Xit ble nr. 3 i hoppklassen, og laget vant (eneste lag) med 0 feilpoeng. Det betyr at Uzy kvalifiserte seg for andre og siste gang, og dermed har de 4 som er kvalifiserte til NM. Det er første gang at Follo Brukshundklubb har et mellomlag som kan stille der, og de bør ha store muligheter til å komme med.
I går kveld dro jeg på Osloavdelingens bernertreff på Østmarkssetera, jeg hadde med meg både Gozita og Xit. Det ble noen tårer da Anita kom og ga meg en ordentlig god klem, og det var jo litt rørende at Christina sto litt bortenfor med tårer i øynene. Det var kjempelenge siden sist jeg var der, men veldig koselig å komme tilbake. Vi gikk tur i skogen, og det ble fort ganske så mørkt. Får kanskje ta med hodelykt neste gang. Gozita og Xit koste seg med de andre bernerne.
Til helgen drar vi på hytta for å ta opp båten og lukke for i år. Fredag formiddag skal Ambra og jeg til Wenche på Aqua Dog, blir litt spennende det. Før det drar vi innom Liv og Gunnar med noe papir til avlsrådet, også klarte jeg selvfølgelig å glemme tøflene mine på gården i helgen, så da skal det bli godt å få igjen dem.
