Vestland, vestland.......

Forrige helg tok jeg turen til vestlandet, og første stopp var i Granvin hos familien til Skjalg, en av valpene fra C-kullet. Det regnet masse da jeg dro hjemmefra rundt kl. 12 og det regnet hele veien helt til jeg kom over Hardangervidda for da gikk regnet over til snø som heldigvis ikke la seg på bakken, bare på vindusviskerne. Jeg hadde ikke byttet dekk før jeg dro, men har heldigvis ganske ny bil med gode sommerdekk og firhjulstrekk. Men, det var godt å komme seg litt nedover igjen til regnet, og etterhvert ble også det helt borte. Jeg hadde en stopp underveis, og det var der man har to valgmuligheter til Bergen. Antakeligvis hadde ikke Gozita fått gjort fra seg ordentlig før vi dro, for hun hadde faktisk gjort fra seg i buret. Ikke bare, bare med varebil der man ikke har noe kontakt med hundene bak. Men, heldigvis hadde jeg med meg en hel rull med bæsjeposer og tørkepapir, så fikk gjort rent bak der. Hun hadde heldigvis flyttet på teppet, så det var ikke kommet noe på det. Toalettene på denne rasteplassen er noe av det fineste jeg har sett, rent og pent med ordentlig vask, såpe og tørkepapir. Tilsammen brukte jeg ca 6 timer, og da jeg ankom kaia i Eidsfjord kom ferja med en gang.

Det var veldig koselig å se igjen familien til Skjalg, og ikke minst han. Jeg hadde fått tilsendt et par bilder rett før jeg dro, og jeg likte det jeg så. For et vesen på den hunden og en flott kropp med veldig bra pels. Jeg ble ikke skuffet i forhold til bildene. Mat ble servert like etter at jeg kom, og jeg fikk kjellerstua med eget bad helt for meg selv. Da vi hadde satt oss til bords så vi plutselig masse blod på gulvet der Gozita hadde vært, og det ante meg nok at hun hadde fått løpetid. Litt pussig faktisk, for jeg oppdaget løpetid på Ambra samme morgen før jeg dro. Aldri tidligere i vår hundehistorie har vi hatt to tisper som har løpt samtidig, og at de attpåtil skulle starte samme dag er ganske utrolig. Lars og jeg har hatt hunder sammen siden 1992, og vi har aldri opplevd dette som er så veldig vanlig i andre hundeflokker. Jeg har alltid skyldt på at vi har hatt særegne tisper som har kjørt sitt eget løp, hihi.

Lille Skjalg skjønte ikke stort av denne løpetiden, men hans samboer på snart 2 år, Fenris, var ganske ivrig allerede da jeg tok Gozita ut av bilen. Jeg visste at løpetiden var nært forestående, men at den var så nær visste jeg ikke akkurat da. Men, Gozita bryr seg ikke så masse om disse gutta som henger bak der, ikke hjemme heller, så de får bare holde på. Så tidlig er det uansett ikke mye å engste seg for.

Det ble relativt tidlig i seng, all den tid vi skulle opp til vanlig tid lørdag morgen. Vi hadde oppmøte kl. 11 på utstillingen i Bergen, og med 2 timers kjøretur måtte vi dra senest kl. 8 for å være ute i litt god tid. Skjalg er for tiden litt plaget med bilsyke, men familien regner med at han skal vokse det av seg. De hadde samme problemet med Fenris da han var på den alderen. Det ble en stopp underveis, men ellers gikk det bra, og været var denne dagen helt strålende. I og med at Gozita hadde fått løpetid valgte jeg å ikke stille henne, blir ganske mye styr å dra henne med inn i en sånn hall da. Ikke var hun fullpelset, og med en allerede høy haleføring ville den neppe bli mindre. Parkeringen i forbindelse med denne utstillingen er, hvis man kommer sent, helt forferdelig. De ville ha meg langt avgårde, men det nektet jeg all den tid Gozita skulle stå i bilen hele dagen. Jeg kjørte en liten runde uten å finne noe, men kjørte tilbake og ventet til det ble en ledig plass, som heldigvis var på en plass i skyggen. Før utstillingen i Drammen i slutten av august fant jeg frem en "vogn" som vi kjøpte for mange år siden til å ha bur på. Den er stillbar i alle retninger, og jeg hadde justert den så Alfis stoffbur passer akkurat. Veldig kjekt, for da kan jeg legge stoler oppå, og sekk inni, og dessuten står buret litt opp fra bakken utendørs.

Det ble en stund å vente, men det er deilig å få roet seg ned. Da vi kom traff vi på Helga-Mari og Amigo, dem  traff vi allerede før jeg hadde fått parkert bilen. Inne i hallen stiftet vi bekjentskap med noen nye stabijfolk, som har importert en hanne fra Danmark. Han har gjort det megabra som valp, og debuterte i juniorklassen på Rogalandsutstillingen til NKK 14 dager før med å få cert, bli BIR, og ikke minst plassert som nr. 2 i gruppa. Etterhvert kom Kathrine som stiller flat, og som forøvrig er en super handler, meget dyktig. Jeg hadde spurt pent om å få stille Skjalg denne dagen, og det hadde jeg fått lov til. Vi var først i ringen, og da jeg kom inn var det helt tydelig at dommeren kjente meg igjen fra Verdensutstillingen i Danmark. Han pratet masse, og det var utrolig hyggelig. Det var 2 påmeldte valper, men tispa kom ikke, så da ble Skjalg BIR valp med en kjempefin kritikk.

Foto: Kathrine Gunstad

Neste var Yerke, den danske importen, han hadde ikke så veldig lyst til å vise tenner den dagen, så det ble "bare" HP. Fenris, samboeren til Skjalg, var nok noe i letteste laget for denne dommeren og fikk en blå sløyfe. Amigo fikk en ren rød, og Helga-Mari var strålende fornøyd med det, for hun hadde på forhånd forventet seg enten en blå eller gul.

Foto: Kathrine Gunstad

Alfi var med som eneste tispe, og jeg var litt spent på hvilken kritikk hun skulle få av denne dommeren, for i Danmark ble det ikke skrevet kritikker på Verdensutstillingen. Dommer Hans Van Den Berg var minst like pratsom da jeg kom inn med henne, og han pratet masse om rasen og hvordan han syntes de skulle være. Vi snakket om avl og oppdrett, og det var ikke måte på hvor god tid han brukte. Jeg ble veldig overrasket over dette, for han dømmer mange hunder så å si hver eneste helg, så at han kjente meg igjen hadde jeg ikke forventet. Men, som vinner av 60 stabijer på en Verdensutstilling var det hyggelig å bli gjenkjent. Det var helt tydelig at han likte Alfi, for hun fikk CK og ble BIR, og han tullet masse da vi skulle ta BIR bilde. Ingen av de bildene ble noe særlig fine, for Alfi sto som en krøkke, og jeg skjønner heller ikke hvorfor han ikke hadde BIR rosetten.

Mens vi ventet på finalene, satte jeg Alfi i bilen, og fikk luftet litt på Gozita som nok ikke helt skjønte hvorfor hun ikke fikk være med. Vi ble stående og prate med stabyfolket såpass lenge utenfor bilene, at vi like gjerne tok med oss Skjalg og Alfi inn igjen. Gruppefinalene for valper var først, og gruppe 4, 6 og 7 var slått sammen, tilsammen 5 raser. Det er alltid spennende med sånne finaler, blir man ikke ropt opp kan man gjerne stå igjen uplassert til slutt siden det er 4 raser som skal plasseres, men vi ble nr. 2 i gruppen, kjempegøy! Alfi skulle inn i to finaler, både gruppefinalen og BIS Veteran, men først var det gruppen. Her var gruppe 6 og 7 slått sammen, og Alfi var alene fra grp 7, også her var det med 5 raser. Hun ble nr. 3, en plassering jeg var kjempefornøyd med, det er veldig lenge siden sist hun ble plassert i en gruppefinale. I BIS Veteran var det med 8 raser, og der plukket dommeren ut de fire som skulle plasseres, vi var med der og ble plassert som BIS 4 Veteran. Det var samme dommer som dømte både rasen, gruppene og BIS Veteran, og det var jo mye derfor at jeg dro til Bergen etter at han hadde satt henne opp som BIR på Verdensutstillingen. Jeg dro ikke skuffet hjem kan man si, og den flotte plasseringen til Skjalg var en kjempebonus!!!

Foto: Svein Medås

Gozita og Fenris som var igjen i bilene ble luftet før vi satte kursen tilbake til Granvin. På veien tilbake ble ikke Skjalg bilsyk, men vi satte av Svein på sykehuset i Voss, for han skulle feire 50 års dagen til en kollega. Dermed ble det bare jenter hjemme om kvelden. Heidi laget hjemmelagd pizza, og yngstedatteren hadde besøk av to venninner, og vi koste oss og slappet av etter en lang dag. Det ble ikke altfor sent i seng denne kvelden heller, og da jeg først hadde sluknet fikk jeg ikke med meg at Heidi hverken dro eller kom tilbake etter å ha hentet Svein i Moss, ingen av bikkjene reagerte heller.

Jeg sto ikke like tidlig opp søndag, men måtte opp for å gi bikkjene mat og slippe dem ut litt før jeg tuslet tilbake i sengen. Fikk nok ikke sove så veldig godt, men litt ble det kanskje. Hjemover til østlandet skulle jeg ha med meg en bernerhanne på 9 måneder fra Kennel LeeArmand som skulle tilbake til dem, dvs i første omgang til han som har faren. Meningen var at jeg skulle kjøre til Voss for å hente han, men da jeg våknet fant jeg vel egentlig ut at det hadde vært bedre om de som eide han kom der jeg var så jeg slapp å kjøre tilsammen 6 mil omvei. Som sagt så gjort, da jeg satt ved frokostbordet og skrev en SMS ringte de. Heldigvis kom de med han, en herlig bernergutt, og jeg fikk med buret hans også, og en del andre ting. Ca 12.30 kom jeg meg avgårde, og jeg var heldig med ferja tilbake også, det ble ikke mye venting. Tarzan, som gutten het, pep litt i bilen mens vi sto stille, men jeg var ute og snakket litt med han. Jeg turde ikke ta han ut, for han var ikke enkel å få inn i buret, noe også eieren hadde fortalt. Det var litt vemodig å dra derfra, for jeg hadde en kjempekoselig helg, og det var utrolig godt å se Skjalg igjen. Blir nok ikke så veldig ofte siden det er så lang avstand. Håper han fortsetter å utvikle seg like bra for nå er han pen, også er han en skikkelig "laid back" type.

Hjemveien over Hardangervidda gikk veldig bra, ikke bare pga utstillingsresultatene dagen før, men også pga det fantastisk flotte været. Jeg stoppet på samme rasteplass som da jeg dro, for der visste jeg det var ok. Det køet seg litt ved Hønefoss, og minuttene går fort når det går så tregt. Jeg hadde avtalt å møte han som skulle hente Tarzan på Kiwi nedenfor her vi bor, og mens vi ventet tok jeg han ut av bilen. En ordentlig godgutt som jeg gjerne skulle beholdt selv, og han vil nok for alltid ha en spesiell plass i mitt hjerte. Det skal bli spennende å følge han i årene fremover. Jeg var megatrøtt da jeg parkerte bilen på Kiwi, men det var godt å gå ute og få luftet seg litt etter den lange turen.

Tirsdag denne uken var vi på infomøte på skolen der det var en veldig god presentasjon av vidergående utdanning som venter 10. klassene om et år. Både Lars og jeg var der sammen med Simen og Anders, og det var veldig ok å se hvor masse som har forandret seg fra da vi gikk på videregående.

I går kveld fikk jeg en veldig trist SMS fra Mette om at Bacchus hadde vandret til de evige jaktmarker. Han var den aller første stabijen Lars og jeg hilste på, og han var en veldig spesiell hanne som ikke var like tilgjengelig overfor alle. Men, etter at vi hadde blitt kjent viste Bacchus meg hengivenhet hver gang jeg traff han, og siste gangen jeg fikk hilse på han var i begynnelsen av august. Han hadde hatt litt problemer med ryggen, men dette kom nok likvel veldig brått på. Når ryggen ikke lenger vil bære bena, så er det bedre at de får vandre videre. Bacchus var født bare en måned etter Siane, og burde egentlig ha fått leve mye lenger med tanke på rasen. Jeg tenker på Mette og hennes familie, og vet så altfor godt hva dere går gjennom nå. Bacchus og hans bror var nr. 2 og 3 av denne rasen i Norge. RIP i Bacchus.

Bildet er fra Stabyhounspecialen i Sverige sommeren 2004.

Denne helgen har jeg ingen andre store planer enn å være husmor, det er mer enn nok å ta tak i som vanlig. Lars skal på oppfølgingskurs med Xit etter Follouka i sommer både lørdag og søndag. I morgen skal jeg få meg litt akupunktur igjen, det skal bli deilig.

Ellers så har jeg dessverre litt lett for å glemme Lars og agilityresultater som han presterer med både Xit og Uzy. Selvsentrert jeg......?
11. september var det klubbmesterskap i Follo Brukshundklubb, Xit ble nr. 2 i agility klasse 2 mellom og Uzy ble klubbmester i klasse 3 mellom. I åpen hopp mellom ble Xit klubbmester og Uzy nr. 3. Gjennom sommeren arrangeres det et trippelmesterskap i klubben der det konkurreres i tre uoffisielle konkurranser, og de to beste resultatene teller. Xit vant agility klasse 1 mellom, Uzy både agility klasse 3 mellom og åpen hopp mellom, der ble Xit nr. 2.

Vel overstått konfirmasjon!

Nå har vi to "voksne" gutter hjemme på 15 år. Konfirmasjonsdagen som vi har sett frem til så lenge, ble vellykket sammen med familie og venner, og ikke minst et strålende høstvær. Takk til dere som  var med og feiret de flotte gutta våre! Det ble en innbringende dag for Simen og Anders, og jeg kan vel ikke si det samme for oss andre selv om ikke regningen er betalt enda. Her er noen bilder fra den store dagen.

Bordpynten som jeg holdt på med lørdag formiddag på terrassen i vakker sol, guttas aller første sko i str 20, og tre til i str 22. Det var faktisk Lars idé å pynte med Erica, veldig praktisk, for de trenger ikke vann. Hadde nok ikke vært særlig smart med vann i skoene.

Simen og Anders har sunget med ungdomskoret Sjibbolet det siste året.

Gutta på vei ut av kirken, Simen nærmest.

Dette er konfirmantene fra gudstjenesten kl. 11, det var en kl. 13 også.

Simen

Anders

(grunnen til at kappen hans er litt kort, er at han allerede hadde levert fra seg sin, så han måtte låne av en av jentene).

Her står gutta ved det ferdigpyntede bordet. Jeg slapp ganske billig unna med sanger og bordpynten, det andre ble gjort av de proffe som jobber der. Til venstre for gutta under bildet hadde vi en bærbar PC med bilder fra de ble født og frem til i dag.

Her er plassene til Simen og Anders. I tillegg til lillebammene som de fikk av faren sin da de ble født på Ullevål Sykehus, hadde de smukker med navn på som bordkort. Ble kanskje ikke så veldig godt mottatt sånn med en gang.......

Dette er hovedretten som Simen og Anders hadde bestilt. Det var poteter til også, men jeg måtte ta bilde før jeg la på dem.

Lars eldste bror Odd-Henrik, hans kone Birgitte og to barn; Jonas og Ida, underholdt for Simen og Anders. Et veldig koselig innslag.

Farfar Odd holdt en veldig koselig tale til sine første barnebarn. Lars holdt også tale, men da glemte jeg helt å ta bilde.

Dette var desserten, også den spesialbestilt av konfimantene.

Mellom middagen og kaffen ble det tid til noen bilder med faddere og foreldre. Fra venstre Anders fadder Mette, Anders, Simen og Simens faddere Marianne og Bjørnar.

Her er familien samlet.

Nydelig kake, dessverre hadde det nok vært litt for varmt på kjølerommet så kremen var blitt litt sur.

Men, sjokoladekaken var veldig god og mektig.

Simen og Anders var flinke og holdt en koselig takketale.

Noen av gjestene våre.

Alle gutta mine.

Konfirmantene med foreldre og besteforeldre.

Nå er vi tilbake i hverdagen igjen, var ganske trøtt og sliten på mandag, men det var det verdt.

I kveld er det styremøte i Stabyhounklubben, fredag formiddag setter jeg kursen for utstilling i Bergen, dvs i første omgang skal jeg til Granvin i Hardanger. Forrige torsdag fikk jeg en hyggelig telefon fra de som har kjøpt Skjalg fra siste kullet vårt, han skal selvfølgelig stilles ut for aller første gang. Jeg fortalte at jeg hadde planer om å kjøre over Hardangervidda, og da ble jeg invitert hjem til dem, kjempekoselig. De hadde flere ledige rom etter at et par av jentene har flyttet hjemmefra, så da bestemte jeg meg for å takke ja til det, og heller la bobilen bli hjemme.

Ankelen er mye bedre, ikke helt bra, men med min vilje vil jeg stille ut på lørdag. Etter at Bernerklubbens avd Buskerud hadde samme dommer som vi skal ha på lørdag, har jeg blitt så nysgjerrig at jeg nok stiller Gozita uansett hvordan hun blir seendes ut.

Vond ankel.

Ja, kanskje ikke så ideelt å ha en vond ankel nå rett før konfirmasjon, men sånn er det nå. Forhistorien startet forrige fredag da jeg skulle gå tur med Hilde og My, og jeg hadde med meg Alfi, Ambra og Gozita. Sistnevnte var i et skikkelig drahumør allerede rett etter at jeg tok henne ut av bilen, og det var litt håpløst å ha henne i bånd sammen med Alfi og Ambra. Dermed slapp jeg Alfi, for hun tusler jo bare rundt likevel, og jeg burde nok ha gjort det med Gozita også for hun går absolutt ingen vei uten mamman sin. Men, jeg gjorde ikke det, og det var litt slitsomt den lille strekningen hun skulle gå i bånd før jeg skulle slippe henne. Da vi skulle ta inn grusveien mot lysløypa (der er det asfalt), dro hun skikkelig til og jeg skled på grusen. Jeg fikk tråkket skikkelig over, og det var ordentlig vondt. Hilde tok Ambra og Gozita til jeg fikk hentet meg inn, og selv om det kanskje ikke var så lurt, så gikk jeg denne turen i veldig slow motion tempo. Den bikkja er altså så uvøren at det er vanskelig å beskrive med ord. I fjor høst tok hun kneet mitt. For henne er det ikke noe som heter å ta hensyn, det er opp og frem, her kommer jeg..... Sikkert ikke noe vondt ment, men litt slitsomt.

Da jeg kom hjem fikk jeg Lars til å finne frem en ankelstøtte, det var godt å få på den. Jeg har tråkket over før også, men aldri har ankelen min både vært hoven og så fargerik som den er nå. Hevelsen har gått ned en del, men jeg er skikkelig blå og gul rundt til andre siden av foten. Pensko til søndagens konfirmasjon bekymrer meg faktisk mindre enn at jeg skal stille Alfi for Verdensvinnerdommeren neste lørdag i Bergen. Men, det er enda en uke til, så jeg håper det blir bedre etterhvert.

Hvordan går det med konfirmasjonsforberedelsene? Jo, ikke så aller verst. Det vi ikke er helt i boks med er sanger og taler, men vi skal ta en del av det i kveld. Selvfølgelig gikk en av fargene på laserprinteren tom, så jeg må kjøpe en ny på vei hjem fra jobb i dag. Det koster ca 1000,- pr farge, og nå har jeg skiftet ut alle fargene siden jul i fjor, så jeg håper de holder en stund.

Mine planer ang bordkort har ikke gått helt som jeg ville, men vi gjør en liten vri så blir det nok bra. Har også funnet ut hvordan jeg skal pynte bordet, det blir litt høstlig. Håper været er litt på vår side denne dagen.

I går var det konfirmasjonsfotografering i kirken av alle konfirmantene, og Lars var med og hjalp til med å knyte slips og sette frem det de skulle stå på. Simen og Anders skal til fotografen i oktober, for da er det litt finere høstfarger. Dette har vi avtalt med fotografen, for de vil aller helst ta utebilder, og de har laget seg et utestudio der de holder til. Vi spanderer også på oss litt familiefotografering den dagen, det skal bli spennende. Tar med bikkjene i bilen, så får vi se om det blir noen med dem også.

Ønsker Bernerklubbens avd Buskerud lykke til med utstillingen lørdag, Gozita er fortsatt ikke i pels, men vi får se hvordan hun blir seendes ut etter bad i slutten av neste uke.

Konfirmasjonen nærmer seg.

Nå er det bare litt over en uke igjen til Simen og Anders skal konfirmeres, og jeg er veldig glad vi skal ha selskapet ute. Formen har vært sånn passe den siste tiden, lite motivert for å gjøre noe særlig, så jeg håper på bedre tider snart. Her er de kommende konfirmantene.

Med Ambra går det veldig bra, da vi var til kontroll for litt over en uke siden fikk hun utvidet antibiotikakuren med 5 dager pga at det var litt hovent der kloa var borte, men ellers så det veldig fint ut. Det skulle vise seg at stedet der kloa var borte ikke var det verste, men etter noen dager fikk Ambra gnagsår av bandasjen, og det irriterte henne mye mer. Dermed måtte hun bruke skjerm litt innimellom og spesielt når hun var alene hjemme. Men, nå er alt bra, og tirsdag fikk jeg faxet inn alle kvitteringer og skademelding til Agria, så da håper jeg å få igjen noen tusenlapper om ikke altfor lenge.

Søndag for to uker siden var Alfi og jeg på utstilling i Drammen, vi hadde fått dommerendring, og jeg var ganske spent på den russiske dommeren. Men, all skepsis ble lagt til side, dommeren var veldig hyggelig, snakket veldig bra engelsk, og det virket også som hun hadde satt seg inn i rasen. Alfi ble BIM, slått av Bailo som virker uslåelig i år, bortsett fra WDS da, hihi.

Quattro fra C-kullet debuterte på valpeshow samme dag og ble handlet av Kenneth. Han oppførste seg eksemplarisk i ringen og fikk en flott kritikk av den finske dommeren. I og med at han var alene i gruppen vant han den, men ble uplassert i BIS.

Kenneth og Bailo vant gruppen foran en Drent, gratulerer! Da var det tid for BIS Veteranfinalen, ingen av hundene ble forhåndsgransket, og vi fikk løpe en runde inn i ringen før dommeren plukket ut de fire som skulle plasseres. Jeg så ikke alle rasene som ble plassert, men gratulerer til Inger og Ronja med BIS 3 Veteran. Jeg har ikke hold for denne påstanden, men satt igjen med en følelse av at dommeren plasserte hunder hun hadde dømt tidligere på dagen. I BIS finalen gikk hun gjennom alle hundene grundig. Kan ikke si at jeg likte bedømmelsesmåten av veteranene, når hun ikke en gang tok seg tid til å se på en og en hund. Men, det er sånne dommere man siler ut til senere utstillinger.

Dagen før var vi på tur i lysløypa med Stine og Xen, og Vibeke og Dina. Jeg hadde med meg Gozita og Alfi, og det var et merkelig vær denne dagen. Mens jeg ventet på jentene regnet det noe helt forferdelig, og jeg søkte ly under et grantre. Men, på hele turen var det ikke et regndrypp, og solen kom også frem.
Kenneth og Gry var i Drammen på utstilling den dagen også, og da ble det BIR og BIG 1 på Bailo, og BIM på Bebe. Hun ble slått av sin mor på søndag.

Denne helgen var Lars og Xit i Fredrikstad, og det ble litt av en helg. Lørdag gikk Xit tre feilfrie løp som resulterte i tre plasser på pallen. Dermed var opprykk nr. 2 i hopp i boks.  Dessverre ble det litt for mange feil på laget til at det ble NM napp. Søndag klarte de siste opprykket i hopp med et feilfritt løp og nok en 2. plass.

Forrige lørdag var det valpeshow i Drøbak, der er det alltid koselig, og ihvertfall når været er bra. Dommer Steinar Balken er så fantastisk flink med både valper og eiere, så dette er en dommer jeg anbefaler nybegynnere å stille for. Fredag kveld kom Bengt med Cayenne, og vi hadde et lite intensivkurs i utstillingsteknikk. Resultatet ble veldig bra, for det ble BIR og BIG 4, og ringsekretæren, som er dommerens kone, mente at Bengt var meget lettlært. At de slo sammen grp 6, 7 og 8 var jeg i utgangspunktet ikke særlig happy for siden det var en i grp 6, to i grp 7 og 5 i grp 8, så jeg ble veldig overrasket over at Cayenne ble plassert. Men, det var jo kjempegøy det da!! Jeg hadde nok i utgangspunktet trodd at Quattro skulle bli BIR, for jeg synes han har en litt bedre bygget kropp, men dommeren hadde litt mer å trekke for på han denne dagen. Begge to oppførte seg eksemplarisk i ringen, og viser helt tydelig at mennesker er de veldig begeistret for.

Lars var på Oslo og Omegns agilitystevne og debuterte i klasse 2 med Xit. Det ble ikke helt de samme resultatene som helgen før, men alt i alt var Lars ganske fornøyd. Kan da ikke regne med at det skal gå helt til topps med en gang.
Søndag var det AG stevne i Drøbak, og selv om det ikke ble helt feilfrie løp, så var det veldig bra. Om kvelden var vi i kirken på samtalegudstjeneste med konfirmantene, og sammen med oss var moren og faren til Lars, og fadderene til Simen; Marianne og Bjørnar. Da Lars og jeg kom sto flesteparten av konfirmantene ute, og gutta var helt på tuppa, for inne i kirken satt nemlig Martin Andresen, Vålerengatreneren. Det viste seg at det var barnedåp denne kvelden, og han var gjest i denne dåpen.

Denne helgen har vi ikke så veldig mye på programmet, men siden det bare er litt over en uke igjen til konfirmasjon så er det enkelte ting som må gjøres. Lørdag er det klubbmesterskap i Follo Brukshundklubb, og Lars skal gå med både Xit og Uzy.