Jeg var på gården torsdag 15., fordi jeg skulle møte en fra Kongsberg Kommune. Siden det så helt bomba ut hos pappa, ville jeg gjerne at de skulle se det i forbindelse med en søknad om omsorgsbolig eller sykehjemsplass. I løpet av dagen fikk jeg ryddet og kastet masse, og på ettermiddagen fikk jeg tlf fra sykehuset om at pappa skulle flyttes til Skinnarberga Bo- og rehabiliteringssenter, Lindrende enhet. Det viste seg at det var lungekreften som var problemet. Jeg dro innom på kvelden før jeg dro hjem, og da var pappa ganske så trøtt.
Fredag kveld dro Lars og jeg med bobilen til Liv og Gunnar på Modum i forbindelse med Bernerspesialen på lørdag. Da Gozita var ferdig i ringen dro vi for å besøke pappa, og jeg ble så glad da jeg så han satt oppe i stuen der. Vi dro direkte til Askim der Lars skulle gå agility med Xit, og jeg sendte SMS til noen kjente ang pappas sykdom. Dermed fikk han besøk på søndag også. Siden pappa var så kjekk den lørdagen, og jeg ikke hadde jobbet på to uker, dro jeg på jobb mandag morgen. Jeg hadde ikke vært der mer enn to timer før jeg ble ringt opp om at pappa hadde blitt verre. Fikk beskjed om å komme mens han var sånn noenlunde klar. Var der noen timer før jeg dro hjem, og hadde en samtale med den ene spesialsykepleieren som anbefalte meg å bli sykmeldt igjen. Dagen etter dro jeg til legen, og onsdag formiddag dro jeg tilbake, denne gangen med toalettsaker og noe skift, og Gozita var også med. Skulle ha en samtale med legen som var der en gang i uken den torsdagen, så da valgte jeg å ikke dra tilbake til Oslo. Var så heldig å få overnatte hos vår kjære valpekjøpere Catrine og Petter som har flyttet til Heistadmoen, men før det var jeg innom hos mine bernervenner Else Marie og Hans Reidar som bor ikke langt fra Skinnarberga. Der fikk jeg deilig middag, og det ble masse koselig prat. Godt å få tankene over på litt andre ting. Hos Catrine ble det litt avslapning i sofaen før vi la oss. Takk alle sammen for at dere stilte opp for meg!
Torsdag skulle jeg egentlig tilbake til pappa om ettermiddagen, men om morgenen fikk jeg en tlf om at legen jeg skulle møte var blitt syk, og jeg ble enig med sykepleieren om at jeg skulle komme tilbake dagen etter. Før jeg rakk å dra, dvs Catrine og jeg skulle gå tur med hundene, fikk jeg en tlf igjen, denne gangen med beskjed om at pappa hadde blitt dårligere. Etter lufteturen dro jeg rett til Skinnarberga, og siden det sto på døra til vaktrommet at det var lunsj, gikk jeg rett inn til pappa. Fikk ikke noe kontakt med han, men strøyk han over kinnet, pannen og holdt han i hånden. Sykepleieren kom inn etterpå, og sa at han hadde reagert en del når de tok i han, men han var helt rolig mens jeg var der. De sa at selv om man ikke får noen direkte respons, så ser man at de reagerer. Etter at jeg hadde vært der en stund, ble vi enige om at jeg kunne ta en tur ut en stund, så jeg dro på gården. På vei dit handlet jeg litt å spise og drikke, hadde tenkt å slenge meg nedpå sofaen en stund. Først dro jeg innom naboen for å hente post, og lenger kom jeg ikke før jeg nok en gang ble ringt opp. De sa at pappa var mye roligere når jeg var der, så de ville veldig gjerne at jeg kom tilbake. Jeg spurte om jeg rakk å lufte Gozita først, og da fikk jeg beskjed om at det nok ikke var snakk om minutter, men heller timer. Da jeg tok med meg Gozita ut på jordet, ringte jeg til Lars, følte at jeg ville ha han i nærheten utover ettermiddagen og kvelden.
Det tok selvfølgelig en stund før han kom, men det var utrolig godt å ha han der sammen med meg. Siden vi ikke fikk noe kontakt med pappa, ble det mest til å sitte på rommet. Lars hadde tatt med seg Ipaden, og det var gratis trådløst nettverk, så det var ikke noe problem. Jeg hadde hamstret diverse ukeblader, men det var ikke så lett å konsentrere seg. Innimellom var vi ute og luftet Gozita og Marco litt, og det var godt å komme seg ut litt. Jeg hadde spurt en av sykepleierene om vi burde bli der den natten, og fikk beskjed om at han skulle se det an noen timer, men før vaktskiftet den kvelden ble det satt inn en seng på rommet til pappa.
Mens vi satt der hadde vi naturlig nok mobilene på lydløs, men av og til sjekket jeg om noen hadde ringt eller sendt SMS. Ved 22.30 tiden hadde jeg et ubesvart anrop, og jeg gikk ut av rommet for å ringe vedkommende. Da jeg kom tilbake på rommet, hadde jeg nesten ikke før kommet inn før jeg syntes pusten til pappa forandret seg, det gikk liksom plutselig en god stund mellom hvert pust. Lars var enig, og jeg ringte på han som hadde nattevakt. Han rakk akkurat å komme inn da pappa trakk sitt sist pust, og det ble veldig stille. Pappa hadde veldig mye væske i lungene siste dagen, og for oss hørtes det veldig plagsomt ut. Sykepleierene mente at det ikke var like plagsomt for pappa, han fikk jo masse medisiner hele tiden, bl.a. morfin. Det var så godt å se han slippe, det gikk jo bare en vei, så jeg er glad det gikk så fort, både for han og oss. Jeg er glad både Lars og jeg var der sammen med han den siste dagen, og jeg holdt han i hånden de siste minuttene.
Siden dette skjedde sent på kvelden valgte vi å reise hjem til gutta, og dagen etter var vi hjemme alle sammen. Masse praktisk måtte ordnes, og det viktigste var naturlig nok begravelsesbyrået. Lars og jeg dro til Kongsberg for å møte dem på lørdag, og tiden gikk bare så utrolig fort, over 4 timer var vi der. Jeg merket ikke hvor sliten jeg var før jeg satte meg i bilen for å kjøre hjem.
Bisettelsen var torsdagen etter, 29. september, og etter pappas eget ønske var den i Efteløt kirke. Han ville ha fiolinmusikk, og det fikk han. En fantastisk flink fiolinist spilte Ave Maria og Air. Da mamma døde bestilte pappa kiste i furu, og det fikk han også. Bårebuketten var røde roser, pappa var jo veldig glad i den fargen. Så jeg kan vel si at bisettelsen ble som han ville, og det føles godt. Både mamma og pappa fortalte meg veldig tidlig hvordan de ville ha det, og som pårørende er det veldig greit å vite, også når det gjelder om det skal være bisettelse eller begravelse.
Nå fremover blir det naturlig nok masse praktisk som skal ordnes, men det får vi bare ta som det kommer.
Vi har fått masse blomster hjem, og også noen i kirken. Pappa og vi fikk en så fantastisk behandling på Lindrende enhet på Skinnarberga Bo- og Rehabiliteringssenter, og derfor ønsket vi også en gave til Venneforeningen av denne enheten. Vi er veldig takknemlige for at flere ga en pengegave, for sånne steder er det stort behov for. De ansatte sto på for oss hele tiden, den kvelden pappa døde ble det dekket på bord og satt frem brød og pålegg i tillegg til drikke, rene hotellfrokosten. Vi er utrolig takknemlige for alle de som jobbet der.
Denne helgen var Lars og jeg på hytta, ganske spesielt å komme dit, men må jo gjennom det. Den hytta er helt og holdent pappas verk. Fredag og lørdag var det flott høstvær, men søndag regnet det hele dagen. Vi grillet begge kveldene, og det er deilig med varme under taket, men i tillegg må man på denne årstiden kle seg litt godt. Vi dro til Vinterbro lørdag formiddag for å kjøpe ny Riks TV boks, for den vi hadde fungerte ikke lenger. Da fikk vi beskjed om at hvis vi kunne ha med ledningen og fjernkontrollen i tillegg, så kunne vi få ny. Før vi dro tilbake til hytta tok vi en titt på kjøleskap også, det gamle på hytta var nok modent for en utskiftning, for det luktet svidd en stund etter at vi skrudde på strømmen. Lars dro tilbake og fikk helt ny Riks Tv boks uten kostnad, og nytt kjøleskap ble det også. Blir nok noen forandringer på hytta fremover, bl.a. er vi på jakt etter nytt stuemøblement, og vi følger med på Finn.no, mye fint til en billig penge der.
Dette ble altså en blogg til pappas minne, jeg savner han veldig, for jeg var veldig nært knyttet til han bestandig. Var vel det vi kan kalle en ordentlig pappajente. Etter at mamma døde sommeren 2002 ble livet aldri det samme for pappa, ingenting var lenger noe lystbetont, han sluttet med både det ene og andre. Jeg håper de to treffer hverandre igjen nå, for disse 9 årene har ikke vært lette for han.
Hvil i fred pappa! Klem fra meg
My father died 22nd of September after short time with illness, I miss him a lot. R.I.P. my dear dad!
