Disse bikkjene følger veldig godt med på hva vi foretar oss, og jeg vet egentlig ikke hva som skjedde. Men, jeg var i nærheten av trappa, og de trodde nok at jeg skulle ned, for de dro nedover i full fart. Vi har en berner ved navn Gozita som ikke har særlig kontroll på kroppen sin, og som til tider er veldig lite hensynsfull. Jeg så ikke hva som skjedde, før jeg hørte at noen knurret, og da så jeg at Ambra hadde parkert Gozita, hun var skikkelig sur. Jeg lot dem få gjøre seg ferdig, Gozita har ikke særlig vondt av å bli satt på plass. En liten stund senere gikk jeg forbi trappen igjen, og det jeg fikk se nede i trappeavsatsen var ikke særlig hyggelig, for der var det masse blod. Vet nesten ikke hva jeg tenkte annet enn at det var to hunder som måtte sjekkes. Fikk Anders til å hjelpe meg, og mens vi holdt på spyttet Ambra ut noe som lignet på en tann, men fant ikke at det manglet noen på hverken henne eller Gozita. Anders foreslo at det kanskje kunne være en klo, og han oppdaget at Ambra var litt blodig på venstre bakben. Jaja, da var det å ringe til Ekeberg Dyreklinikk, og jeg kunne komme med en gang. Fikk levert henne der, de sjekket grundig med røntgen, men fant heldigvis ikke hverken brudd eller svulst. Ble oppringt, for de ville veldig gjerne sjekke og høre hvordan dette hadde skjedd, de syntes nok det var litt rart at hele kloa var borte. Jeg kan faktisk ikke helt skjønne hvordan det har gått til jeg heller, for vi har tretrapp, men det må jo ha skjedd i dette basketaket, kan ikke skjønne annet. Noen timer senere hentet jeg frøkna, som var blitt bandasjert med beskjed om at det skal skiftes bandasje hver annen til tredje dag, antibiotika i 10 dager, smertestillende i 5 dager (har noe mer i reserve i tilfelle jeg). En ny dyrepleier fant frem noe i hardplast med snøring til å ha på benet når hun er ute, og den var veldig kjekk.
Det har gått helt fint, Ambra går rundt på benet, ingen halting, og hun har heller ikke hatt på skjerm når hun har vært alene på dagtid. Vi skal på kontroll mandag kveld.
Pga dette styret ble det aldri noen tur på meg den dagen, naturlig nok, og lørdag var jeg ikke helt lysten da heller. Men, søndag tok jeg med meg Gozita og Alfi på runden vår, og på den turen fikk jeg se noe som gledet meg noe enormt. På runden vår, som er 3 km, er det lysløype, men på et par, tre steder har det tidligere vært noen enorme gjørmehøl. Vi på to ben har prøvd å gå utenom, mens de firbente gladelig trasker midt oppi. Litt pussig er det jo, for det var ikke mange dagene siden Lars og jeg snakket om akkurat denne løypa. Disse gjørmehølene har nemlig vært et problem om vinteren også, og særlig hvis snøen har kommet før det har vært ordentlig kaldt. Nå var det blitt så fint, planert ut ordentlig og lagt på et dekke rundt absolutt hele løypa. Plutselig har det blitt sånn at jeg gleder meg til å gå masse tur der, og det skal bli fint å få med Ambra også snart, håper jeg.
Denne uka har vært ganske travel på kveldstid, med litt overtidsjobbing til ca 21 på mandag, styremøte hos Kenneth tirsdag, og litt overtidsjobbing i går, ble heldigvis ikke så sent da. Men, jeg ble ganske satt ut da plutselig de 1000 siste mailene mine i innboksen forsvant. Prøvde forskjellige alternativer for å finne dem, men lyktes ikke i går kveld. Har fått tips fra IT ansvarlig her på jobben som jeg skal sjekke når jeg kommer hjem, hvis jeg ikke finner dem med det tipset, får jeg ringe support hos leverandøren jeg har domenet fra. Skikkelig surt det der. Alle sendte mailer er der, og alle som er lagt i mapper. Alle adressene er også intakte, det er bare selve innboksen de har forsvunnet fra, og det fra 27.9. i fjor og frem til i går.
I morgen formiddag skal jeg få meg litt akupunktur, og det er nok behov for det etter to runder i sommer der jeg har vært ganske elendig, den siste for bare et par uker siden.
Lørdag skal vi på tur med Stine og Xen i den fine løypa vår, og søndag er det utstilling i Drammen med Alfi. Quattro skal debutere på valpeshow med Kenneth som handler, det skal bli spennende, hihi. Lars skal til Fredrikstad både lørdag og søndag.
Jeg tror aldri jeg får nok av å smake på karamellen fra Verdensutstillingen i Danmark, og nå har bildene som Robert tok kommet til meg, de har jeg ventet veldig lenge på. Her kommer noen av dem, takk til Robert Strindin som er flink og tar bilder for Stabyhounklubben.
