Vi hadde valpetest på gjengen da de var 7 uker. Jeg var ganske spent på resultatet, men kunne puste lettet ut da det viste seg at Ambra har produsert et kull med valper som var ganske så lydsterke. 5 er det beste og 1 dårligst, seks av valpene fikk 5 og det dårligste var 3. Dette er faktisk et bedre resultat enn Alfis to kull, og det er kanskje litt overraskende med tanke på at Ambra i dag er ganske engstelig for lyder. Men, jeg har hele tiden vært overbevist om at Ambras redsel ikke har noe med arv å gjøre siden hun selv var den beste i sitt kull og fikk toppscore på lyd. Da hun var 4 måneder var vi på valpeshow i Moss, og satt dessverre rett under en høyttaler, noe hun reagerte enormt på. Stein Erik som tok valpetesten både den gangen og nå sa at det valpene opplever mellom 4 og 6 måneder sitter ganske dypt i dem. At Ambra har blitt en litt usikker hund, tror jeg og flere med meg, at har med å gjøre at hun har blitt holdt nede av Siane og Alfi, spesielt førstnevnte som var en meget suveren flokkleder. Ambra har vært en fantastisk mor for sine valper, og at hun er en spesiell hund er det ingen som helst tvil om. Jeg hadde ikke trodd at en mor for 9 valper skulle savne dem etter at de hadde reist, men det gjør hun. Hver eneste morgen går hun og leter etter dem oppe, hun er heldigvis veldig rolig om natten. Jeg har fått et tips om å la henne få treffe en av valpene igjen, men det kan dessverre ikke bli før til uken.
Mandag den uken valpene skulle leveres var vi hos Follo Dyreklinikk for å få veterinærattest, chippe dem, og vaksinere de som hadde bedt om det. Alle var friske og fine, alle bitt var korrekte, og alle hannene hadde fått begge steinene, bedre kunne det ikke bli. Vi fikk tatt en siste veiing på dem også mens vi var der. Hanne 5, eller Rago som han heter nå, fikk tilbake pels der kulen hadde vært, dog var det ikke helt utvokst da han ble levert, men på god vei ihvertfall. Simen og Anders var med meg denne ettermiddagen, og jeg hadde ikke klart det uten deres hjelp.
Tirsdagen hadde jeg avtalt med Sofie Wollbraaten en aldri så liten fotoseanse av valpene. Vi møtte henne utenfor AntrozoologiSenteret og på gresset der fikk valpene utfolde seg. Det var ganske varmt denne dagen, så det ble noen lange tunger, men litt søtt det da. Helt til slutt tok vi oppstillingsbilder, og det var noe langt annet å ha en bak kameraet som faktisk vet hvordan en hund bør stå, unnskyld Lars. Jeg har dessverre ikke hatt tid til å legge ut disse bildene på hjemmesiden enda, tiden har bare flydd avgårde de to siste ukene. Men, jeg er i gang med redigering av en masse bilder, så de kommer, både de og flere andre. Lars benyttet også anledningen til å ta en del bilder med telelinsa, og her er noen av dem.
Flere bilder vil bli lagt ut på en egen side på hjemmesiden siden det er mange, både fra Lars og Sofie, virkelig herlige bilder av valpene.
Denne helgen er det Stabyhountreff på Frya i Gudbrandsdalen, dessverre er det veldig få påmeldte, men vi skal nok få det koselig vi som er der.
Alfis datter Bindji fikk valper tirsdag kveld, 3 hanner og 3 tisper ble det til slutt, den siste dødfødte hannen var unormalt stor og måtte ut med keisersnitt, men alt er vel med mor og barn. Dermed blir det rekordregistrering i NKK i år med hele 15 valper. Siden etterspørselen er heller dårlig om dagen, kan det hende at fam Ringjord utsetter deres planer et halvt år fremover - til våren 2011.
Vi gratulerer så masse til Catrine, Bindji og resten av familien!!
