Det er nå to uker siden valpene dro, og vi er tilbake til hverdagen igjen. Fortsatt får vi masse positive tilbakemeldinger, bortsett fra en ting som ser ut til å gå igjen på de fleste valpene, og det er bilkjøring. De blir ikke bilsyke, men kommer med høye protester når de må være i bur, og det kan jo være slitsomt nok.
Jeg ligger langt etter når det gjelder oppdatering av hjemmesiden med valpebilder, men har ihvertfall kommet i gang med redigering av de fine oppstillingsbildene som Sofie tok. Det tar sin tid, og jeg er ikke ajour med huslige sysler heller. Men, trøsten får være at ingen av delene går sin vei. Rett etter at valpene hadde dratt sa tørketrommelen takk for seg, nå har jeg fått en ny og mye bedre en, som Lars skaffet til ca halv pris. Var kjekt å ha litt penger å ta av da.
Forrige blogg var konsentrert om valpene, og jeg glemte helt at Alfi og jeg var på NKKs utstilling i Drammen dagen etter at de fire siste valpene dro. Det var 6 påmeldte, og alle møtte. Dommer Leif-Herman Wilberg ga alle en rød sløyfe, men var hardere med HP og CK. Bailo ble nok en gang beste hanne, med CACIB. Bebe vant championklassen med CK til tross for heller dårlige bevegelser, men hun har kommet seg MASSE i ringen. Alfi fikk også CK, og da var det mor og datter som skulle konkurrere i Beste Tispeklasse. Denne gangen trakk Bebe det lengste strået for første gang, fikk sitt første CACIB, og ikke nok med det, hun slo samboeren sin og ble BIR. Jippi, kjempemorsomt. Det er helt tydelig at denne dommeren liker de B-typene, for Baluba har også fått cert av han, og det var nok kanskje mye derfor at han satte opp avlsgruppen vår som BIS 4 på Dogs4All. Hverken Bebe eller Alfi ble plassert i finalene, men vi fikk da vist oss frem.
En annen viktig ting som jeg også glemte, er at Alfi endelig har fått sin Internasjonale Show Championat tittel, så nå har hun følgende tittelrekke C.I.E. N DK UCH NV-09 Allgrippas Alfirin. Hun er den første Stabyhoun i Norge som får denne tittelen, men kravene har vi hatt inne siden september 2006.
Neste stopp var Rudshøgda, der rakk jeg akkurat polet, takk for tipset Ole, visste ikke det var pol der jeg. Var fremme på Frya rundt kl. 20, og fikk parkert bobilen på min faste plass. Vi hadde det veldig hyggelig utover kvelden under markisen til Kenneth og Gry selv om det regnet. Fam Johannesen, fam Strindin og jeg grillet litt middag også, gikk fint det, selv om det regnet. Engangsgrillen til Tone og Robert var kanskje ikke like vellykket, men det var god plass på min grill, og masse futt, så det gikk fint.
Lørdag var det frokost kl. 10, herlig å kunne sove litt. Våknet ved 6-tiden, og det finnes ikke noe bedre enn å bare snu seg rundt og sove videre. Etter frokost delte vi oss litt, Anneke, Lisbeth og Leif Aksel, og jeg dro på Venabygdfjellet med hunder. Der var det litt annen temperatur og vindforhold enn nede på Frya kan man si, men det var godt å få rørt på seg. Min kondisjon er ikke noe å skryte av, men det var heldigvis ingen av de andre som hadde dårlig tid, og det gikk ganske bratt oppover med en gang. Vi fant ganske fort ut at vi skulle bevege oss ned mot tregrensa der det var litt lunere. Alle hundene løp løse, dvs Gozita som er mammas jente skal helst gå bak, tullejente. Det ble ikke veldig lange turen i regn og vind, men vi fikk da rørt litt på oss, og da blir samvittigheten så mye bedre.
De andre hadde holdt på med utstillingstrening mens vi var på tur, og etter lunsj ble det litt avslapning før vi møttes der vi hadde satt opp utstillingsringen. Jeg skulle benytte anledningen til å trene litt med Gozita, for er det noe vi trenger så er det absolutt det. Da jeg tok frem utstillingsbåndet fra lomma fikk jeg en overraskende oppmerksomhet fra den unge frøkna, og jeg satte i gang med litt lineføring. Vi har ikke trent på over et år, og jeg hadde ikke godbiter, men hun fulgte meg som bare det. Anneke satte i gang med litt kommandoer, og det gikk kjempebra - gøy! Nå fikk jeg tent gnisten om å fortsette med litt LP trening igjen. Utstillingstreningen gikk også mye bedre enn før, og nå fikk jeg faktisk lov til å flytte på bakbena hennes, noe jeg ikke har fått lov til tidligere. I og med at Robert var der med fotoapparat og stativ lurte jeg på om han kunne ta et bilde av Gozita oppstilt, og det kunne han. Jeg prøvde først å stille henne opp med meg ved siden av, men han ville at jeg skulle prøve å gå vekk fra henne. Blir helt klart bedre bilde da, men det ville jo være et under hvis jeg skulle få til at hun sto oppstilt helt alene, og til og med uten bånd. Undrenes tid er ikke forbi, her er resultatet, et blinkskudd.
Tok av Alfi også, og etterhvert ble det alle de andre også, men de bildene er han ikke ferdig med enda. Flott at han prioriterte dette superbildet av Gossilossen. Etter at vi tok bilder gikk jeg litt fri ved fot med henne, og det gikk faktisk ganske bra det også. Da er det disse tekniske øvelsene som gjenstår, jeg sleit jo fælt med neddekken i fjor før Siane ble syk, vi får nok fortsette der vi slapp. Det jeg også var veldig fornøyd med, var at hun var så oppmerksom på meg, for dette var første gangen vi trente på gress. Gozita har jeg brukt veldig lite godbiter på, men hun er en type hund som er veldig oppmerksom uten, heldigvis.
Dommeren skulle egentlig komme sent lørdag kveld, men dukket opp tidlig på kvelden. Han hadde dømt et annet sted den dagen i høljregn, og syntes det var greit å komme seg avgårde en del tidligere. Dermed fikk han spist middag sammen med oss, og vi fikk pratet en del før han trakk seg tilbake. Vi andre koste oss utover kvelden, og endte opp utenfor bobilen til Gry og Kenneth denne kvelden også. Skulle gjerne sittet der mye lenger, men søndag måtte jeg opp en del tidligere pga miniutstillingen vår. I og med at vi var så få, hadde vi god tid, og dommer Bjørn Stang gikk gjennom hele rasestandarden sammen med oss, veldig nyttig. Han plukket hele hunden fra hverandre, og vi kunne spørre underveis mens han dømte. Det var 6 fremmøtte hunder, nesten de samme som var i Drammen, og premeringen ble ganske lik som da. Denne gangen var det Bailo som trakk det lengste strået, han ble BIR og BIS for andre gang på rad, en stor prestasjon. Bebe slo mora si nok en gang, og ble BIM, Alfi BIR og BIS Veteran. Bilder kommer senere. GRATULERER så masse nok en gang til familien Johannesen!
I DAG har Simen og Anders burdag, 15 år allerede - gratulerer så masse til godgutta våre!!!! De og Lars reiser til Arvika i ettermidag på fotballcup og blir borte hele helgen.
Jeg skal til Toril Malmer på Asker Dyreklinikk med Ambra, Xit og Gozita i kveld, kun vaksineringer. I morgen tidlig skal jeg til Follo Dyreklinikk med Ambra og Alfi, da skal det fjernes tannstein. Alfi må se fin ut til Verdensutstillingen i Herning neste helg. Det er påmeldt 66 stabijer, helt utrolig! Håper denne dommeren bruker premieringsskalen litt bedre enn han som dømte på Verdensutstillingen i Stockholm, men det tror jeg han gjør. I bernerringen er det påmeldt intet mindre enn 142 tisper og 144 hanner. Håper jeg får til Gozita like bra som da vi trente sist helg. Jeg reiser torsdag ettermiddag med hurtigbåten fra Larvik til Hirtshals, skal stille Alfi lørdag og Gozita søndag, og båten hjem går mandag formiddag. Synes prisen for turen med bobil, mat og to hunder var overkommerlig, i underkant av 3000,-.
Lørdag skal jeg til Kongsberg for å se på bernervalper på 6 uker, hmmmm. Bare kose, ikke kjøpe. Tar en tur innom pappa når jeg først er på de kanter, men jeg må hjem samme dag pga at alle hundene er hjemme. Står nok ikke opp kl. 7 siden jeg skal gå natteravn fredag kveld.
Tar med noen flere av de fine valpebildene våre også.
