Sent søndag kveld skjedde det som ikke skal skje, at vi mistet en av valpene, men det er dessverre sånt som skjer fra tid til annen. Etter at valpene fikk klør har vi vært veldig nøye med å være inne sammen med Ambra, for hun har blitt ganske sår der de ligger og patter, og spesielt bakerst der masse pels ble barbert bort da vi tok ultralyd. Hun har blitt mye bedre nå etter at jeg har smørt henne med Spenol og Aloe Vera Gel, og forrige helg klippet jeg klørne. Første gangen på fredag, da tok jeg ikke veldig mye, ville ikke at det skulle bli negativt allerede første gangen. Men, måtte ta mer, og det gjorde jeg tidligere på kvelden denne søndagen. Lars og jeg hadde en kosestund med dem, dvs Lars hadde kosestunden, og jeg er heksa som veier og klipper klør. Men, klørne ble ihvertfall mye bedre, i kveld er det ny runde, de vokser som ugress. Selv om lillegutten vår ikke hadde lagt på seg like mye som de andre, så var det ingenting ellers som skulle tilsi at han bare skulle dø. Lars hadde gått ut av valperommet ikke veldig lenge før jeg kom ned, jeg skulle bare helle ut skurebøtta før jeg gikk og la meg. Jeg kastet et blikk inn, og der satt Ambra utenfor valpekassa med et meget spesielt uttrykk, som gjorde at jeg gikk inn der med en gang, og det var da jeg så det. Da jeg løftet han, rant det melk ut av nesa hans. Det første jeg gjorde var å ringe Liv (berneroppdretteren vår) for jeg lurte litt på om jeg skulle obdusere han all den tid jeg ikke hadde sett noe selv. Hun ba meg ringe Oslo Dyreklinikk, også for å få vite hvordan jeg evt skulle oppbevare han. Veterinæren trodde ganske sikkert at han hadde blitt ligget på av Ambra, men ba meg legge han kjølig (ikke i fryseren) i tilfelle det skulle skje med flere av valpene. Hun mente at hvis det ikke skjedde noe i løpet av det nærmeste døgnet med noen av de andre, så var det nok størst sannsynlighet for at han hadde blitt ligget ihjel.
Hele familien tok det veldig tungt, hadde egentlig ikke trodd vi skulle reagere sånn, men man blir jo så innmari glad i disse småtassene. Når det først skulle skje, så var det jo bra at alle hannene ikke var solgt, for da gikk det ikke utover noen av de som skal ha valp.
I går åpnet de første valpene øynene, tror det var på tre av dem vi så en liten glippe, tror det er flere i dag. Skal sjekke alle når klørne skal klippes. De er litt oppe og går på bena sine, men etter at de har spist aker de seg avgårde. Nesten litt komisk akkurat det der.
Fredag begynner vi å ta imot valpekjøpere, og nå går det slag i slag. Ingen skal føle at de tar opp vår tid, for det er jo nettopp pga dette at vi er oppdrettere, det er en koselig del av jobben.
