Høsttreff, agility og omplassering.

For en uke siden hadde jeg ikke fått lastet ned bildene fra høsttreffet til Stabyhounklubben på Svartskog lørdag 17. oktober, her er noen smakebiter.

Torsdag kveld for en uke siden var jeg på styremøte hos Kenneth, også det på Svartskog, og mens jeg var der fikk jeg en tlf fra eieren til Chaos. Jeg ringte han opp etter møtet, og det var ingen hyggelig beskjed å få at de følte det var best å omplassere gutten pga helseproblemer i familien. Sånt er selvfølgelig ikke gjort over natten. Da jeg kom hjem la jeg ut info på FB, etterhvert også på både den norske klubbens hjemmeside, og vår.

Lørdag var jeg med Lars på agilitystevne i Tønsberg, nærmere bestemt Melsom, i en kald ridehall. Mens jeg var der kom jeg på at jeg skulle sende SMS til de som har søsknene, i håp om at kanskje de visste om noen som var blitt sjarmert. Jeg fikk ganske raskt svar fra Hilde som har Chira om at de nok muligens visste om noen som kunne være interessert. Mens vi var på stevnet fikk jeg SMS fra en annen Hilde, og det var en forferdelig trist beskjed. Sianes bror Kendo hadde fått sovne inn, litt over 11 år gammel, det kom noen tårer da ja. Han og Siane var et ekstremt spesielt søskenpar som har satt dype spor etter seg, og vi har så utrolig mange gode minner etter dere. En epoke er slutt, dessverre. RIP Kendo!

 

Xit startet bra på stevnet med å vinne agility klasse 2 mellom, veldig synd med litt over 1 sekund i tidsfeil. Han hadde en liten stopp foran et hoppehinder, og det var nok. Lars valgte en liten reisekoffert som premie, og fikk rosett. Det ble disk både i lagløpet og hopp.

Tirsdag kveld var jeg hjemme hos Chaos sammen med familien som var interessert i å overta han, og i kveld var vi tilbake for å hente han. Det er tungt å måtte ta sånne beslutninger, og for noen kan det kanskje virke enkelt, men det er ikke alltid at det er det. At man tenker på hundens beste er det aller viktigste, og jeg er ganske sikker på at Chaos får det kjempefint sammen med familien på Kolsås, som forøvrig er gode venner av Chiras familie. Hans Tryggve har gjort en kjempejobb frem til nå, Chaos er en kjempeherlig hund som har veldig mye til felles med Skjalg. Rolige og robuste begge to. Jeg ønsker familien Normann/Hermanrud lykke til!

Jeg kjenner at jeg er ganske tom nå, og det skal bli deilig med litt akupunktur i morgen. Lørdag har jeg enormt mye jeg skal gjøre her hjemme, søndag er det utstilling i Letohallen med både Alfi og Gozita.

En helt vanlig uke.

Hele forrige blogg ble viet til Alfis fantastiske plassering på Hamar, og dermed gikk en annen plassering litt i glemmeboken. Helga-Mari og Amigo var på en uoffisiell utstilling arrangert av Haugesund og Omegn Hundeklubb søndag 10. oktober, og Amigo ble plukket ut blandt de 6 beste i BIS finalen, men ble uplassert. Uansett, en flott plassering. Gratulerer!

Fredag formiddag var det et strålende vær, og jeg tok med meg Alfi, Ambra og Gozita på tur i lysløypa vår. Underveis fant jeg en stubbe som jeg la godbiter på, og Gozita var ganske rask på labben. Ambra hang ganske godt med hun også, mens Alfi ikke brydde seg nevneverdig.

De er ganske forskjellige når vi går på tur disse hundene. Ambra driver nesten med rundering der hun søker ut og kommer tilbake hele tiden, Gozita løper litt hit og dit, men ikke for langt unna mor må dere vite, og Alfi går og tusler i sitt eget tempo. Damen blir 9 år i januar, så hun er en godt voksen dame, men i veldig fin form.

Denne dagen hadde jeg tatt bilen opp til parkeringsplassen, for jeg hadde planer om å gjøre litt med hundene da turen var ferdig. Ambra har de siste årene hatet utstilling, og selv om det nå er veldig lenge siden hun har hatt på seg et utstillingsbånd, så viste hun tydelig at dette ikke er gøy. Hun la på ørene når jeg hadde fått på henne det båndet, men vi løp litt og stilte litt opp, også får jeg prøve om dette kan bli litt gøy etterhvert. Ambra har fått en veldig mye finere kroppsform nå etter valpekullet, og pelsen har også kommet tilbake, bortsett fra en del på halen da. Det hadde vært litt gøy om vi kunne fått de to siste småcertene på henne, men vi får se. Jeg får bruke en del tid på henne i vinter, så får vi bare håpe.

Det ble både lydighet- og utstillingstrening med Gozita, ikke så veldig mye av førstnevnte. Gozita står nok penest når jeg ikke rører henne, men trenger å få strukket bakbena litt bakover for å ikke virke så sammentrykt.

Jeg tok ut Alfi litt også, for å ta noen bilder av henne. Ingen vits i å trene med henne, utstilling kan hun, og sånne andre ting gidder hun ikke.

Lørdag kveld var det tid for feiring av Lars eldste bror som fylte 50 år i september, og det ble en kjempekoselig kveld. Odd-Henrik og Birgitte er flinke til å gjøre i stand alt selv, er litt misunnelig der! Simen, Anders og flesteparten av de andre litt yngre fikk være med på første del av kvelden, mens resten av kvelden og natten var forbehold oss "voksne". Vi var hjemme rundt kl. 1.30 og det var sånn passe med tanke på at vi skulle på tur med Stabyhounklubben kl. 12 dagen etter, eller samme dag blir det vel.

Det ble et veldig vellykket høsttreff for folk på østlandet, hele 15 stabijer møtte opp, og i tillegg hadde vi med Gozita og Xit. Ambra måtte dessverre bli hjemme pga sår under den ene poten. Hun får det fra tid til annen uten at jeg egentlig vet hvorfor. Kari Birgit hadde med seg Flaks som er litt eldre enn C-valpene våre, han er en Aussie som er black merle tror jeg. Bildene har jeg ikke fått lastet til PCn enda, så de får komme i neste blogg.

Søndag var det NKK utstilling i Tromsø, og der var Stine og Buffi. Denne gangen ble de slått av Lady som ble Norsk Utstillingschampion denne dagen, gratulerer! Men, ingen grunn til å henge med hodet, for det ble res CACIB for denne strenge dommeren.

Denne helgen er det agilitykonkurranse i Tønsberg på lørdag, og jeg blir med en tur dit. Samme dag eller dagen etter må vi på hytta for å stenge vannet og sette inn utemøblementet, rett og slett stenge hytta før vinteren setter inn. Ikke sikkert vi rekker det helt da, siden det er meldt snø senere i dag.

Ønsker alle en riktig god helg!

Alfi - BIG 1 på NKK Hamar 9.10.2010!!!!!

Det har tatt noen dager å fordøye denne seieren, jeg må si det. At det var overraskende er det ingen tvil om, jeg trodde jo ikke at Alfi skulle bli beste tispe en gang for den dommeren. Hun har fått CK for han de to gangene hun har vært stilt for han. Første gangen, etter kullet i 2007, ble hun 4 BTK på Kongsvinger i oktober, forrige gang var i Drammen juni 2009, da ble hun 2 BTK med RES CACIB i et øs pøs regnvær. Den gangen ble Lexi BIR, og jeg hadde bedt Tone om å melde på henne nå. Hun ble 3 BTK med RES CACIB. Det er ikke alltid lett å forutsi hvordan resultatet blir, og hundene forandrer seg jo de også. Bailo som ble BIM, fikk ikke CK en gang for denne dommeren i 2009, så det sier jo litt. I år har han vært uslåelig for alle dommere han har stilt for, bortsett fra en utstilling i januar. Da vi hadde blitt plassert som BIR og BIM måtte Kenneth fortelle at vi også hadde stått sånn på verdensutstillingen, og dommeren Christen Lang fra Norge ble helt rørt da han fikk vite det. Jeg fikk kortet hans, og fikk beskjed om å sende bilde. Ja, det var også et kapittel for seg, Alfi var ikke samarbeidsvillig på noen som helst måte, men ved hjelp av dommerelev Jan Roger Sauge fikk vi det til.

Bebe ble nr.2 i championklassen bak Lexi med CK, og ble til slutt nr. 4 i Beste Tispeklasse.

Alfis barnebarn Izabella fra Sverige (som er etter Bebe og Bailo) stilte i Norge

for første gang, og fikk en 1. premie i unghundklassen



Det var 6 raser kvalifisert til gruppen; engelsk setter, irsk rød og hvit setter, gordon setter, korthåret vorstehher, pointer og stabyhoun. 9 raser var påmeldt, men Kenneth kunne fortelle at dommeren hadde vært streng og på ingen måte gitt ved dørene. På irsk setter var det ingen kvalifiserte og heller ikke på kleiner münsterländer, og jeg aner ikke om den ene bracco italianoen møtte, de gjør det jo normalt veldig bra. Dommer Christen Lang sa takk for i dag til gordon setteren, og da var vi jo sikret en plassering, var kjempehappy allerede da jeg. Den røde og hvite irske setteren ble BIG 4, vorstehheren BIG 3, og da steg spenningen. Av erfaring er jeg veldig klar over hvilket katalognummer jeg har, for det er nemlig det de roper opp først. Når vi da står to igjen, er det vinneren som blir ropt opp først, og det blir OSS. Lars fikk fanget opp reaksjonen på bilde akkurat da, gøy!

Også var det seiersbildet!

Trenger jeg å si at dette var stort?? Det er første gang en norskeid stabyhoun står som BIG 1 på en NKK utstilling. For nøyaktig et år siden sto Jissa til Jenny fra Sverige på samme plass på akkurat samme sted, det var på en søndag, og vi andre hadde reist hjem før gruppefinalen. Det angret vi på i ettertid, vi skulle jo vært der og gratulert dem. Hvis jeg ikke husker helt feil sto Teddy og Margareta som BIG 1 på NKKs utstilling i Rogaland for flere år siden, jeg husker ikke helt når. Jeg tror det var på begynnelsen av 2000 en gang, for jeg stilte Siane som veldig ung, og jeg var på tur med Stein Feragen. Tror vi hadde oppdaget stabijen, men tror ikke vi hadde fått Alfi, så det kan ha vært i 2001 muligens. Etter at BIG 2, som var engelsk setteren, var blitt plassert var det vår tur til å bli tatt bilde av sammen med gruppedommeren, og etter det fikk vi ta seiersrunden. De som eier engelsk setteren er to veldig koselige mennesker som heter Hilde og Knut Albech fra Hagan, de er innehavere av Kennel Bekkensetra. Jeg traff dem første gang for mange år siden da vi besøkte vår gode venninne Anne-Lie Högberg i Sverige, for da stilte vi Alfi og Siane på utstillingen i Ransäter. Det var Knut som startet praten, sånn er det med nordmenn i utlandet, og siden det har vi snakket med hverandre mange ganger. Da Knut ble plassert som BIG  2 med Tiny ga han meg en Highfive da han gikk forbi, kjempekoselig! Dommer Christen Lang hjalp meg ut av ringen med premier og rosett, hyggelig gjort. Utenfor ringen ventet Lars, Kenneth, Gry, Tuva og Tone, og du verden så koselig at de var der, det er godt å ha noen å dele den gleden med. Tusen takk til dere alle sammen!!

Etter et par grupper til, og BIS avlsgruppe og oppdretter var det tid for BIS veteran. Arne Foss dømte denne finalen, og han hadde satt Alfi opp til BIR på Norsk Vinnerutstilling på Lillestrøm i fjor så jeg visste jo at han likte henne litt. Men, for en gruppe, det var bortimot 20 hunder med. Arne Foss gratulerte meg med gruppeseiren da han kom inn i oppsamlingsringen, og lurte på om jeg hadde mange stabijer. Det har jeg jo ikke, og den andre synes slett ikke om utstillinger. Synd hun ikke har fått de genene fra moren. Alfi og jeg sto nest nederst i den lange rekka, og ble plukket ut i finalen på seks. Her ble vi ikke plassert, men du store min, helt utrolig å få være med så langt. Hvilken dag!!!

Da vi var kommet utenfor hallen kom Lars plutselig på at han måtte på et visst sted før vi gikk til bobilen, så da ble jeg stående ute med Alfi og bur for å vente på han. Og mens jeg sto der og ventet kom det to blide, hyggelige damer forbi og fortalte at de var fans. Så utrolig morsomt! De skulle være tilstede under BIS finalen også.

I og med at NKK legger ut resultater forløpende på nettet kan andre som ikke er tilstede også følge med. Først legges alle BIR vinnerene ut, og deretter finaleplasseringene. Relativt raskt fikk jeg en gratulasjonsSMS fra Kathrine etter at Alfi hadde blitt BIR. Men, etter gruppeseieren kom denne: "HEIA BRITT OG ALFI!!! RÅTT!!!!!" Kathrine skulle stille flat dagen etter, og skulle heie på oss i BIS finalen, koselig.

Kvelden ble feiret med at Lars grillet mat til meg utenfor bobilen, og jeg helte i meg en boks med pærecider, tjoho! Vi var ganske slitne, så det ble tidlig til køys, jeg var vel i seng ved 22-tiden, og Lars la seg en god stund før det. Jeg måtte jo sjekke FB litt først jeg da.

Søndag var det tidlig opp, oppmøtetid for klasse 2 mellom var kl. 10, og Lars ville veldig gjerne være der ca en time før. Det var godt og avslappende å være der for meg, ikke fullt så avslappende for Lars denne dagen. Xit disket i første løpet, Lars sa han var helt bortreist pga noen løpetidslukter ved startområdet, han ville ikke ha godbiter en gang. Med løpetisper hjemme også, skulle det vel ikke så mye til for å sette han litt ut av spill. Uzys agilityløp var egentlig helt greit helt til han kom til vippa, den skulle han ihvertfall ikke over, så det ble disk på han også.

Etter disse løpene tok jeg meg noen runder i hallen. Var innom flatringen der Kathrine og Aris hadde vunnet BHK med CACIB, wow! Aris ble N Uch på NKK utstillingen i Rogaland noen uker tidligere. Hvilken debut i championklasse på en NKK utstilling. Var selvfølgelig også innom bernerringen en liten tur der jeg så at Ronja var åpen klasse med CK, håpet virkelig at de endelig skulle klare å få det siste certet på henne. På vei tilbake til agilityringen traff jeg en annen dommer, Eivind Mjærum, som også gratulerte med gruppeseieren. Han sa at Alfi utmerket seg i den gruppefinalen, og at det ikke var  noen tvil om hvilken hund som var best. Sånt varmer. Da jeg kom tilbake til agilityringen var Follo i gang med laget, Xit gikk veldig bra og det samme gjorde kooikeren, men det hjelper ikke når de to andre disker, bl.a. Uzy. Dermed blir det ikke noe NM på Xit i år. Disse andre på laget har fortsatt muligheten siden de tok NM napp den dagen vi hadde konfirmasjon, men da må det gjøres i Tønsberg om en uke. Lars og Xit skal også dit, og jeg regner med at jeg blir med. Jeg tok meg en ny runde i hallen, og da jeg kom til bernerringen igjen var de ferdig. Ronja hadde blitt BIM med CERT og CACIB og UTSTILLINGSCHAMPIONAT! Så utrolig fortjent, gratulerer nok en gang!!

Tiden begynte å nærme seg for å hente Alfi i bobilen, hun hadde ligget der hele dagen for å lade batteriene til BIS finalen. Jeg ville ha med meg alle finalene, så jeg var inne ved 14.30 tiden. Men, før jeg gikk ut av hallen var jeg innom flatringen der de hadde kommet til beste tispeklasse, altså var det like før BIR og BIM. Kathrine plasserte kameraet sitt hos meg, og jeg knipset i vei, og tenk, de ble BIR - Gratulerer Kathrine, kjempegøy! Jeg skulle ta BIR og BIM bilder, men det var ikke så enkelt, for langlinsa satt på. Jeg begynte å lure litt på hvor det ble av Lars etterhvert som finalene skred fremover, men da jeg ringte var han på andre siden av ringen. Kathrine og Aris ble plukket ut i en finalegruppe på  seks i gruppe 8, men ble uplasserte. Uansett, en flott prestasjon.

Vi hadde ingen forhåpninger om plassering i BIS, bare kjempegøy å få være med. Det var mange flotte hunder og kjente handlere, så her var det bare å vise det beste vi kunne. Fra grp 1 var det med schäfer, grp 2 berner sennen - Ola Odelsgutt av Hiselfoss, grp 3 kerry blue terrier, grp 4/6 en strihåret dachs fra Danmark, grp 5 en american akita, grp 8 en portugisisk vannhund, grp 9 en mops og fra grp 10 en greyhound. Bare det å entre ringen var en opplevelse, og dommer Arne Foss brukte veldig god tid på hver enkelt hund i tillegg til at vi fikk løpe sammen enda to runder før vi ble sendt ut. Best In Show ble den strihårede dachsen, nr. 2 greyhounden, nr. 3 schäferen og nr. 4 den portugisiske vannhunden. Wow, for en helg! Xit hadde avsluttet med et flott løp i hopp, og ble nr. 3 med bare noen få sekunder i tidsfeil. Det var hans første pallplassering i klasse 2.

Før vi pakket bobilen tok vi noen bilder med premier og rosett.

På vei nedover køet det seg mot Minnesund, og mens vi sto i kø kom denne SMSen fra Kathrine: "Ettersom køen her går i 6 km/t benytter jeg anledningen til å si at jeg syntes dere gjorde en flott figur i en hard BIS konkurranse i dag. Håper du følte det selv også." Den varmet langt inn i hjerterota, tusen takk! Ja, jeg følte at det gikk bra jeg også, Alfi var fokusert hele tiden, bortsett fra litt innimellom når vi sto og ventet. Sofie Wollbraaten tok disse bildene av Alfi i BIS finalen, flotte actionbilder.

Tirsdag kveld sendte jeg bildene fra BIR/BIM og gruppefinalen til dommeren, og fikk følgende svar tilbake:

Tusen takk for fine bilder! Det var en glede for meg å dømme rasen på Hamar. Veldig bra kvalitet etter min mening. Det var jo også meget hyggelig (og betryggende) at jeg satt opp de to verdensvinnerne fra Herning og at det var Hans v d Berg som dømte disse der. Virkelig imponerende at to norske hunder ble verdensvinnere i denne rasen!

Lykke til med rasen og med oppdrettet. Det var en verdig gruppevinner og det var det stor enighet om blandt de andre dommerene.

Vennlig hilsen

Christen Lang

Veldig flott tilbakemelding å få, ikke bare for oss, men også for rasen. Alle 7 stabijene fikk rød sløyfe, og det må vi være fornøyde med.

De to siste kveldene og nettene har jeg brukt til å oppdatere hjemmesiden, og jeg kjenner at jeg er litt på etterskudd når det gjelder søvn. Men, i morgen og resten av helgen er det FRI. Lørdag kveld skal vi feire Lars eldste bror som fyllte 50 år i september, og søndag skal vi ha østlandstreff for stabyhoun på Svartskog.

I går kveld sendte jeg over bilder og info til den nederlandske klubben NVSW, og nå ligger nyheten ute der også. Her ligger resultater og bilder på NKKs sider.

Etter jobb i dag dro jeg på foredrag med Runar Næss på Furuset, Lars møtte meg på P-plassen der. Et kjempeflott tiltak av Bernerklubben avd Oslo og Omegn.

Litt stille uke.

Ikke så veldig mye å fortelle om fra siste uken. Jeg fikk gjort litt husarbeid i løpet av helgen, også holder vi på med litt ommøblering. Jeg har fått på plass PC bordet jeg kjøpte for 500,- på Finn.no og er veldig fornøyd med det. Har fått plasser til en del permer og litt andre ting, bilder kommer senere. Rommet der vi har hatt spisestuen skal gutta overta, og den blir flyttet der vi har hatt valpegården når vi har hatt valper. Møblementet som vi arvet etter Lars farfar har blitt sagd i stykker og levert på Grønmo, det var nok litt vemodig for Lars akkurat det.

Lars var på agilitykurs med Xit både lørdag og søndag, og var veldig fornøyd, gutten oppførte seg bra til tross for løpske tisper hjemme. Og jeg må få si at jeg synes dette med at det er bra å ha flere tisper som løper samtidig, er veldig oppskrytt. Nå skal det sies at det er Ambra som er verstingen her, og hun går nesten Xit en høy gang med å være supergira. Så fort hun får sjansen byr hun seg frem for Gozita, og sitter på ryggen hennes. Gozita bryr seg egentlig ikke så veldig, men blir jo dratt opp innimellom. Så nå er det ikke nok med å skille tisper og hanner, men det må også skilles på disse to tispene. Simen og Anders har hatt høstferie denne uken, og de har vært veldig flinke til å være hjemme med disse gærningene. Får se litt hva vi gjør neste uke, kanskje en av jentene får bli med i bilen på jobben.

Tenåringer har godt sovehjerte, og det fikk vi virkelig erfare søndag morgen. Alfi camperer sammen med Anders om natten, og da hun satt og bjeffet lenge uten at noe skjedde, måtte Lars til slutt stå opp og slippe henne ut. Det hjalp ikke at jeg ropte inn fra rommet ved siden av heller. Utpå ettermiddagen maste hun veldig om å få komme ut hele tiden, og jeg ble med henne ut en gang for å få konstatert det jeg trodde, at hun hadde fått urinveisinfeksjon. Jeg ringte til Oslo Dyreklinikk og fikk time kl. 21, noe jeg syntes var litt lenge til. Mens jeg lette frem tlf.nr. til Veterinærhøyskolen ringte de tilbake og sa de hadde fått en avbestilling kl. 19, den tok jeg. Stakkars jenta, jeg vet alt om hvor vondt dette er. Det var ingen tvil om at det var urinveisinfeksjon, men heldigvis hadde hun ikke feber, og det kjentes ellers greit ut. Så hun fikk en dose med antibiotika og noe smertedempende + en ekstra tablett til morgenen etter. Det ble ingen billig fornøyelse en søndag kveld, så det er godt å ha forsikring ja. Har ikke hatt mye bruk for den på henne tidligere, heldigvis. Det går ihvertfall mye bedre nå, og jeg skal levere inn en urinprøve etter 10 dager som kontroll.

Dette bildet ble tatt etter at Alfi hadde blitt Norsk Utstillingschampion på Bø februar 2004.

I morgen ettermiddag skal vi til fotografen for å ta noen konfirmasjonsbilder og kanskje litt familiebilder før Lars og jeg tar med oss Alfi, Xit og Uzy til Hamar. Alfi skal stilles på lørdag og gutta skal gå agility på søndag.