Hva har skjedd sånn ellers?

Det er lenge siden jeg skrev om hva som skjer hjemme hos oss sånn ellers. Siste blogginnlegg var ene og alene om Siane, som jeg naturlig nok fortsatt savner en hel masse. Har fått mange koselige hilsener på mail og i gjesteboken, og det ble som ventet ganske følelsesladet på Buskerudavdelingens første spesialutstilling for Berner Sennen lørdag sist helg. Men, selv om det gjør litt vondt, så er det veldig koselig når folk kommer bort og gir en klem eller en klapp på skulderen. Tårene vil nok sitte løst en god stund fremover, men det går seg til.

Tenkte å fortelle litt om våre rutiner i forbindelse med når en av våre hunder blir avlivet, glemte å skrive om det forrige gang. Bortsett fra da Amigo ble avlivet, har vi gjort dette med alle de andre hundene. Hele familien er med til veterinæren, og vi har aldri hatt noen hunder som har vegret å gå inn dit. Toril Malmer på Asker Dyreklinikk er vår faste veterinær, og vi bruker alltid henne til dette, hun kjenner oss og hvordan vi vil ha det. Etter at hunden har fått den siste sprøyta og vi andre har fått grått sånn noenlunde fra oss, henter vi inn en og en hund av de andre i aldersrekkefølge. Dette for at de skal få konstatert hvordan ståa er. Reaksjonene er ikke så veldig forskjellige fra hund til hund. Alle får det i nesa før de går inn i rommet, de fleste unngår den som ligger på gulvet, men kommer til oss og snuser litt i rommet sånn ellers. Tror det er bare to som har vært bortpå og luktet på hunden. Xit ville nesten ikke inn i rommet nå, men når han kom gikk han og luktet på det ene benet til Siane. Gozita kom inn som en prosjektil, akkurat sånn hun er ellers. De trenger ikke mye tid på dette, og når vi kommer hjem er det ingen som viser tydelige tegn på savn av den som mangler. Alle spiser som normalt. Ambra ligger fortsatt under trappen i hundesengen, har prøvd å ta henne inn på soverommet når jeg legger meg, men ikke tale om at hun skal ligge der. Mulig hun gjennomgår en prosess nå, men hun virker glad og fornøyd sånn ellers.

Så tilbake til andre ting som har skjedd resten av denne måneden. 5. og 6. september var Lars på agilitystevner i Maridalen og Drøbak med Xit og Uzy. På Oslo og Omegns stevne lørdag gikk det veldig bra med begge to, og Xit fikk sitt første opprykk i agility med 5,58 feilpoeng og 2. plass. I hopp ble han nr. 9, men Lars var veldig fornøyd med Uzys 5. plass i agility. Det var jo denne dagen vi tok beslutningen om Siane. Dagen etter, i Drøbak, ble jeg med Lars, bl.a. for å få tatt noen bilder av gutta boys. Det ble en ganske tøff dag siden flere fikk vite om dette med Siane, men nok om det. Jeg burde tatt med telelinsa, blir mye bedre agilitybilder med den, men den lå igjen hjemme. Hadde problemer med zoomingen, men da Lars tok en titt, var ikke det så rart siden innstillingen var helt feil. Har vel kommet borti noe da sikkert, men når den ble riktig gikk alt så meget bedre. Kan vel ikke si det samme om agilityresultatene, siden både Xit og Uzy disket i agility. Xit kom seg da gjennom i hoppklassen, men det ble så mange feilpoeng at det ikke ble premiering en gang. Det var helt tydelig at Uzy nok reagerte på meg, for han dro rett av gårde ut av ringen, riktignok i en helt annen retning enn der jeg sto. Så før lagkonkurransen passet vi på at han visste hvor jeg var, og det ble vel ikke det helt store resultatet, men han kom da ihvertfall gjennom banen.

Bildene er fra Drøbak HKs stevne.

Denne helgen er vel ikke akkurat helgen med de største gode minnene, bortsett fra Xits første opprykk. Den siste tiden hadde vi hatt problemer med at det lekket vann fra det ene røret til toalettet nede. Lars hadde fått tak i noe som rørleggere bruker, men det hjalp faktisk ikke. Det var da vi innså at dette kunne bli ganske så dyrt, vi trodde nesten hele greia måtte byttes. Mandag morgen (Siane dagen) ringte Lars til et rørleggerfirma, og det skulle komme en kl. 14. Da jeg våknet denne dagen bestemte jeg meg for å bli hjemme, og tok en feriedag pga Siane. Lars skulle komme hjem, men var blitt forsinket, så da var det jo greit at jeg var hjemme. Rørleggeren kom noen få minutter etter kl. 14, slett ikke verst, og det ble byttet ut rør og andre deler. Siden vi har Porsgrund toalett, er det nemlig enkelt å få tak i deler, godt for oss. Tror arbeidet var gjort i løpet av en halvtime. Faktura skulle sendes, så vi ante ikke beløpet, men antok at det ikke ble billig. Pga dette og avlivningen av Siane tok vi en beslutning om å avlyse vår planlagte overraskelsestur for Lars foreldre helgen etter, syntes rett og slett ikke at vi hadde råd. Planen var at vi og Lars brødre med familier skulle reise til Gøteborg denne helgen, alle hundene hadde vi plassert bort. Svigermor og svigerfar har gullbryllup i november, og den gangen de giftet seg gikk bryllupsreisen nettopp til den destinasjonen. Simen og Anders fikk bli med, og de tok toget fredag formiddag. Anja som skulle passe Xit ville veldig gjerne passe han likevel, så det fikk hun lov til. Hun har selv en sheltie hanne, og ville gjerne prøve hvordan det var å ha to. Hun kom og hentet han på ettermiddagen. Dermed fikk Lars og jeg denne helgen helt for oss selv, og den ble brukt til mye turgåing. Jeg gikk en tur fredag formiddag med Xit og Gozita i 3 km løypa, lørdag fikk jeg med meg Lars og da tok vi med oss de fire vi hadde hjemme. I stedet for den vanlige løypa fulgte vi blåmerket langs oldtidsveien. Søndag formiddag dro vi til Svartskog og gikk tur med Kenneth, Bebe og Bailo, veldig koselig. Foruten turene lørdag og søndag tok jeg for meg rommene til Simen og Anders, fikk ryddet og tørket en del støv under hist og her. Dette er faktisk ikke noe jeg gjør altfor ofte, og nå passet det jo bra siden de ikke var hjemme. Sent søndag kveld kom de hjem, og de hadde hatt det gøy med både Liseberg og shopping.

I desember er den "nye" Hauketo Skole klar for innflytting, og den er ferdig litt tidligere enn det som var planlagt. Dette blir en ren baseskole, og det kreves derfor god planlegging fra skolens side. 14. desember begynner de der, og det gleder alle seg til. Pga at lærerene skal få planlagt ordentlig skal FAU/foreldrene ha ansvaret for elevene tre dager i november. Alle tre trinnene skal ha sine dager. I forbindelse med dette var jeg med på et planleggingsmøte forrige onsdag.
Samme kveld fikk jeg beskjed om at Barnie i Sverige hadde fått sin første 1. premie på blodsporprøve, GRATTIS! Et skritt nærmere viltsporchampionatet!

Foto: Jenny Davidsson

Som nevnt i starten av denne bloggen var det spesialutstilling for Berner Sennen lørdag forrige helg. Avd Buskerud arrangerte for første gang på Buskerud Landbruksskole på Åmot lørdag, og det var et vel gjennomført arrangement. Gozita fikk blått, men dommeren sa til meg at selv om han ga henne blå sløyfe nå, så måtte jeg på ingen måte gi opp denne hunden. Det er bare det at hun trenger masse tid, og med fortsatt ikke altfor mye pels, blir det ikke rare kroppen heller. Jeg syntes det var veldig fint sagt av dommeren. Karmen ble Norsk Utstillingschampion, gratulerer så masse Janne!! Satte pris på at du kom bort til meg tidligere på dagen. Gro stilte en hann og en tispe som ble hhv BIR og BIM, bra uttelling det, også ble det beste oppdrettergruppe. Anne-Karis veterantispe ble BIR Veteran , gratulerer til dere!

Foto: Hilde Berntsen

Fredag ettermiddag tok jeg bobilen og dro på besøk til Liv og Gunnar som har en gård bare 10 minutter unna utstillingsplassen, det var her Siane var mesteparten av sine første 8 uker for litt over 10 år siden. Det var gratis strøm og mat, så billigere camping skal man lete lenge etter. Det var godt å være sammen med dem denne helgen, Inger og Alf var også der med sine hunder. Søndag formiddag tok Gunnar og jeg med oss Goki og Gozita ut på jordet, og jeg skal si mor og datter fikk langet ut. Jeg dro hjem på ettermiddagen, takk for en super koselig helg!

Lørdag var Lars på agilitystevne i Askim, og det ble både oppturer og nedturer. Xit og Uzy disket i hvert sitt løp, men Xit ble nr. 3 i hoppklassen, og laget vant (eneste lag) med 0 feilpoeng. Det betyr at Uzy kvalifiserte seg for andre og siste gang, og dermed har de 4 som er kvalifiserte til NM. Det er første gang at Follo Brukshundklubb har et mellomlag som kan stille der, og de bør ha store muligheter til å komme med.

I går kveld dro jeg på Osloavdelingens bernertreff på Østmarkssetera, jeg hadde med meg både Gozita og Xit. Det ble noen tårer da Anita kom og ga meg en ordentlig god klem, og det var jo litt rørende at Christina sto litt bortenfor med tårer i øynene. Det var kjempelenge siden sist jeg var der, men veldig koselig å komme tilbake. Vi gikk tur i skogen, og det ble fort ganske så mørkt. Får kanskje ta med hodelykt neste gang. Gozita og Xit koste seg med de andre bernerne.

Til helgen drar vi på hytta for å ta opp båten og lukke for i år. Fredag formiddag skal Ambra og jeg til Wenche på Aqua Dog, blir litt spennende det. Før det drar vi innom Liv og Gunnar med noe papir til avlsrådet, også klarte jeg selvfølgelig å glemme tøflene mine på gården i helgen, så da skal det bli godt å få igjen dem.

Vår kjære, kjære Siane.

I dag er det en uke siden vår kjære Siane fikk sovne inn hos Toril Malmer på Asker Dyreklinikk, og det har vært en tung uke. Men, det begynner å gå seg til, og overskuddet er i ferd med å komme tilbake. Det var helt grusomt å måtte gi slipp på henne, men tiden var kommet. Vi fikk bekreftet det av Toril, da hun fortalte oss at hun kunne se gulskjær i øynene til Siane. Vi har avlivet flere hunder, men nå var det 6 1/2 år siden sist heldigvis. Kan ikke huske at det har vært så tungt tidligere, så Siane har nok vært helt spesiell for meg. Vi gjorde masse sammen disse årene; trente lydighet, gikk spor, var på utstillinger og mange andre familiære ting. Hun var helt suveren som flokkleder, det var ytterst sjelden at det var noe lyd i den forbindelse, alt gikk på signaler. Selv da vi besøkte andre hundeflokker, kunne hun enkelte ganger bare gå inn og ta leder rollen. Jeg er så glad for at jeg fikk overtalt Lars i fjor til å skaffe en berner til, og da kom det jo en sheltie med på lasset for at vi skulle få hver vår hund. La oss håpe at Siane fikk lært dem noe dette året. Xit viste seg som verdens herligste lille trøstegutt i den tiden fra vi bestemte oss for å ta farvel med Siane forrige lørdag og frem til mandag kveld. Hver gang jeg gråt kom han opp i fanget og la det lille hodet sitt inntil kinnet mitt.

Vi visste jo at tiden nærmet seg for Siane, men helt plutselig, i løpet av noen ganske få dager, så vi signalene. Da vi hadde vært hos Toril tordag 3. sept. nærmest snublet hun ut de to små trappetrinnene, og da jeg kom hjem kunne Simen og Anders fortelle at hun hadde blitt stående fast i trappen. De måtte hjelpe til med å stable bakbena på plass. Men, det var da jeg var ute med henne forrige lørdag at jeg så det helt tydelig, hun begynte å bli ustø når hun gikk. Jeg ringte Lars da jeg kom hjem, og så sendte jeg en SMS til Toril. Siane spiste ikke lenger vanlig tørrfor, og hadde veldig dårlig matlyst, det hadde hun jo hatt lenge. Men, både lørdag og søndag kveld kom hun opp trappen til oss da vi spiste, og hun tok gladelig i mot både biff og boller, rare jenta vår! Det er et stort tomrom etter henne selv om hun ikke gjorde så mye ut av seg den siste tiden, og det blir veldig spennende å se hvem som overtar flokkleder rollen. Regner med at det blir Alfi eller Ambra, har ikke sett helt tydelig enda hvem av dem det blir. Men, flokken fungerer helt greit, så vi tar tiden til hjelp. Dette får vi uansett ikke gjort noe med. Ambra har tødd opp en god del, skal bli spennende å følge utviklingen hennes fremover. Etter at vi kom hjem fra hytta i sommer har hun sovet i hundesengen under trappen mens Siane har ligget på gulvet samme sted. Var litt spent på hva hun kom til å gjøre når Siane var borte, men hun har fortsatt med å sove der, og kommer inn til oss på morgenkvisten.

Her er noen bilder av Siane fra hun var junior og frem til nå.

Klubbmester i spor C, Brumunddal, 1.10.2000

Siane som junior i 2000

Første cert for Rigmor Ulstad februar 2002

På fjellet i Espedalen 2003

50 års jubileum Geilo pinsen 2006 - Siane & Kendo

50 års jubileum pinsen 2006 - lydighet

BIS Veteran på Ås august 2007

BIM og BIS Veteran avd Øvre Romerike 1. mai 2008

BIR, BIR og BIS 2 Veteran 31. mai 2008

Nr. 2 veterantispe med CK pinsetreffet mai 2009

RIP Siane, savner deg masse!

SEPTEMBER OG HØST.

September er her enten vi vil eller ikke. Jeg liker høsten jeg, men mest når været er bra, sånn som for snart to uker siden. Da fikk jeg gått masse turer i skogen hjemme hos oss. Tror forresten jeg begynner å føle alderen på kroppen, for den helgen våknet jeg tidlig både lørdag og søndag, ikke bra. Men, lørdag morgen tok jeg med meg fotoapparatet og Siane i skogsløypa vår. Vi har den fine 3 kilometers runden, men den synes jeg blir for lang for Siane, så jeg gikk et stykke og snudde igjen. Morgensolen var utrolig flott denne dagen, og jeg tok bilder av henne på to forskjellige steder. Det er vanskelig å se på Siane at hun faktisk er så gammel og syk, men det er ganske ekkelt å kjenne hvor tynn hun er. Lurer veldig på hvor lenge hun henger med, for det er ikke mye mat hun får i seg om dagen. Hundemat er helt uinteressant, bortsett fra Frolic. Men, vår mat vil hun gjerne ha. For et par dager siden spiste hun gladelig opp rester av fiskegrateng, og litt fisk som jeg hadde laget til henne. Pølser går også ned på høykant, og hun drikker vann, så vi får bare se, det er vel ikke så mye annet å gjøre.

Etter turen med Siane var jeg hjemme og fikk gjort litt der en stund, men senere på dagen tok jeg med Ambra og Gozita på "runden" vår. Hadde med fotoapparatet da også, men unge Gozita har ikke så lett for å sitte stille veldig lenge av gangen. Så mens jeg prøver å zoome, forsvinner dyret ut av sikten, tjoho. Men, fikk noen bilder da. Det ser ut som det går veldig greit med foten til Ambra, vi har trappet ganske mye ned på Rimadylen nå, og det fungerer greit heldigvis.

Lars var på Follo Brukshundklubbs Klubbmesterskap i agility, og hadde med seg Xit, Uzy og Alfi. For gutta gikk det veldig bra, Uzy vant agility klasse 3 mellom i konkurranse med seg selv, og vant også åpen hopp mellom. Xit vant agility klasse 1 mellom der det var fire med, og ble nr. 3 i åpen hopp mellom. Veldig bra uttelling må det vel sies å være. Lars tok med seg Alfi for moro skyld, og den dama fornekter seg ikke. Hun kan alle hinderene, men fort går det ikke. Da det var fem hindere igjen gadd hun ikke mer, that's it! Det er ikke for ingenting at den hunden er den mest spesielle vi har hatt noen gang, egne meninger så det holder, og viser de helt tydelig. Aldri vanskelig å vite hva hun vil, eller ikke vil.

Søndag var det også flott vær, men jeg gikk ikke tur like tidlig siden jeg ble sittende ved den berømmelige PCn. På formiddagen tok jeg med meg Siane, og gikk da i motsatt retning av dagen før. Vi traff på noen hyggelige folk med en labrador i bånd, og jeg lurte på om det var greit at de hilste. Siane var ikke så veldig opptatt av den hunden, og mens jeg pratet med eierene fortsatte hun å gå. I tempoet hennes kommer hun ikke langt, men plutselig var hun borte, da måtte jeg gå for å se etter. Ahhh, så typisk, hun hadde funnet seg et lite myrhøl. Siane har alltid hatt nese for vann, og hun var virkelig i slaget, gøy å se henne sånn.


Etter at jeg hadde gått tur med Siane, tok jeg med meg stabijene på runden. Måtte jo prøve og ta noen bilder av mor og datter også. På den turen møtte vi en del folk, og det er så deilig at bikkjene kommer når jeg roper på dem. Fikk til og med skryt av en litt eldre dame som var ganske imponert, sånt er hyggelig.

Alfi og Ambra

En virkelig deilig helg med mange turer og nydelig vær. Ønsker meg flere sånne helger i høst.

Torsdag 27. august var jeg på foreldremøte på skolen, det var for 9. trinn, og vi fikk møte nesten alle lærerene. Men, jeg er ikke imponert over oppmøte i vår klasse, 7 foreldre møtte, og 15 hadde sagt de skulle komme. Er ikke foreldrene mer interessert i hva ungene driver med? Dette gjaldt ikke bare for vår klasse. I fjor da vi hadde et møte der politiet informerte om narkotika og rus var det også forbausende få tilstede. Men, sånn er det vel alltid, de samme møter bestandig, og de som ikke var der, er kanskje de som burde vært der.

Fredag var det tid for kiropraktor igjen, det var faktisk 2 måneder siden sist, og det var godt å få løst opp litt. Skal gå over til hver annen måned, også skal jeg komme i gang med litt akupunktur igjen. Har ikke råd til begge deler hver måned, for det koster ikke lite.

Så var det tid for utstillingshelg, og da jeg så værmeldingen for helgen bestemte jeg meg for å droppe bobilen. Ikke like hyggelig å sitte inne i hver sin bobil som å ha det sosialt ute, og dessuten var jeg ikke helt overbevist om at jeg skulle stille søndag pga dommerbytte og dårlig pels på Gozita. Jeg badet og fønet Gozita fredag, og hun så noe bedre ut enn før, men mye pels var det ikke. Skitt au, lørdag dro jeg tidlig for å se på stabijene. Dommeren var han som dømte BIS avlsklasse på Hamar i fjor. Catrine stilte Bindji i åpen klasse, og hun ble nr. 2 med CK, hurra, første CK med Catrine som handler, kjempegøy! Bebe ble nr. 2 i championklassen med CK, og begge ble plassert i BTK som hhv nr. 4 og 2. Var veldig fornøyd med det! Mange gratulasjoner til Rita og Jostein med utstillingschampionatet til Luna!!! En liten trøst siden det ikke ble noen valper, selv om det ikke helt kan sammenlignes.

Lars var i Fredrikstad med Xit og Uzy både lørdag og søndag. Xit debuterte med disk i begge løpene, men vi er ikke deppa av den grunn siden 9 av 10 disket. Uzy meldes nå på kun i agility, og han ble nr. 13, en plassering Lars er veldig fornøyd med. Mellomlaget der Uzy var med ble nr. 2 med såpass få feilpoeng til å få kvalifisering til NM for lag. Tre av fire fikk den kvalifiseringen, men ikke den som disket. Synd, men sånn er det. Søndag kom Xit gjennom hoppklassen med en 5. plass, men disket i agility sammen med resten av de som var med der. Det sier kanskje mer om dommerene som setter banene enn de som konkurrerer. Uzy disket også.

Denne uken var det første FAU møte i går. I kveld tok jeg med meg Siane og Gozita til Toril Malmer, Gozita fikk B vitamin sprøyte i håp om at pelsen kanskje kan komme litt fortere. Har nå etterpå fått vite at vi helst bør ta en ny neste uke for best mulig effekt, men får se hva det blir tid til. Siane fikk også en sånn sprøyte, men ikke pga pelsen, hun fikk også sin vanlige runde med akupunktur. Jeg var veldig usikker på om jeg skulle veie henne, mest for min egen skyld, men jeg gjorde det da vi var ferdige. Heldigvis hadde hun ikke gått så mye ned som jeg hadde fryktet. For litt over tre uker siden lå hun litt i underkant av 32 kg, nå veide hun ca 30. Masse muskelmasse er i ferd med å bli borte både her og der, og hun er liksom i ferd med å forsvinne. Merkelig at hun har sånt et humør og livsvilje. Toril sier det er helt utrolig at hun fortsatt lever, normalt skulle det ikke gått mange ukene, men nå er det faktisk over tre måneder siden hun mistet matlysten. Hun er en skikkelig fighter, ingen tvil om det.

Lars skal gå agility både lørdag og søndag, og jeg har noen små planer om å bli med til Drøbak søndag. Bør få tatt noen agilitybilder av disse gutta, også har jeg tenkt å ta med meg Ambra for å trene litt med henne. Får vel ta med denne kenguruen også, så hun får slite ut hjernen sin på litt opplevelser. Har forferdelig dårlig samvittighet for at jeg ikke har fått trent lydighet med henne på kjempelenge, og heller ikke trent spor med henne, Ambra og Alfi. Men, dette med Siane har sugd alt overskudd ut av meg, så vi får heller ta det igjen senere.

Ellers skal jeg være hjemme i helgen og gjøre litt av hvert håper jeg.

Lykke til med arrangementet til NBSK avd Agder lørdag, vet du har lagt ned masse jobb Hilde! Jeg får heller komme sterkere tilbake neste år. Flere skal stille på Gudbrandsdal Hundeklubbs utstilling, ønsker alle lykke til!