Forrige lørdag ble valpene flyttet opp i stuen der vi lagde en innhegning til dem, også satte vi valpekassen i det ene hjørnet. Den flyttingen gikk relativt problemfritt, for da vi lukket opp døren så bare forsvant de ut hele gjengen. Det var liksom ingenting å lure på egentlig. Siste uken har de fått tørrfòr, og det har de spist med stor appetitt. Kan virke som at Gozita har mye melk, for de spiser ikke opp alt selv om de får det formiddag og sen kveld. Nå får de også brød med leverpostei morgen og kveld, og de lurte nok veldig første gangen hva det var, men andre gangen var det ikke så mye å lure på. Vi har nå begynt med fløyte hver gang de får mat, og dette kommer vi til å fortsette med til de skal leveres. Da får alle valpekjøperne med seg hver sin fløyte som kan være nyttig å bruke ved innkalling når valpene forbinder dette med mat.
Søndag kom det endelig litt varme, og da tok vi valpene ut på terrassen. Det var heller ikke noe skummelt, og dessuten ble det uteservering på dem også. De andre fikk også være med, og Ambra syntes det var greit å endelig få stelle litt med dem. Både hun og Xit tar på seg litt av den oppdragende rollen, og det er jo greit. Marco derimot, en forvokst baby som han er, vil heller leke litt. Så her må vi passe på litt, siden han bruker labbene. Men, han er utrolig søt når han holder på med dem. Uzy, som snart blir 10 år, holder vi unna siden han var litt voldsom med valpekullet vi hadde for to år siden.
Jeg kjøpte blomster til å plante ute 16. mai, men har ikke rukket det før, så da fikk jeg gjort det på søndag formiddag. Det ble jo faktisk litt koseligere.
Etter å ha tilbrakt nesten 3 uker på valperommet følte jeg meg litt ødelagt på flere måter. For meg å ligge på et rom uten lufting er rene drepen siden jeg er mye plaget med tett nese, så det ble ikke særlig god søvn der inne, men hva gjør man ikke for de søte små. Jeg kjente også etterhvert at det var en seng jeg ikke er vant med å ligge i, og stivnet etterhvert noe veldig i nakken og nedover. Det var lenge siden sist jeg besøkte kiropraktoren min, men nå ble behovet rimelig stort, så etter et besøk der den 7. og 18. mai føles alt så meget bedre. Og nå som jeg igjen er innlosjert i egen seng, så får jeg en helt annen søvn, nesten. For selv om jeg sover mye bedre når jeg først sover, så er det en viss valpemamma som må opp veldig tidlig om morgenen for å gi de små litt frokost. Det begynte veldig bra med at Gozita faktisk sov helt til kl. 6.30 de første morgenene hun camperte inne på soverommet hos oss etter flyttingen, men senere varierer dette nå fra kl. 3 til 5, og da skal jeg innrømme at jeg er ganske dø når jeg sovner igjen. Da vi lagde valpeinnhegningen laget vi den ene grinda noe mindre i håp om at Gozita kunne hoppe inn til de små, men samtidig måtte den være så høy at valpene ikke kunne komme ut. Men, mamma Gozita synes tydeligvis at den er for høy til hoppe over, så da må hun lukkes inn til dem. Hun har helt glemt at hun var på agilitykurs i fjor vår, og det er kanskje ikke så rart siden vi ikke har fulgt opp den treningen.
7., 8. og 9. mai var jeg hjemme og hadde feriedager hele dagen siden Lars var på Gardermoen disse dagene med jobben. Og når man da først er hjemme, kan man jo benytte disse dagene til noe annet også enn å bare passe valper. Så mandag 7. hadde jeg fått time hos Follo Dyreklinikk for røntgen av Marco, ingen grunn til å vente med det. I slutten av uken kom resultatene, A både foran og bak heldigvis. Er jo alltid greit det siden Lars skal trene agility med han. Da gjenstår bare øyelysning og noen utstillingsresultater, har meldt han på til NKK Drammen, og jeg har ikke store forhåpninger så vi får bare se hvordan det går.
 |
| Ekte kjærlighet.... |
5. mai var det 1 år siden vi tok farvel med Alfi, og det gjør fortsatt vondt at vi måtte ta farvel med henne så tidlig. Jeg hadde gledet meg så veldig til alle utstillingene vi skulle være sammen i veteranklassen, men ikke bare det. Hun var en stor personlighet av dimensjoner.
Søndag 13. mai var Lars og jeg i konfirmasjon til vårt fadderbarn Camilla, og selv om vi til oss å være hadde veldig god tid, klarte vi likevel å komme for sent i kirken. Lars hadde studert hvor vi skulle kjøre for å komme til Lørenskog frikirke, men plutselig stemte ikke dette, og tiden bare raste avgårde. Siden det var en liten frikirke var det ikke mer enn 4 konfirmanter, og det var mye sang og musikk fremført av de unge. Feiringen etterpå var i et menighetshus ikke så langt unna, og vi var vel egentlig sånn passe mange. Været kunne nok vært bedre for det var veldig surt og kaldt, men koselig var det.
Ellers går dagene med til besøk av koselige valpekjøpere, og det blir ikke så veldig mye tid til rengjøring av hverken gulv eller klær. Men, sånn er det, en hektisk og kort periode. Vi har nå bare 2 hanner igjen, men håper det dukker opp noen interesserte i løpet av de fire siste ukene.
17. mai feiringen ble egentlig ganske stille og rolig hjemme sammen med valpene, Simen og Anders var på farten med venner stort sett fra morgen til kveld med unntak av en liten tur hjemme om ettermiddagen. Vi fikk besøk av et ungt par som var interesserte i en av hannene, der han faktisk har vokst opp med berner, og da blir det en av gutta på dem. Om kvelden tok Lars motorsykkelen til gården, for han hadde bestilt EU kontroll på bobilen på Kongsberg fredag morgen. Den ble dessverre ikke godkjent, bl.a. pga en del rust på bremseskivene og de kunne ikke skaffe deler på en stund. Lars fikk da tak i Strømmen Bil som vi har brukt tidligere og lot motosykkelen stå igjen på gården. I og med at jeg skulle til kiropraktor kl. 13 dro jeg og hentet han der etterpå. Nå etterpå har vi fått vite at det noe mer som jeg ikke husker hva er, så da tar det nok enda litt tid før vi får igjen bilen.
Lørdag var Lars og Xit på Nordkisa og gikk agility, Marco var med han også da. Det ble disk i hoppløpet med feil hinder, men i agility gikk han hen og vant klassen sin, dessverre med noen få sekunder i tidsfeil. De er så sure de der, for han må være feilfri for å få opprykk. Men, uansett var det veldig bra å stå på toppen av pallen da. Han har noen pallplasseringer i agility nå, men ikke feilfrie.
Denne uken blir det noen valpebesøk, og torsdag skal jeg ha styremøte i Stabyhounklubben hjemme, kan jo lure på hvor mye vi får gjort da. Lørdag tar vi med oss valpene på dagstur til gården, fin kjøretrening, og fint område å være på. Søndag skal Lars og Xit gå agility igjen og mandag har vi faktisk 18 års bryllupsdag, og det er snart 20 år siden vi ble sammen. Vi hadde hver vår berner da vi traff hverandre og var begge aktive i avdeling Oslo og Omegn.
