Lørdag 14. april dro jeg til Kongsberg, først en tur innom gården, og så videre til Catrine & co. Bindji hadde startet oppblokkingen, og jeg håpet virkelig at jeg skulle rekke fødselen. Men, det tok sin tid, og innen det ble sengetid hadde det fortsatt ikke skjedd noe. Jeg la meg på sofaen i stua, og der nede ville tydeligvis også frøkna være, så da ble det til at "mormor" tok seg av frøkna når hun ikke hadde det så greit, og gjerne ville ut. Jeg vekket Catrine en gang den natta, men fortsatt ikke noe tegn til veer. Ved 7 tiden begynte Bindji med pressveer, og hun jobbet virkelig med å få ut den første valpen. Men, han kom til slutt, en stor plugg på nesten 400 g. Den neste, også det en hanne veide litt over 400 g, men han kom mye lettere. De fire siste kom veldig greit alle sammen, og resultatet ble 4 hanner og 2 tisper. Vi lurte en liten stund på om det var flere der, men etterhvert fant vi ut at det nok var tomt. Så jeg kom meg i bilen og kjørte hjemover, ganske så trøtt. Men, det var det virkelig verdt.
 |
| Bindji ca et halvt døgn før fødsel |
 |
| Bindji med alle seks valpene |
Onsdag 18. april hadde Gozita bursdag, 4 år ble hun da. Det tok faktisk lang tid før vi begynte å se på henne at hun var drektig, faktisk først etter 7 uker syntes det på henne. Men, hun er jo en slank og smekker dame, så kanskje det er derfor. Ikke godt å si, sånn er det jo med oss mennesker også, vi er forskjellige når vi går gravide. Noen synes det fort på, andre ikke. Etter å ha sett på bilder av forskjellige drektige tisper den siste tiden har jeg gjort meg noen tanker ang dette med antall valper. På meg virker det som at de som har hatt kull tidligere mye fortere ser drektige ut, og de ser også større ut.
 |
| Gozita 8 uker drektig |
Lørdag 21. april var det tid for Norsk Stabyhoun Klubbs årsmøte, og jeg var først litt spent på om jeg skulle få med meg dette møtet siden Gozita hadde termin rett over helgen. Men, ingenting var på gang, så da dro jeg, dog med mobiltelefonen rett foran meg. Det ble litt diskusjon ang det ene punktet vårt i retningslinjer for avl, men det er bare fint at andre viser engasjement synes jeg.
Etter møtet ble jeg invitert med hjem til Ola og Hege som har Quattro, de bor i Lillestrøm, og det var veldig koselig med reker som lørdagskos. Kenneth og Gry var også der med Tuva, Bailo og Bebe. Jeg dro hjemover rundt 21.30, for jeg tenkte at det nok var best å komme seg hjem i tilfelle noe kom til å skje.
Simen og Anders var borte denne kvelden, og jeg tror det var først etter at de kom hjem ved 1-tiden, at Gozita begynte å mase noe veldig. Jaja tenkte jeg, da har oppblokkingen startet. Utover dagen satte Lars og jeg oss ned med selvangivelsen, for vi regnet jo med at dette kom til å ta sin tid. Simen og Anders kom hjem fra et kurs om ettermiddagen, og Anders ropte opp at det var noe sort guffe på valperommet. Da var jeg ikke sen om å legge fra meg det jeg holdt på med, for det første som slo meg var at dette var den grønne utfloden vi helst ikke ville se. Jeg ringte Oslo Dyreklinikk, og vi tok med oss Gozita ned dit.
Vi måtte tas litt innimellom, men det fikk heller være. Gozita peste noe veldig, og var ganske så stresset. For sikkerhets skyld tok vi med oss tepper og håndklær, ante vel at det kunne bli et keisersnitt. Da vi kom inn til veterinær tok hun ultralyd på Gozita for å se om det var noen hjerter som banket, og det var det. Var ikke så veldig enkelt å se siden den pesingen gjorde bildet veldig urolig. Det neste var røntgen for å sjekke antall valper, og om det lå noen i fødselskanalen. Veterinæren kunne fortelle oss at det var mange valper der, ihvertfall 7, og ingen lå i fødselskanalen. Det ble forsøkt å sette i gang med vesprøyte, kalk og ......., vi gikk en halvtimes tur med Gozita, men fortsatt var det ikke antydning til veer.
Da vi kom inn igjen ble det tatt en rask beslutning om at det skulle tas et keisersnitt, og det ble satt i gang en masse greier. Gozita fikk masse ros over at hun var så rolig, faktisk til tross for at hun egentlig var veldig stressa. Lars og jeg fikk være på rommet ved siden av for å bistå disse to veterinærassistentene. Jeg må lov til å rose alle noe helt enormt, for vi følte oss virkelig ivaretatt. Vi var selvfølgelig spente på hvor mange levende valper vi ville få med oss hjem, og litt hvordan de så ut da. Etter effektiv jobbing med å få vann ut av lunger etc sto vi igjen med 7 levende, og en tispe som så ut til å være med død enn levende. Trond Bergsjø var der den kvelden, riktignok ikke på jobb som veterinær, men han startet opp med frøkna. Det kom noen gisp innimellom, så ingen ville gi opp, og ihvertfall ikke veterinærassistent Bente. "Ingen valper skal dø hos meg" sa hun, og heldigvis fikk hun rett til slutt. Dermed var jo denne frøkna nødt til å få et navn der Bente var med, og siden vi til slutt bestemte oss for at kullet skal få diamantnavn, så ble det Hope of Bente.
Vi var ganske så slitne, men fornøyde da vi dro hjem med denne gjengen på 8; 4 tisper og 4 hanner. Valpene ble lagt til hos Gozita mens vi var på Oslo Dyreklinikk, og vi dro ikke før vi var sikre på at det var helt greit med både mor og barn.
Jeg overdriver vel ikke når jeg sier at det ble minimalt med søvn de første dagene og nettene, heldigvis tok Lars seg fri halve dager bortsett fra torsdag da han var på et møte hele dagen på Gardermoen.
 |
| En stolt mamma |
 |
| Hannene/males |
 |
| Tispene/females |
Lørdag 28. april fylte Marcogutten 1 år, så da blir det nok snart røntgen på han.
Mandag hadde Lars fri, og da dro jeg like godt på jobb. Da jeg var hjemme i forrige uke var stemmen i ferd med å bli bedre, men fredag kveld sa den plutselig takk for seg igjen. Ganske så irriterende faktisk. Men, heldigvis var det andre ting å gjøre enn å sitte i telefonen, for det går ikke spesielt bra. Etter jobb dro jeg å la ut et blodspor til Ambra, årets første, godt å komme i gang.
1. mai var Lars på agilitystevne i Moss, og han hadde med seg Xit og Marco. Xit ble nr. 2 med 1,86 sekunder i tidsfeil i agility, ganske sure de tidsfeilene, men Lars var kjempefornøyd med første løpet utendørs. Tror ikke han hadde forventet at det skulle gå så bra. I hopp kom de seg gjennom alle de hindringene som andre hadde disket på, men klarte å pådra seg en disk på slutten. Det ble noen feil i lagløpet, men laget ble nr. 5 av 12 tror jeg det var.
Utpå dagen fikk jeg besøk av noen valpekjøpere, og dette er folk som har vært i bernermiljøet i mange år og som jeg kjenner litt. Håper de blir fornøyd med en valp fra Gozita. Da de hadde dratt tok jeg med meg Ambra for å gå spor. Kan jo si at værforholdene hadde endret seg en del, fra å være bra fukt i bakken da sporet ble lagt, var det blitt ganske så tørt i tillegg til noe vind og det lå i nesten 24 timer. Det var nok ikke noe enkelt spor, og det var nok heller ikke noe 1. premiespor, men et veldig bra treningsspor der jeg fikk korrigert litt underveis.
I dag har jeg jobbet 1/2 dag for første gang, og heldigvis sluttet ikke gutta altfor sent, så da ble det ikke så veldig lenge alene hjemme for Gozita og valpene. Men, det hadde gått bra, er jo litt spennende...... at ingen valper blir ligget på..... Gozita har i tillegg til valperommet hele gangen nede, virker som hun synes det er deilig å ligge på flisene i gangen. Marco var i bur der nede sammen med henne, og de andre tre var oppe. Tok ut markisene i dag, for det begynte å bli innmari varmt inne. Parasollen har jeg også fått på plass, men nå skal det vel bli litt kaldere igjen.
Til helgen skal Lars og Marco på nybegynner kurs i agility, og neste uke skal Lars avgårde med jobben fra mandag til onsdag, så de dagene har jeg tatt hele feriedager. Skal bli litt deilig det da, bare jobbe 1/2 dag neste torsdag i tillegg til i morgen.
