Første stopp var Årjäng der jeg fikk handlet ormetabletter og et par flasker vin, også fikk jeg tatt ut litt kontanter. Gozita fikk seg også en liten luftetur når vi først hadde en stopp.
Andre stopp var Karlskoga, der bare måtte jeg stoppe av naturlige grunner, og jeg fant en bensinstasjon. På døren til toalettet sto det kun for kunder, så etter å ha gjort mitt fornødne kjøpte jeg en sjokolade og noe å drikke (som om jeg ikke hadde nok av det fra før av).
Tredje stopp var på en rasteplass for at Gozita skulle få luftet seg litt igjen, og da tok jeg frem GPSn. Jeg trodde faktisk at jeg ikke hadde så altfor langt igjen, så nedturen var ganske stor da jeg hadde nesten 3 timer kjøring foran meg. I ettertid ser jeg at det hadde vært lurt å oppdatere GPSn, men det hadde jeg da ikke gjort, og siden det var et år siden sist jeg var på samme tur, så husket jeg ikke helt hvordan det var i forhold til den nye E4. Enklere ble det heller ikke av at det ble mørkt. Så da fulgte jeg GPSn, og ble kjørende på gamle E4 som faktisk var veldig lite trafikert, og det var egentlig litt deilig for jeg begynte å bli ganske sliten etter nesten 8 timer på veien. Ganske nøyaktig kl. 19.45 svingte jeg inn til Kennel Berntiers, og det tok ikke så veldig lang tid før Gozita og Malte hang.
Fikk servert middag etterpå, og det er veldig koselig å prate med både Eva og Stefan. Men, det begynte å bli sent, så jeg satte kursen mot campingen der jeg skulle bo; Älvkarleby Camping som lå 20 km unna. Litt mer overkommelig enn å kjøre helt til Uppsala som er 60 km hver vei. Nøkkelen til hytta var lagt i en konvolutt i en postkasse, og jeg var litt usikker på hvor den lå, men fant vel egentlig ganske greit ut av det. Hytta var helt grei selv om køyesengen var på kjøkkenet, også savnet jeg vel litt en sofa, men man kan da ikke få alt.
Hadde avtale om å komme kl. 17 dagen etter så da hadde jeg god tid, og været så ut til å bli bra. Litt overskyet var det på morgenturen, men da fikk jeg sjekket ut det fine turområdet ved elven. Utover dagen ble det strålende sol, og på neste tur tok jeg med meg kamera. På veien tilbake til campingen fikk vi øye på en golden retriver, og selv om vi ikke visste om det var hanne eller tispe, så var ihvertfall Gozita rimelig klar til å sjekke ut akkurat det. Kan ikke påstå at jeg var like klar, så jeg dro henne med meg.
Det ble en fin parring om ettermiddagen også, og vi satt og pratet litt før jeg dro tilbake til campingen. Avtalen var at vi skulle prøve igjen ved 15-tiden dagen etter, men onsdag morgen fikk jeg en tlf fra Eva om at de hadde blingset litt i kalenderen, og lurte på om jeg kunne komme kl. 9. Selvfølgelig kunne jeg det, og fant da ut at jeg like gjerne kunne dra hjem samme dag i stedet for å vente til torsdag. Hadde sett på værmeldingen at det var meldt 10 cm snø den natten, så da ville jeg heller komme meg avgårde. Den morgenen var det rimelig glatt på veien med underkjølt regn, så jeg kjørte forsiktig. Innen jeg kom meg avgårde fra campingen kl. 13 hadde heldigvis saltingen fått tak i veiene, så det var ikke like glatt lenger.
Jeg måtte fylle diesel før jeg dro hjem, men undrer meg alltid hvorfor det ikke er mulig å fylle full tank, for den stopper nemlig når man nærmer seg rund SEK 500. Forferdelig irriterende spør du meg. Dermed ble jeg nødt til å fylle en gang til på veien hjem, og det holdt akkurat til Ørebro etter at jeg hadde svingt av E18/20 mot E18 Oslo. Jeg svingte av på første mulighet, husker at den bensinstasjonen lå langs veien tidligere, men heldigvis blir det nye og bedre veier hele tiden. Her fikk jeg faktisk fylt opp full tank, merkelig nok.Tok en luftetur med Gozita også i regnværet, for det regnet ganske bra akkurat da. Dette ble den eneste stoppen på hjemturen, og jeg var vel i Svartskog for å hente Ambra rundt kl. 20, dvs at jeg hadde brukt 1 time mindre enn da jeg dro til Sverige. Men, da hadde jeg også to litt lengre stopper. Ble en stund hos Kenneth og Gry som hadde passet Ambra (Lars og gutta dro på fjellet tirsdagen) før jeg kom meg hjem. Det er bare så deilig å komme hjem til eget hus og egen seng, også var det bare oss jentene.
Mens jeg var i Sverige merket jeg at Gozita begynte å klø en del, Marco hadde klødd litt den siste tiden, så det første jeg tenkte på var om det kunne være noe med fòret. Han går på valpefòr, og Gozita hadde fått 50/50 det og det vanlige de siste dagene. Vi hadde vel nokså nylig fylt opp med ny fòrsekk, men selv om vi kuttet ut det (ga beskjed til Lars) så fortsatte de med kløingen. Etter et par dager hjemme begynte Ambra å klø litt mer også, og jeg så at det var noe hvitt i pelsen deres, så da gikk mistanken over på lus i stedet. Kan ikke huske sist vi hadde det i flokken vår, så det er mange år siden.
Fikk en time hos Toril Malmer på Asker Dyreklinikk i går kveld, og siden jeg også skulle sjekke noe annet med Ambra, tok jeg med meg henne inn. Toril fant ikke lus, men masse luseegg, så da ble det Strongholdbehandling på hele gjengen. Håper det ikke tar altfor lang tid før den virker. Var jo litt spent på om vi kunne bruke noe på Gozita siden hun nå skal behandles som drektig, men den typen kunne brukes til både drektige og diegivende tisper, så da satser vi på at det går bra.
Nå er det allerede gått en uke siden paringene, og det blir noen spennende uker fremover. Heldigvis har jeg masse annet å tenke på for tiden, da det nå nærmer seg med stormskritt tiden for at jeg må levere arvemelding, Har printet ut en del skjemaer, og merker at jeg tar veldig avstand for å i det hele tatt sette meg inn i det der. Gamletreneren til Simen og Anders, Stein, har tilbudt seg å hjelpe til siden han har hjulpet andre med dette tidligere i jobben han har i banken, så i går kveld tok jeg en telefon og avtalte tid. Har søkt om utsettelse, og fått det, men det påløper jo da renter som vi selvsagt helst vil slippe, så får bare ta tak i det. Blir jo godt å kunne legge det bak seg også.
