Den helgen var planen at Lars og jeg skulle være på gården siden vi skulle ha med bobilen hjem, men tok ikke sjansen på å overnatte der siden jeg var litt sånn halvsyk. Vi dro dit på lørdag formiddag, Lars fikk satt opp den nye TVn, også tok vi med den som sto der hjem til gutta.
Natt til søndag var Simen og Anders med på Nattvolleyballcup i KFUM hallen, et årlig arrangement. Jeg hentet dem litt før kl. 7 søndag morgen, altfor tidlig spør du meg, og den første som møtte meg var Simen i shorts og T-shirt ute i -5 og nesten uten stemme. Da var mor fornøyd, og da jeg spurte hvor han hadde boblejakka, så kom han på at den var inne. Heldig for han at han har en snill bror som hadde tatt med seg den. Anders hadde vært på et lag som kom til en av finalene der de spilte mot en annen gruppe fra vår kirke, så det ble et rent lokaloppgjør. De ble slått av de andre, men det gjorde visst ikke så veldig mye, en fin pokal fikk de. Jeg la meg da jeg kom hjem, men fikk ikke sove, så jeg sto opp igjen.
Uken etter var jeg tilbake på jobb igjen, halsen var fortsatt ikke helt bra, men formen var ihvertfall betraktelig bedre.
Kenneth og Gry var på paringstur til Holland med Bebe, og kom hjem etter noen vellykkede paringer med Zeus Chap van de Engeler Schans, så nå venter vi i spenning.
Torsdag ettermiddag fikk jeg en tlf fra Catrine om at Bindji hadde fått løpetid, og jeg hadde ikke fått svar fra Holland på den siste hannen jeg hadde sendt over. Da jeg kom hjem fikk jeg avgårde en mail, og svaret kom i rekordfart, heldigvis.
Fredag hadde jeg avtalt møte med et regnskapsfirma i Hvittingfoss i forbindelse med verdisettelse av gården, og jeg var der i tre timer. Det var et veldig nyttig møte, det må jeg si. Var såvidt innom gården en liten tur for å hente post hos naboen som tar inn for oss. Etter møtet dro jeg til Catrine og Petter på Heistadmoen for å hente Bindji. Fikk servert deilig hjemmelaget pizza før jeg dro hjemover igjen.
Jeg hadde meldt på Bindji til utstillinger både lørdag og søndag, men håpet i det lengste at det bare skulle bli med lørdagen. Vi hadde oppmøte kl. 11, og skulle i ringen som nr. 57, så jeg hadde regnet meg frem til at hvis jeg var der rundt oppmøtetid hadde jeg fortsatt god tid. Jeg hadde nesten ikke før kommet, holdt på å sette opp buret da vi ble ropt opp. Jeg skjønte vel ikke så mye, og måtte bare skynde meg å få på utstillingsbånd. Det ble ikke akkurat det helt optimale, fikk ikke til Bindji helt som jeg ville, det ble en VG, og det ble det på begge i den klassen, men vi ble da plassert først ihvertfall. Etterpå fikk jeg vite at 20 hunder av en rase var flyttet til en annen ring, og det er jo omtrent en time det.
Hadde avtalt å møte Janka og samboeren der, har hatt litt kontakt med henne ang Stabyhoun, og hun får en tispevalp fra Kennel Åhlskogen.
Siden resultatet ikke ble helt som vi hadde håpet, var jeg glad for at Bindji var påmeldt søndag også. Da hadde vi oppmøte kl. 9.30 og jeg bestemte meg for at jeg ihvertfall skulle være ute i god tid den dagen. Ble sittende å se på de 20 Rhodesian Ridgeback som skulle vært i ringen vår dagen før, og dommeren var ganske raus med sine røde sløyfer, av de jeg så ga han ut bare en Very good, så jeg øynet et aldri så lite håp. Da de var ferdige, var det to raser med 1 stk hund før oss, og begge de fikk cert og BIR. Jeg hadde fått trent litt mer med Bindji før vi entret ringen, og ting fungerte mye bedre denne dagen. Så bra at vi fikk det vi kom for, nemlig CERT og CHAMPIONAT. Jeg ga beskjed om at vi ikke ble til gruppefinalen, ville heller komme avgårde siden jeg skulle møte Petter og få levert snuppa tilbake. Fikk en flaske vin og en sjokolade som takk for at jeg hadde stilt henne til championatet, men gleden har jo helt og holdent vært på min side.
 |
| Foto: Bente Risto Holmen |
Gozitas løpetider har vært ganske jevne med unntak av samme tid i fjor, da var det plutselig bare 4 måneder mellom, normalt har hun ligget på 6 måneder minus en uke. Dermed var det tid for å vente på hennes løpetid. I og med at jeg hadde meldt meg på kynologikurs 17.-19. februar håpet jeg i det lengste at dette ikke skulle kræsje, og for en gangs skyld slo det til. Løpetiden kom lørdag 11.2., og etter mine beregninger skulle det da holde akkurat.
Bindji ble i begynnelsen av uken paret med Sjouke Jorne Vân Bûten Ùt, så vi krysser fingrene for valper der også.
Onsdagen var vi på Follo Dyreklinikk så Gozita fikk sin første herpesvaksine, håper jo inderlig at hun skal få den andre også denne gangen. Marco fikk sin første rabiesvaksine, og siden reglene nå er endret skal han ikke ha ny før om et år. Blodprøven er tatt bort, og det er jo mange penger spart.
Fredag morgen var det tid for progesteronprøve for Gozita, skulle ihvertfall ikke være sent ute denne gangen. Iflg Eva som har Malte, og veterinær Wenche Farstad kan det være årsaken til at det ikke ble valper sist. Jeg vil gjerne tro på den teorien, men samtidig hadde jo Gozita en del tegn til drektighet i starten, som utflod, matvegring og oppkast. Men, det vil vi vel aldri få svaret på. Min teori heller litt mot at Alfis sykdom muligens var årsaken..... Om ettermiddagen fikk jeg svaret på prøven, og den lå på 6, dvs at vi mest sannsynlig kunne reise mandag, dagen etter at kurset var ferdig.
Kynologikurser startet fredag kveld med Wenche Eikeseth og Maija Heinilä, holdt på fra kl. 9 til 18 lørdag, og 9 til 16 søndag. Men, det var ikke slitsomt i det hele tatt, bare veldig interessant og lærerikt hele helgen. Engasjerte kursledere og deltagere gjorde at tiden fløy avgårde i en utrolig fart.
