I forrige uke var Lars på Follouka på Morokulien med Xit, og da hadde han med seg Marco, som fikk prøve seg litt på tunnell. Det var en valp til med, så de lekte seg gjennom, og nå kan han gå hele, morsomt. Så langt ser det veldig bra ut, han elsker å makulere aviser, men det kunne vært verre ting. Virker som han er lett å korrigere når han gjør noe han ikke skal.
Så til det andre, og det er at Ambra og jeg gikk bevegelig blodsporprøve fredag formiddag, og det gikk så bra at det ble en 1. premie på flinke jenta! Første halvdelen av sporet gikk hun helt perfekt, og fikk som kommentar på kritikken at hun var utrolig spornøye på den delen. Så var hun litt ute å kjøre, jeg tok henne tilbake og satte henne på igjen. Da gikk hun bra til hun slo inn på et spor som dommer hadde lagt for 14 dager siden. Det fikk jeg beskjed om, og tok henne tilbake. Etter det var hun litt ute nok en gang, men hentet seg inn selv og gikk fint til sporslutt. Skjønte fort da vi nærmet oss slutten, for da gikk halen som bare det. Selv trodde jeg at 1. premien røyk da hun rotet noe veldig og jeg måtte sette henne på igjen, men det holdt det. Hun som dømte oss var instruktør da vi gikk ettersøkskurs for mange år siden, og for 2-3 år siden traff jeg henne igjen på hytta. De holdt da på å bygge hytte på samme område som oss, og nå har de faktisk flyttet dit. Så det var der vi gikk spor på fredag. Tror jeg skal se om vi kan få gått en bevegelig til nå i høst, og skulle det bli en 1. premie da også, så får vi se om det kan bli en ordinær til våren.
Midt mellom disse koselige nyhetene skjedde det dramatiske ting i Norge fredag 22. juli. Den dagen startet med at Lars og jeg dro tidlig hjem fra hytta fordi en fra Canal Digital skulle komme. Han kom heldigvis veldig presis, og parkerte bilen rett før vi kom. Da vi var ferdige hjemme, dro vi innom Kine som Simen skulle være med på hyttetur. Han hadde overnattet hos dem etter at de kom hjem fra konfirmasjonsleieren på Tjellholmen torsdag ettermiddag. Det sprutregnet husker jeg, og da Lars og jeg kom tilbake til hytta tok vi oss litt mat før vi la oss nedpå, hadde jo stått opp grytidlig, og man blir ikke akkurat mer opplagt av dårlig vær. Vi sto opp litt over kl. 16, og rett etterpå fikk jeg en SMS fra Mette på Lillehammer som lurte på om alt sto bra til med oss i Oslo. Jeg svarte at vi var på hytta og at alt var bra, trodde kanskje hun spurte fordi de var i Oslo en tur, men da svaret kom skjønte jeg at det var helt noe annet. For hun svarte at det var godt å høre etter det som var skjedd. Skjedd tenkte jeg.....og holdt på å svare tilbake da Lars gikk inn på Ipaden. Da så også vi at det hadde vært en kraftig eksplosjon i regjeringskvartalet, og det skulle bli verre, så veldig mye verre.
Ved 17-tiden fikk vi besøk av Ranveig og Arvid, og vi satt ute hele ettermiddagen og kvelden, men fikk med oss det som skjedde på Utøya. Alt føltes så uvirkelig, og det var vel egentlig først da vi sto opp dagen etter og satte på nyhetene, at det gikk opp for oss hvor grusomt dette virkelig var. Hele lørdagen ble brukt til pakking og tining av kjøleskap og fryser, utrolig hvor fort tiden går når man holder på. Egentlig kunne jeg tenkt meg og vært der mye lenger, men sånn er det når man skal sette av ferie til ny stabyhounvalp og håper på et bernerkull neste år.
Søndag ettermiddag dro Lars til Follouka, og hjemme var jeg, alene. Det var litt stusselig, for jeg var veldig preget av det som hadde skjedd. Simen kom hjem tirsdag ettermiddag, og vi var begge enige om at vi skulle dra ned til byen onsdag etter jobb. Han var hjemme hele dagen med hundene, sånn at vi kunne dra fra dem med god samvittighet. Det ble en veldig spesiell opplevelse, vi tok bussen til Oslo S, tenkte det var bedre enn å ta bilen. Så gikk vi opp til Domkirken og det enorme blomsterhavet. Vi la ned to langstilkede hvite roser og tente gravlyset jeg hadde kjøpt. Det var tid for ettertanke. Så fortsatte vi opp forbi Glassmagasinet og Grubbegata der det var stengt av pga ødeleggelsene. Så et kvartal opp til Akersgata og regjeringskvartalet, føltes ganske spesielt og se alle ødeleggelsene og alt glasset som lå på bakken. Derfra gikk vi nedover mot Karl Johan, og passerte Tinghuset. Simen fikk en aldri så liten guidet tur der jeg fortalte hvor de forskjellige bygningene lå. Vi var innom Stortinget der det også var en masse blomster, før vi gikk ned til Universitetets Aula der vi signerte kondolanseprotokollen. Det er første gang jeg har gjort det, men det føltes godt, og det var nok ganske spesielt for Simen også.
Lars kom hjem sent i går kveld, og i dag tidlig ved 6-tiden kjørte vi Simen og Anders til Gardermoen. En uke med internasjonal ten sing leir venter dem, og jeg er sikker på at de kommer til få det kjempefint.
Tar med noen flere bilder fra de vakre solnedgangene vi har på hytta.
