GOD JUL!
Nå må en vel kunne si at det er jul, i natt var jeg ikke i seng før kl. 01.30, for jeg hadde bestemt meg for at skinkesteken skulle bli ferdig i går, i dag har jeg jo mer enn nok å gjøre likevel. Jeg jobbet full dag i går til kl. 17, og når man da skal innom for å handle på vei hjem, da går kvelden ganske fort. Jeg saltet og pepret skinkesteken, også skulle den ligge i 2-3 timer før den skulle stekes, før den igjen skulle i ovnen. Da gikk kvelden fort. Det ble jo en del venting, og den brukte jeg til å oppdatere hjemmesiden med de fine julekortene vi har fått på mail. Lars hadde laget hjemmelaget pizza i går, det var godt, så slapp jeg ihvertfall det. Før jeg la meg, fikk jeg saltet og pepret ribba, så nå ligger den i kjøleskapet nede og godgjør seg til julaften. 
Lørdag skulle jeg omsider vaske noen ryer som har ligget en stund, det er liksom ikke de som er høyest prioritert. Jeg vet av erfaring (når vi har valper) at de loer en del, derfor sjekket jeg lofilteret før jeg satte i gang. Samtidig tok jeg ut den lille slangen som er til å tappe ut vann, vet egentlig ikke hvorfor jeg tok ut den, men det gjorde jeg når jeg først holdt på. Synes vel egentlig at det var litt rart at det ikke kom noe vann, men tenkte ikke mer på det. Vet ikke hvor lenge vaskemaskinen hadde holdt på, da jeg stakk hodet inn på vaskerommet for å se hvor lenge det var igjen. Hva fikk jeg se??? Hele vaskerommet var fullt av vann, oj, ikke spesielt morsomt kan man si. Da var det å stoppe vaskemaskinen, for så å begynne opptørkingen. Det tok sin tid. Måtte liksom teste ut når vannet begynte å renne, og det viste seg å være når maskinen tok inn vann. Vi fikk ikke tak i noen da, men Lars ringte i går. Siden maskinen bare er snaut tre år gammel, ble vi såpass prioritert at det skulle komme en mann tirsdag 30.12. Litt senere i går ringte han tilbake til Lars for å høre litt mer, og da han ble fortalt hva som var problemet, fikk Lars beskjed om å skru opp bak for å sjekke om den lille slangen hadde hoppet av. Og tenk, det var faktisk det. Dermed fikk jeg omsider vasket ferdig de ryene i går kveld. På vei hjem fra jobben hadde jeg vært innom svigermor med en "liten" ladning klær, som vi får tilbake i morgen, tusen takk for hjelpen.
Lørdag skulle jeg omsider vaske noen ryer som har ligget en stund, det er liksom ikke de som er høyest prioritert. Jeg vet av erfaring (når vi har valper) at de loer en del, derfor sjekket jeg lofilteret før jeg satte i gang. Samtidig tok jeg ut den lille slangen som er til å tappe ut vann, vet egentlig ikke hvorfor jeg tok ut den, men det gjorde jeg når jeg først holdt på. Synes vel egentlig at det var litt rart at det ikke kom noe vann, men tenkte ikke mer på det. Vet ikke hvor lenge vaskemaskinen hadde holdt på, da jeg stakk hodet inn på vaskerommet for å se hvor lenge det var igjen. Hva fikk jeg se??? Hele vaskerommet var fullt av vann, oj, ikke spesielt morsomt kan man si. Da var det å stoppe vaskemaskinen, for så å begynne opptørkingen. Det tok sin tid. Måtte liksom teste ut når vannet begynte å renne, og det viste seg å være når maskinen tok inn vann. Vi fikk ikke tak i noen da, men Lars ringte i går. Siden maskinen bare er snaut tre år gammel, ble vi såpass prioritert at det skulle komme en mann tirsdag 30.12. Litt senere i går ringte han tilbake til Lars for å høre litt mer, og da han ble fortalt hva som var problemet, fikk Lars beskjed om å skru opp bak for å sjekke om den lille slangen hadde hoppet av. Og tenk, det var faktisk det. Dermed fikk jeg omsider vasket ferdig de ryene i går kveld. På vei hjem fra jobben hadde jeg vært innom svigermor med en "liten" ladning klær, som vi får tilbake i morgen, tusen takk for hjelpen. 
Fredag 11.12. skulle Lars dratt til Danmark på julebord, men det ble ikke noe av pga at han fortsatt var syk. Litt snodig, men han var faktisk syk på denne tiden i fjor også, dermed ble det ikke julebord da heller. Fortsatt sliter han med denne hosten, og er slett ikke i form, men han var nødt til å jobbe disse to dagene denne uken siden han hadde vært borte i 2 1/2 uke.
Mandag 15. var Siane og jeg en tur hos Wenche igjen, og jeg tror Siane syntes det var litt slitsomt med denne tredemølla, og hun var heldigvis ikke like gira etterpå. Obermann var med Wenche på jobb denne dagen, og vi fikk hilse på han. Siane blir ganske fort sur på innpåtrengende herremenn, men Obermann er den gentle fyren altså, ikke en gang sa hun i fra til han.
Onsdag 17. var vi på julebesøk hos Xits oppdretter, Lars orket ikke bli med, så Xit og jeg dro alene. Randis datter Anne-Karin er også oppdretter av sheltie, og hun har en ung tispe som Xit lekte masse med da han var i valpekassen. Hver gang Xit kommer på besøk, kaster hun seg over han, og sier: "Han er lekekameraten min altså". Og de holder på. Jeg fikk servert reker og loff, og det var så hyggelig. Randis mann, Kjell, hadde ramlet ned en trapp ute samme dagen, og hadde forferdelig vondt. Fikk vite dagen etter, at han hadde blitt lagt inn på Diakonhjemmet med et brudd i låret. Ikke rart han hadde vondt.
Dagen etter var det besøk hos Siane og Gozitas oppdrettere, Liv og Gunnar. Jeg tok med begge jentene, også Xit. Tenkte det var greit for Gozita å ha med en lekekamerat, for det er ikke mange av dem i Heggedal, rene gamlehjemmet. Shana, Sixtine og Siane er jo alle pensjonister, og Gozitas mamma, Goki, har jo blitt så veldig voksen etter at hun fikk valper. Hun gjemte seg bak spisestuebordet. Så det var nok godt at Xit var med, så disse barna kunne herje litt både ute og inne. Fy så fort tiden gikk, husker jeg så på klokken da den var rundt 22, også plutselig var den 01.30.
Lørdag var hele familien invitert til Berit, Rune og Baluba og åpent hus. Pga den forbaskede vaskemaskinen, kom vi litt senere avgårde enn planlagt, men vi hadde det kjempekoselig. Lars var hjemme med hundene, og gutta var med meg, de hadde det veldig moro med disse "lekene", og vil veldig gjerne komme tilbake neste år.
Det er jo ikke så veldig koselig at snøen er borte, men det hjelper ihvertfall litt at det er minusgrader. I dag jobber jeg halv dag, til kl. 12, skal jobbe hele dager både mandag og tirsdag i romjulen. Jeg gleder meg masse til å dra på fjellet nyttårsaften, 1. nyttårsdag kommer også Lars eldste bror med familie. I kveld skal juletreet pyntes, men jeg tror nok at vi må gjerde det inn i år, med lille ramp Gozita i hus er det ikke godt å si hva som kan skje. Apropos henne, jeg har ikke tall på hvor mye hun har ødelagt. I vindfanget har vi fire skohyller på hver side, når Siane lukker opp døren og går inn, og ingen følger med, ja, da bare drar Gozita en sko ut av hylla, og vips så er den ødelagt. I dag tidlig så Lars at det manglet en sko, og den fant han igjen ute på plenen, ødelagt. Hun er også helt rå til å rappe sokker og vanter, og de er altså ødelagt på et blunk.
Helt til slutt må jeg ta med at B-kullet nå er ferdigrøntget med strålende resultater. Alle 8 har A-hofter og 7 av 8 har A eller UA (Sverige) på albuene. Hva det kommer av at en i både A- og B-kullet har C på albuene vet jeg ikke. I A-kullet var det bare på en side, i dette kullet er det på begge sider. Uansett, jeg er storfornøyd, og kunne vel ikke fått en bedre oppstart på vårt oppdrett av Stabyhoun. Noen tror ikke det er noe særlig HD på denne rasen, men det er det faktisk. I et kull som er født i Sverige, der to av tispene er i Norge, er det D-hofter på nesten hele kullet. Ganske skremmende synes jeg, men så viser det seg også at mer enn 50% av søsknene til både far og mor har HD. Jeg synes regelen som Norsk Berner Sennenhund Klubb har, og som vi har tatt inn i Norsk Stabyhoun Klubb, om at 50% av kullet inklusive avlsdyret skal være frie for HD er veldig viktig. Man kan aldri garantere noe, men man kan ihvertfall gjøre hva man kan for at det skal bli best mulig.
