Så nærmer denne sommeren seg slutten, men hvor ble den egentlig av og hvor ble det av sommerværet? Dette har nok vært den gråeste sommeren på veldig mange år, jeg fikk meg et bad i midten av juni, og det ble med det. For meg er det ferie uansett vær, og vi var tre uker på hytta ved Drøbak. Den første uken kjørte jeg til og fra jobb mandag til torsdag, helt greit når det er så lite trafikk. Fredag 20.7. tok vi med oss pappa på harrytur til Årjäng, og i den forbindelse tok vi en aldri så liten tur på ca 5 mil en vei for å besøke Kristoffer og Barnie. Det var kjempeskoselig å se hvordan de bodde og i det hele tatt å treffe dem igjen. Faren til Kristoffer var også der. Barnie diltet stort sett i hælene til Alfi mens vi var der, men hun gjorde ikke så mye av det. Tusen takk for at vi fikk komme på besøk!
Uken etter var Lars på Follouka på Finnskogen med Uzy, og der lærte de en hel masse, så da regner jeg med at vi får se resultatene av det utover høsten. Pappa, gutta og jeg var på hytta med full avslapning. Simen og Anders hadde fått streng beskjed om å trene i sommer pga fotballcupen i Sandefjord andre helgen i august. Det tok de dønn alvorlig. Mens det var Tour De France syklet de en eller flere ganger hver eneste dag, bortsett fra da det var hviledag, da hadde de det også. Før Lars dro på Follouka hadde han fått kjøpt sykkeltrøyer til dem, den gule til Simen og klatretrøya til Anders, veldig stas. De eneste dagene de ikke var på, var når de var til vask. Søndag 29. juli var Siane, gutta og jeg på Moss og Omegns utstilling i Råde, og der ble det CK og BIR Veteran med en kjempeflott kritikk.
Den siste uken dro vi til Göteborg fra tirsdag til torsdag. Onsdag besøkte vi først Universeum og så Liseberg, begge besøkene var særdeles vellykkede. Meningen var at hundene skulle være igjen på hytta, men pga overskyet vær tok vi dem med i bilen. I forbindelse med at vi skulle til Universeum fikk vi parkert på Lisebergparkeringen, der kostet det SEK 120,- for å få bilen parkert på et innelåst område hele dagen. De var faktisk så snille med oss at vi slapp å betale da vi kom tilbake senere på dagen, vi skulle visst egentlig det.
Fredag kveld fikk vi besøk av familien Johannesen, og det var kjempekoselig å se dem, Bailo og Bebe igjen. De overnattet til lørdag. Fredag kveld badet de yngste, fysj av meg.... Vi grillet og koste oss utover kvelden og natten. Lørdag var det ganske overskyet, igjen, men vi slappet av og tok en lang tur med hundene. Det ble også tid til litt utstillingstrening med Bebe og Gry før debuten på Stabijspecialen. I løpet av disse to dagene tikket det inn resultater fra Stine og Buffis debut på Lofotenutstillinga, og de kritikkene gjorde at enkelte andre fikk litt prestasjonsangst. Buffi ble BIR og BIG 1 begge dager, og selv om hun var alene i både rasen og gruppen var kritikkene helt strålende - GRATULERER Stine!!! Søndag ble en ren pakkedag, alltid så trist å reise fra hytta.
Mandag, tirsdag og onsdag var det jobbing, men det var ganske hektisk både der og hjemme. Onsdag etter jobb dro Siane og jeg til Våler i Østfold for å hente Lillian, Cecar og Cinnia, og dermed var turen til Sveits i gang. Vi kjørte til litt syd for Göteborg, og prøvde å finne et ledig hotellrom der det var lov å ha med hunder, men det skulle vise seg å ikke være særlig enkelt. Til slutt endte det med at vi parkerte bilen på en liten skogsvei nær et industriområde. Klokken ble 02.00 før vi fikk lagt oss, og kl. 05.00 våknet vi av at hundene småbjeffet. Da jeg så ut bak så jeg billys, og jeg må innrømme at jeg ble ganske engstelig. Jeg kikket ut av det ene sidevinduet og fikk se at det var politiet. Da jeg hadde forklart hvorfor vi sto der, fikk vi beskjed om å fortsette sovingen, heldigvis. Litt godt å tenke på at de følger med. Vi sto opp kl. 07.00 og forsatte kjøringen til Helsingborg der vi tok fergen over til Helsingør.
Kan ikke påstå at noen av oss følte seg særlig velstelte etter den overnattingen, derfor bestemte vi oss for å avslutte kjøringen ved 18 tiden torsdag. Da var vi litt syd for Hamburg. GPSn kan brukes til så mangt, og ved hjelp av den fant vi et lite sted som het Hittfeld og et lite koselig hotell som heter Gasthaus Zur Linde. Der fikk vi omsider tatt oss en dusj, det var deilig etter en heller svett ettermiddag med køkjøring i veiarbeidsområder. Selv med aircondition ble det relativt hett. Vi fikk oss en middag før vi ruslet en tur med hundene. Etter det tok vi oss en tur i baren før det ble sengetid. En drink og en øl ble inntatt utendørs litt provisorisk da de hadde ryddet bort alle stoler for kvelden. Men, pyttsann, det var deilig sydentemperatur ute.
Kan ikke påstå at noen av oss følte seg særlig velstelte etter den overnattingen, derfor bestemte vi oss for å avslutte kjøringen ved 18 tiden torsdag. Da var vi litt syd for Hamburg. GPSn kan brukes til så mangt, og ved hjelp av den fant vi et lite sted som het Hittfeld og et lite koselig hotell som heter Gasthaus Zur Linde. Der fikk vi omsider tatt oss en dusj, det var deilig etter en heller svett ettermiddag med køkjøring i veiarbeidsområder. Selv med aircondition ble det relativt hett. Vi fikk oss en middag før vi ruslet en tur med hundene. Etter det tok vi oss en tur i baren før det ble sengetid. En drink og en øl ble inntatt utendørs litt provisorisk da de hadde ryddet bort alle stoler for kvelden. Men, pyttsann, det var deilig sydentemperatur ute.Dagen etter fikk vi oss en deilig frokost før siste del av turen skulle gjennomføres. Det ble en lang og hektisk dag, og vi var fremme ved hotellet i Sveits ca. 22.00. Hotellet lå litt i utkanten av Bern, og det var ikke mer enn ca 95 km fra grensen. Standarden var ikke spesielt høy, men det kunne vi vel heller ikke vente til den prisen. Damen i resepsjonen var litt betenkt med tanke på at vi hadde tre hunder, og vi valgte å se rommet før vi betalte. Det var vel ikke størst plass og heller ikke særlig koselig, men det var ikke mye vi skulle være der. En seng, et toalett og en dusj kommer man ganske langt med.
Lørdag morgen dro vi avsted til Burgdorf der utstillingen skulle være, og der var det et hav av ringer, dvs 7. Jeg var utrolig glad jeg bare skulle stille en hund. Vi var en stor kon
tingent fra Norge, og de som allerede hadde kommet hadde laget en norsk "gate" med utstillingstelt. Noen hadde heldigvis tatt med seg norske flagg så det ble et på hvert telt. Lillian stakkar skulle i to forskjellige ringer nesten samtidig, men med ulikt antall fordelt på klassene rakk hun faktisk å stille både Cecar og Cinnia. Jeg for min del skulle i samme ring som junior tispe, og den ringen lå rett ved siden av teltene, derfor var det lett å følge med. Det var mange som kom forbi "gaten" vår, og en av dem som stoppet var tilfeldigvis eieren av Sianes pappa. Han spurte egentlig etter oppdretteren hennes, og jeg kjente han ikke igjen (traff han på Geilo for en del år siden), men da han presenterte seg viste jeg han at jeg hadde Siane i buret. Jeg tok henne selvfølgelig ut, og han var utrolig glad for å se både henne og meg. Litt senere kom han tilbake, med fotoapparat. Faren til Siane ble bare 6 år gammel, derfor var det ekstra gøy å kunne vise frem datteren på 8 år. Jeg har sendt julekort til han alle disse årene, så vi har hatt litt kontakt selv om han bor i Frankrike. Litt vanskelig er det å kommunisere med en som ikke kan hverken tysk eller engelsk, men det er utrolig hva som går. Det ble en stor norsk dag med flere som hevdet seg i klassefinalene. Siane fikk excellent, men ble uplassert av 35 tisper, men jeg var strålende fornøyd likevel. Tidligere på dagen hadde jeg fått vite at lille Bebe hadde blitt BIS Valp på Specialen med en super kritikk, og dommeren hadde nesten kysset henne og gitt beskjed til Gry om at de måtte ta godt vare på henne. GRATULERER så masse!
tingent fra Norge, og de som allerede hadde kommet hadde laget en norsk "gate" med utstillingstelt. Noen hadde heldigvis tatt med seg norske flagg så det ble et på hvert telt. Lillian stakkar skulle i to forskjellige ringer nesten samtidig, men med ulikt antall fordelt på klassene rakk hun faktisk å stille både Cecar og Cinnia. Jeg for min del skulle i samme ring som junior tispe, og den ringen lå rett ved siden av teltene, derfor var det lett å følge med. Det var mange som kom forbi "gaten" vår, og en av dem som stoppet var tilfeldigvis eieren av Sianes pappa. Han spurte egentlig etter oppdretteren hennes, og jeg kjente han ikke igjen (traff han på Geilo for en del år siden), men da han presenterte seg viste jeg han at jeg hadde Siane i buret. Jeg tok henne selvfølgelig ut, og han var utrolig glad for å se både henne og meg. Litt senere kom han tilbake, med fotoapparat. Faren til Siane ble bare 6 år gammel, derfor var det ekstra gøy å kunne vise frem datteren på 8 år. Jeg har sendt julekort til han alle disse årene, så vi har hatt litt kontakt selv om han bor i Frankrike. Litt vanskelig er det å kommunisere med en som ikke kan hverken tysk eller engelsk, men det er utrolig hva som går. Det ble en stor norsk dag med flere som hevdet seg i klassefinalene. Siane fikk excellent, men ble uplassert av 35 tisper, men jeg var strålende fornøyd likevel. Tidligere på dagen hadde jeg fått vite at lille Bebe hadde blitt BIS Valp på Specialen med en super kritikk, og dommeren hadde nesten kysset henne og gitt beskjed til Gry om at de måtte ta godt vare på henne. GRATULERER så masse! Vi rakk såvidt tilbake til hotellet for en dusj før vi måtte tilbake til jubileumsmiddagen. Den var i et utrolig stort telt på utstillingsplassen, og vi var ca 500 mennesker der fra mange land. Norge hadde fått et eget langbord, og jeg tror jeg med sikkerhet kan si at vi "vant" den banketten. Jeg hadde ikke med kamera, men håper å få noen bilder av Lillian etterhvert. Gøy var det ihvertfall!
Søndag morgen var det på'n igjen, da slapp vi heldigvis å bruke tid på å sette opp telt. Fant etterhvert ut at Lillian ikke behøvde å stresse så veldig fra morgen av hun heller. Veterantispene, 41, var fordelt på to ringer, 21 i vår ring. Siane fikk excellent den dagen også, og ble plukket ut som en av fire som gikk videre til finaleringen senere på dagen. I og med at det var 4 fra hver ring, var vi da 8 som skulle konkurrere om de fire første plassene. Siane ble ikke plassert, men jeg var utrolig fornøyd likevel, gøy å få være med i finaleringen. Aramis hadde vært på utstilling i Sverige og blitt nr. 2 i Beste Hannhundklasse med CK og Reserve CACIB, GRATTIS! Godt å vite at han er tilbake på premieringslisten igjen etter 2 blåsløyfer på de to siste utstillingene i åpen klasse. Fikk vite av Kenneth at Alfi hadde blitt nr. 7 i 10 i Topp listan i Sverige, et resultat jeg er veldig fornøyd med, hun hadde bare tre utstillinger der som alle var tellende. Om kvelden var vi ute på "by'n" og spiste sammen med noen av de norske som bodde på samme hotell som oss, og vi hadde det veldig moro.
Mandag formiddag dro vi innom Burgdorf for å si "ha det" til bobilturistene som skulle videre på ferie i Sveits. Oppdretteren til Siane og Cecar skulle ta et bilde av gutten som hun ikke rakk dagen før. Vi fikk handlet litt før vi omsider ved 11.30 tiden kom oss avgårde. Tidlig kveld var det tid for å finne et hotell i Tyskland igjen, og jeg kan vel ikke påstå at vi var like heldige denne gangen. Det første hotellet vi kom til lå veldig fint til, men så rimelig halvstengt ut, ikke serverte de middag den dagen heller. Til slutt fant vi et hotell der gjestfriheten var stor overfor både oss og hundene. Hotellet heter Schmucker Jäger og lå i Hann. Münden. Neste dag kom vi gjennom resten av Tyskland og nesten til Helsingör. Vi prøvde å finne et hotell i Fredensborg, men ingen ville ha hunder. Da var det at jeg satte på GPSn igjen, og ringte til et hotell i Hillerød. Der var det full kla
ff, og det viste seg at det hotellet bruker Danske Kennelklubben i forbindelse med utstillingen samme sted. Der var det kjempefint, men også dyrt. Vi dro innom Fredensborg Slott på vei til veterinæren i Humlebæk. Hadde på forhånd hørt at det er dyrt, men at det skulle koste i underkant av 500 danske for å få stemplet tre pass syntes jeg var noe drøyt.
ff, og det viste seg at det hotellet bruker Danske Kennelklubben i forbindelse med utstillingen samme sted. Der var det kjempefint, men også dyrt. Vi dro innom Fredensborg Slott på vei til veterinæren i Humlebæk. Hadde på forhånd hørt at det er dyrt, men at det skulle koste i underkant av 500 danske for å få stemplet tre pass syntes jeg var noe drøyt.Vi var innom Strömstad for litt shopping på vei hjem, og jeg parkerte her hjemme ca 20.30 onsdag kveld.
Deilig at det bare var jobb torsdag og fri igjen fredag. Mesteparten av helgen har jeg sittet foran PCn for å oppdatere hjemmesiden, mye å gjøre med den etter en måned borte. I går var jeg med Kenneth & Co en stund på Svartskogdagen, vi ventet og ventet på melding fra Helga-Mari og NM i blodspor, men den kom ikke før tidlig på kvelden. Dessverre ble det en 0 på Amigo, surt med tanke på at det var en løs border collie hann som kom midt oppi sporet. Men, han er ung og har mange år foran seg, regner med at det kan bli flere NM på den gutten.
I dag har jeg faktisk fått gjort en del husarbeid, kjedelig, men godt å få gjort.
Har ingen spesielle planer for uken som kommer, men neste helg blir det utstilling på Siane både lørdag og søndag. Bebe skal på valpeshow lørdag, blir spennende å høre hva slags kritikk hun får.
