Alfi og Gozita.

To dager etter at jeg skrev forrige blogg, tok vi farvel med Alfi. Den uken var jeg på tur med henne og Gozita hver dag, og vi gikk tur forbi stallen og bortover mot Tårnåsen et stykke. En veldig fin turvei som ikke er for lang, og der vi kan snu når det måtte passe oss. Alfi var i fin form helt til det siste, og det er godt å huske henne sånn. Det var onsdag kveld jeg så at hun sleit noe veldig med å få ut en liten klump med avføring, hun spiste gress og kastet opp, og for aller første gang kastet hun opp kveldsmaten. Da innså jeg at tiden dessverre var kommet for å ta farvel med denne fantastiske hunden som har betydd så enormt mye for oss. Tårene triller når jeg skriver dette, så derfor tar det nok litt tid før det blir en minneblogg om henne. Jeg sendte en SMS til Toril Malmer samme kveld for høre om hun jobbet kvelden dagen etter, og heldigvis gjorde hun det. Samme kveld fikk jeg gitt beskjed til jobben om at jeg tok en feriedag, for jeg orker ikke jobbe en sånn dag. Været var strålende denne torsdagen, og utpå dagen tok jeg med meg Alfi og kamera på tur i skogen. Hun fikk gå løs, og var så vakker sammen med all hvitveisen. Jeg fikk tatt en del fine bilder av henne på denne turen, og vi gikk i sakte tempo og koste oss i finværet. Det er jo ganske vemodig å tenke på når man går sånn, at man aldri skal få gå en tur med henne igjen, men hensynet til henne fikk gå først.

Vi hadde time torsdag kveld kl. 18.30, og hele familien var med, de firbente også, selv om de fikk vente i bilen. Jeg satt på gulvet med Alfi halvveis på fanget, og det var en fin siste stund vi fikk sammen. Etter at vi var ferdig med den verste griningen, tok vi inn en og en hund. Vanligvis er det jeg som gjør det, men denne gangen var det Lars og en av gutta som byttet på. Det er alltid litt spesielt å se hvordan de andre hundene reagerer, men de konstaterer det rimelig fort. Uzy var helt bortpå og luktet på Alfi, det samme var Ambra, Alfis datter som har gått sammen med mamman sin hele livet. Det mest rørende var da Ambra slikket Alfi i munnviken, både Anders og jeg satt på gulvet, og det var utrolig tøft. Da ungdommene kom inn var de mer opptatt av oss tobente, og det var full fart, men det var nok deres måte å reagere på. Etterpå har det vært helt rolig i flokken, og denne gangen har vi ikke merket noen endring på Ambra. Det var nok mer spesielt med Siane, for hun var den suverene flokklederen. Eneste vi merker forskjell på, er at Gozita koser mer med Lars når han ligger i sofaen. Der har det nå blitt plass til henne, for Alfi var den selvskrevne når både han og jeg lå der, og da var det gjerne på rygg og snorksove. Jeg var glad jeg fikk fredagen og hele helgen før det var tid for jobb igjen mandag. Litt rart å tenke på at det var den uken Gozita skulle hatt valper, akkurat nå er jeg glad jeg kunne konsentrere meg fullt og helt om Alfi, og at jeg fikk observert hennes utvikling. Kanskje var det en mening med at det ikke ble valper denne gangen....

En uke etter at vi tok farvel med Alfi var det tid for agilitykurs med Gozita, dvs akkurat den dagen var det teori. Egentlig hadde jeg vel ikke så stort behov for det, men det var litt spennende å se hvem jeg skulle på kurs med, også var det hyggelig å treffe instruktørene som jeg kjenner fra før av.

Fredag morgen var jeg en tur hos legen for å få legeattest, for ved en tilfeldighet hadde jeg oppdaget at tillatelsen for å kjøre inntil 7500 kg var 31. mai. Jeg ser nok litt dårligere nå, og enda litt mindre på det venstre øyet, men det var mer enn nok for å få lov til å kjøre stor bil i 5 år til. Etter legebesøket dro jeg rett til Biltilsynet der det var en stund å vente, men jeg fikk sitteplass og hadde tatt med meg A-magasinet, så det gikk greit.

Lørdag kl. 10 startet agilitykurset, og vi ble delt inn i grupper. Jeg kom på gruppe med Ranveig, som jeg kjenner fra før, hun har trent masse med Lars tidligere, men da med andre hunder. Denne gangen gikk hun med gordon setteren Ajax, som eies av mannen hennes. Det er ikke så ofte at stående fuglehunder er på agilitykurs, men siden det denne gangen var to stk gordon settere, ble disse satt på samme gruppe. I tillegg til disse var det med en ung dame og hennes to blandingshunder, og vi ble en kjempefin gruppe. Det var 4 "stasjoner" vi skulle innom; en med hoppehindere og langhopp, en med felthindere, en med pølse og tunnell, og en med hjul og slalom. Jeg skal ikke gå i detalj på alle disse, men Gozita mestret alt utenom mønet denne dagen. Det hjalp litt da jeg gikk på motsatt side og lokket henne over.

Søndag var det oppmøte til samme tid, og da startet vi på den "stasjonen" vi avsluttet med lørdag ettermiddag. Det var Ranveig som foreslo det, siden hundene da var mest slitne der dagen før. Jeg var mest spent på Gozita og felthinderene, og spesielt mønet, men Marit satte godbitboksen nederst på andre siden, og viste henne denne. Hun føyk over så lett som bare det, og det var så godt å se. På bommen og vippa dagen før hadde Gozita nærmest spist seg over, og jeg var litt usikker på om hun egentlig hadde fått med seg hva hun drev med. Men, det hadde hun helt tydeligvis gjort, for hun gikk over begge hinderene uten problemer. Det største "problemet" jeg har, er at hun er ekstremt avhengig av meg, og er vanskelig å sende frem til andre. På nybegynnertreningen i morgen tar jeg med meg Lars for å se om det hjelper at han står i enden av hinderene, og at hun lærer at hun skal løpe sammen med meg. I starten av banen er det helt greit å sette igjen hundene noen hindere hvis de står rett frem, men det kan komme mange andre hindringer i banen der det er best at hunden løper sammen med fører. Heretter blir torsdagkveldene "hellige", bortsett fra de som allerede er avtalt til andre ting. Dette var kjempegøy, synes nå jeg da. Er ikke helt overbevist om at Gozita er enig enda, men håper det kommer. Hun gjør som hun får beskjed om av mor da, men det så ikke ut som hun hadde så veldig lyst til å bli med søndag morgen.

Jeg tok mange bilder på agilitykurset, men har ingen av Gozita, så når jeg får oversendt noen skal jeg legge dem ut.

I går var det 17. mai, og jeg skulle for første gang feire dagen sammen med en herlig gjeng bernerfolk fra avd Øvre Romerike, som har gjort det til en tradisjon å gå "tog" i skogen med vogner og norske flagg. Tror jeg i løpet av sommeren må få komme i gang med litt sånn vogntrening med Gozita, vi har jo alt utstyret, så det er bare å komme i gang som faktisk mangler. Pga at det var med en gjeng med valper ble det ikke mer enn ca 10 min. gange selv om de var plassert i vognene. Det var et kjempefint område der det sto bord og krakker. Noen valgte å gå en tur i skogen, men noen av oss inkl meg selv valgte å bli igjen, følte meg litt støl etter all intervallgåingen i forbindelse med agilitykurset. Gozita gikk løs, og stilte seg opp i mange fine posisjoner, så jeg var veldig glad for at jeg hadde valgt å ha telelinse på speilreflexkameraet denne dagen. Men, det var ikke bare henne jeg fikk tatt mange fine bilder av, det ble litt over 100 totalt, av både valper, voksne og mennesker. Tror jeg må lage en egen side på hjemmesiden til alle de fine bildene. Gozita fant etterhvert et skikkelig gjørmehøl som hun faktisk sleit med å komme seg ut av. Jeg tok henne bort til elva for å se om jeg fikk henne uti så hun fikk skyldt av seg det verste, og heldigvis gjorde hun det. Blir nok et bad på henne fredag tror jeg. Hun har blitt en skikkelig ertekrok overfor hanner som står i bånd, denne gangen var det Pori som merke det på kroppen. Men, Øystein slapp han, og da fikk de to løpt ganske mye sammen. Ser ut som hun har lagt bak seg noe av redselen for å ha andre hunder løpende bak. Det var en kjempekoselig dag, og jeg er helt sikker på at jeg skal være med neste år, hvis det da ikke dukker opp noe helt spesielt annet, men det skal nok mye til tror jeg.

Lars var ikke i form denne dagen, og hadde stort sett ligget i sengen mens jeg var borte. Simen og Anders dro ut før meg, for de skulle inn til byen med venner. Anders var såvidt innom senere på dagen for å hente grillmat, før han stakk avgårde igjen. Men, begge gutta var hjemme til avtalt tid, det er vanlig skoleuke sånn ellers. Begge to har kommet opp i engelsk skriftlig, og det er en del forberedelser med det. Selv hadde de håpet å komme opp i matte, men jeg regner med det går bra i engelsk også, håper ihvertfall det. Ønsker begge to lykke til i morgen!!!!

Til helgen skal Lars og Xit til Nordkisa for å gå agility både lørdag og søndag, har litt lyst til å bli med lørdag, men vi får se. Søndag ettermiddag skal vi feire 13 års dagen til Jonas, nevøen vår, og da får vi se om Lars rekker å komme etter stevnet.

Ingen valper, men flere andre planer.

Oj som tiden har flydd avgårde, men jeg begynner kort der jeg avsluttet forrige blogg, med at Xit skulle få Møneprisen. Etter å ha kjedet oss gjennom en Generalforsamling i Sheltieklubben var det tid for utdeling av ymse priser. Da de omsider kom til den prisen nesten helt til slutt, viste det seg at de ikke hadde fått den. Veldig fornøyd kan man si. Det eneste positive var vel at vi fikk vist frem Xit, og at vi fikk hilse på både kjente og ikke fullt så kjente mennesker.

Siden sist har det vært en alldeles strålende påske, jeg jobbet de første dagene, men Lars var hjemme og fikk oljet terrassegulvet. Jeg fikk ordnet et par bed, sånn at vårblomstene fikk se lyset, og jeg raket den lille plenen vår med jernriva. Holdt på å besvime av varme, så da jeg var ferdig landet jeg på sofaen lettere kokt. Fikk også begynt med litt klipping av noen busker. Det fristet ikke spesielt mye å holde på inne, så det ble dårlig med husarbeid de dagene. Påskeaften kom pappa på besøk, han er ingen ungdom lenger, men holder seg godt til tross for sine 83 år. Heldigvis er han fortsatt kjørbar og klar i hodet, og jeg vet ikke om noen som leser så masse aviser som han. Men, det er fin hjernetrim, så kanskje flere bør gjøre mer av akkurat det, den var til meg.

Gozita hadde bursdag 18. april, 3 år ble godjenta vår.

Tirsdag etter påske var vi en tur hos Follo Dyreklinikk for å få bekreftet det jeg allerede trodde, at det ikke var noen valper i Gozitas mage. For å være ærlig så synes jeg det er bedre enn bare en eller to, men man jo selvfølgelig ta det man får. Vi prøver ikke igjen før til neste år, for siden jeg jobber 50% så må jeg ærlig innrømme at jeg ikke har ork til både det og valper når det går mot mørkere tider. Jeg får bruke samme hanne igjen, hvis han da ikke har passert 30 valpersgrensen her i Norge. Han har valper med alle andre enn Gozita foreløpig, så jeg kan ihvertfall ikke skylde på han. Men, jeg har gjort meg noen tanker all den tid Gozita hadde de første tegnene til drektighet, også plutselig stagnerte det helt. Hunder senser ganske mye, også sykdom hos både mennesker og andre dyr. Alfi har uhelbredelig kreft, kan det være at det sånt sett passet litt dårlig med valper i flokken vår nå? Jeg får aldri svar på det. Lars er ikke enig i min tankegang, men andre jeg har snakket med synes ikke at det er utenkelig.

Når vi er inne på Alfi, så er hun fortsatt i strålende fin form, men har nok litt dårligere matlyst nå. I påsken fikk hun noe saus over tørrfóret, og det smakte veldig godt. Så nå skjemmer jeg henne bort med det.

I og med at det ikke blir noen valper, så får man plutselig masse tid til å gjøre andre ting. Selvfølgelig blir man skuffet, men jeg hadde jo skjønt det en stund, så det kom ikke som noen bombe akkurat. Verden går ikke under heldigvis, det finnes mange andre ting som er langt verre. Og da tenker jeg spesielt på Jeanette som brått mistet Vilde fordi hun hadde fått i seg rottegift. Tenker masse på dere!
Men, tilbake til planene våre fremover. Helgen 14. og 15. mai skal jeg på agilitykurs med Gozita, det har jeg hatt lyst til lenge, men i fjor passet det ikke med tidspunktet. Nå hadde jeg meldt oss på allerede før jeg var helt sikker på at det ikke ble valper, med forbehold. Gleder meg masse! Er litt spent, i positiv retning, for Gozita er veldig avhengig av meg, og er normalt en hund som holder seg veldig i nærheten. Håper det kan være en fordel i forhold til selve føringen. Jeg har meldt henne på noen utstillinger fremover, så krysser fingrene for at den fine pelsen holder seg til sånn i slutten av juni da hun normalt skulle ha vært ferdig med valpene. I pinsen drar vi på bernertreff til Frya i Gudbrandsdalen, og jeg er veldig glad for at Lars blir med. Han nærmest hater utstillinger, men på søndag er det også uoffisiell agility, så da kan han gå med Xit. Lørdag kan han følge litt med på offisiell lydighetskonkurranse, så jeg håper han kan finne det litt ok å være med.

Jeg har kommet i gang med blodsportrening igjen, etter 2 1/2 års pause. Sommeren for 2 år siden gikk all min tid og energi til Siane som var syk, og i fjor kom jeg aldri i gang etter Ambras valper. Men, nå har jeg altså startet opp igjen med både Ambra og Gozita. Langfredag på formiddagen dro jeg til Grønmo og la ut spor til begge, Gozita gikk sporet etter at jeg hadde lagt ut til Ambra. Det var et veldig kort spor med blod, men det var første gang at jeg ikke la ut godbiter i tillegg. Hun gikk helt greit, måtte le litt da jeg så henne slikke blod av et bittelite blad, og tenkte at kanskje blir hun mer spornøye enn disse stabijene. Da jeg fortalte det til Lars, var kommentaren at hun selvfølgelig bare tenker på mat, og jeg er vel ikke direkte uenig i tankegangen.
Ambras spor ble gått om kvelden, og bortsett fra at hun rotet litt på slutten var jeg ellers veldig fornøyd.

Fredag kveld la jeg ut nye spor, et til Gozita som var noe lenger enn sist, og et til Ambra som både var lenger og hadde flere momenter, det fikk ligge til dagen etter. Gikk sporet til Gozita etterpå, men det gikk ikke så veldig bra, hun var masse ute og sjekket, men jeg holdt igjen. Tror jeg skal prøve nattgammelt spor på henne også neste gang uten at jeg gjør sporet noe vanskeligere ellers. Det er så tørt i skogen nå, så jeg prøver det Lørdag formiddag var vi invitert i 2 års bursdag til vårt fadderbarn og niese, så jeg måtte gå sporet med Ambra før det. Hun gikk veldig bra denne gangen også, jeg så ikke at hun markerte sårleie, men vinkelen uten blod gikk veldig bra, og hun gikk rett på sporslutt. Neste spor til henne må bli en del lenger tror jeg.

Vi hadde det veldig koselig i bursdagen, det var deilig vær i Son, og i tillegg til masse god mat fikk jeg også spilt litt badminton. Jeg spilte på lag med Lars, mot svoger Tore og nevø Johannes. Tror vi var på like jevnt dårlig nivå alle sammen, også var det litt varierende vindforhold, men gøy var det. Simen og Anders skulle både på fotballtrening og noe annet, så de var ikke med. Merker at de gutta begynner å bli mer voksne ja.

På vei hjem fra bursdag fikk jeg en telefon fra NKK, de arrangerte dommerkurs den helgen, og trengte hunder, så de lurte på om jeg kunne skaffe 5 stabyhoun til søndag formiddag. Jeg tok en tlf til Kenneth som også har to, og i tillegg til våre to var vi da 4. Kenneth ringte til Ola som stilte opp med Quattro. Egentlig skulle jeg vært med Lars på agilitystevne i Moss, men endret de planene. Det var en lærerik formiddag for alle, både dommerelevene og oss. Ingrid, datteren til Hege og Ola, gikk med Alfi, og jeg gikk med Ambra som forøvrig hater alt som har med utstilling å gjøre. Jeg tenkte at dette var fin trening for henne. Hun er jo litt merkelig da, for hun gjør absolutt ingenting av at dommere tar på henne, og sjekker henne overalt. Det å bli målt massevis av ganger var heller ikke noe problem, hun ble faktisk målt til 50-50,5 cm av alle, og stort nærmere standarden skal det noe til å komme. Men, etterhvert ble hun dritt lei, skalv og hadde halen mellom bena når hun sto oppstilt. Løpingen var heller ikke noe problem, løp så fint så. Jeg tror rett og slett at det er hele settingen hun ikke synes noe om, for hun er jo ikke redd for noe.

Ingrid og Alfi, tusen takk for handlerhjelp! 

Denne jenta har så utrolig godt håndlag med hunder, det merket vi fort da de var her mange ganger i forbindelse med Ambras valper i fjor.

Da jeg kom hjem tok jeg en aldri så liten rydderunde på plenen, og da satt plutselig to stk grønnfinker i buskene. Siden jeg hadde kamera i vesken inne, gikk jeg rolig inn og hentet den, gjorde alt klart for fotografering før jeg gikk ut igjen så jeg ikke skulle forstyrre. Det var bare en der, men den satt like fint, nydelig farge.

Nå har røntgenresultatene til C kullet begynt å komme, og de begynte bra med Quattro som har A både foran og bak, neste var Caesar med A foran og B bak. I dag kom resultatet til Chico, og det var ikke så hyggelig, D på begge hoftene og små forkalkninger på venstre side. Fikk tlf fra Svein i kveld, Skjalg ble røntget i dag, blir spennende med resten nå. Chiara blir nok ikke røntget på denne siden av sommeren, samboeren hennes Otcho på 11 år halter, og jeg skjønner at pengene blir prioritert brukt på han, hadde nok vært sånn her også.

Nå til helgen har vi ingen planer, så da er det vel på tide å få gjort noe innendørs. Det har blitt betraktelig kaldere, så da er det litt enklere å jobbe inne. Men, jeg skal trene spor, nå synes jeg det er sååå gøy, nesten synd at man ikke kan trene mer enn en gang pr uke. Jeg har vel uansett ikke så mye tid til det når jeg tenker meg om.