Mye har skjedd i 2015.

Det har dessverre blitt lite tid til å blogge da mesteparten av tiden har blitt brukt til å rydde huset i Prinsdal, og det tok lenger tid enn vi hadde trodd. Men, sånn er det når man har bodd 22 år i samme hus, og både Lars og jeg hadde med oss noen pappesker fra hver vår leilighet i 1993. I tillegg har det kommet enda noen flere etter rydding både hjemme og i leiligheten mamma og pappa hadde på Ila. Men, det fikk ta den tiden det tok, og da vi omsider ble ferdige gikk alt ganske så fort, og huset ble solgt etter en privat visning til over takst, en sum vi var godt fornøyde med. Den offisielle flyttedatoen var 1. desember 2015. Vi koser oss på gården, er så deilig, og hundene har store jorder å bevege seg på. Den eneste som ikke får dra helt nytte av det er lille rømlingen fra forrige vinter, hun får gå i langline enn så lenge. Men, har planer om litt innkallingstrening snart, så da får vi leve i håpet. Tar nok en stund før vi er helt i orden, men den som venter på noe godt venter ikke forgjeves.

Ser at den dagen jeg publiserte forrige blogginnlegg, torsdag 21. mai, var den dagen vi måtte ta farvel med vår herlige Ambra. Det var nok for meg enda tyngre enn med Uzy da hun har vært veldig mye "min" hund. Hun var også den førstefødte hos oss, og i Norges første kull. Det som kjennetegner Ambra aller mest var hennes veldig store glede over å bære på ting. Kom det folk på besøk var det å finne det første og beste, avisen måtte bæres inn fra porten, og skulle vi hente noe i fryseren nede var hun på pletten for å hjelpe til. Det spilte ingen rolle om det var iskaldt, hun bar med en enorm glede, og var også veldig forsiktig. Sjokoladeplater var like hele da de kom frem.

Det ble konstatert at Ambra hadde blærekreft, og da vi fikk vite det etter noen undersøkelser, og hun fikk et epilepsianfall til, syntes vi det var på tide å la henne få slippe flere plager. Hadde det bare vært epilepsien hadde vi nok latt det gå lenger, for medisin hadde vi ikke prøvd ut. Så det ble en tøff vår der våre to eldste fikk slippe.

Ambras søster Shila ble avlivet en uke før henne, så i løpet av 3/4 år var 3 av 4 jenter fra A kullet borte, bare Mira er igjen av dem. Men, de tre gutta lever i beste velgående.

Lars far Odd måtte gi tapt for kreften 17. september, og sovnet stille inn hjemme. En elsket far, svigerfar og farfar er dypt savnet av alle.

Når det gjelder hundeaktiviteter så ble det ikke så veldig mange agilitystevner på Lars i fjor. I april begynte Marco å klø, og etter å ha prøvd ut enkelte ting, fikk vi tatt en allergiblodprøve av han i begynnelsen av august. Den viste allergi for flere ting, bl.a. gress, trær og burot i tillegg til midd, men siden han fortsatt klør nå som det har blitt kaldt og ikke noe som blomstrer, kan det ikke være de tingene som er det største problemet. Siden laboratoriet oppbevarer blodprøven i 6 måneder har vi nå bedt om at de skal sjekke ut om det er mulig å lage en vaksine til han.

Men, siste agilitystevne Lars var på i oktober gikk det veldig så bra for både Marco og Xit selv om de ikke hadde trent siden juli. Lillegutt vant hopp 2 mellom med et feilfritt løp, og til tross for disk i agilitløypet gikk han veldig bra der også. Marco ble nr. 2 i agility 1 stor med et feilfritt løp og fikk sitt andre opprykk. I hopp 2 stor ble han nr. 5 med 5 feilpoeng.

NKK innførte i 2015 diverse titler for agility, lydighet etc. og Marco har fått med seg to sånn at hans titler nå er N UCH AGHII AGI Cd Marco Polo Av Nangijala. Han synes agility er kjempegøy, så vi håper at han kan fortsette med det selv om har må gå på en allergivaksine. Vi får ihvertfall søke NKK og krysse fingrene. Han ble mestvinnende på Norsk Belgisk Fårehund Klubbs mestvinnende liste i agility 1 stor i 2015.

I begynnelsen av september arrangerte NKK Europavinnerutstillingen på Lillestrøm, og i den forbindelse arrangerte Norsk Stabyhoun Klubb sin første offisielle spesialutstilling med storcert ettermiddagen før. Synøve og jeg hadde samarbeidet om denne utstillingen og det var veldig hyggelig at den ble så vellykket med mange påmeldte fra Finland, Sverige, Nederland og Norge. Amigo ble beste veteran hanne, og BIM Veteran. De andre som stilte fra oss var veteranene Mira og Baluba i tillegg til Delphi, alle fikk excellent. Dermed ble det en oppdrettergruppe som ble nr. 3 med HP.

Statsministeren tok turen forbi ringen vår

BIR Veteran Aja fra Nederland og BIM Veteran Amigo

Helga-Mari med Amigo (10 år), Lise med Mira (10 år), meg med Delphi (2 år) og Berit med Baluba (8 år)

Den utstillingen var det siste jeg gjorde for Norsk Stabyhoun Klubb, har nå trukket meg fra alt, men håper jeg kan bidra etterhvert i Bernerklubbens Buskerudavdeling.

Amigo ble også beste veteranhanne med excellent på Europavinnerutstillingen og fikk med det veteranvinner tittelen EUVV-15. gratulerer! Den gamle gutten på snart 11 år kan nå smykke seg med en haug med titler; N DK UCH NORD VCH HEV-13 HEVV-13 NORDVV-13 FI VV-13 EUVV-15 Næssgården's Always Action Ahead. Delphi fikk very good i selskap med mange andre denne dagen.

BIR Veteran og EUVV-15 Aja og BIM Veteran og EUVV-15 Amigo

Delphi som var veldig fin i ringen begge dager selv om resultatene uteble

Helga-Mari var også en tur til Spesialutstillingen for nederlandske raser i slutten av juni, og der ble Amigo også beste veteran hanne. Fantastisk prestasjon i rasens hjemland.

I slutten av mai tok jeg turen til Bergen, masse snø over Hardangervidda, til Fuglehundspesialene på Myrbø.

Delphi ble BIM begge dager, første dagen ble bror Robin BIR med sitt første cert, Amigo ble 2 BHK, BIR veteran og endte opp som BIS 2 veteran. Dagen etter gikk det enda bedre, for da ble han både BIR og BIR Veteran, BIS 4 og BIS VETERAN!!!! Første dagen stilte vi oppdrettergruppe, for da var også Berit med, og Dizel hadde fått excellent. Vi fikk HP og endte opp som BIS 3 oppdretter.

Bildene har jeg "stjålet" fra Helga-Maris FB side.

Robin BIR med sitt første cert og Delphi BIM

Amigo BIS 2 Veteran

BIR oppdretter med HP

BIS 3 oppdretter

Amigo BIR og BIR Veteran, Delphi BIM

Amigo BIS 4, en flott prestasjon av veteranen på 10 år

og BIS VETERAN!!!!!

N UCH NV-11 Næssgården's Brigitte Bardot "Bebe" hadde comeback i ringen på Norsk Vinnerutstilling på Hamar i oktober, og der ble hun beste veterantispe med tittelen NVV-15, BIR veteran og 4 BTK, gratulerer! Jeg hadde vurdert lenge om jeg skulle stille Delphi for den dommeren siden ingen av våre hunder noen gang har gjort det bra når jeg har vært i ringen for han, men lot han få en siste sjanse. Det ble kun excellent på henne, og dermed gikk det som jeg fryktet, så da stiller jeg nok aldri mer for denne dommeren.

Bebe ble BIR Veteran med tittelen NVV-15  

Delphi

Alfis barnebarn Bindjigården's Vilja gikk helt til topps som junior og ble BIR med titlene NJV-15 og NV-15. Hun eies av Mette Sörvik som også hadde Ambras søster Leija.

Delphi har vært på noen utstillinger, og er veldig fornøyd med at hun ble Norsk Utstillingschampion på første forsøk i april. I tillegg har hun fått med seg 2 CACIB i Norge. Vi tok turen til Orre i Rogaland i september i håp om å få det andre, og der var også Amigo, Robin og Delta med. Amigo ble både BIR og BIR Veteran, ikke verst av gamlefar. Robin manglet NKK certet etter å ha tatt 2 småcert på våren og sommeren, og det klarte han ved å bli 2 BHK med både CERT og CACIB, og dermed Norsk Utstillingschampion. Delta fikk very good den dagen. Så jeg var ganske fornøyd da jeg dro hjemover.

N UCH med sitt første CACIB Næssgården's Dario "Robin" 

Amigo BIR og BIR Veteran igjen, Delphi BIM med sitt andre CACIB

Amigo

Delphi

Delta

Noen timer etter utstillingen møttes Line og jeg på Orrestranda med hundene, veldig vakkert.

Gozita var med på tur

Line og Delta

Delphis bror i Sverige, Næssgården's Domino "Cobi" ble 2 BHK med Res CACIB på en internasjonal utstilling i Köping, gratulerer!

Jeg må ikke glemme søster Tara; Næssgården's Diana i Danmark som i mai fikk sitt første kull med valper sammen med sin samboer Oscar. Kullet var ikke helt planlagt på akkurat den løpetiden, men flotte valper ble det.

Har meldt på Delphi til My Dog torsdag 7. januar i Göteborg i håp om et svensk CACIB, har ikke store forhåpninger siden jeg fortsatt sliter med at hun ikke er veldig happy i ringen, men man får det ikke hvis man ikke prøver. Dette blir hennes siste utstilling før løpetid og paring i januar/februar.

Vi var forøvrig en tur i Sverige i juli, hadde meldt på utstillingen i Tvååker den ene dagen det var nederlandsk spesialdommer; Gerhard Mensink. Anga Löfqvist passet godt på Delphi og meg mens vi var der, du er så god og setter veldig pris på ditt vennskap. Delphi var ganske stresset av reisen, og viste seg heller ikke fra sin beste side i ringen, så var veldig fornøyd med at hun vant championklassen og ble 3 BTK.

Friesvik's Zorro af Manus til Anga ble BIR og Nadites Ninna BIM

Xit og Gozita nærmer seg 8 år med stormskritt, Xit 2. mars og Gozita 18. april, håper vi får ha dem begge lenge enda. Gozita oppfører seg mest som en ungdom på 4 fortsatt, så får være glad for det. Vanligvis har hun bare diltet bak meg, men nå den siste tiden har hun begynt å være litt mer selvstendig når vi går tur på jordet. Og enkelte ganger får hun også skikkelig raptus, noe som Delphi blir veldig frustrert over siden hun må gå i langline. Men, sånn er det når man ikke oppfører seg.