Her blir det valper......

Jada, så har det gått nesten to måneder....., men det har da skjedd litt, og det mest interessante er at Ambra ble paret med Heiko v.'t Hondsdraf i januar. Var jo redd det skulle bli juletur til Nederland på oss, men er ikke veldig lei meg for at frøkna holdt igjen til over nyttår. 4. januar startet løpetiden, og paringene fant sted 16 og 17. Det er nå 4 1/2 uke siden, og torsdag ettermiddag var vi en tur på Follo Dyreklinikk hos Harald Small for å ta ultralyd. Hadde hørt at han er ganske flink til å se antall, så da fikk vi prøve det denne gangen. Han hadde nesten ikke fått satt den greia inntil Ambra før han raskt konstaterte at hun var drektig, og jeg var vel egentlig ikke veldig overrasket, men greit å få det konstatert nok en gang. Det endte opp med at han så 7 ganske tydelig, så da får vi se hvor mange det ender opp med til slutt. Blir vel et røntgenbilde en ukes tid før tenker jeg. Nå kan vi senke skuldrene og bare glede oss til ca 20. mars. Litt rart å tenke på at A kullet er født 23. mars 2005 og B kullet 17. mars 2007, nå ender vi vel kanskje opp midt i mellom.

Dette bildet er fra dagen før vi tok ultralyd, 4 uker  etter paring.

Noen ganger lurer jeg på om jeg er vel bevart, for jeg hadde jo egentlig sagt til meg selv at jeg aldri mer skulle kjøre til Nederland alene. Men, så er det vel noe med at det jeg driver med tar litt overhånd da. Egentlig hadde jeg tenkt å ta båten fra Larvik til Hirtshals i stedet for å kjøre gjennom Sverige, men siden båten bare gikk på ettermiddagen og kvelden måtte jeg forkaste den planen. Jeg fikk vite om et hotell Kenneth og Gry hadde bodd på i nærheten av Rødby året før, og bestemte meg for å overnatte der.
Var på Veterinærhøyskolen for å ta blodprøve av Ambra fredag 11. januar og fikk vite at verdien var veldig lav, så det ble bestemt av jeg skulle komme tilbake mandag formiddag. I løpet av helgen syntes jeg mye endret seg hjemme med både hannene og Ambra, så jeg var fast bestemt på å reise tirsdag morgen uansett. Fikk beskjed om at torsdag kunne være en fin dag å pare.

Jeg begynte å kjøre morgenen etter, og fikk en tlf fra Kenneth før jeg kjørte inn i Göteborg der han kunne fortelle at det hadde vært en stor ulykke pga tåke på E4 i nærheten av Helsingborg. Akkurat da tenkte jeg ikke på hvilken vei jeg faktisk kjørte på, og var forberedt på å møte en kø, men det gjorde jeg ikke fordi jeg kjørte E6/E20. Jeg møtte på tåke jeg også, men kom meg uten problemer til kaia der fergen til Helsingør går. Kjente at jeg var sliten da jeg fortsatte kjøringen, hadde to stopp med fylling av diesel og lufting av hunder. Gozita var med som selskapsdame, og fordi hun er helt håpløs å ha i hus når jeg ikke er hjemme. Av en eller annen grunn hadde jeg ikke dekning i Danmark, men fortsatte kjøringen, og jeg hadde vel iflg GPSn en drøy halvtime igjen til hotellet da motorveien ble stengt pga en ulykke. Var jo tåke der også......  Det var ingen som dirigerte i hvilken retning jeg skulle, og det ble heller ikke merket omkjøring som gjøres her i Norge. GPSn tok meg hele tiden tilbake til utgangspunktet, og selv om jeg stoppet på to forskjellige bensinstasjoner for å spørre om veien så fant jeg ikke frem. Da jeg for vet ikke hvilken gang havnet ved ulykkesstedet spurte jeg en politimann, og han kunne forklare meg hvor jeg skulle kjøre. Til slutt forsto også GPSn at vi ikke skulle tilbake og viste meg riktig kjøreretning. Enkelte steder på veien var det så tett tåke at jeg nesten ikke så veien foran meg. Tror jeg var fremme på hotellet rundt 21.30, ca 2 timer senere enn jeg skulle vært der, og jeg var forferdelig sliten.

Dagen etter var jeg så trøtt  at jeg nesten følte meg syk, og matlysten var ikke spesielt stor da jeg satt og spiste frokost. Men, må man så må man. Før frokost gikk jeg en koselig tur i parken bak hotellet, og der var det veldig fint. Heldigvis var det veldig kort vei til Rødby og fergen over til Puttgarden. Følte meg nesten fyllesyk mens jeg satt på båten og gruet meg virkelig til turen videre. Fant frem en Colaboks siden jeg ikke drikke kaffe, og håpet at den ville hjelpe litt. Heldigvis gikk det bedre enn forventet, fine veier selv om det var litt snøfiller i lufta. Det var nesten ikke veiarbeid gjennom Tyskland, og heldigvis for det. Men, noe forsinkelse ble det også denne gangen, og det var siste biten til Rotterdam. Det var mye trafikk, og også en del tåke, men heldigvis var det god veibelysning, og det hjelper veldig mye.

Klokken var vel rundt 19.30 da jeg ankom hotellet i Rotterdam, et superflott hotell og et stort rom, men jeg ville gjerne ta en tur til hannen samme kveld da jeg følte at Ambra hadde vært rimelig gira på Gozita på hotellet i Danmark. Heldigvis bodde de bare 5 minutter unna, og det var helt ok for dem at jeg kom rundt kl. 21. Det tok ikke veldig lang tid før det ble paring mellom henne og Heiko, og de hang i 25 minutter. Det var jo selvfølgelig en lettelse, for da hadde vi fått til det vi kom for. Avtalte at jeg skulle komme tilbake på ettermiddagen dagen etter, ville gjerne være der mens det var lyst, og samtidig kunne slappe av på hotellet på dagen. Det var en stor park på baksiden av hotellet, så fine turmuligheter med hundene.

For meg er det litt uvant å spise alene, er jo mye koseligere å være to eller flere, men utrolig hva man venner seg til. Det ble en ganske sen frokost, da jeg sov så lenge jeg kunne før hundene fikk mat og tur, så utvalget på frokosten var ikke av det største, men mer enn bra nok for meg. Jeg koste meg og slappet godt av på hotellrommet, utrolig deilig med et så fint rom. Tok meg en deilig dusj før jeg dro bort til Hans og Heiko. Ambra var litt sånn småamper og absolutt ikke like ivrig som kvelden før, men til slutt ble det en paring.

Etter en kopp te dro jeg tilbake til hotellet og litt mer avslapning før middagen, man må benytte dagene fornuftig når man kjører så mye, hehe. Å spise middag alene gikk greit det også, en av kelnerne var veldig hyggelig og interessert i hundene. Han lurte på om jeg hadde tatt med meg vinteren fra Norge, og sa jeg gjerne kunne ta den med tilbake igjen.......

Fredag formiddag hadde jeg avtalt å møte et par oppdrettere, en stabijeier og Christina som hadde kommet fra England for å hente valpen sin (hun er opprinnelig dansk). Jeg var dessverre litt forsinket, og hun hadde litt dårligere tid enn planlagt bl.a. pga tidsforskjellen, så vi rakk såvidt å hilse på hverandre før hun måtte dra. Men, forhåpentligvis sees vi i mars når vi skal til Crufts. Jeg ble igjen en liten stund hos de andre, vi fikk pratet en del stabij, Bertha måtte på jobb, og jeg måtte tilbake. Veldig koselig å få hilse på flere når man først er i Nederland. Et par timer senere var jeg tilbake hos Janny og Hans, ville gjerne ha en paring til, papirer måtte signeres, betaling gjøres og veterinær skulle besøkes. Janny og jeg tok en tur i banken for at jeg skulle få tatt ut noen euro før vi dro på veterinærbesøk. Jeg har ikke fortalt at de hadde 7 herlige valper på ca 6 uker som bare var så innmari gode, falt fullstendig for den ene tispen. Disse skulle til veterinær samtidig for å chippes og få helseattest, og da passet det fint å ordne dette med ormekur til Ambra og Gozita samtidig.

Ble ingen parring den dagen.....

Denne lille frøkna sjarmerte meg i senk
Foto: Janny Stevens-van Vliet

Jeg fikk veldig god kontakt med både Hans og Janny, og da de foreslo å spise middag med meg på hotellet den siste kvelden ble jeg veldig glad. Det var en veldig koselig avslutning på Rotterdambesøket. Hvis det blir valper, er det en stor mulighet for at Janny kommer på besøk en gang i slutten av april.

Janny og jeg nyter en deilig dessert,
Foto: Hans Stevens

Været avreisedagen var heldigvis helt perfekt, overskyet og stort sett tørre veier. Noe vind, men ikke verre enn at det var greit å kjøre. Det var deilig å kjøre hele veien til Puttgarden i dagslys, og det var mange tanker i hodet mitt da jeg kjørte de siste milene. 3 år tidligere da Anders, Simen og jeg kjørte der med bobilen var det mørkt og et forferdelig snøvær, ikke veilys, jeg var kjempesliten. Denne gangen gikk alt så meget bedre, men da jeg kom over til Rødby var det et forferdelig vær som møtte meg der. Heldigvis var det ikke mange kilometer å kjøre til hotellet, og det var jeg veldig glad for. Det var godt å komme frem til hotellet tidlig på kvelden, jeg fikk middagen jeg hadde betalt for da jeg booket, den rakk jeg ikke noen dager tidligere. Jeg følte meg i det hele tatt mye bedre enn sist jeg var der, og nå visste jeg hvor jeg skulle lufte hundene.

Det smakte med en god frokost etter tur med hundene, og jeg var klar for siste etappe. Turen til Helsingør er  ganske drøy, det tar faktisk 2 timer, men været var fint, selv om spylevæskevær er litt slitsomt. Jeg velger alltid å ta båten fremfor å kjøre brua da jeg synes det blir nok kjøring, og det er godt med litt pause. Fra Helsingborg og hjem hadde jeg en stopp, og det var rett før Gøteborg der jeg fylte diesel, hadde toalettpause og luftet hundene. Trodde jeg måtte stoppe en gang til, men motivasjonen for å komme hjem var veldig stor.

 Litt dårlig kvalitet på disse mobilbildene fra parken utenfor hotellet i Mariero.

Utsikt fra hotellrommet

Ambra bærer......

Som konklusjon så må jeg si at bortsett fra ulykken i Danmark på vei nedover så gikk denne turen veldig bra, for aller første gang uten problemer med bilen.

Hele uken etter at jeg kom hjem ble jeg fort trøtt om kvelden, det kan jeg nesten ikke huske å ha blitt etter at jeg sluttet å jobbe. Det var godt å komme i gang med PT timer igjen for jeg hadde ganske vondt etter all kjøringen og stillesittingen.

Jeg hadde ikke skjenket en tanke at jeg skulle på avlsrådskurs helgen etter at jeg kom hjem, og jeg gledet meg ikke akkurat veldig mye. Var ikke veldig lei meg for at kurset ble flyttet fra Sandbakken til Hotel Mastemyr, ikke det at Sandbakken er så veldig langt unna, men Mastemyr ligger 10 minutters kjøring herfra. Det var flere kjente på kurset, og Lisbeth og jeg delte rom. Det ble noe repetisjon av kynologikurset fra i fjor og oppdretterskolen i slutten av november, men også en del om DNA testing og RAS (Raseklubbenes Avlsstrategi) som Stabyhounklubben såvidt er i gang med. Repetisjon er alltid nyttig, noe av dette er greit å få inn med teskje. Det var gruppearbeid på søndag formiddag, noen mente at det kanskje burde vært på lørdag sånn at vi kunne blitt bedre kjent med hverandre. Kan ikke si annet enn at jeg var ganske så sliten etter den helgen, men det var veldig interessant med dyktige foredragsholdere.

Vi har ingen spesielle planer de nærmeste ukene, bortsett fra at både Lars og jeg nå trener jevnlig på Elixia Kolbotn. Lars har gått ned nesten 25 kg siden i fjor våres, og jeg fortsetter med personlig trener pga det vonde bekkenet. Har vært litt opp og ned i forhold til vondt, men nå har jeg også kommet i gang med sykkeltrening, riktignok sammen med godt voksne, men det er min PT som har disse treningene, og da får hun fulgt med meg.

En spesiell tur skal Lars og jeg på om nesten tre uker, og det er til Crufts i England med Marco. Han er nå påmeldt, vi har bestilt hotell både der og i Tyskland, og vi tar båten tur-retur Larvik - Hirtshals. Vi reiser onsdag morgen 6. mars og kommer hjem onsdag 13. grytidlig om morgenen (båten er i Larvik kl. 02.00). Har ingen store forhåpninger om at Marco skal gjøre det bra der, men det blir en enorm stor opplevelse bare det å få stille ut en hund og samtidig få oppleve den utstillingen. På hotellet vårt i England skal vi bo sammen med en del bernerfolk, og lørdag kveld skal vi spise middag sammen med en gjeng damer fra Follo Brukshundklubb.

Nybørstet 4.2.

Fikk nytt dekken denne uken.

Forrige fredag var Gozita på Oslo Dyreklinikk for å gi blod for aller første gang, vi meldte oss for snart et halvt år siden, men så har det ikke passet helt av forskjellige grunner, den ene gangen pga løpetid. Hun ble litt dopet ned og det tappet blod fra halsen, det gikk helt fint. Snille dyrepleier Ida som jeg kjenner litt var snill og klippet klørne til Gozita og pels under potene, like greit å gjøre det når hun først er dopet ned. Etterpå fikk hun intravenøs væske, når den var nesten tom fikk hun en oppvåkningssprøyte, og når hun var ordentlig på bena fikk hun mat.

Sånn ellers så hadde Lars og jeg en koselig nyttårshelg på gården, nyttårsaften ble både Gozita og Xit massert av Catrine, helt tydelig at de setter pris på det. Har ikke vært der noe etter den helgen, bortsett fra at vi tok en dagstur forrige lørdag. Simen og Anders har fått nye senger som er 1,20 og vi har tatt deres gamle med på gården. Når vi først var der med hengeren benyttet vi anledningen til å fylle opp med en pall ved som står lagret hos min tremenning. Har masse ved der som vi fikk vite om nyttårshelgen, veldig kjekt.