E-kullet er født.

Onsdag formiddag 27. april ble E-kullet vårt født, 8 valper; 4 hanner og 4 tisper, perfekt antall og fordeling. Var ikke så veldig lei meg for at det ikke ble 10 eller flere egentlig, dette antallet er bedre for både Delphi og oss. De kom altså 4 dager før termin, og for aller første gang startet fødselen midt på dagen. Hun startet med oppblokkingen tirsdag kveld, og da jeg tok tempen både om kvelden og morgenen etter så var den ikke endret fra da jeg tok den mandagen. Dermed slo jeg meg til ro med at det garantert ikke ble noe fødsel før til kvelden som vanlig. Har vel egentlig aldri pesa så veldig mye med denne temperaturmålingen, da det kan virke stressende for tispa å holde på med det hele tiden.

Egentlig hadde jeg en time hos kiropraktor kl. 10, men sendte han en SMS på morgenen og fortalte at jeg ikke tok sjansen på å reise fra Delphi, hadde fortalt han at valpefødsel var rett rundt hjørnet, så han var forsåvidt klar over det. Jeg lå i dobbeltsengen og snakket med en god venn om rasen vår da jeg plutselig ser at Delphi begynner å presse litt. Ups, bare å legge på. Lars var på jobb, trodde det skulle gå fint til han kom tilbake på ettermiddagen. Kl. 13.04 kom  den første valpen, en tispe, den neste kom 13.32, en hanne. Jeg måtte hjelpe Delphi med navlestrengen på den første, men de andre tok hun selv. Jeg begynte nok å bli litt bekymret da det hadde gått to timer og ingen flere valper hadde kommet,  men så etter ca 2 timer og 20 minutter kom den tredje, også det en tispe. Resten kom med ca en times mellomrom, den siste kl. 20.17. Det ble nesten annenhver tispe/hanne, bortsett fra at hanne 2 og 3 kom etter hverandre. Fødselen var like uproblematisk som den var for Delphis mor og mormor på begge deres kull. Er så takknemlig for det. Jeg mener å huske at Lars rakk å komme hjem før nr. 3 kom siden det tok såpass lang tid. Valpene til Delphi hadde ikke på langt nær samme vekt som Ambra sine, men det spiller ingen rolle så lenge de er bra nok og levedyktige. Ingen dødfødte i kullet heldigvis. Siden vi hadde sett 8 helt klart på røntgen, og det utover kvelden ikke så ut til å komme noen flere, og Delphi var rolig, slo vi oss til ro med at vi hadde fått ut alle.

Valpene er i dag 11 dager gamle, og de har lagt på seg jevnt og trutt, nå går vi og venter på at øynene skal åpnes og at de etterhvert skal høre også. En helt ny verden åpner seg for dem. Noen av dem prøver seg opp på alle fire bena noen ganger. Delphi er en fantastisk mor, og er veldig avslappet, faktisk så avslappet at hun innimellom legger seg helt på rygg. Valpene virker veldig fornøyde og mette så mat er nok ikke noe problem. De gangene de skriker er som regel fordi de er litt langt unna mor i valpekassen. Men, fantastisk å se hvordan de jobber seg fremover ved hjelp av små ben og en god luktesans.

Men, vi har jo hatt et par hundebursdager siden jeg skrev sist. Vårt foreløpig eneste bernerkull fylte 4 år 22. april, dessverre er det bare 6 av 8 igjen. Leon fikk benkreft før jul, og det var ingenting å gjøre for han. Heldigvis har Viviann og ungene fått en ny valp fra Bjørg hos Kennel Apoletano.

Dagen etter var planen at jeg skulle kjøre til Letohallen siden jeg skulle jobbe for Bernerklubbens utstilling søndagen. Buskerudavdelingen hadde ansvaret for parkeringen, og jeg hadde meldt på Gozita i veteranklasse for første gang siden hun fylte 8 år den 18. april. Lynet var også påmeldt, men siden slutten av uken før hadde jeg forferdelig vondt i høyre foten. Det begynte med en vond legg som også var veldig hoven. Dro først til kiropraktor som ikke ville gjøre særlig mye siden det var så veldig hovent. Han nevnte for meg at det kunne være en benbetennelse, men også en liten fare for blodpropp. Da syntes jeg det var greit å ta en sjekk hos legen for sikkerhets skyld, og fikk time to dager senere. Han var ganske sikker på at det ikke var blodpropp, puh, men fikk beskjed om å smøre på Voltarol Forte Gel og avlaste et mest mulig. Ikke enkelt det når man skal gå flere turer med hundene pr dag. Etterhvert kom det også snikende en vond hæl som bare ble verre og verre. Ringte legen, og fikk beskjed om å smøre på der også. Det ble altså helt umulig for meg å trå ned på den foten, og med en nært forestående fødsel var jeg bare nødt til å bli hjemme, liggende i sofaen med benet godt plassert på noen puter foran TVen.

Marco fylte 5 år 28. april, skal bli veldig spennende å se om han elsker valper like mye nå som for 3-4 år siden da han var helt fantastisk med bernerkullet og D-kullet.

Denne uken begynner vi så smått med litt valpebesøk av de som skal ha valp fra oss. Neste helg er det pinse, og med det Bernerklubbens hovedutstilling  på Torpomoen. Har ikke vært der på mange år siden Gozita ikke har vært noen utstillingsstjerne, men i år drar jeg dit på søndag når det er tispenes tur. Må jo stille henne i veteran klasse. Tenker hun synes det blir fint med bare meg og henne på tur nå som hun får altfor lite oppmerksomhet pga disse valpene.

Snart blir det valper her.

Denne bloggen vil i hovedsak handle om Delphi, og det som har skjedd fra hun fikk løpetid og frem til i dag. Men, også litt annet.

Fem dager etter at løpetiden startet, søndag 21. februar, tok Delphi og jeg turen til Sandefjord for at hun skulle få akupunktur hos Eve Thoresen. Selv om stabijene ikke sliter mye med at tisper går tomme sånn jeg ser det, så fikk hun en nål for å kunne la seg befrukte lettere. Jeg fikk også en nål siden jeg på den tiden var i særdeles dårlig form.

Dagen etter dro jeg inn til Oslo og veterinær Thomassen på NMBU for å sjekke progesteronverdien (hvor langt Delphi har kommet i forhold til eggløsningen). Jeg visste veldig godt at dag 7 var altfor tidlig, men ønsket å heller starte litt i forkant siden jeg trodde hun kunne være klar rundt dag 9-10. Senere på dagen fikk jeg vite at den bare var på 2, og Thomassen ville ha oss tilbake fredagen.

Onsdag var det tid for den siste leptospirosevaksinen til både Gozita og Delphi hos Kongsberg Dyreklinikk, så det gikk slag i slag disse dagene.

Så var det nytt besøk hos Thomassen fredag formiddag, og der inne var det en haug med studenter som ventet på oss. Jeg syntes Delphi taklet det veldig bra, for ikke bare var de der, men det var også de som tok både blodprøve og utstryk. Forsto på Thomassen at det hadde skjedd en masse i utviklingen disse dagene med frøkna, og ut i fra at verdien hadde vært 2 mandagen, tippet han at den var på 12 den dagen. Senere fikk jeg en SMS fra han som viste at det stemte, han skrev at søndag og mandag ville bli fine paringsdager. Dermed var det bare å få bestilt båttur fra Larvik til Hirtshals dagen etter, og gi beskjed til eiere av hannhund om at jeg ville komme søndag så de fikk gitt beskjed videre til hotellet. Siden jeg ikke lenger orker å kjøre så veldig mange timer pr dag lenger, valgte jeg å ta en overnatting på dansk side i nærheten av grensen til Tyskland.

Lørdag formiddag dro jeg fra Larvik, og som vanlig hadde jeg bestilt sete på Business class, synes det er veldig komfortabelt, og spesielt når jeg reiser alene. Båten ankom Hirtshals kl. 16.30, og da var det å kjøre til første mulige rasteplass for lufting av jentene. Deretter bar det videre til kroen der jeg hadde bestilt rom. Bov Kro i Padborg, et veldig hyggelig sted som hadde laget et flott rekesmørbrød til meg siden jeg ikke rakk å spise middag. Jeg kunne like at rommene lå sånn at man kunne gå rett ut, og ikke som på et hotell. For å komme til matsalen måtte man da ut og inn igjen, men det var helt greit. Selv om det ikke ble så veldig mange timers kjøring den dagen, hadde det likevel blitt en lang dag, og det var godt å kunne slappe av på rommet.

Jeg spiste en deilig frokost søndag morgen før vi dro videre til Nederland, nærmere bestemt Arnhem. Var egentlig litt småbekymret for at reisen kunne ha påvirket Delphi, hun er ikke så veldig glad i å reise langt. Husker moren hennes 3 år tidligere som holdt på å voldta Gozita, og da var jeg mer bekymret for at jeg skulle komme for sent. Kjøreturen gikk greit, men jeg hadde litt problemer med å finne selve hotellet da jeg kom frem. Var en del veiarbeid der, og inngangen lå inne i en bakgård, så kanskje ikke så rart, men da jeg fikk litt mer info fant jeg det. Der ble jeg møtt av Grace som eier Jorne, veldig koselig. Vi avtalte at hun skulle komme tilbake et par timer senere så vi fikk slappe av litt.

Må si jeg var litt spent da vi kom hjem til dem, Grace og datteren tok med seg Jornes sønn og Gozita på tur mens vi andre skulle ordne med paring. Da Delphi kom innenfor døren brettet hun pent halen til side, og det var ikke noe å si på interessen fra Jorne, en lettelse bare det. Vi fikk dem inn i stua, og Delphi stilte seg opp mens han prøvde. Govert hjalp han litt, og vips så var det paring, enkelt som bare det. Ikke et pip kom det fra frøkna selv om det var første gangen. Etterpå dro vi tilbake til hotellet, og spiste middag sammen der, veldig koselig.

Neste dag hadde vi hele formiddagen for oss selv, men på ettermiddagen dro vi avgårde sammen med Grace for å kjøpe en DoggyRide som vi kan bruke til valpene. Siden de ikke var ute i butikkene enda, fikk vi komme der de hadde et lager, og ble vist tre forskjellige modeller. Jeg endte opp med den dyreste, men syntes ikke prisforskjellen var så mye i forhold til hva jeg fikk. Dette var en jubileumsmodell i aluminium med refleks på sidene, og inkludert i prisen var også en madrass til å ha inni. Denne tålte også mer vekt enn de andre modellene. Har ikke sett disse i Norge før, men oppdretterkollegaene Arne og Sølvi Havsø hadde kjøpt en sånn for et par år siden der nede. Kom plutselig på det en drøy uke før vi skulle dra, så Grace fikk tid til å undersøke litt før jeg kom. Veldig takknemlig for all hjelp fra henne.

Må jo legge til at da jeg var på utstilling i Letohallen påskeaften så jeg flere med sånne, så nå har de nok kommet til Norge tydeligvis.

Senere kom Grace for å hente meg på hotellet, dvs at jeg kjørte etter henne hjem til dem. Jeg kunne jo sikkert brukt GPS, men veldig hyggelig gjort. Paringen gikk like enkelt som dagen før, med ca 20 minutter heng. Ikke alle som er så heldige å få paring på selveste skuddårsdagen.

Denne skjønne prinsessa tilhørte datteren, de hadde en gul bror også.

Denne kvelden hadde vi for oss selv, og da jeg ikke er så glad i å spise på restaurant alene, bestilte jeg mat til rommet. Siden vi nå hadde fått to fine paringer, hadde jeg bestemt meg for å prøve en gang til før hjemturen skulle starte onsdag morgen.

Denne flotte kirken lå rett ved hotellet

Jeg hadde fått en henvendelse via Grace om jeg ville besøke Ineke Bosboom, og det gjorde jeg tirsdag formiddag. Henne ble jeg kjent med da vi var på det internasjonale møtet i Nederland for 2 år siden. Da jeg kjørte dit ble jeg plutselig veldig i villrede når jeg plutselig havnet i Tyskland, og egentlig ikke fikk med meg at kjørte inn i Nederland. Men, da jeg så mange nederlandske biler skjønte jeg at jeg var der igjen. Hennes ene tispe hadde blitt paret med den sønnen Grace og Govert har første dagen vi hadde paring, så de venter valper omtrent samtidig med oss. Det var veldig koselig å komme på besøk, og de hadde en skikkelig herlig fugl med masse personlighet.

Senere var det tid for siste paringsforsøk som forøvrig gikk like enkelt og greit som de to foregående, betaling og underskriving av papirer før et besøk hos veterinær for signering i pass for ormekur. Grace og Govert hadde time for vaksinering av begge gutta, så de gikk inn først, og da det var min tur skulle de ikke ha betaling for dette. Godt at det finnes noen som ikke tar seg betalt for denne signeringen. Kvelden ble avsluttet med en middag sammen på en pizzarestaurant, superkoselig. Denne turen var litt annerledes siden jeg kjente Grace og Govert litt fra før, det blir på en litt annen måte. Trist å ta farvel med dem, men håper vi sees igjen.

Onsdag morgen var det tid for å pakke, lufte hunder og spise frokost før avreise. Turen gikk først til Jolanda som bor i Friesland for å hilse på henne, mannen og valpene. Det ble kanskje en liten omvei, men en veldig hyggelig en. Også er det litt ok å kjøre en annen vei enn der man kom, for forandringens skyld. Spiste en deilig lunsj før vi kjørte videre til kroen vår i Danmark.

Denne dagen kom jeg såpass tidlig at jeg også rakk å spise middag. Dette stedet likte jeg virkelig godt, og kommer nok tilbake dit en annen gang også.

Et par som slappet godt av på rommet i Danmark

Jeg hadde bestilt båten tilbake fredag formiddag, for jeg skulle nemlig dra innom Delphis søster Tara, hennes eier Eva Abel og deres familie i Sæby. Jeg hadde god tid den dagen, så dro så sent jeg kunne fra kroen, og var fremme rett etter at Eva var ferdig på jobb. De har et fantastisk flott sted, med god plass til både hunder og hester, og Eva har også innredet et av husene så hun kan jobbe der. Det var superkoselig å besøke dem, og jeg trivdes veldig godt der. Vi gikk en forblåst tur på stranden, dessverre gikk kameraet tom for strøm, så var det en god middag, og det var deilig å bare slappe av. Virket som Delphi også syntes det.

Søstrene sisters; Tara og Delphi

Fredag formiddag var det tid for å ta farvel og sette kursen mot Hirtshals, heldigvis var det ikke så langt å kjøre denne dagen. Og når man har kommet så langt, ser man virkelig frem til å komme hjem. Dessverre gledet jeg meg ikke like mye til å komme hjem til snøen som hadde kommet. Hadde i løpet av denne uken virkelig fått smaken av våren. Men, godt var det uansett, og Delphi satte nok ekstra stor pris på å få ligge i sofaen sin igjen.

Mens jeg var borte fylte lillegutt Xit 8 år, 2. mars ble han veteran.

Jeg har på de tre siste kullene valgt å herpesvaksinere våre tisper i forbindelse med paringer, sånn at vi ikke risikerer å miste kull pga dette. Spesielt gjelder det ved bruk av utenlandske hanner, og hanner som blir brukt en del. Da jeg var på Kongsberg Dyreklinikk for å gi Delphi sin første 10 dager etter første paring fortalte veterinæren meg om en Golden retriever tispe som ikke hadde blitt drektig på sine første paringer. Så valgte de å gi henne herpesvaksine, og da ble det et kull.

Uken etter at vi kom hjem fikk Gozita diarè, hun var heldigvis i fin form, men da det ikke hadde gitt seg fredag valgte jeg å få henne sjekket hos Anicura Drammen Dyreklinikk. Jeg hadde kjøpt med meg I/D fòr og en pasta da jeg fikk Delphi herpesvaksinert, uten at dette hadde hjulpet. Siden Gozita veldig snart fyller 8 år tok vi en full sjekk med blodprøve som heldigvis ikke viste noe. Veterinæren antok at det var et problem i tykktarmen i og med at hun ikke hadde kastet opp, og ble anbefalt et fiberfòr i tillegg til en annen pasta enn den jeg hadde brukt først. Det tok omtrent en dag, så var hun helt bra igjen.

I mars har det gått slag i slag med hundebursdager, alle våre kull er født i mars og april. B-kullet fylte 9 år 17. mars, alle 8 lever fortsatt i beste velgående. Dagen etter fylte D-kullet 3 år, og onsdag 23. fylte de fire gjenværende av A-kullet 11 år.

Påskeaften var jeg på utstilling i Letohallen, denne gang uten hund, men jeg skulle få lov til å stille Bindjigården's Lynet Mcqueen som snart er 6 år for aller første gang. Uken før var jeg på besøk hos eier Line for å bli litt kjent med han, og få trent litt. Da vi kom dit sto det lapp om dommerbytte på ringen, og vi måtte da sjekke hvor vi skulle. Det spilte egentlig ingen rolle, vi fikk litt ekstra tid. Vi var alene, og det ble full pakke med Cert og BIR. Vi valgte å vente på gruppefinalen for treningens skyld, og for gøy, men ble slått av en ung Bracco Italiano, helt greit. Det ble superfine rosetter til Lynet denne dagen.

Foto: Line Halfdansen

Hele påsken var vi på gården, rett før hadde vi fylt opp en diger container, for det meste fra den nye delen av låven. Onsdag før skjærtorsdag kom de og byttet, og den nye ble fylt opp med jernskrap. Lars fikk masse god hjelp av nabo Lars-Henrik, og den containeren betalte vi faktisk ikke noe for da jernskrap betalte seg selv. Simen og Anders var hjemme, men litt sånn til og fra, veldig koselig. Førstnevnte hadde akkurat kommet hjem etter 4 uker i Brasil.

Tok noen bilder av Gozita og Delphi i påsken, 1. påskedag var det 4 uker siden paring.

Lørdag ettermiddag klarte jeg heldigvis å komme meg til en overraskelses sammenkomst for mine berneroppdrettere Liv og Gunnar Flathus. Maija Ånestad mente de fortjente noe for alt de har gjort gjennom alle disse årene for Berner Sennen, eierne og oppdretterne. Så det ble laget en hemmelig gruppe på FB, og deres eldste sønn med familie stilte sitt hus til disposisjon. Mange bernerfolk sendte inn hilsener og bilder som ble satt sammen i en fotobok fra FotoKnudsen, Hilde Berntsen gjorde den kjempejobben. Lisbet Aarum dro i trådene i forbindelse med selve overrekkelsen. Er så glad jeg klarte å komme meg dit, takk for hjelpen Lisbet med flytting av bilen min.

Dette kom helt klart veldig overraskende på dem.

Den fine boken

Den fine kaken som Lisbet hadde ordnet

Etter at veterinær Harald Small på Follo Dyreklinikk tok ultralyd på Ambra for tre år siden, hadde jeg bestemt meg for at han også skulle få gjøre det på Delphi. Den gangen så han 7 og det var 9. Planen var jo at jeg skulle tatt meg en tur på drop-in time den dagen jeg måtte på legevakten, så det ble ingenting av. Da jeg ble litt bedre bestilte jeg en time mandagen etter på kveldstid, dro innom hytta først for å stenge av kranene utenfor før de skulle sette på sommervannet. Været var dessverre ikke så veldig bra den ettermiddagen, men jeg tok ut en stol og satte meg for å se på utsikten en liten stund. I fjor sommer ble det bare en uke på oss der pga ryddingen av huset i Prinsdal, så denne sommeren skal jeg være der i mange uker. Etter at valpene er leverte skal vi ha en uke sammen, så skal Lars jobbe et par uker før vi skal to uker til sammen. Gleder meg masse, spiller ingen rolle hvordan været blir, koser meg uansett.

Vel, jeg måtte jo komme meg videre, og da Delphi sto på bordet og Harald skulle sjekke, så sa han det var ganske så fullt inni der. 10 fostre fant han, så vi får nå se hva det ender opp med. Det kan være flere, og noen kan også bli borte underveis. I morgen skal vi til Kongsberg Dyreklinikk for å ta et røntgenbilde, så da får vi vel se litt hvordan det ligger an. Hun hadde lagt på seg 2,3 kg siden paring, og det var da 5 uker siden.

Onsdag 6. april arrangerte Norsk Berner Sennenhund Klubb avd Buskerud introkurs i Smeller for avdelingens medlemmer. Jeg hadde meldt på Gozita, og hun fikk være med og prøve seg på romsøk. Har ikke gjort alt for mye med den frøkna, selv om det har blitt noen lydighetsøvelser i litt uformelle treninger. Spor og søk har hun ikke vært med på siden jeg såvidt trente henne litt på blodspor som valp. Det var veldig gøy å se hvordan hun jobbet, og det var ikke noe å si på tankegangen. Hun prøvde seg med dekk og litt sitte bamse som vi faktisk aldri har jobbet noe særlig med. Men, hun skjønte da hva det gikk ut på etterhvert, og særlig etter at belønningen kom da hun gjorde det hun skulle. Dette er virkelig noe som er gøy, og jeg kjøpte med meg noen bokser med hjem, så dette får vi jobbe videre med etter at valpene er levert.

Lørdag 9. april var det tid for enda en kullbursdag, da fylte C-kullet 6 år! Dessverre er Chiara borte, veldig trist.

Den 13. var det tid for herpesvaksine nr. 2 på Delphi, og vi benyttet anledningen til å veie henne igjen. 4,4 kg hadde hun lagt på seg siden paring.

Og den 18. april fylte godjenta Gozita 8 år, og med det ble hun også veteran. Jeg er så takknemlig for at alle de bernerjentene jeg har hatt har oppnådd denne alderen, for det er mange som dessverre ikke gjør det.

Nedenfor noen bilder av Delphi uke for uke.

5 uker drektig

6 uker drektig

7 uker drektig

Litt av hvert.

En drøy måned siden sist, tror nesten jeg overgår meg selv.

Fire dager etter at jeg skrev sist dro Delphi og jeg til Göteborg i flott vintervær, kjørte via Horten og ferja over til Moss. Derfra var det bare 2 1/2 times kjøring til hotellet. Noen timer senere kom Kristin og Mary, og det var veldig koselig med selskap. Kristin og jeg spiste en bedre middag før kveldstur med hundene, og så til sengs siden vi skulle veldig tidlig opp.

Grytidlig opp torsdag morgen, ringen lå rett ved inngangen, og Delphi syntes nok det var litt stressende og mye styr. Lærte at jeg skal ta med meg et teppe for å dekke til stoffburet en annen gang. Men, hun syntes det var litt spennende å treffe så mange stabijer. Da hannene var ferdige tok jeg henne ut av buret og nærmere ringen der hun roet seg veldig, og faktisk var litt på. Men, da vi hadde kommet inn i ringen satte det i gang masse musikkbråk i en annen ring like ved, noe som gjorde at hun ble helt satt ut dessverre. En veldig trivelig dommer likte henne veldig godt, men kunne naturlig nok ikke gi henne CK. Veldig synd at dette skjedde, men hun fikk en fantastisk flott kritikk, og jeg stiller nok gjerne for denne dommeren igjen. Det var uansett veldig koselig å treffe mange hyggelige stabijfolk, og ikke minst Anga, Mette og Ida.

Kristin og Mary var i en annen ring, og jeg flyttet meg bort til dem da vår ring var ferdig. Mary endte opp som 2 BTK med RES CACIB, men ble BIR dagen etter. Siden Kristin ikke skulle bli igjen dro vi fra utstillingen samtidig, men damen forsvant bare videre............ trodde jeg kjørte fort jeg. Det begynte å snø da jeg nærmet meg Moss og ferja, og det snødde hele veien videre, så det var godt å komme hjem. Dagen etter var det skikkelig møkkavær, så var glad jeg ikke skulle på langtur da.

Fineste Mary

Onsdag 13. januar var det årsmøte for NBSK avd Buskerud på Langebru Gjestegård, Hokksund med veldig bra oppmøte. Jeg ble valgt inn som sekretær og meldte meg også frivillig til å bli med i utstillingskomiteen sammen med Else Marie og Mette. Gleder meg til å jobbe litt med sånt igjen, bl.a. den offisielle spesialutstillingen i begynnelsen av september.

Søndagen fikk vi veldig koselig besøk av Lise, Mette og Vibeke i kulda. Blir det valper her, regner jeg med å se dere igjen.

Jeg hadde i utgangspunktet bestemt meg for at Gozita ikke skulle være med på paringstur til Nederland, men etter en prat med oppdretter Liv fant jeg ut at det nok var bra for både Delphi og ikke minst hun selv å bli med mor på tur. Hun har ikke vært rabiesvaksinert på en stund, så da var det bare å hive seg rundt og håpe at Delphi ikke skulle få løpetid så fort. Veterinæren på Kongsberg Dyreklinikk anbefalte også å gi leptospirose vaksine, noe jeg ikke har vært borti før, så da gjorde vi det også. Delphi fikk samme vaksine uken etter. Var litt spent på om vi skulle rekke å gi nummer to før vi skulle dra, men det går fint. Den skal de få tirsdag.

Gozita fikk løpetid tirsdag 2. februar, og da startet ventingen på når Delphi skulle sette i gang. For et halvt år siden tok det 11 dager, denne gangen to uker, altså tirsdag denne uken. Så nå går det slag i slag med blodprøve på Veterinærhøyskolen i begynnelsen av neste uke, så får vi se når vi må komme oss avgårde.

Her er den fine valpeannonsen MS Dog Art har laget for meg.

Helgen 6. og 7. februar var Lars, Marco og Xit på agilitystevne på Moelven, og lørdagen var vel ikke så veldig mye å skryte av med 2 disk på Xit bortsett fra feilfritt løp på lag, og en disk på Marco. I hopp ble han nr. 5 med 6,66 fp. Søndag var noe bedre uten en eneste disk, men ingen store plasseringer. Dog gikk Xit et feilfritt løp i hopp, men ble nr. 8. Det tok noen dager etter at de kom hjem før jeg fant ut at dette faktisk var den tredje 1. premien til Xit siden NKK innførte agilitytitler for ca et år siden. Så denne uken en kveld søkte jeg NKK om det, og vips morgenen etter så var den tittelen bekreftet.

Det er liksom ikke bare å flytte, mange praktiske ting som må ordnes som bytte av lege, tannlege, kiropraktor, veterinær etc. Nå har både Lars og jeg vært hos både tannlege og lege, jeg har hatt tre behandlinger hos kiropraktor siste to ukene, så da håper jeg å være noenlunde klar til langkjøring. Sliter med en vond venstre albue, og selv om den har blitt behandlet skal jeg nok kjøpe med meg en betennelsesdempende gel siden jeg bruker den armen mest når jeg kjører. Tannlege var veldig enkelt å finne, det ga seg selv når det er en man kjenner fra bernermiljøet.

Hvor ble det av den fine vinteren? Vi hadde det så fint her, Lars kjøpte en brukt snøscooter og kjørte opp skiløyper som jeg ikke rakk å prøve, det var jo så innmari kaldt. Med firhjulingen kjørte han opp den fine turløypa. På det kaldeste måtte hundene bruke potesokker, og selv om jeg visste at jeg hadde noen i stabij størrelse liggende, kjøpte jeg nye til hele gjengen. To av Delphis fine rosa forsvant, men for en stund siden dukket de opp igjen.

Delphi og jeg hadde noen fine turer med kickbiken, og siden hun elsker å trekke, var dette midt i blinken for henne. Supergøy var det, helt til hun i god fart plutselig bråsnudde ut i grøfta. Det gikk vel tilsynelatende bra, men høyre kneet fikk fine farger, og var litt ømt noen dager. Rene ekstremsporten det der.

Mye har skjedd i 2015.

Det har dessverre blitt lite tid til å blogge da mesteparten av tiden har blitt brukt til å rydde huset i Prinsdal, og det tok lenger tid enn vi hadde trodd. Men, sånn er det når man har bodd 22 år i samme hus, og både Lars og jeg hadde med oss noen pappesker fra hver vår leilighet i 1993. I tillegg har det kommet enda noen flere etter rydding både hjemme og i leiligheten mamma og pappa hadde på Ila. Men, det fikk ta den tiden det tok, og da vi omsider ble ferdige gikk alt ganske så fort, og huset ble solgt etter en privat visning til over takst, en sum vi var godt fornøyde med. Den offisielle flyttedatoen var 1. desember 2015. Vi koser oss på gården, er så deilig, og hundene har store jorder å bevege seg på. Den eneste som ikke får dra helt nytte av det er lille rømlingen fra forrige vinter, hun får gå i langline enn så lenge. Men, har planer om litt innkallingstrening snart, så da får vi leve i håpet. Tar nok en stund før vi er helt i orden, men den som venter på noe godt venter ikke forgjeves.

Ser at den dagen jeg publiserte forrige blogginnlegg, torsdag 21. mai, var den dagen vi måtte ta farvel med vår herlige Ambra. Det var nok for meg enda tyngre enn med Uzy da hun har vært veldig mye "min" hund. Hun var også den førstefødte hos oss, og i Norges første kull. Det som kjennetegner Ambra aller mest var hennes veldig store glede over å bære på ting. Kom det folk på besøk var det å finne det første og beste, avisen måtte bæres inn fra porten, og skulle vi hente noe i fryseren nede var hun på pletten for å hjelpe til. Det spilte ingen rolle om det var iskaldt, hun bar med en enorm glede, og var også veldig forsiktig. Sjokoladeplater var like hele da de kom frem.

Det ble konstatert at Ambra hadde blærekreft, og da vi fikk vite det etter noen undersøkelser, og hun fikk et epilepsianfall til, syntes vi det var på tide å la henne få slippe flere plager. Hadde det bare vært epilepsien hadde vi nok latt det gå lenger, for medisin hadde vi ikke prøvd ut. Så det ble en tøff vår der våre to eldste fikk slippe.

Ambras søster Shila ble avlivet en uke før henne, så i løpet av 3/4 år var 3 av 4 jenter fra A kullet borte, bare Mira er igjen av dem. Men, de tre gutta lever i beste velgående.

Lars far Odd måtte gi tapt for kreften 17. september, og sovnet stille inn hjemme. En elsket far, svigerfar og farfar er dypt savnet av alle.

Når det gjelder hundeaktiviteter så ble det ikke så veldig mange agilitystevner på Lars i fjor. I april begynte Marco å klø, og etter å ha prøvd ut enkelte ting, fikk vi tatt en allergiblodprøve av han i begynnelsen av august. Den viste allergi for flere ting, bl.a. gress, trær og burot i tillegg til midd, men siden han fortsatt klør nå som det har blitt kaldt og ikke noe som blomstrer, kan det ikke være de tingene som er det største problemet. Siden laboratoriet oppbevarer blodprøven i 6 måneder har vi nå bedt om at de skal sjekke ut om det er mulig å lage en vaksine til han.

Men, siste agilitystevne Lars var på i oktober gikk det veldig så bra for både Marco og Xit selv om de ikke hadde trent siden juli. Lillegutt vant hopp 2 mellom med et feilfritt løp, og til tross for disk i agilitløypet gikk han veldig bra der også. Marco ble nr. 2 i agility 1 stor med et feilfritt løp og fikk sitt andre opprykk. I hopp 2 stor ble han nr. 5 med 5 feilpoeng.

NKK innførte i 2015 diverse titler for agility, lydighet etc. og Marco har fått med seg to sånn at hans titler nå er N UCH AGHII AGI Cd Marco Polo Av Nangijala. Han synes agility er kjempegøy, så vi håper at han kan fortsette med det selv om har må gå på en allergivaksine. Vi får ihvertfall søke NKK og krysse fingrene. Han ble mestvinnende på Norsk Belgisk Fårehund Klubbs mestvinnende liste i agility 1 stor i 2015.

I begynnelsen av september arrangerte NKK Europavinnerutstillingen på Lillestrøm, og i den forbindelse arrangerte Norsk Stabyhoun Klubb sin første offisielle spesialutstilling med storcert ettermiddagen før. Synøve og jeg hadde samarbeidet om denne utstillingen og det var veldig hyggelig at den ble så vellykket med mange påmeldte fra Finland, Sverige, Nederland og Norge. Amigo ble beste veteran hanne, og BIM Veteran. De andre som stilte fra oss var veteranene Mira og Baluba i tillegg til Delphi, alle fikk excellent. Dermed ble det en oppdrettergruppe som ble nr. 3 med HP.

Statsministeren tok turen forbi ringen vår

BIR Veteran Aja fra Nederland og BIM Veteran Amigo

Helga-Mari med Amigo (10 år), Lise med Mira (10 år), meg med Delphi (2 år) og Berit med Baluba (8 år)

Den utstillingen var det siste jeg gjorde for Norsk Stabyhoun Klubb, har nå trukket meg fra alt, men håper jeg kan bidra etterhvert i Bernerklubbens Buskerudavdeling.

Amigo ble også beste veteranhanne med excellent på Europavinnerutstillingen og fikk med det veteranvinner tittelen EUVV-15. gratulerer! Den gamle gutten på snart 11 år kan nå smykke seg med en haug med titler; N DK UCH NORD VCH HEV-13 HEVV-13 NORDVV-13 FI VV-13 EUVV-15 Næssgården's Always Action Ahead. Delphi fikk very good i selskap med mange andre denne dagen.

BIR Veteran og EUVV-15 Aja og BIM Veteran og EUVV-15 Amigo

Delphi som var veldig fin i ringen begge dager selv om resultatene uteble

Helga-Mari var også en tur til Spesialutstillingen for nederlandske raser i slutten av juni, og der ble Amigo også beste veteran hanne. Fantastisk prestasjon i rasens hjemland.

I slutten av mai tok jeg turen til Bergen, masse snø over Hardangervidda, til Fuglehundspesialene på Myrbø.

Delphi ble BIM begge dager, første dagen ble bror Robin BIR med sitt første cert, Amigo ble 2 BHK, BIR veteran og endte opp som BIS 2 veteran. Dagen etter gikk det enda bedre, for da ble han både BIR og BIR Veteran, BIS 4 og BIS VETERAN!!!! Første dagen stilte vi oppdrettergruppe, for da var også Berit med, og Dizel hadde fått excellent. Vi fikk HP og endte opp som BIS 3 oppdretter.

Bildene har jeg "stjålet" fra Helga-Maris FB side.

Robin BIR med sitt første cert og Delphi BIM

Amigo BIS 2 Veteran

BIR oppdretter med HP

BIS 3 oppdretter

Amigo BIR og BIR Veteran, Delphi BIM

Amigo BIS 4, en flott prestasjon av veteranen på 10 år

og BIS VETERAN!!!!!

N UCH NV-11 Næssgården's Brigitte Bardot "Bebe" hadde comeback i ringen på Norsk Vinnerutstilling på Hamar i oktober, og der ble hun beste veterantispe med tittelen NVV-15, BIR veteran og 4 BTK, gratulerer! Jeg hadde vurdert lenge om jeg skulle stille Delphi for den dommeren siden ingen av våre hunder noen gang har gjort det bra når jeg har vært i ringen for han, men lot han få en siste sjanse. Det ble kun excellent på henne, og dermed gikk det som jeg fryktet, så da stiller jeg nok aldri mer for denne dommeren.

Bebe ble BIR Veteran med tittelen NVV-15  

Delphi

Alfis barnebarn Bindjigården's Vilja gikk helt til topps som junior og ble BIR med titlene NJV-15 og NV-15. Hun eies av Mette Sörvik som også hadde Ambras søster Leija.

Delphi har vært på noen utstillinger, og er veldig fornøyd med at hun ble Norsk Utstillingschampion på første forsøk i april. I tillegg har hun fått med seg 2 CACIB i Norge. Vi tok turen til Orre i Rogaland i september i håp om å få det andre, og der var også Amigo, Robin og Delta med. Amigo ble både BIR og BIR Veteran, ikke verst av gamlefar. Robin manglet NKK certet etter å ha tatt 2 småcert på våren og sommeren, og det klarte han ved å bli 2 BHK med både CERT og CACIB, og dermed Norsk Utstillingschampion. Delta fikk very good den dagen. Så jeg var ganske fornøyd da jeg dro hjemover.

N UCH med sitt første CACIB Næssgården's Dario "Robin" 

Amigo BIR og BIR Veteran igjen, Delphi BIM med sitt andre CACIB

Amigo

Delphi

Delta

Noen timer etter utstillingen møttes Line og jeg på Orrestranda med hundene, veldig vakkert.

Gozita var med på tur

Line og Delta

Delphis bror i Sverige, Næssgården's Domino "Cobi" ble 2 BHK med Res CACIB på en internasjonal utstilling i Köping, gratulerer!

Jeg må ikke glemme søster Tara; Næssgården's Diana i Danmark som i mai fikk sitt første kull med valper sammen med sin samboer Oscar. Kullet var ikke helt planlagt på akkurat den løpetiden, men flotte valper ble det.

Har meldt på Delphi til My Dog torsdag 7. januar i Göteborg i håp om et svensk CACIB, har ikke store forhåpninger siden jeg fortsatt sliter med at hun ikke er veldig happy i ringen, men man får det ikke hvis man ikke prøver. Dette blir hennes siste utstilling før løpetid og paring i januar/februar.

Vi var forøvrig en tur i Sverige i juli, hadde meldt på utstillingen i Tvååker den ene dagen det var nederlandsk spesialdommer; Gerhard Mensink. Anga Löfqvist passet godt på Delphi og meg mens vi var der, du er så god og setter veldig pris på ditt vennskap. Delphi var ganske stresset av reisen, og viste seg heller ikke fra sin beste side i ringen, så var veldig fornøyd med at hun vant championklassen og ble 3 BTK.

Friesvik's Zorro af Manus til Anga ble BIR og Nadites Ninna BIM

Xit og Gozita nærmer seg 8 år med stormskritt, Xit 2. mars og Gozita 18. april, håper vi får ha dem begge lenge enda. Gozita oppfører seg mest som en ungdom på 4 fortsatt, så får være glad for det. Vanligvis har hun bare diltet bak meg, men nå den siste tiden har hun begynt å være litt mer selvstendig når vi går tur på jordet. Og enkelte ganger får hun også skikkelig raptus, noe som Delphi blir veldig frustrert over siden hun må gå i langline. Men, sånn er det når man ikke oppfører seg.