En sommer på både godt og vondt

Denne sommeren ble ikke avsluttet helt som jeg hadde tenkt. Fra å være en utrolig sprek berner på 10 år begynte Gozita plutselig å vise synlige aldringstegn i hodet tidlig i sommer. Tenkte egentlig ikke så veldig mye på det, da det var ganske naturlig når hun var blitt såpass gammel. Det var da Delphi, hun og jeg dro på hytta for å få installert digital strømmåler at jeg merket at noe var galt. Som resten av denne sommeren var det veldig varmt og hun peste masse, jeg fuktet et badehåndkle med vann og tok rundt henne. Har lest at det ikke hjelper så veldig å ta det på oversiden så tok det under buken, og det var da hun pep til. Jeg ble litt overrasket, men kjente under og fant da en ganske tykk pølse på de bakerste pattene på den ene siden, Morgenen etter (25.7.) dro jeg på drop-in til Follo Dyreklinikk og heldigvis var vår "gamle" veterinær der. Han kunne ikke skjønne hva det var, mine mistanker om jurkreft ble tilbakevist da de svulstene ikke fremstår på den måten. Blodprøven viste ingenting mistenkelig, men hun hadde litt feber. På bakgrunn av det ble hun satt på en antibiotikakur. Dagen før hadde jeg hentet ut en resept på Rimdayl som jeg hadde tatt med meg, vet ikke egentlig hvorfor jeg hadde tatt med meg den nå. Hun skulle fortsette med disse. Merket ikke så mye mer på henne, var i fin form og hadde god matlyst.

Lørdag kveld dro Lars, Delphi, Gozita og jeg til Sälen i Sverige der vi skulle være noen dager på Stabijspecialen arrangert av den svenske Stabijhounklubben. Grunnen til at vi ikke dro tidligere på dagen var for å få med oss litt av en forsinket bryllupsfeiring for våre nærmeste naboer. Før vi dro ba jeg Lars om å finne frem rampa som vi ikke hadde brukt siden Siane var gammel, altså i 2009. Den kjøpte jeg en gang av Wenche Granli og Aquadog. Noe sa meg at det kunne være lurt å ha med den siden Pathfinderen er ganske høy bak. Det skulle vise seg å være et lurt valg så ble det mye enklere for Gozita å gå ut og inn av bilen i stedet for å måtte hoppe så langt ned. Mens vi var i Sverige var det en formiddag at hun plutselig begynte å dra på det ene bakbenet, og det subbet såpass mye nedi at hun begynte å blø fra den ene kloen. Heldigvis hadde jeg tatt med meg førstehjelpsskrinet fra Agria som hun vant da hun ble eldste berner på pinsetreffet. Det kom godt med de få dagene vi var der. Jeg fikk en dyrepleier som var med på treffet som instruktør til å se på henne, og kunne ikke si noe sikkert, men hadde en formening om at det med pattene kanskje kunne skyldes noe bakenforliggende.
Det var godt å ha med Lars, og han passet så godt på frøkna mens jeg holdt på med Delphi. Han plastret den foten så godt han kunne og brukte en av sine tykke sokker som han hadde med seg utenpå.

Onsdag morgen satte vi kursen mot Norge igjen, og på vei hjem kjørte vi innom Torsby Skidtunnel & Sportcenter der Lars fikk oppfylt en drøm han har tenkt på i mange år. En time var han der inne, og vi jentene kjørte litt videre og fant oss en plass ute der det både var skiskytterarena og rulleskiløype. Dagen før vi dro hjem hadde jeg bestilt en time til Gozita på Follo Dyreklinikk siden ingen av veterinærene vi bruker i Kongsberg hadde kommet tilbake fra ferie. Torsdag formiddag kl. 13 hadde jeg fått time, og jeg ba veterinæren om å bli med ut for å se på ganglaget hennes. Det ble tatt røntgen av lunger og kne uten at det ble funnet noe som helst. Ble også tatt en liten blodprøve som heller ikke viste noe. Hun fungerte ganske greit den helgen, men natt til mandag var hun fryktelig urolig. Mandag morgen ringte jeg Kongsberg Dyreklinikk, vår veterinær Mona var heldigvis tilbake fra ferie, og vi fikk komme inn kl. 9. Vi var begge enige om at det nok var det beste for vår kjære Gozita å få slippe da alle ting tydet på at dette ikke ville gå over av seg selv. Jeg fikk med meg kraftig smertestillende til henne så hun skulle få slippe smerter den tiden hun hadde igjen. Siden hun aldri har likt å være hos veterinærer, og nå også hadde blitt så svak hadde jeg et sterkt ønske om at hun skulle få sovne inn her hjemme. Dermed startet letingen etter en veterinær som kunne gjøre det, og med tips fra en jeg hadde håpet kunne komme, men som var på ferie, så fikk jeg tak i en fra Drammen. Simen og Anders har alltid vært med når våre hunder har blitt avlivet, men denne gangen kunne Simen dessverre ikke komme fra sin sommerjobb. Anders var her, og ved 22-tiden tirsdag 7. august fikk hun sovne inn. Gozita løftet ikke på hodet engang da veterinæren kom, så det var ingen tvil om at tiden hadde kommet.  De andre hundene var satt i bilen, men fikk komme inn en etter en etterpå for å ta farvel med henne. Vi fikk 10 fantastiske flotte år med Gozita, skulle selvfølgelig veldig gjerne hatt mange flere, men sånn ble det ikke. Det er første gangen jeg har opplevd at det har gått så fort fra jeg oppdaget det under ved pattene og til hun var borte, og det er nok også mye av årsaken til at det har tatt så veldig lang tid for meg å forsone meg med at hun ikke er mer. I dag er det 2 måneder siden, og jeg sitter fortsatt med klump i halsen og tårer i øynene når jeg skriver dette. Alle tre bernertispene jeg har hatt har vi fått fra Liv og Gunnar Flathus og de har alle vært fantastiske på hver sin måte. Jeg trodde nok ikke at noen skulle være i nærheten av hva Siane var, men jeg tror nok  at Gozita var det. Hun var uten tvil den enkleste berneren jeg har hatt av de tre, og hun fulgte meg som en skygge alltid.
Gozita ble begravet i nærheten av Sally og Amigo, våre to første bernere, på øya vi har på jordet.

Sammen med henne satte vi ned urnene til Vezita, Quatro, Tanita, Siane, Alfi, Uzy og Ambra så nå er de samlet alle sammen.  Føles godt å ha de alle der, og vi går ofte tur forbi. I dag har jeg funnet frem et av bernerlysene Gozita fikk som gave da hun ble eldste berner sennen på pinsetreffet, og det skal vi tenne i kveld.

HVIL I FRED MIN KJÆRE GOZITA! DU ER DYPT SAVNET.

De siste bildene av Gozita tok jeg i forbindelse med den uoffisielle utstillingen for stabijhoun på Olnispagården i Sälen, Sverige. Den ble holdt i vakre omgivelser og nydelig å ta bilder av henne der.