Ambra - Norsk Utstillingschampion!!

Jeg er så stolt og glad for at Ambra fikk CERT og ble BIR på Nesbyen både lørdag og søndag, og siden hun har et NKK cert fra februar 2006 i Bø ble hun altså Norsk Utstillingschampion. Da jeg dro fredag hadde jeg håpet, men ikke troen, Ambra har ikke vært stilt siden september 2007 og har ikke vært spesielt glad i å vise seg frem. Jeg hadde henne med til Våler i Solør for 3 år siden, men valgte å ikke stille henne siden hun aller helst ville vekk fra hele området. Min teori er at Ambra har vært holdt veldig nede i flokken, først og fremst av Siane da hun levde, men også av sin mor Alfi. Nå er begge de borte, og hun har nok vokst en del på det. Hun taklet mye bedre å være på selve utstillingsområdet der vi bodde hele helgen, og også høyttalerlyden reagerte hun lagt mindre på enn tidligere. Hennes debut på utstilling i Moss som valp var ikke spesielt ok da vi satt rett under høyttaleren, og det har nok sittet godt i. Lørdag gikk hun glad og fornøyd ned til ringen, men da det spraket i høyttaleren så jeg reaksjonen. Vanlig prating gikk egentlig helt greit. Jeg satt og koste med henne utenfor ringen før vi skulle inn, og var veldig spent på premieringen. Ambra har aldri hatt problemer med å bli håndtert av dommere, og løper fint, men har halen mellom bena når hun står, noe som viser at hun ikke er helt tilfreds med situasjonen. Heldigvis har hun ikke det når hun løper. Den greske dommeren likte henne veldig godt, og hun fikk full pakke, og jeg må si at dette var en dommer jeg virkelig hadde sansen for. Han skrev lang kritikk, og fortalte etterpå hva han pirket litt på. For å sitere han: "I like her a lot, she is a little bit fat", også var det noe med hoftene som jeg ikke fikk helt tak på, men han avsluttet med å si" "Noone is perfect". Han hadde en så utrolig koselig tone, så jeg tror jeg hadde likt han uansett om det bare hadde blitt en very good.

Jeg valgte å ikke vise Ambra i gruppefinalen der hun forøvrig var alene, for da måtte vi også inn i BIS finalen. Siden hun ikke elsker dette over alt på jord, ville jeg heller spare henne til søndag. Men, jeg fikk meg en tur inn i finaleringen likevel. Tidligere på ettermiddagen spurte Mona meg om jeg ville hjelpe til med å stille oppdretterklasse for Kennel Nellyvill, og det ville jeg jo veldig gjerne. Det var forferdelig varmt da de ba oss gå til oppsamlingsringen, og etter at vi hadde stått litt der, fikk vi beskjed om at det ville bli en pause med utdeling av gaver til dommerene. Tjoho, kunne de ikke da ventet med å rope inn til etter det da..... Vi fant oss litt skygge ved siden av et utstillingstelt. Jeg hadde fått tildelt Eros, en super enkel kosegutt, og det gikk så fint. Av 8 grupper ble vi BIS 3, gøy det da!

Foto: Gudrun Kjøsnes

Heldigvis hadde jeg fått med meg Hege, min bestevenninne fra skoledagene på ungdomsskolen og gymnaset på KG. Vi tok opp kontakten igjen for et par år siden da hun inviterte meg med på Teigen konsert i Tønsberg. På begynnelsen av 80-tallet hadde hun en Old English Sheepdog, og jeg var med henne på en utstilling husker jeg. Dette var før jeg fikk min første berner. Avtalen var jeg skulle hente Hege hjemme rundt 12.30, sånn at vi skulle være fremme på Nesbyen før kl. 16 som var fristen for å komme inn før valpeshowet begynte. Men, på Sinsen fant jeg ut at astmamedisinen lå igjen hjemme, så da måtte vi tilbake for å hente den, og langline til Ambra, og siden vi også skulle handle mat, kom vi ikke til å rekke det. Jeg ringte og ga beskjed, og fikk beskjed om at vi da ikke kunne kjøre inn før valpeshowet var ferdig ved 21-tiden, og da hadde vi jo veldig så god tid. Det var litt trafikk på veien, men det gjorde da ingen verdens ting, for vi skravlet og hadde på ingen måte hastverk lenger. Da vi kom frem til Nesbyen parkerte vi på senteret der, egentlig ganske praktisk med bobil. Vi luftet hunder, ga dem litt mat, og oss selv mens vi ventet på at klokken skulle bli 21. Det var godt å få bilen på plass, og få ut grinder og ellers det vi trengte. Vi droppet grillingen siden det ble så sent, men satt ute og koste oss med litt vin og snacks.

Søndag våknet vi heldigvis til et mye bedre vær enn vi hadde ventet, bare fint hvis regnet hadde tenkt å vente. Vi hadde ikke grytidlig oppmøtetid noen av dagene, kl. 10 ble til hhv ca 11.15. og 10.45. Godt å ikke stå opp grytidlig, og samtidig ha litt god tid. Jeg var veldig spent på hva denne dagen ville bringe, må si det. Ringen denne dagen lå heldigvis mye nærmere bobilen, og noe lenger unna høyttalerene, men Ambra liker seg ikke så innmari godt. Jeg tar henne med inn i ringen, og det første dommeren kommenterer er at vi ikke var på gruppefinalen dagen før. Prøvde å svare så ærlig som mulig i håp om at det ikke skulle ødelegge for noen premiering. Han kommenterer at Ambra har litt for flate poter, og jeg er ikke uenig i det, den ene poten er enda flatere pga at hun brakk to tær for et par år siden, men jeg sier ingenting om det. Da ringsekretæren kommer frem med BIR rosetten sier jeg litt forsiktig at Ambra nå er utstillingschampion, og frem kommer championatrosetten og det blir informert til alle rundt ringen. Jeg måtte bare gi dommeren en god klem. Tenk at min stakkarslige Ambra har fått cert begge dagene, og vi har klart det vi nesten ikke trodde var mulig. For en uke siden fikk hun 1. premie på blodsporprøve, så det er helt utrolig hva vi har klart på ca en uke. Nå er det bare å jobbe mot 2 førstepremier til, så kanskje vi kan få viltsporchampionatet også.

Jeg hadde egentlig tenkt å ta med Ambra til gruppe- og BIS finale denne søndagen, men da regnet kom, ble det mer fristende å komme seg hjem. Det var veldig lite trafikk denne ettermiddagen, møtte ikke på kø før vi kom til Sandvika. Må jo også nevne at det var veldig spesielt å kjøre forbi Utøya både fredag og søndag, man kan liksom ikke venne seg til det som har skjedd, det er bare så uvirkelig.

Sent lørdag kveld kom Simen og Anders hjem fra Tyskland, flyet landet ikke før rundt midnatt, så det ble sent for både dem og Lars. Søndag morgen dro Lars til Aurskog og agilitystevne med Xit, Marco var også med. Xit kom seg ikke over første hinder en gang, og virket egentlig veldig uinteressert. Han hadde kastet opp litt på formiddagen, og det har han gjort litt den siste tiden. Men, han virker jo egentlig helt grei, og har stort sett ganske bra matlyst. På laget hadde han gått som normalt, men Lars dro hjem i stedet for å la han gå det siste løpet. Hmm, håper ikke det er noe alvorlig. Når jeg får lønning får vi kanskje ta en sjekk på han, Ambra har en vorte som jeg også skulle ha sjekket, men har ikke penger til det nå.

Denne uken jobber gutta på jobben til Lars, de trenger litt penger, bortsett fra i morgen da Lars skal med jobben til Sundvolden Hotell.

Til helgen er det Sheltie Spesial på Hokksund Camping lørdag, og agility i Fredrikstad søndag, vi tar med oss bobilen, veldig kjekt altså. Får håpe Xit er i litt bedre slag da.

Nå skal jeg dra rett til Kongsberg etter jobb for å hente pappa, han skal opereres i øyet på Ullevål Sykehus i morgen, får håpe det blir så bra at han kan kjøre igjen.