tirsdag, april 23, 2019

Valper født 21. april 2019

Så er ventetiden endelig slutt, søndag kveld 21. april fødte Delphi 7 valper på i underkant av 4 1/2 time. Vi endte opp med 6 tisper og 1 hanne, og bortsett fra den førstefødte tispa som var mørk som Delphi er de resterende nokså lyse. De fem første kom i løpet av 1 1/2 time, så var det stopp i ca 2 timer før de to siste kom. Og godt var det så Delphi fikk hentet seg litt inn igjen. Også denne gangen gikk fødselen helt uten problemer, er så takknemlig for at vi nå har hatt seks stabijfødsler som har vært helt uproblematiske. Jeg hadde nok drømt om mange tisper, men at det skulle bli en sånn fordeling hadde jeg ikke våget å håpe på. Vi, dvs jeg, har nå ganske klart for meg hvem som får valper fra oss, men venter noen dager med å ta kontakt med de vi har på liste for å se at det går bra med valpene. Med rundt 30 på liste sier det seg selv at vi må si nei til mange, og jeg anbefaler da å ta kontakt med de to andre oppdretterne i NoSK som har planer i nærmeste fremtid. Det er også mulig å kontakte klubben i Sverige ang kull der, men jeg anbefaler på det sterkeste å kjøpe valp av oppdrettere som avler etter klubbenes retningslinjer. Det er også mulig å kjøpe utenfor Norges og Sveriges grenser, men da kan ikke valpene hentes før senere pga at de må være rabiesvaksinerte før de kan tas inn til Norge. Dvs at de da vil være i underkant av 4 måneder, men samtidig trenger vi også litt andre linjer. Ta da gjerne kontakt med meg eller Kenneth i NoSKs avlsråd så sjekker vi kombinasjoner og er også behjelpelige med å sette dere i kontakt med oppdrettere.

Jeg skal i løpet av uken prøve meg på å lage en ny hjemmeside siden jeg nå er hjemme på valpeferie. Legger ut noen bilder av valpene her sånn foreløpig.









Tispe 1



Tispe 2



Tispe 3



Hannen



Tispe 4



Tispe 5



Tispe 6


Vi hadde noen fine påskedager før Delphi fødte med fint vær og kos på terrassen.





lørdag, mars 30, 2019

Ultralyd Delphi og agility Marco

Denne uken var det tid for ultralyd for å enten få bekreftet at Delphi er drektig, eller at hun ikke var det. I forrige uke så jeg at pattene hennes hadde forandret seg såpass mye at jeg var ganske sikker på at det var valper på gang. Selv om ultralyd ikke kan si noe sikkert om antall, kan en veterinær som er dyktig se en del ihvertfall. Det ble sett 7 tirsdag ettermiddag, på dag 33 av drektigheten, så da får vi bare vente i spenning noen uker for å se hva fasiten blir. Det vil bli tatt et røntgenbilde mandag 15. april sånn at vi vet litt mer om hva vi kan forholde oss til hvis det skulle oppstå problemer under fødselen. Hittil har vi vært heldige med at alle tre tispene har født store kull helt uproblematisk så vi håper jo det denne gangen også.

 Ultralydbilde av en valp, ca 4,5 cm, hodet til høyre

 Bilde av Delphi tatt i dag, 5 uker drektig

Pattene begynner å bli store og rosa

Sånn ellers så er Delphi i fin form, dårlig matlyst har vært helt fraværende, mat må man jo ha, morgenkvalme har vi heller ikke merket noe til. Men, når det er sagt så har hun kastet opp en gang enkelte dager, helt uavhengig av tur og når hun har fått mat. Ser ut til at det har stabilisert seg. Nå har vi byttet til et annet fòr enn det hun får til vanlig, og hun får også større mengder. Vi bruker fòr fra Dr Clauders til alle våre hunder, og syntes det fungerte også på valpene i det forrige kullet. Ingen av dem hadde dårlige mager da Delphi gikk på Juniorfòret som hun også går på nå.



Lars og Marco er i gang med agilitykonkurranser, og helgen 9. og 10. mars konkurrerte de i Mjøndalen. Det ble en ganske vellykket helg med et feilfritt løp og 1. plass i hopp 2 Large søndag som beste plassering.


søndag, februar 24, 2019

Valper........

Lenge siden oppdatering herfra nå, har ikke vært så mye å skrive om mens vi har ventet på at Delphi skulle sette i gang med løpetiden. Lørdag 9. februar var den i gang, og jeg bestemte meg da for at den første blodprøven skulle tas mandag 18., på dag 10. Vet av erfaring at det ikke er så mye vits i å starte for tidlig. Denne gangen var jeg jo så heldig at blodprøvene kunne tas på jobben og jeg kjørte dem inn til Sentrallaboratoriet på NMBU selv. Prøvene måtte leveres inn før 11.30 for å få svar samme dag, fikk beskjed om at de ville være klare ca 12.30. Og da tikket de inn i journalen på klinikken, veldig praktisk. Progesteronverdien mandag var 7 og da jeg snakket med Ragnar Thomassen på NKKs sædbank før jeg dro hjem fra jobb mente han at det ville bli inseminering enten torsdag eller fredag, og at sæden fra Nederland nok burde sendes onsdag. Jeg var egentlig litt usikker på om jeg skulle ta en prøve til på Delphi, men da jeg så hvordan hun oppførte seg overfor de kastrerte gutta her hjemme tirsdag kveld var jeg ganske bestemt på at jeg ville sjekke også onsdag. Overraskelsen var ganske stor over at verdien var steget til 23 på to dager, og jeg var veldig glad for at jeg tok prøven den dagen. Snakket med Thomassen igjen også denne ettermiddagen og da var det bare å håpe at sæden vil komme frem i tide til at vi kunne gjøre insemineringen torsdag.

Hannhundeier hadde bestilt time onsdag morgen, og fikk vite at "pakken" var overlevert til Fedex.Torsdag etter jobb ringte jeg Thomassen og fikk beskjed om at sæden var vel fremme og at jeg kunne komme senere på kvelden. Siden jeg har litt lang reisevei, så var det ikke mulig å reise hjem først, så han sa jeg bare kunne komme inn så fikk vi se. Pga vinterferien var det moderat trafikk fra Hvalstad og inn. Det var to andre der da jeg kom, så jeg tok meg tid til å spise litt i bilen og lufte Delphi godt. Sa fra at jeg var kommet, og var så heldig at jeg fikk komme inn etter at de to andre var ferdige. Thomassen sa at Delphi nok var på et ganske perfekt tidspunkt, og selve insemineringen foregikk helt problemfritt. Han signerte på papirer som senere skal inn til NKK i forbindelse med registrering av valper og jeg betalte for både fortolling og inseminering.



Så da er det bare å vente 4-5 uker til ultralyd. Tidligere har jeg vært ganske sikker på når det har vært valper så det blir spennende å se om ting endrer seg med frøkna.

Legger ved noen bilder tatt nå i vinter.







onsdag, desember 26, 2018

Tur til Nederland

Lørdag 15. desember ble det en tur til Nederland for å se Maiko Rintje V.H. Zandhiem "Sybe" og for å hilse på hans eier. Jeg hadde fått med meg moren til Simens kjæreste, og det er jo så mye hyggeligere å reise sammen med noen enn å være på tur alene. Heldigvis går det fly fra Torp, Sandefjord til Amsterdam sånn at vi ikke behøvde å reise helt til Gardermoen. Det var kun to avganger og siden den første er ca 6 på morgenen så ble det ikke den, men den andre som gikk 14.15. Vi landet på Schiphol kl. 16, og ble hentet av Sybe og Herman. Var veldig greit å se at Sybe taklet å være på flyplassen. Vi ble kjørt til Delta Hotel som er like ved der de bor, og vi tok oss litt øl og vin etter at vi hadde satt fra oss bagasjen på rommet. Sybe la seg ned inne på restauranten og tok det hele med stor ro. Vi fikk pratet litt sammen før de dro hjem, og Stina og jeg bestilte middag. Det ble en ganske hektisk tur all den tid flyet hjem gikk allerede 12.10 dagen etter, men jeg fikk se det jeg ønsket. Herman og Sybe hentet oss på hotellet ved 9-tiden og kjørte oss tilbake til Schiphol, veldig flott gjort. Vi hadde veldig god tid på flyplassen da vi skulle handle litt, men tiden ble nesten litt for god. Dog er det bedre enn motsatt. Mens vi satt ved gaten og ventet ble det ropt opp at flyet på gaten ved siden av oss som skulle til Bergen var kansellert pga dårlig vær, og vi følte virkelig med de passasjerene. Vi håpet i det lengste at det ikke ble problemer for oss, og det ble det heller ikke, bortsett fra at vi fikk beskjed ombord i flyet at vi nok ikke kunne lette før om ca 1 time pga tåke og dårlige værforhold. Men, heldigvis tok det ikke fullt så lang tid. Vi landet på Torp, ikke altfor forsinket.






Etter at vi kom hjem har Sybes eier sjekket priser på innførsel av frossen sperm kontra fersk, og forskjellen er såpass stor at jeg nok får gamble på fersk og håpe at vi ikke må inseminere en helg da det ikke er mulig å få sendt over med noen transportselskaper.

Delphi har enda ikke fått løpetid, og håper hun venter til litt ut i januar ihvertfall.

Ønsker alle en fortsatt God Jul! Vi har hatt besøk av Simen og Anders fra lille julaften og frem til i dag, veldig koselig. I går kveld var alle tre gutta på kino mens jeg var hjemme og slappet av i sofaen sammen med hundene.

mandag, november 26, 2018

Dogs4All Norsk Vinnerutstilling 2018

Helgen 16. - 18. november arrangerte Norsk Kennel Klub årets store event på utstillingsfronten; Dogs4All med Nordisk Vinnerutstilling fredag og Norsk Vinnerutstilling lørdag og søndag fordelt på de forskjellige gruppene. Hadde meldt på Delphi lørdag, men siden ryggen streiket helgen før tok jeg ikke sjansen på å løpe i ringen. Men, det var en som representerte Kennel Næssgården, og det på en strålende måte. N UCH Næssgården's Bred Boxom Baluba eller Baluba som hun heter i det daglige stilte for første gang i veteran klasse 11 år og 8 måneder gammel. Hun strålte i sitt comeback i utstillingsringen, fikk excellent og ble dermed Norsk Veteran Vinner 2018 og som eneste veteran i rasen BIR veteran. Gratulerer så masse Berit for alt du gjør for denne herlige jenta!!!


Her er den fine kritikken hun fikk fra Gitte Finnich Pedersen fra Danmark: Prima veteran, herligt hode og uttrykk, velansatte ører, prima brystparti med god dybde, herlig benstamme, går med utmerket drive for alderen.


Da utstillingen for rasen var ferdig ble det noen koselige timer i standen til Norsk Stabijhoun Klubb. Alltid koselig å treffe nye folk som blir interessert i rasen, men også andre som har fått seg hund, eller andre kjente som går forbi. Delphi var med som klappehund, men hun syntes nok det var mer spennende med alle de andre hundene som gikk forbi.

Foto: Grete Almås

søndag, november 04, 2018

Valpeplaner

Nå ser det ut som hjemmesiden min virkelig har streiket, så i påvente av en ny får jeg heller bruke bloggen til å legge ut informasjon. Den har ikke vært helt god de siste årene, så det er nok på tide uansett.

Vi planlegger et nytt kull på N UCH N SE VCH Næssgården's Delphi våren 2019, forventet løpetid er muligens i månedsskiftet desember/januar, men kan også bli senere (håper ikke det blir tidligere). Kombinasjonen har vært behandlet av Avlsrådet i Norsk Stabijhoun Klubb, og den nederlandske klubben NVSW har også gitt sin positive anmodning om at den møter deres helse og avlsregler.

Hannen som vi kommer til å bruke på Delphi heter Maiko Rintje V.H. Zandhiem. Han heter til daglig Sybe og blir 4 år i desember. Siden jeg denne gangen velger å inseminere har jeg bestemt meg for å reise en liten svipptur til Nederland for å hilse på han og eiere først. Flybillett er bestilt i dag, og det blir fra 15.-16 desember. Er så glad for at jeg kan fly fra Torp, Sandefjord så slipper jeg å kjøre helt til Gardermoen. Er veldig glad for å kunne bruke en hanne fra Kennel Van Het Zandhiem igjen, var også fra dem vi brukte hannen til vårt og Norges første kull; Hylke V.H. Zandhiem. En av Sybes oldeforeldre er Jilles Van Munsalvaesche, han er også far til vårt B-kull, og jeg er veldig fornøyd med å få han inn i våre A-linjer.

Både Delphi og Sybe har HD A og er CD-frie, at begge foreldrene er CD-frie betyr at ingen av valpene behøver å teste for dette senere da alle vil være det.


N UCH N SE VCH Næssgården's Delphi


Noen bilder av Maiko Rintje V.H. Zandhiem "Sybe".





søndag, oktober 07, 2018

En sommer på både godt og vondt

Denne sommeren ble ikke avsluttet helt som jeg hadde tenkt. Fra å være en utrolig sprek berner på 10 år begynte Gozita plutselig å vise synlige aldringstegn i hodet tidlig i sommer. Tenkte egentlig ikke så veldig mye på det, da det var ganske naturlig når hun var blitt såpass gammel. Det var da Delphi, hun og jeg dro på hytta for å få installert digital strømmåler at jeg merket at noe var galt. Som resten av denne sommeren var det veldig varmt og hun peste masse, jeg fuktet et badehåndkle med vann og tok rundt henne. Har lest at det ikke hjelper så veldig å ta det på oversiden så tok det under buken, og det var da hun pep til. Jeg ble litt overrasket, men kjente under og fant da en ganske tykk pølse på de bakerste pattene på den ene siden, Morgenen etter (25.7.) dro jeg på drop-in til Follo Dyreklinikk og heldigvis var vår "gamle" veterinær der. Han kunne ikke skjønne hva det var, mine mistanker om jurkreft ble tilbakevist da de svulstene ikke fremstår på den måten. Blodprøven viste ingenting mistenkelig, men hun hadde litt feber. På bakgrunn av det ble hun satt på en antibiotikakur. Dagen før hadde jeg hentet ut en resept på Rimdayl som jeg hadde tatt med meg, vet ikke egentlig hvorfor jeg hadde tatt med meg den nå. Hun skulle fortsette med disse. Merket ikke så mye mer på henne, var i fin form og hadde god matlyst.

Lørdag kveld dro Lars, Delphi, Gozita og jeg til Sälen i Sverige der vi skulle være noen dager på Stabijspecialen arrangert av den svenske Stabijhounklubben. Grunnen til at vi ikke dro tidligere på dagen var for å få med oss litt av en forsinket bryllupsfeiring for våre nærmeste naboer. Før vi dro ba jeg Lars om å finne frem rampa som vi ikke hadde brukt siden Siane var gammel, altså i 2009. Den kjøpte jeg en gang av Wenche Granli og Aquadog. Noe sa meg at det kunne være lurt å ha med den siden Pathfinderen er ganske høy bak. Det skulle vise seg å være et lurt valg så ble det mye enklere for Gozita å gå ut og inn av bilen i stedet for å måtte hoppe så langt ned. Mens vi var i Sverige var det en formiddag at hun plutselig begynte å dra på det ene bakbenet, og det subbet såpass mye nedi at hun begynte å blø fra den ene kloen. Heldigvis hadde jeg tatt med meg førstehjelpsskrinet fra Agria som hun vant da hun ble eldste berner på pinsetreffet. Det kom godt med de få dagene vi var der. Jeg fikk en dyrepleier som var med på treffet som instruktør til å se på henne, og kunne ikke si noe sikkert, men hadde en formening om at det med pattene kanskje kunne skyldes noe bakenforliggende.
Det var godt å ha med Lars, og han passet så godt på frøkna mens jeg holdt på med Delphi. Han plastret den foten så godt han kunne og brukte en av sine tykke sokker som han hadde med seg utenpå.

Onsdag morgen satte vi kursen mot Norge igjen, og på vei hjem kjørte vi innom Torsby Skidtunnel & Sportcenter der Lars fikk oppfylt en drøm han har tenkt på i mange år. En time var han der inne, og vi jentene kjørte litt videre og fant oss en plass ute der det både var skiskytterarena og rulleskiløype. Dagen før vi dro hjem hadde jeg bestilt en time til Gozita på Follo Dyreklinikk siden ingen av veterinærene vi bruker i Kongsberg hadde kommet tilbake fra ferie. Torsdag formiddag kl. 13 hadde jeg fått time, og jeg ba veterinæren om å bli med ut for å se på ganglaget hennes. Det ble tatt røntgen av lunger og kne uten at det ble funnet noe som helst. Ble også tatt en liten blodprøve som heller ikke viste noe. Hun fungerte ganske greit den helgen, men natt til mandag var hun fryktelig urolig. Mandag morgen ringte jeg Kongsberg Dyreklinikk, vår veterinær Mona var heldigvis tilbake fra ferie, og vi fikk komme inn kl. 9. Vi var begge enige om at det nok var det beste for vår kjære Gozita å få slippe da alle ting tydet på at dette ikke ville gå over av seg selv. Jeg fikk med meg kraftig smertestillende til henne så hun skulle få slippe smerter den tiden hun hadde igjen. Siden hun aldri har likt å være hos veterinærer, og nå også hadde blitt så svak hadde jeg et sterkt ønske om at hun skulle få sovne inn her hjemme. Dermed startet letingen etter en veterinær som kunne gjøre det, og med tips fra en jeg hadde håpet kunne komme, men som var på ferie, så fikk jeg tak i en fra Drammen. Simen og Anders har alltid vært med når våre hunder har blitt avlivet, men denne gangen kunne Simen dessverre ikke komme fra sin sommerjobb. Anders var her, og ved 22-tiden tirsdag 7. august fikk hun sovne inn. Gozita løftet ikke på hodet engang da veterinæren kom, så det var ingen tvil om at tiden hadde kommet.  De andre hundene var satt i bilen, men fikk komme inn en etter en etterpå for å ta farvel med henne. Vi fikk 10 fantastiske flotte år med Gozita, skulle selvfølgelig veldig gjerne hatt mange flere, men sånn ble det ikke. Det er første gangen jeg har opplevd at det har gått så fort fra jeg oppdaget det under ved pattene og til hun var borte, og det er nok også mye av årsaken til at det har tatt så veldig lang tid for meg å forsone meg med at hun ikke er mer. I dag er det 2 måneder siden, og jeg sitter fortsatt med klump i halsen og tårer i øynene når jeg skriver dette. Alle tre bernertispene jeg har hatt har vi fått fra Liv og Gunnar Flathus og de har alle vært fantastiske på hver sin måte. Jeg trodde nok ikke at noen skulle være i nærheten av hva Siane var, men jeg tror nok  at Gozita var det. Hun var uten tvil den enkleste berneren jeg har hatt av de tre, og hun fulgte meg som en skygge alltid.
Gozita ble begravet i nærheten av Sally og Amigo, våre to første bernere, på øya vi har på jordet.



Sammen med henne satte vi ned urnene til Vezita, Quatro, Tanita, Siane, Alfi, Uzy og Ambra så nå er de samlet alle sammen.  Føles godt å ha de alle der, og vi går ofte tur forbi. I dag har jeg funnet frem et av bernerlysene Gozita fikk som gave da hun ble eldste berner sennen på pinsetreffet, og det skal vi tenne i kveld.

HVIL I FRED MIN KJÆRE GOZITA! DU ER DYPT SAVNET.


De siste bildene av Gozita tok jeg i forbindelse med den uoffisielle utstillingen for stabijhoun på Olnispagården i Sälen, Sverige. Den ble holdt i vakre omgivelser og nydelig å ta bilder av henne der.