søndag, november 04, 2018

Valpeplaner

Nå ser det ut som hjemmesiden min virkelig har streiket, så i påvente av en ny får jeg heller bruke bloggen til å legge ut informasjon. Den har ikke vært helt god de siste årene, så det er nok på tide uansett.

Vi planlegger et nytt kull på N UCH N SE VCH Næssgården's Delphi våren 2019, forventet løpetid er muligens i månedsskiftet desember/januar, men kan også bli senere (håper ikke det blir tidligere). Kombinasjonen har vært behandlet av Avlsrådet i Norsk Stabijhoun Klubb, og den nederlandske klubben NVSW har også gitt sin positive anmodning om at den møter deres helse og avlsregler.

Hannen som vi kommer til å bruke på Delphi heter Maiko Rintje V.H. Zandhiem. Han heter til daglig Sybe og blir 4 år i desember. Siden jeg denne gangen velger å inseminere har jeg bestemt meg for å reise en liten svipptur til Nederland for å hilse på han og eiere først. Flybillett er bestilt i dag, og det blir fra 15.-16 desember. Er så glad for at jeg kan fly fra Torp, Sandefjord så slipper jeg å kjøre helt til Gardermoen. Er veldig glad for å kunne bruke en hanne fra Kennel Van Het Zandhiem igjen, var også fra dem vi brukte hannen til vårt og Norges første kull; Hylke V.H. Zandhiem. En av Sybes oldeforeldre er Jilles Van Munsalvaesche, han er også far til vårt B-kull, og jeg er veldig fornøyd med å få han inn i våre A-linjer.

Både Delphi og Sybe har HD A og er CD-frie, at begge foreldrene er CD-frie betyr at ingen av valpene behøver å teste for dette senere da alle vil være det.


N UCH N SE VCH Næssgården's Delphi


Noen bilder av Maiko Rintje V.H. Zandhiem "Sybe".





søndag, oktober 07, 2018

En sommer på både godt og vondt

Denne sommeren ble ikke avsluttet helt som jeg hadde tenkt. Fra å være en utrolig sprek berner på 10 år begynte Gozita plutselig å vise synlige aldringstegn i hodet tidlig i sommer. Tenkte egentlig ikke så veldig mye på det, da det var ganske naturlig når hun var blitt såpass gammel. Det var da Delphi, hun og jeg dro på hytta for å få installert digital strømmåler at jeg merket at noe var galt. Som resten av denne sommeren var det veldig varmt og hun peste masse, jeg fuktet et badehåndkle med vann og tok rundt henne. Har lest at det ikke hjelper så veldig å ta det på oversiden så tok det under buken, og det var da hun pep til. Jeg ble litt overrasket, men kjente under og fant da en ganske tykk pølse på de bakerste pattene på den ene siden, Morgenen etter (25.7.) dro jeg på drop-in til Follo Dyreklinikk og heldigvis var vår "gamle" veterinær der. Han kunne ikke skjønne hva det var, mine mistanker om jurkreft ble tilbakevist da de svulstene ikke fremstår på den måten. Blodprøven viste ingenting mistenkelig, men hun hadde litt feber. På bakgrunn av det ble hun satt på en antibiotikakur. Dagen før hadde jeg hentet ut en resept på Rimdayl som jeg hadde tatt med meg, vet ikke egentlig hvorfor jeg hadde tatt med meg den nå. Hun skulle fortsette med disse. Merket ikke så mye mer på henne, var i fin form og hadde god matlyst.

Lørdag kveld dro Lars, Delphi, Gozita og jeg til Sälen i Sverige der vi skulle være noen dager på Stabijspecialen arrangert av den svenske Stabijhounklubben. Grunnen til at vi ikke dro tidligere på dagen var for å få med oss litt av en forsinket bryllupsfeiring for våre nærmeste naboer. Før vi dro ba jeg Lars om å finne frem rampa som vi ikke hadde brukt siden Siane var gammel, altså i 2009. Den kjøpte jeg en gang av Wenche Granli og Aquadog. Noe sa meg at det kunne være lurt å ha med den siden Pathfinderen er ganske høy bak. Det skulle vise seg å være et lurt valg så ble det mye enklere for Gozita å gå ut og inn av bilen i stedet for å måtte hoppe så langt ned. Mens vi var i Sverige var det en formiddag at hun plutselig begynte å dra på det ene bakbenet, og det subbet såpass mye nedi at hun begynte å blø fra den ene kloen. Heldigvis hadde jeg tatt med meg førstehjelpsskrinet fra Agria som hun vant da hun ble eldste berner på pinsetreffet. Det kom godt med de få dagene vi var der. Jeg fikk en dyrepleier som var med på treffet som instruktør til å se på henne, og kunne ikke si noe sikkert, men hadde en formening om at det med pattene kanskje kunne skyldes noe bakenforliggende.
Det var godt å ha med Lars, og han passet så godt på frøkna mens jeg holdt på med Delphi. Han plastret den foten så godt han kunne og brukte en av sine tykke sokker som han hadde med seg utenpå.

Onsdag morgen satte vi kursen mot Norge igjen, og på vei hjem kjørte vi innom Torsby Skidtunnel & Sportcenter der Lars fikk oppfylt en drøm han har tenkt på i mange år. En time var han der inne, og vi jentene kjørte litt videre og fant oss en plass ute der det både var skiskytterarena og rulleskiløype. Dagen før vi dro hjem hadde jeg bestilt en time til Gozita på Follo Dyreklinikk siden ingen av veterinærene vi bruker i Kongsberg hadde kommet tilbake fra ferie. Torsdag formiddag kl. 13 hadde jeg fått time, og jeg ba veterinæren om å bli med ut for å se på ganglaget hennes. Det ble tatt røntgen av lunger og kne uten at det ble funnet noe som helst. Ble også tatt en liten blodprøve som heller ikke viste noe. Hun fungerte ganske greit den helgen, men natt til mandag var hun fryktelig urolig. Mandag morgen ringte jeg Kongsberg Dyreklinikk, vår veterinær Mona var heldigvis tilbake fra ferie, og vi fikk komme inn kl. 9. Vi var begge enige om at det nok var det beste for vår kjære Gozita å få slippe da alle ting tydet på at dette ikke ville gå over av seg selv. Jeg fikk med meg kraftig smertestillende til henne så hun skulle få slippe smerter den tiden hun hadde igjen. Siden hun aldri har likt å være hos veterinærer, og nå også hadde blitt så svak hadde jeg et sterkt ønske om at hun skulle få sovne inn her hjemme. Dermed startet letingen etter en veterinær som kunne gjøre det, og med tips fra en jeg hadde håpet kunne komme, men som var på ferie, så fikk jeg tak i en fra Drammen. Simen og Anders har alltid vært med når våre hunder har blitt avlivet, men denne gangen kunne Simen dessverre ikke komme fra sin sommerjobb. Anders var her, og ved 22-tiden tirsdag 7. august fikk hun sovne inn. Gozita løftet ikke på hodet engang da veterinæren kom, så det var ingen tvil om at tiden hadde kommet.  De andre hundene var satt i bilen, men fikk komme inn en etter en etterpå for å ta farvel med henne. Vi fikk 10 fantastiske flotte år med Gozita, skulle selvfølgelig veldig gjerne hatt mange flere, men sånn ble det ikke. Det er første gangen jeg har opplevd at det har gått så fort fra jeg oppdaget det under ved pattene og til hun var borte, og det er nok også mye av årsaken til at det har tatt så veldig lang tid for meg å forsone meg med at hun ikke er mer. I dag er det 2 måneder siden, og jeg sitter fortsatt med klump i halsen og tårer i øynene når jeg skriver dette. Alle tre bernertispene jeg har hatt har vi fått fra Liv og Gunnar Flathus og de har alle vært fantastiske på hver sin måte. Jeg trodde nok ikke at noen skulle være i nærheten av hva Siane var, men jeg tror nok  at Gozita var det. Hun var uten tvil den enkleste berneren jeg har hatt av de tre, og hun fulgte meg som en skygge alltid.
Gozita ble begravet i nærheten av Sally og Amigo, våre to første bernere, på øya vi har på jordet.



Sammen med henne satte vi ned urnene til Vezita, Quatro, Tanita, Siane, Alfi, Uzy og Ambra så nå er de samlet alle sammen.  Føles godt å ha de alle der, og vi går ofte tur forbi. I dag har jeg funnet frem et av bernerlysene Gozita fikk som gave da hun ble eldste berner sennen på pinsetreffet, og det skal vi tenne i kveld.

HVIL I FRED MIN KJÆRE GOZITA! DU ER DYPT SAVNET.


De siste bildene av Gozita tok jeg i forbindelse med den uoffisielle utstillingen for stabijhoun på Olnispagården i Sälen, Sverige. Den ble holdt i vakre omgivelser og nydelig å ta bilder av henne der.






mandag, juli 09, 2018

Nytt liv i bloggen

Sitter på hytta og nyter deilige sommerdager, og da kom lysten til litt bloggskriving tilbake. Ikke det at lysten har vært helt borte, men tiden har på ingen måte strukket til. For et år siden meldte jeg meg på et nettstudie hos Fagsenteret som heter Dyrlegeskretær, syntes det virket veldig interessant. Annonsen fant jeg i lokalavisen, og jeg tok kontakt med dem for å høre om jeg evt var blitt for "gammel". Fikk vite at det ikke var noen aldersgrense oppad, og at erfaring sikkert kunne komme til nytte. Studiet besto av tre helgesamlinger på Hadeland Hotell på Gran i tillegg til eksamenshelgen, frivillig å være med på disse. Dessverre kunne jeg ikke være med første helgen som var i midten av august da det kræsjet med utstillingshelgen på Øyer/Lillehammer der Norsk Stabijhoun Klubb arrangerte offisiell utstilling i forbindelse med klubbens 10 års jubileum.  Det var innleveringsoppgaver etter hver samling i de to forskjellige modulene, og jeg må bare innrømme at motivasjonen til å gjøre disse oppgavene har vært rimelig varierende gjennom året. Jeg deltok på de to siste samlingene og fant ut at de var absolutt verdt å få med seg. Det ble mye lesing før eksamenshelgen i begynnelsen av mai, og jeg vil vel si at etter påske var det ikke mye annet som sto i hodet på meg. Jeg hadde tydeligvis misforstått også sånn at jeg trodde den eksamen vi skulle ha på lørdag var på søndag, og omvendt. Var bare å hoppe i det. Resultatene var bedre enn forventet, og det var en stor lettelse. Så vil tiden vise om jeg kan få meg en jobb på dyreklinikk etterhvert. Men, selv om motivasjonen har vært veldig varierende, så har det vært veldig lærerikt.



Vi har fortsatt fire hunder, og er utrolig takknemlige for at de gamle fortsatt er med oss. Xit fylte 10 år 2. mars og Gozita 18. april, de to er jo nesten som et gammelt ektepar. Med lillegutt har det ikke vært noe som helst bortsett fra at han fikk fjernet noen tenner i fjor pga en tannkjøttsykdom. Ble heldigvis dekket av forsikringen. Gozita ble operert 20. februar, og fikk da fjernet livmoren pga en ganske stor svulst som satt i tilknytning til den. At svulsten ble oppdaget var resultatet av en del tilfeldigheter som startet høsten året før, men det merkelige er jo at min magefølelse den gangen sa at det var noe med livmoren selv om det ikke ble oppdaget noe da. Marco har blitt 7 år og Delphi 5, så nå er det bare voksne hunder hjemme hos oss.



I pinsen deltok Gozita og jeg på Norsk Berner Sennenhund Klubbs 30 års jubileumsutstilling på Torpomoen, for første gang ble det arrangert to offisielle utstillinger samme helg. Det var avd Agder som sto som arrangør på søndagen. Klubben arrangerte også for første gang en veteranparade lørdag ettermiddag, og det var veldig gøy at Gozita var utstillingens eldste hund på denne jubileumsutstillingen, men også dagen etter. Hun var ikke eldste hund på raseparaden, men en av de eldste.



Jeg bodde sammen med Jane og Bea, og det var veldig koselig. Vi deltok også på jubileumsmiddagen lørdag kveld. En veldig koselig helg med et flott vær.

I midten av juni i fjor arrangerte jeg et blodsporkurs for de fra E-kullet, men det var dessverre ikke så mange som kunne være med. Vi fikk med Lars Erik og Frida, hun er jevngammel med vårt kull, i tillegg til at Line med Lucky og Janicke med Echo deltok. Instruktør var Snorre Moe, og sportreningen var i området ved Mjøndalen. 


Søndagen hadde jeg gamblet litt, og meldt på Delphi til en bevegelig blodsporpøve sånn at de som var med kunne få se hvordan den gikk til. Uten trening gikk det heldigvis veldig bra, hun gikk vel sitt beste spor noen gang, og fikk sin første 1. premie. Med den fikk hun premieringen hun trengte for å bli godkjent ettersøkshund.




Det går opp og ned her i verden, og to uker senere ble det en 0 på en ordinær blodsporprøve. 1.  oktober gikk vi en ny bevegelig prøve for Anne Lise her på hytta, og da kom 1. premie nr. 2. Vi var også godt i gang med trening av den svenske varianten av viltsporprøve siden vi hadde meldt oss opp til prøve i slutten av oktober. Helgen 20. - 22. oktober var vi på besøk hos Inka og Janne i Norrköping, og søndagen forsøkte vi oss på den prøven. Heldigvis gikk det bra, og det ble en 1. premie, veldig glad og lettet for det. Da var det bare en 1. premie på en ordinærprøve som gjensto for å få det norske og svenske viltsporchampionatet i boks.
Jakten på den 1. premien startet med friskt mot uten trening etter en veldig lang vinter med en dobbelprøve i hhv Sandnes og Egersund. Det gikk ikke særlig bra på noen av dem, for på den første så kom vi ikke mange meter før vi ble avbrutt (sånn i ettertid lurer jeg faktisk på om jeg holdt igjen Delphi når hun ville gå i den retningen der sporet lå). Andre dagen fikk vi gå mye lenger, men det viste seg at frøkna ikke gikk blodspor i det hele tatt. Hun hadde til og med krysset sporet uten å ta det opp. Men, det var en fin helg, og godt å kunne oppleve barmark og gå med joggesko. Helga-Mari og Storm kom lørdag kveld, og overnattet i samme hytte. De gikk til en 2. premie på søndag, og hadde vært på NKKs utstilling i Bergen lørdag der det hadde gått veldig bra med Nordisk cert og BIR som resultat, gratulerer! Jeg ble med tilbake til samlingsstedet og var der en stund så jeg fikk med meg kritikkskjemaet og en liten deltakerpose med fòr fra Royal Canin, men jeg hadde ganske lang vei hjem, så ventet ikke til selve premieutdelingen siden det hadde gått såpass dårlig. Da jeg kjørte til Egersund fredag formiddag var jeg veldig overrasket over hvor mye snø det lå langs med både E18 og E39, men da jeg kjørte av mot Egersund var liksom alt borte.

Noen bilder fra Egersund da jeg var på leting etter et fint sted å gå tur. Det første stedet var dessverre stengt for hunder pga løse dyr, men jeg fant et annet utrolig fint turområde.








Neste prøve var torsdag 24. mai, en kveldsprøve arrangert av Nome Jff, og jeg hadde fått en dommer jeg har "kjent" via FB ganske lenge så håpet jo at det skulle gå veien selv om vi da bare hadde to spor bak oss. Perioden etter prøvene i Egersund og frem til eksamen første helgen i mai ble ikke akkurat brukt til trening. Dessverre kom vi ikke særlig langt på det sporet heller. Men, da bestemte jeg meg for at nå skulle det trenes selv om jeg var litt usikker på når neste prøve skulle bli. Hadde egentlig tenkt å melde på til Vestfold Harehundklubb 30. juni, men hadde slått det fra meg igjen, før jeg bestemte meg for det likevel. Den kvelden var vi invitert i 60 års lag, men regnet med at jeg skulle rekke det.  Fikk tips og råd fra Helga-Mari som forøvrig fikk 1. premie på Storm den torsdagskvelden, så det ble både lange og korte spor med for det meste lang liggetid, lite bruk av blod, men med pølsebiter innimellom siden Delphi har en tendens til å ha fart i sporet. For aller første gang la jeg et spor som vi gikk kvelden før sporprøven, ville teste ut det, for i forhold til sin mor har denne frøkna ganske mye mer energi.
Vi hadde oppmøte kl. 8 i Horten, Helga-Mari og jeg hadde fått samme dommer, og sammen med to andre koselige sporfolk hadde vi det utrolig hyggelig på P-plassen. For en gangs skyld trakk jeg siste spor, ble masse koselig prat med de tre andre mens vi ventet. De to andre hundene var en springer spaniel og en beagle i tillegg til Storm og Delphi. Jeg syntes Delphi rota veldig i starten på sporet, hun må liksom sjekke ut mye, og det er ikke alltid så lett å vite hva hun holder på med. Heldigvis kom hun seg på rett spor, og plutselig gjør dommeren meg oppmerksom på to rådyr, dvs jeg så bare den ene siden den andre hadde dratt oppover i motsatt retning. Det var også veldig beroligende å få vite at rådyret sto mitt i sporet der det var vinkel uten blod........ er sjeleglad for at Delphi ikke tok hodet opp fra bakken akkurat da, for hadde hun sett den rådyrbukken er jeg nok redd for at løpet hadde vært kjørt for å si det sånn. Jeg lot henne få sjekke ut der rådyret hadde forsvunnet, men heldigvis fikk jeg henne inn på sporet igjen. Og etter det var hun veldig bestemt på hvor sporet lå, selv om det var lagt midt i et hogstfelt, og jeg tryna også, men det brydde ikke hun seg særlig mye om. Rett før det som viste seg å være sporslutt ble hun veldig intens i sporingen sin, og det var en lettelse å finne sporslutt etter de siste prøvene med 0. Visste ikke hva dette ville holde til, men var uansett fornøyd med de forstyrrelsene vi hadde underveis. Er første gang vi har møtt på levende dyr, både på konkurranse og trening.
Alle dro til Jarlsberg Travbane der vi skulle møte de andre som hadde gått spor den dagen, dvs vi møttes på parkeringsplassen til Meny siden det på salmonellautbrudd ikke var tilrådelig med hunder på travbanen. Men, i det flotte været var det mye prat, og man knytter stadig nye kontakter i det miljøet, noe som alltid er lærerikt. Da det ble tid for premieutdeling fikk vi vite at det var 27 ekvipasjer som hadde deltatt og derav følgende premieringer; 3 x 0, 3 x 2. premie og resten til min 1. premie, wow. Da vi ikke hadde blitt ropt opp blant de seks første, regner ikke akkurat med 0 denne dagen, visste jeg at den siste 1. premien var i boks og dermed også det norske og svenske viltsporchampionatet, tjoho. Helga-Mari visste at Storm hadde gått et veldig bra spor den dagen, og hun hadde ikke blitt ropt opp da de tre beste gjensto. Alle på pallen fikk HP, og Storm ble nr. 3, jippi. Kjempemorsomt for dem og så fortjent, nå ønsker jeg dere masse lykke til i NM 4. august! At så mange fikk 1. premie under de tørre forholdene var ganske spesielt, men tror det var ganske spesielt at 7 hunder ble Norske viltsporchampioner på en og samme prøve.




Siden jeg blogget sist i januar 2017 har flere hunder fra vårt oppdrett reist til hundehimmelen, og blant dem er de fire siste som var igjen fra vårt og Norges første kull med stabijhoun. 

VI MINNES:

N DK UCH NORD VCH HEV-13 HEVV-13 NORDVV-13 FI VV-13 EUWV-15 Næssgården's Always Action Ahead "Amigo", eier: Helga-Mari Tessem, Førde i Hordaland
23.3.05 - 27.1.17


Næssgården's Arek-Ares "Arek", eier: Stig Arne Baardsen, Sunndalsøra
23.3.05 - 5.9.17


SE VCH Næssgården's Aramis-Atle "Aramis", eier: Pernilla Berlin, Löddeköpinge, Sverige
23.3.05 - 7.4.18


Næssgården's Alfirins Amira "Mira", eiere: Lise Faye-Petersen og Halvor Jensen, Drøbak
23.3.05 - 22.4.18


Alle disse fire har vært til stor glede for sine familier i mange år, både Aramis og Mira rakk såvidt å bli 13.

En fra vårt bernerkull måtte dessverre også kaste inn håndkleet nylig, og det var Næssgården's Hope Of Bente "Khaleesi" eller Pølsa som hun ble kalt til daglig. Hun var eiet av Lars kollega Liv Gulliksen og hennes tre "barn", og de har vært utrolig flinke og aktive, og funnet på mye morsomt med denne jenta. For rundt et år siden, hvis jeg ikke husker helt feil, ble Pølsa diagnostisert med lymfekreft, og hun responderte godt på medisiner. Men, på slutten virket disse ikke lenger, og familien visste at de ikke hadde veldig lenge igjen med henne. Trist at hun ikke fikk bli eldre.

22.4.12 - 29.5.18



Synes det er trist å tenke på at 4 av 8 i det kullet allerede er borte, to av dem pga kreft, og to pga andre årsaker. Mamma Gozita lever jo fortsatt, og det samme gjør også pappa Malte som nylig fylte 9 år.

Tusen takk til dere alle for at dere har tatt så godt vare på dem, vi vet at savnet er stort.
Midt oppi det triste gleder vi oss over at 7 av 8 i vårt B-kull fortsatt er still going strong, de fylte 11 år 17. mars.

Vårt hittil siste kull ble født 27. april 2016; 4 hanner og 4 tisper. Dessverre viste det seg at tre av hannene  hadde Short Ulna Syndrome eller Radius Curvus som det også blir kalt. Echo viste symptomer allerede på sensommeren, og fikk operert et og et ben i oktober samme år. Lucky og Arvo opererte begge samtidig da de var senere ute. All honnør til eierne som taklet dette på en suveren måte. Selv om jeg har hatt hund siden 1987 og stabijhoun siden 2002 hadde jeg faktisk aldri hørt om dette. Enkelte ting læres "the hard way", men heldigvis har det gått bra med alle tre, noe som er det viktigste. 

Disse bildene viser hvordan frambena til Echo så ut før operasjonen, bildene er tatt i september 2016.



Delphi startet opp med løpetid tirsdag i forrige uke, samme dag som vi dro på hytta. Jeg var litt spent på hvor hun skulle legge seg i intervall etter at Gozita ble kastrert i februar, men det gikk altså ikke mer enn 5 1/2 måned siden forrige gang. Dermed kan vi så smått håpe at det kan bli paring i slutten av dette året eller begynnelsen av 2019. Jakten på en hanne er i gang.

Avslutter bloggen med noen fine bilder fra hytta.





lørdag, januar 21, 2017

Tilbakeblikk på året 2016!

Det ble ikke mye blogging på meg i 2016, så derfor lager jeg et tilbakeblikk måned for måned i stedet. Ønsker alle et GODT NYTT ÅR!!! Åpner bloggen med et fint bilde av gjengen vår og et julepyntet hus.


Marco, Delphi, Gozita og Xit

Januar

Dro til Göteborg onsdag 6. januar, Delphi var påmeldt til utstilling dagen etter med et lite håp om et svensk CACIB. Delte rom på hotellet med Kristin og vakre Mary. Ringen var rett ved inngangen, noe som påvirket Delphi veldig. Var lei meg for at jeg ikke hadde noe jeg kunne dekke til buret med, men siden det er stoffbur har det aldri vært nødvendig tidligere. Holdt på med henne en del før vi skulle i ringen, og det så ut til å hjelpe helt til det kom på fryktelig høy musikk i en av finaleringene rett bortenfor. Da ramla hun fullstendig ut. Hun fikk en veldig fin kritikk, og dommeren likte henne godt, men måtte naturligvis trekke henne for sånn oppførsel, helt forståelig. Dommeren var ny for meg, men var veldig tiltalende, og stiller gjerne for henne igjen.

Onsdag 13. januar deltok jeg på det første årsmøtet i regi av NBSK avd Buskerud, og der var det veldig bra oppmøte. Jeg meldte meg frivillig til å hjelpe i avdelingens utstillingskomitè.

Februar
16. februar fikk Delphi løpetid, og da skulle vi gå en spennende tid i møte.
Samme dag var Lars på Fornebu Dyreklinikk med Marco som hadde klødd nesten et helt år uten at vi hadde klart å finne ut av det. Men, hudspesialisten der sa med en gang at det ikke hadde noe med hud å gjøre, derimot mente hun det var et leddproblem. Så etter en langvarig antibiotikakur, kraftig smertestillende og noen runder hos kiropraktor forsvant heldigvis det problemet.

Fredag 26. fikk Delphi og jeg klarsignal fra Thomassen hos NMBU, og dagen etter satte vi kursen mot Nederland og Jorne. Vi overnattet like ved grensen til Tyskland  og søndagen tok vi siste etappe. Det ble full klaff på kvelden, aldri hatt enklere paring noen gang. Skuddårsdagen ble det også paring, og vi fikk også med oss en 1. mars før vi dro hjemover igjen dagen etter, på Xits 8 års dag.



Mars
På veien hjem kjørte jeg en litt annen rute da jeg var innom Kennel fan'e Twellegeaster Buorren for å hilse på koselige Jolanda og mannen, og deres valpekull. Greit å kjøre litt andre veier enn samme vei frem og tilbake. Overnattet samme sted i Danmark før jeg kjørte nesten helt til Hirtshals, dvs at jeg var innom Delphis søster Tara og hennes koselige familie som har en flott gård i Sæby. Tusen takk for at jeg fikk komme på besøk Eva, setter stor pris på ditt vennskap!
Dermed var det bare en liten kjøretur til Hirtshals og båten hjem til Larvik, og derfra videre hjem. Var blitt godt vant med vårvær så var ikke så hyggelig å komme hjem til full vinter.

Søstrene Næssgården's Diana "Tara" og Næssgården's Delphi

Mars og april er fulle av hundebursdager. 17. mars 2007 ble B-kullet vårt født, og alle 8 fikk oppleve 9 års dagen. Dagen etter fylte D-kullet 3 år og 23. fylte vårt og Norges første kull med stabijhoun 11 år. Alle 3 hannene og 1 tispe fikk oppleve denne dagen.

April
Lørdag 2. april var jeg med på et overraskelses selskap der våre berneroppdrettere Liv og Gunnar Flathus ble verdsatt for alt de har gjort for denne rasen opp gjennom veldig mange år. Det hadde blitt laget en bok med masse bilder og hilsener til dem, og vi som hadde møtt opp hadde en veldig koselig ettermiddag med kaker og kaffe (te for meg da). Deres sønn og svigerdatter hadde klart å holde dette hemmelig, og det var hjemme hos dem vi var. Veldig hyggelig var det.

4. april hadde jeg bestilt time hos Harald Small på Follo Dyreklinikk for å ta ultralyd på Delphi. Han er meget dyktig, og derfor dro jeg dit. Han så en hel haug, og telte 9-10 så jeg var da rimelig spent på hvor mange det skulle bli. Var ikke i tvil om at hun var drektig, men alltid litt spennende med ultralyd selv om den ikke sier noe helt eksakt.

Den 6. var Gozita og jeg på et introkurs i Smeller, arrangert av Buskerudavdelingen. Og gamlemor fikk prøve seg...... tok kanskje litt tid før hun skjønte lunta, men da poletten datt ned gikk det greit.

Gozita prøver seg på kassesøk

9. april fylte D-kullet vårt 6 år. og der lever 8 av 9. 18. fylte Gozita 8 år, og dermed veteran. Veldig gøy at alle tre bernertispene mine har blitt 8 år. Og den 22. fylte vårt foreløpig eneste bernerkull 4 år, dessverre fikk bare 6 av 8 oppleve det. Samme dag var Delphi på røntgen, og der ble det sett 8 valper, egentlig et veldig fint antall.

Tirsdag kveld den 26. startet Delphi med oppblokking, og med den erfaringen jeg har med hennes mor og mormor som førstegangsfødende så regnet jeg ikke med noe fødsel før tidligst kvelden dagen etter. Så jeg sa at Lars kunne dra på jobb....... Men, lille frøken ville det annerledes, og mens jeg satt i telefonen i sengen på soverommet så jeg at hun begynte å presse. Kl 13.04 kom den første, en tispe, og 20.17 kom den siste, også det en tispe. Vi endte opp med de 8 som ble sett på røntgen, og en flott fordeling med fire av hvert kjønn. Alt gikk så bra, og Delphi var veldig flink.

Stolt og flink mamma

Den 28. fylte Marco 5 år, og det var den siste av hundebursdagene det året.

Mai
Denne måneden gikk for det meste til valpene og valpebesøk, men 1. pinsedag dro jeg på det årlige Pinsetreffet til Bernerklubben på Torpomoen der Gozita ble stilt i veteran klasse for første gang. Det ble en very good og sist av de fire, men hun fikk på kritikken at hun var en sportsmodell.


Valpene 1 1/2 uke 8. mai

17. mai ble feiret stille og rolig

Første tur ut for valpene, dagen før de var 3 uker

19. mai var en dag til ettertanke da det på denne dagen var 60 år siden mamma og pappa giftet seg. Jeg tok meg en tur på graven for å tenne lys for dem, og kjøpte med en koselig hjertestein.

Den 28. ble det en ny tur til Torpomoen, denne gangen for å delta på årsmøtet til Norsk Stabijhoun Klubb. Utrolig hva man gjør........ kjører frem og tilbake i flere timer.
Dagen etter arrangerte klubben en uoffisiell rasespesial og to veterantisper fra oss var representert der. N UCH NV-11 NVV-15 Næssgården's Brigitte Bardot "Bebe" ble 4 BTK og BIR Veteran, utrolig flott! Men, i underkant av to måneder senere ble hun brått syk og måtte avlives. RIP Bebe!


Næssgården's Alfirins Amira stilte også i veteranklasse, 11 år gammel, og ble nr. 2 med very good. Dog fikk hun HP for velholdt veteran! Gratulerer Lise og Halvor!

Foto: Janka Markhus

Juni

Mesteparten av denne måneden gikk med til valpebesøk fra både valpekjøpere og andre, og også valpetest og sjekk hos veterinær. Den 22. var valpene 8 uker, og de to første ble hentet. Dagen etter forsvant tre, og neste dag to før frøkna som skulle til Sverige dro lørdag 25.

Utendørs servering

Gozita var mer tålmodig med valpene enn jeg har sett henne tidligere


28. juni dro jeg på hytta, jeg flyktet avgårde med Gozita og Delphi siden huset på gården skulle vaskes og males, og det skulle lages ny terrasse. Fant ut at det var like greit at vi ikke var der. Året før var vi på hytta bare en uke pga pakking og rydding i forbindelse med flyttingen, så jeg gledet meg til å være på hytta noen uker.

Godt å komme til disse fantastiske solnedgangene

Juli
Sommermåneden juli startet med at Delphi ble levert til Anicura Drammen Dyreklinikk for å operere bort en utvekst på halsen/nakken. Jeg var veldig spent all den tid prøven som var tatt av den sa at operasjon ble anbefalt og at det var mistanke om svulst. Jeg dro på gården mens jeg ventet på å hente henne igjen, for så å dra tilbake til hytta. Hun slapp heldigvis både skjerm og body, for ingen av delene hadde noen hensikt. Det var åpnet ganske mye for at de skulle være sikre på å få tatt alt. Ble anbefalt å bruke buff rundt halsen for å beskytte plasteret som var godt limt på. Delphi var utrolig flink, egentlig helt utrolig hva disse hundene tåler. Første natten lå hun under pledd for å holde henne varm, hun var jo så god.

Greit med potesokker også så hun ikke klarte å klore opp såret

13. var det endelig tid for å fjerne stingene, men dessverre hadde det ikke kommet noe svar ang det som var fjernet. Men, i begynnelsen av uken etter fikk jeg omsider svar etter å ha purret på det. Takk og lov så var det ikke noe farlig, men det var en betennelse, muligens pga et bitt hun kan ha fått fra en av valpene.


Onsdag 20. juli kom Mira, søsteren til Ambra, på hytta for å være sammen med oss en drøy uke. Det var jo så koselig, og hun gikk liksom rett inn i flokken med Gozita og Delphi uten noe problem. Mira har jeg hatt ganske jevnlig kontakt med siden hun flyttet fra oss, så hun kjenner både meg og Lars godt. Skulle tro hun hadde vært hos oss bestandig.

Gozita 8 år, Mira 11 år, Delphi 3 år

Uken etter fikk jeg en trist beskjed om at Bebe hadde blitt akutt syk mens Gry og Kenneth var på ferie i Sverige, det var dessverre ingen annen utvei enn å la henne få slippe. Hun ble bare litt over 9 år.

30. juli fikk jeg hyggelig besøk på hytta av Janicke og Echo, han koste seg veldig med moren sin.


Fine dager på hytta.




August
Onsdag 3. august ble Delphi testet på tamfugl hos Torp Hundesenter. Jeg var litt spent, men hun viste faktisk interesse helt til hun havnet i et område med masse humler, da var liksom alt blåst. Åge var også der med Pia og Iris, og Pia var helt rå.

Åge og Pia skal prøve seg

Mandag 8. august fikk jeg omsider lagt et blodspor til Delphi, godt over et år siden sist.

Fredag 12. var det tid for å dra tilbake til gården etter noen deilige uker på hytta. Denne sommeren kan jeg ihvertfall ikke klage på at jeg ikke fikk vært der lenge nok.



Lørdag 20. var vi med på stabijtur på Kalvøya, etterpå var det ekstraordinært årsmøte.



Den 30. var det tid for teoridelen til et kurs jeg hadde meldt på Delphi hos Catch Hundetrening avd Drammen.

September
Fredag og lørdag første helgen i denne måneden ble brukt på Rosthaug Vid. Skole avd Buskerud på Modum. Fredag var det tid for rigging og klargjøring til utstillingen dagen etter som ble arrangert av Norsk Berner Sennenhund Klubb avd Buskerud. Sånne dugnader er faktisk veldig hyggelige, husker det godt fra da Follo Brukshundklubb holdt på med dette i forkant av NKKs utstillinger på Bjerkebanen i Oslo.
Gozita var påmeldt i veteranklasse, og siden jeg ikke er gangbar i utstillingsringen pga problemer med hofta, og at jeg i tillegg hadde hatt kontakt med dommeren, så var det greit at noen andre handlet henne i ringen. Kari var så snill og tok det på strak arm, hun kjenner jo slekta siden hun har hatt tanta hennes. Overraskende nok vant frøkna klassen sin, og med CK, dagen var jo over all forventning allerede. Gleden var desto større da hun ble plassert som nr. 4 i BTK og fikk sitt første cert.



Denne er brodert av Gozitas oppdretter



Dagen etter kunne jeg ikke være med for da skulle vi feire vår nevø Kristoffer som ble konfirmert dagen før. Vi var heldige med været, og det var flott med langbord ute.

Helgen 16. - 18. deltok Lars og jeg for første gang på avd Buskeruds høsttur på Kvitåvatn Fjellhytter der vi hadde flott utsikt til Gaustatoppen. Fredagen var det å få installert seg, og vi ble servert deilig, hjemmelaget elgelapskaus med tilbehør.
Lørdagen var det nydelig vær med sommertemperatur, jeg klarte å gå et godt stykke, men måtte melde pass når det gjaldt å nå en topp. Det var ille nok å komme seg tilbake igjen, men det var utrolig deilig å komme seg med på tur, og hvilken utsikt det var selv fra der vi valgte å snu. Om kvelden hadde vi koselig middag, og utpå kvelden kunne vi se Nattevandring til Gaustatoppen.
Søndag var det frokost før det skulle ryddes og vaskes. Lars og jeg hadde egentlig en plan om å ta banen opp til Gaustatoppen, men denne dagen var det dessverre dårlig sikt, noe vi kunne se allerede fra hyttene. Men, det kommer nok en annen anledning. Det var uansett en veldig trivelig helg.

Gaustatoppen

Hele fam Pinderud på tur

Mens vi var på fjelltur debuterte Monika og Næssgården's Enter Sandman "Skills" på valpeshow. Lørdag ble han BIR og BIG 1 valp i stor konkurranse med seg selv i Rakkestad, og samme resultat ble det dagen etter, men da vant han over en annen valp i gruppefinalen på Eidsvoll! Gratulerer!



Lørdag kveld 24. var Lars og jeg på konsert med Øystein Sunde i Musikkteatret på Kongsberg, det var min bursdagsgave til han. Og Øystein Sunde skuffet ikke, det eneste negative var forferdelig vonde stoler.

Oktober
Søndag 2. oktober debuterte Næssgården's Earthquake "Tess" på valpeshow i Vindafjord med BIR og BIG 1 valp, også hun i sterk konkurranse med seg selv. Men, det er kjempefin trening for både valp og eier. Gratulerer!



Lørdag 15. var vi på hytta for å stenge for vinteren, siden vannet ble stengt samme dag måtte vi dit uansett.

Onsdag 19. skulle Delphi gå både blod- og fersksporprøve. Jeg var i utgangspunktet veldig skeptisk til blodsporprøven siden hun trenger å få gått seg ned litt før hun går spor, og siden hun ikke fikk det, ble nøyaktigheten litt så som så. Men, da jeg fikk beskjed om at hun var ute på feil spor, fant hun tilbake helt av seg selv. Dette skjedde to ganger, og dermed ble det en 3. premie, jeg var egentlig glad det ikke ble 0. Med en 2. premie hadde hun fått godkjent til ettersøkshund. Noen timer senere skulle vi gå ferskspor, og jeg hadde et lite håp om at det skulle gå bedre siden hun da var litt sliten. Det viste seg å stemme, og det ble 8 poeng og godkjent. Da får vi heller prøve oss igjen til våren.


Dagen etter hadde jeg min første arbeidsdag for Efteløt skole, og mesteparten av dagen var jeg i svømmehallen. Jeg har blitt ansatt som tilkallingsvikar, så får vi se hvor mye jobbing det blir.

Den 24. dro jeg til Moss for å hilse på vakre samojedfrøken Mary og hennes valper, det var jo bare sååå koselig. Litt synd at det var regnvær, men det får man ikke gjort så mye med.

Vakre Mary


Siste helgen den måneden hadde vi valpetreff her, dessverre ble det litt frafall sånn helt på tampen så det ble til slutt tre av tispene. Inka og Janne hadde tatt turen fra Norrköping i Sverige og bodde hos oss hele helgen, kjempekoselig. Lørdag var det strålende høstvær, og det ble en skikkelig koselig dag. Tusen takk til Janne med Såga, og Elise m/fam og Fenja for at dere tok turen. Neste gang håper vi det blir flere.


November
De siste årene har jeg hatt mye vondt pga den høyre hofta, jeg er født med dysplasi og lå i gips da jeg var liten. Var på kontroll hos Sophies Minde frem til jeg var ca 20 år, og har vært smertefri helt frem til for 5-6 år siden. Til å begynne med skjønte jeg ikke helt at det var hofta, siden det var vondt nedover hele benet. I 2013 var jeg på røntgen og MR, og det var ingen tvil, men legen min den gangen sa at det beste var om jeg kunne vente noen år. Men, nå har de smertene nådd toppen, og jeg føler at mitt daglige liv er veldig hemmet. Litt rengjøring hjemme gjør at smertene blir helt grusomme den kommende natten. Så 7. november var jeg hos min fastlege som rekvirerte meg videre til ny MR og røntgen. Jeg hadde i løpet av høsten fått tilsendt min journal fra journalarkivet på Rikshospitalet som jeg hadde med meg.

Dagen etter var Lars og jeg i svømmehallen her på Kongsberg for første gang, det ble 600 meter på meg og 1000 på han. Jeg merket astmaen litt, så bestemte meg for å ta en dose før jeg skulle dit neste gang.

Helgen 12. og 13. ble Kongsbergutstillingen arrangert av Kongsberg Hundeklubb. Lørdag ble Gozita stilt av Kari, nr. 2 av 2 med excellent, men fornøyd med det. Søndag hadde jeg sagt ja til å være skriver i lydighet, og det er jo så koselig med dommere man kjenner, og en ringsekretær jeg ble kjent med fordi hun var interessert i stabijhoun en gang. Hun endte opp med Border collier og det var nok mer fornuftig med hennes interesse for lydighet. Litt kaldt på isen, men når man kler på seg går det bra.


Dogs4All, Norges største hundeutstilling som arrangeres hvert år på Norges Varemesse i Lillestrøm, var helgen 19. og 20. november. Jeg hadde sagt ja til å stå på Norsk Stabijhoun Klubbs stand lørdag, og fikk også med meg utstillingen samme dag. Det var dessverre litt mannefall pga kennelhoste, men Næssgården's Enter Sandman "Skills" ble stilt i valpeklasse 6 - 9 mndr. Han ble nr. 2 av 2 med en kjempefin kritikk.


Jeg hadde bestilt fòr fra Dr Clauders og fikk hentet det før det var tid for økt på standen sammen med Berit. Gøy at så mange kommer innom standen.
Før den helgen var jeg litt i tvil om hvor jeg skulle bo, helt til jeg kom på at Simen og Anders hadde flyttet inn i leilighet på Ammerud. Deilig å få overnatte der, kort vei til Lillestrøm derfra.
Søndag skulle Gozita stilles, og fin faste handler Kari stilte henne så fint at hun fikk excellent og ble nr. 2 av 4, bare slått av en flott svensk veterantispe. Nå nært en vinnertittel, men dog så fjernt. Men, uansett veldig fornøyd.



Lørdag 26. var det Næssgården's Eenie Meenie "Eenie" sin tur til å debutere på valpeshow i Sverige, og hun fikk HP og ble BIR valp! Uplassert i en stor BIS valp finale. Gratulerer!


Den 27. var det 1 år siden vi flyttet hit til gården, og det har vi aldri angret på. Året har gått veldig fort, men du verden så deilig det er å bo på landet.

Desember
Søndag 4. hadde jeg bursdag, og dagen kunne ikke blitt feiret på en bedre måte. Lars fikk endelig sin drøm oppfylt, en gave jeg hadde håpet å gi han til 50 års dagen. Takket være at jeg kom i kontakt med Gro Saugerud da Gozita og jeg var på introkurs i Smeller, fikk jeg se at Langedrag Natur-Park arrangerte fototur hos gaupene der hun er guide. Da jeg sjekket fikk jeg også vite at vi kunne få komme inn til ulvene også. Det ble en dag vi sent eller aldri kommer til å glemme, helt utrolig å få komme så tett innpå disse rovdyrene.







Julen i fjor ble litt så som så siden vi flyttet inn så kort tid før, i år ble det noe bedre. Vi valgte å kjøpe et uekte tre, og vi begge falt for det hvite. Ute har vi jo to ekte med lys på, så da var det egentlig greit med et som ikke mister nåler inne. Ble veldig fornøyd med det i den mørke kroken av stua.


1. juledag fikk vi besøk av hele fam Pinderud, og siden vi ikke har plass inne til å servere så mange mat på en gang så ble det uteaktiviteter og grilling på pålpanna før vi gikk inn for å spise kaker og drikke kaffe/te/brus. En veldig koselig dag ble det.

Brødrene Pinderud

Farmor Gerd med sønnene fra venstre Tore, Lars og Odd-Henrik

Året ble avsluttet med at Delphis ene sønn Næssgården's Easy Money "Echo" kom hit dagen før nyttåraften for å være her på ferie mens hans familie var på sydenferie. Veldig koselig å ha han her.

Så får vi se om jeg blir flinkere til å skrive dette året..........