Næssgårdens Blogg

Tilbakeblikk i 2011.

2012-01-20T19:56:00.002+01:00

Året 2011 besto av både sorger og gleder, men det er vel sånn det skal være, selv om man helst håper mest på gleder.

Januar
Året begynte ikke akkurat så veldig bra, da både Lars og jeg var syke og sykmeldte de to første ukene. Dronninga Alfi fylte 9 år 13. dag jul, altså den 6.
21. - 23. var jeg på Kick off tur med jobben til Kvitfjell, en veldig koselig helg med gode kollegaer. Formen kunne vært bedre, men den var oppadgående.

Februar
Bebe ble paret med Boyke i Nederland 2., 3. og 4, men dessverre mistet hun valpene før fødsel. Heldigvis gikk det bra med henne.
Xit vant hoppklassen på Moelven den 6., men med tidsfeil. Ingen utstillingsresultater å skryte av heller. Turen til Bø ble en heller kald opplevelse da varmeovnen i bobilen ikke virket. Utstillingen var egentlig over før den i det hele tatt hadde begynt, og jeg ville egentlig bare hjem. Alfi fikk ikke CK, og jeg orket ikke være igjen til Beste Veteran. Dette skulle vise seg å bli hennes siste utstilling.
Gozita fikk løpetid 2 måneder for tidlig (etter 4 måneder) i slutten av måneden.

Mars
Gozita ble paret med Berntiers On Demand "Malte" 1. og 2., hun viste de første tegnene til drektighet, men så stoppet det bare opp.
Lørdag 5. var jeg på ost og vin jentefest hos Anette på Snarøya, kjempekoselig. Dagen etter var Lars og jeg på 5-mila i Kollen i forbindelse med VM, jobben hadde satt på telt ute i løypa, veldig koselig. Men, litt slitsomt å komme seg hjem på full trikk.
Xit fylte 3 år den 2. Han ble hhv nr. 2 og 1 i agility på Hundefestivalen i Drammen 12. og 13.
B-gjengen ble 4 år den 17., Ambra og resten av A-gjengen 6 år den 23.
Xit ble øyelyst fri og dermed avlsklarert den 24.

April
C-gjengen ble 1 år den 9. Samme helg var Catrine og jeg på besøk hos Skjalg m/fam. i forbindelse med NKKs utstilling i Bergen. Jeg stilte Bindji som fikk sitt første Cert og CACIB, og ble BIR.

Gozita fylte 3 år den 18.

Mai
Vi måtte dessverre ta den tunge veien til Toril Malmer med vår kjære Alfi den 5. Det var bare så altfor tidlig, er så takknemlig for de årene vi fikk sammen med denne utrolig spesielle damen.
Helgen 14. og 15. var Gozita og jeg på agilitykurs med Follo Brukshundklubb, kjempegøy!
17. mai var jeg med NBSK avd Øvre Romerike på tur i Gjerdrumskogen, og det var kjempekoselig. Lars var ikke helt i form, så han ble igjen hjemme.
Xit fikk sitt første opprykk til hoppklasse 3 på Nannestad og Omegn HKs stevne den 21.
Gozita ble nr. 2 på Matchshowet til NBSK avd Oslo og Omegn ved Skullerudstua, men hun var veldig fin den dagen.

Foto: Stine Bøe

Samme dag vant Uzy seniorklassen på Oslo Hundeshow i agility.

Juni
Helga-Mari og Amigo var en tur i Nederland, og vant like greit en blodsporprøve der den første helgen. Det var første gang en Stabyhoun hadde startet på en sånn prøve, så han ble ganske historisk - igjen. Vi er kjempestolte av dere!!!!
Han ble inventert i den nederlandske klubben når han først var der, så nå ligger han som godkjent avlshanne der.

Uzy fylte 9 år den 4.
Bebe ble BIM på NKK Drammen.
I pinsen helgen 10. - 12. skulle vi vært på Bernertreff på Frya, men da flommen satte inn valgte vi å bli hjemme i stedet.
Simen og Anders fylte 16 år den 17., du verden som åra flyr avgårde.
Onsdag 22. var det skoleavslutning på Hauketo Skole for 10. trinn, gutta fikk flotte vitnemål.

St. Hanshelgen tok Lars og jeg bobilen til Stav Agility på Tretten. Helgen startet med ganske bra resultater, men ble litt dårligere etterhvert. Xit fikk med seg sitt andre opprykk til hoppklasse 3, og ble nr. 3 første dagen. Andre dagen vant han agilityklassen, dessverre med noen tidsfeil.
Den 25. ble Chico stilt for første gang i Bodø, og tok like greit med seg sitt første CERT og ble BIM.

Juli
Torsdag 7. dro jeg rett fra jobb og til Kongsvinger der Lise og Martin var på besøk med Chico, kjempekoselig å se dem igjen.
Så var det to ukers ferie på hytta.
Bebe ble stilt i Sverige på Tvååker utstillingen fredag 15., og ble BIM med CACIB. Samme kveld var pappa, Lars, gutta og jeg på Kumlegaarden i Drøbak der vi hadde konfirmasjonen til gutta året før. Som erstatning for at bløtkaka den gangen ikke var helt bra, fikk vi med oss to frosne eplekaker (den ene ligger i fryseren enda). Vi spiste en god middag og koste oss, et veldig koselig sted.
For første gang i vårt hundeliv gjorde vi et impulskjøp av hund, og det ble gråterven Marco. Han var 3 måneder da vi fikk han. Jeg hadde hilst på moren hans noen ganger på utstillinger, så det var ikke helt ukjent da.
Fredag 22. juli er en dag alle vil huske pga attentatene i Regjeringskvartalet og på Utøya, helt utrolig at noe sånt kunne skje i Norge. Den morgenen dro Lars og jeg hjem for å møte en fra Canal Digital som skulle legge opp et nytt TV punkt. Etterpå tok vi en tur innom Simens venninne Kine, for han skulle være med på hytta deres. Husker at det høljregnet den dagen. Da vi kom tilbake til hytta spiste vi og la oss litt, og da jeg akkurat hadde våknet fikk jeg en SMS fra Mette på Lillehammer som lurte på om alt sto bra til. Akkurat da skjønte jeg ikke en dritt, og svarte at vi var på hytta og at alt var bra. Da jeg fikk neste SMS satte Lars på TVn. Om kvelden hadde vi besøk av Ranveig og mannen, og vi satt ute på terrassen under tak, grillet og koste oss. Nyhetene surret og gikk på TVn inne, tror det var vanskelig å sette seg inn i alt som hadde skjedd der og da. Det var vel første dagen etter at det virkelig gikk opp for folk hva som virkelig hadde skjedd. Vi dro hjem om ettermiddagen fordi Lars skulle avgårde dagen etter. Lars var på Follouka hele uke 30, han hadde med seg Xit og Marco.
Bebe ble inseminert med sæd fra samme hanne som sist, men gikk dessverre tom.
Ambra gikk blodsporprøve den 29. på hytta for dommer Anne Lise Kaarbø som var vår instruktør den gangen vi var på ettersøkskurs. Hun gikk så bra at det ble en 1. premie, var kjempestolt av godjenta som elsker å gå spor.

Lørdag 30. dro Simen og Anders til Tyskland med Sjibollet på internasjonal Ten Sing leir.

August
Min gode venninne Hege fra skoledagene på KG ble med meg på utstillingstur til Nesbyen der Ambra ble stilt begge dager i håp om å få de to siste småcertene. Hadde ikke veldig store forhåpninger, men jenta fikk CERT og ble BIR begge dager, og dermed var det NORSKE UTSTILLINGSCHAMPIONATET i boks.

I midten av måneden var pappa gjennom en liten øyeoperasjon på Ullevål Sykehus, og han var så fornøyd. Vi kjørte han tilbake til gården i forbindelse med Sheltiespesialen i Hokksund der Xit fikk Excellent, og ble plukket ut, men uplassert i en stor åpen klasse.
På Bjerke den 20. stilte jeg både Bindji og Chiara, og det gikk veldig bra med begge jentene. Bindji ble BIM med CERT og CACIB, og Chiara fikk CK og RES CERT på sin første utstilling.
Siste helgen var det Stabytreff i Telemark, Ambra stilte for første gang i championklassen, og ble nr. 2 med Excellent. Det ble ikke noe mer da frøkna var fullstendig nedrøytet, men jeg var kjempefornøyd med det. Bebe ble nr. 4 i samme klasse, og Mira ble nr. 3 i åpen klasse, alle med excellent.

September
Dette skulle bli måneden jeg aldri glemmer.
Marco ble stilt på sitt første valpeshow den 10., han vant gruppen og ble plassert som BIS 5.

Første helgen var jeg i Nederland. Stabyhounklubben arrangerte for første gang et internasjonalt møte i forbindelse med Europavinnerutstillingen i Leeuwarden.
Da jeg kom hjem ble pappa lagt inn på sykehuset, først med mistanke om lungebetennelse. Men, antibiotikaen virket ikke, så de prøvde en ny kur, den virket heller ikke. Så kom svaret fra den siste kontrollen, lungekreften hadde kommet tilbake. Etter to uker på sykehuset, ble han overført til lindrende avdeling på Skinnarberga bo- og rehabiliteringssenter. En uke tok det fra han kom dit og til han døde torsdag kveld 22. september. Er så glad for at Lars og jeg var der og at jeg holdt hånden hans da han tok sine siste pust. På en måte var det godt å se at han fikk fred, når det først gikk som det gjorde, var det jo godt at han ikke måtte ligge lenge med plager. Men, du verden som jeg savner han! Torsdag 29. var det nok en tung dag, bisettelsen i Efteløt kirke, men han fikk det som han ønsket, og det ble et verdig farvel. Jeg knakk fullstendig sammen da kisten ble båret ut av kirken, og det knyter seg når jeg skriver det. Det kommer til å sitte i meg for alltid.

Jeg var sykmeldt i hele september, og jeg er glad for at jeg fikk være sammen med pappa den siste tiden, det gikk jo så innmari fort.

Oktober
Lars og jeg hadde en veldig koselig helg på hytta helgen 7. - 9., tror vi trengte den helgen etter alt som hadde vært.
Den siste i kullet til Ambra ble røntget, og vi endte opp med følgende resultater; HD: 7 x A, 1 x B, 1 x D og på albuene: 9 x A. Dette var vårt tredje kull og vi er stolte av resultatene så langt, får bare håpe de fortsetter.
Siste helgen stilte jeg Bindji en dag i Letohallen, og håpet var at hun skulle få sitt siste cert, men den gang ei. Vi hadde ikke dagen, hun var veldig svai i ryggen, og det burde jeg naturligvis sett. Men, det går flere tog.

November
Pappas urne ble satt ned på Kongsberg Gravlund onsdag 9., veldig vemodig, men samtidig godt å få gjort. Jeg tente lys før vi dro hjem. Anders var dessverre syk, men Simen og Lars var der, og svigermor og svigerfar. Er så utrolig takknemlig for den fantastisk flotte svigerfamilien jeg har.
Tre helger var vi på gården og ryddet mens vi hadde en container der, kom godt i gang, men masse igjen.

Siste helgen var det klart for Dogs4All, og Norsk Stabyhoun Klubb hadde som eneste raseklubb fra frp 7 en stand på rasetorget. Det startet med rigging fredag kveld, og det er alltid like koselig sammen med Tone, Kenneth og Gry. Sto på standen lørdag formiddag sammen med Renate og Felix fra Trøndelag. Det var veldig koselig, og det var veldig greit at jeg fikk hilse på den megasosiale hunden jeg skulle stille på søndag. For første gang skulle jeg ikke stille egne hunder, men jeg fikk da vært inne i ringen med som tidligere nevnt Felix, også stilte jeg Mira. Det var flere med fra oss, og jeg er veldig takknemlig for at valpekjøperne våre stiller opp. Veldig synd at resultatene ikke holdt til oppdrettergruppe, men Bebe reddet dagen ved å bli BIR og Norsk Vinner 2011! Hun er den første fra oss som får en vinnerittel. Kenneth og Gry gjorde rent bord siden Bailo ble BIM.

Desember
Første helgen var jeg med Lars og Makita på julebord på Sundvolden Hotel. Det var veldig hyggelig, og underholdningen med Vazelina og Hilde Lyrån var knallmorsom.
Simen og Anders rappet juleevangeliet 3. søndag i advent da julen ble sunget inn i Hauketo- og Prinsdal kirke.

Jeg hadde lang juleferie, og det ble en veldig spesiell jul uten pappa, men det gikk vel bedre enn jeg hadde trodd. Benyttet en dag av ferien til å få service på Toyota Hiacen i Strömstad, og samtidig få handlet litt.
Nyttårshelgen var Lars, hundene og jeg på gården, Simen og Anders hadde nyttårsfest hjemme.

Alfi til minne 6.1.2002 - 5.5.2011

2012-01-08T19:27:00.000+01:00

Jeg skulle for lenge siden ha skrevet en minneblogg om Alfi, det har jeg ikke fått gjort, så derfor synes jeg det passer nå i forbindelse med at hun skulle ha fylt 10 år fredag. Hadde jo regnet med at vi skulle få ha henne i mange flere år enn det vi fikk, såvidt over 9 år er ingen alder for den rasen. Dette er en av de siste bildene jeg tok av henne på hennes siste dag.

Vår interesse for Stabyhoun ble vekket året før, i 2001. Vi var på utkikk etter en ny agilityhund, og hadde sett på litt forskjellige raser. Tilfeldighetene ville det sånn at jeg måtte steppe inn som reserveskriver på Bjerkeutstillingen, og det var da jeg fikk se de to eksemplarene av rasen. Da jeg kom hjem måtte jeg sjekke mer, og jeg ringte etterhvert til en oppdretter i Sverige, som jeg forøvrig har veldig god kontakt med den dag i dag. Jeg tok også kontakt med hun som hadde stilt ut hannen, og som bodde i Oslo. Vi fikk komme på besøk til Mette, og senere tok Lars og jeg campingvogna på Stabyhountreff i Sverige fra lørdag til søndag. Der fikk vi se noen flere og danne oss et inntrykk av rasen. Så var det å finne oppdrettere vi ville ha valp fra, så vi sjekket noen hjemmesider.

For å gjøre en lang historie kort, så ble det født et valpekull 6. januar 2002 hos Allgrippa Kennel i Umeå som besto av 7 tisper. En av dem fikk altså komme til oss, så Allgrippas Alfirin ble hentet i begynnelsen av mars. Lars tok fly for å hente henne, og det gikk helt fint. Det eneste jeg ikke likte den gangen var at Lars måtte sende hundebagen med henne gjennom der de lyser bagasjen. Hadde det vært meg, hadde jeg nektet plent. Bagen ja, men uten valpen. Har nok gjort meg noen tanker om det kan ha hatt noen påvirkning på den kreften, men det får jeg nok aldri svar på.

Siane var nesten 3 år da vi fikk Alfi, og var veldig tålmodig med henne.

Alfi var en fantastisk hund på alle måter, og hun viste tidlig at hun likte seg i utstillingsringen. På sitt andre valpeshow ble hun BIS 4 valp. Vi var imponert over dommer Mona Selbach som hadde lest rasestandarden for Stabyhoun, og hun sa til oss etterpå at vi helt sikkert kom til å få masse glede av denne hunden på utstillinger. Du verden så rett hun hadde, Alfi var såvidt fylt 2 år da hun ble Norsk Utstillingschampion. Samme år stilte vi henne både i Nederland og Danmark, og på Clubmatchen i rasens hjemland ble hun nr. 4 i en stor åpen klasse på ca 40 hunder. Hun ble Dansk Champion på første forsøk, og samtidig ble hun BIM med CACIB. Men, det aller største var nok da hun nesten 8 1/2 år gammel ble World Veteran Winner 2010 i Herning, Danmark, BIR og BIR Veteran med 60 påmeldte i slutten av juni. I oktober samme år vant hun gruppe 7 på NKKs utstilling på Hamar, og dagen etter gjorde hun en flott figur i BIS finalen. Hun ble også plukket ut blandt de 6 beste i en stor BIS Veteran finale. Må heller ikke glemme Dogs4All i 2009 da hun endelig klarte å få sin første vinnertittel, og bli BIR på en Norsk Vinnerutstilling. Jeg var så glad at jeg rett og slett tryna foran dommeren, dvs støvlettene lugget i teppet. Men, alle tok det med et smil. På den utstillingen stilte vi også både avls- og oppdrettergruppe og fikk HP. I BIS avlsklasse var det med 5 grupper, og vi ble plassert som nr. 4. Året før vant vi på Hamar i konkurranse med oss selv, dvs at det var med en annen gruppe som ble diskvalifisert pga at de hadde en hund for lite.

Beholdningen etter Alfis debut i utstillingsringen på et 2 dagers valpeshow

BIM og Dansk Utstillingschampion i Aalborg sommeren 2004

Dogs 4 All 2009

Finaleringen på World Dog Show i Herning

BIG 1 på Hamar

4 ganger ble Alfi plassert i gruppen på NKKs utstillinger, allerede på sin første NKK utstilling der hun fikk sitt første cert ble hun plassert som nr. 3. Våren 2010 fikk hun den Internasjonale Show Championat tittelen C.I.E.!!! Kravene til denne tittelen hadde hun hatt lenge, så da FCI kom med denne trodde vi alt var i orden, i Sverige fikk de denne tittelen i tur og orden. Men, NKK var mer betenkte, så det tok sin tid før de godkjente at raser som ikke har jaktkrav for nasjonalt championat, også kunne få den internasjonale tittelen hvis raseklubben godkjente det.

Lars startet med agilitytrening, og Alfi skulle debutere på Folloutstillingen i slutten av januar 2005, men hun ville det annerledes. Løpetiden kom tidligere enn forventet, og det ble paringstur til Nederland i stedet. Resultatet kom 23. mars da Norges første valpekull med Stabyhoun ble født; 4 tisper og 4 hanner, men dessverre var den ene hannen dødfødt. 17. mars 2007 kom både vårt og Norges kull nr. 2; 2 hanner og 6 tisper. Alfi var en fantastisk mor, og fødslene forløp uten noen problemer. Instinktene var det ikke noe å si på, hun tok poser, klippet navlestrenger og slikket i vei. Det var en fryd, og for oss som ikke hadde vært med på dette før, var det drømmefødsler.

A-kullet

B-kullet

Alfis videre karriere i agility var så som så, frøkna hadde som andre stabijer egne meninger. En spesiell episode var sommeren 2005 etter at det første valpekullet var levert. Etter å ha tatt to hoppehindere, gikk hun resolutt til bilen. Dette gadd ikke hun. Lars sier at Alfi ikke løp agility, men GIKK, og hennes favoritthinder var slalomen.

Blodspor trente jeg med henne, og i starten gikk det veldig greit. Vi gikk et ettersøkskurs i Bærum sammen med Mette og Bacchus, og samme vår fikk hun en 1. premie på sin første blodsporprøve. Men, etter det første valpekullet var visst ikke det heller noe interessant. Alfi likte nok aller best å være diva, og trivdes godt i seng og sofa. Det var ikke nok å bare ligge i sengen, divaen skulle også ligge under dyna, og hun fortalte i klare ordlag hvor misfornøyd hun var hvis hun ikke fikk lov til det. Så da fikk hun det som hun ville til slutt. Kun noen få uker midt på sommeren kunne hun ligge utenfor.

Dette bildet er tatt av Helga-Mari da vi besøkte henne og Amigo i forbindelse med NKK Bergen mars 2006.

Godjenta vår var en myk hund med et meget godt kroppsspråk, hun var nok ingen typisk flokkleder. Men, hennes væremåte gjorde at ingen hunder prøvde å yppe seg heller. Lars hadde henne med på en agilitytrening der det var en hund som var veldig til å bryske seg med andre. Alfi ble sluppet, og da de kom mot hverandre så Lars nesten som i slow motion at hun snudde seg i fart og landet på ryggen. Skulle veldig gjerne hatt en film av den episoden der. Den andre angrep henne ikke.

Det er sikkert en hel masse mer jeg kunne skrevet om denne fantastiske hunden, men avslutter her. Alfi henger nå på veggen ved siden av en annen fantastisk hund, Siane. De var begge hunder med meget store personligheter. 5. mai var en flott vårdag med masse hvitveis, og jeg er glad for at vi fikk oss en flott skogstur denne dagen. Selv om det er 8 måneder siden vi tok farvel med Alfi kjenner jeg tårene presse på når jeg avslutter denne minnebloggen.

Lars fikk fanget opp reaksjonen min da Alfi ble BIG 1 på Hamar, en dag jeg aldri glemmer.

Godt Nytt År!

2012-01-01T23:24:00.002+01:00

Først av alt vil jeg ønske alle lesere et riktig Godt Nytt År! Personlig håper jeg 2012 blir noe bedre enn 2011, selv om det også har bestått av gleder, ikke bare sorg. Jeg hadde et håp om å få skrevet før det gamle året ebbet ut, men det rakk jeg bare ikke.

Jeg har hatt lang juleferie, jobbet kun en dag i løpet av to uker, og det var onsdag 28/12. Men, jeg må faktisk si at det er mye mer fysisk slitsomt å være husmor enn å sitte på jobb fra 9 til 17. For det meste ble det rydding og rengjøring, men tirsdag 20. var jeg en tur i Strömstad der Toyotaen min fikk seg en noe forsinket service. Satt og ventet i 3 1/2 time, men hadde med meg lesestoff, og i tillegg til det sto det en stor TV skjerm der, og det var fri tilgang av Internett som jeg ikke brukte. På vei hjem dro jeg en tur innom Nordby for å shoppe litt, bl.a. ribbe og to hundebånd.

Lillejulaften om ettermiddagen dro Simen, Anders og jeg en tur på gården før vi på vei hjem igjen var innom graven til mamma og pappa for å tenne lys. Det var noen år siden sist gutta var på gården, men sånn ble det bare når pappa ikke klarte å holde det i orden rundt seg. Da ble det til at han heller kom til oss på besøk. Tror Anders syntes det var ok å få vært med på graven, han var jo syk den dagen det var urnenedsettelse. Vi hadde med oss Gozita og Marco i bilen, og de fikk løpt en runde på jordet.
I og med at denne kvelden gikk med til dette, ble for første gang juletreet pyntet kvelden før, men samtidig var det godt å ha det gjort.

Simen og Gozita, Anders og Marco - et litt uskarpt bilde, men koselig

Selve julaften var det bare oss fire for aller første gang, litt rart at pappa ikke var der. Han har alltid sittet ved siden av meg på den ene siden av bordet, og for å bryte helt, plasserte jeg meg på den andre siden i år. Synes at kvelden gikk overraskende bra egentlig, og jeg fikk alt jeg ønsket meg og vel så det.

Dagen etter, 1. juledag, var jeg ikke helt i form, ble nok litt for mye med de tre glassene med rødvin, men Le Cardinal er veldig god da. Lenger utpå dagen fikk jeg magesmerter, men trosset disse, og dro til svigernmor og svigerfar. Fikk i meg litt middag før jeg måtte kaste inn håndkleet, og Lars kjørte meg hjem. Godt det ikke er lange veien. Hva den vonde magen kom av er ikke godt å si, tror ikke det var rødvinen.

2. juledag hadde vi en avtale med Jeanette og Soki om at hun og Marco skulle få treffes, de er nokså jevngamle de to. Marcos oppdretter Emte tok også turen, hun har faren til Soki, som hun hadde med seg. Det var sånn passe mildt, men litt surt, og jeg fikk tatt en hel haug med bilder. Det var belgere i alle langhårsvarianter.

Soki og Marco

Marcogutten 8 måneder

Her har vi fra venstre en rød Tervueren, Groenendael og to stk grå Tervueren.

Emte hadde en fin kommentar til dette bildet på FB: "Pass deg Rødhette så ikke ULVEN kommer og tar deg."

Soki er som Marco, glemmer å lukke igjen munnen når hun har drukket.

Søte Soki

3. juledag ble nok ikke brukt til så veldig mye annet enn et par vaskemaskiner og noe tid foran PCn. Gutta jobbet hele romjulen på jobben til Lars, trenger penger de gutta. Som tidligere nevnt så jobbet også jeg en dag den uken, men det er så stille på jobb den uken, så særlig overarbeidet ble jeg ikke.

Ambra koser seg i sofaen

Gammeln Uzy på 9 1/2 år slapper av

Torsdag 29. skulle jeg vært i Letohallen, hadde meldt på både Marco og Xit, for førstnevnte var det siste valpeshow. Men, etter magevondten søndag bestemte jeg meg for å heller bli hjemme for å slappe av enn å stresse opp dit for middelmådige resultater. Jeg kunne fått igjen penger for Marco pga dommerendring, men kom aldri så langt da jeg holdt muligheten litt åpen for at jeg kunne ombestemme meg. Men, det gjorde jeg altså ikke. I stedet ble det det litt husmorjobbing hjemme.

Nyttårshelgen har Lars, hundene og jeg vært på gården. For Ambra som ikke liker alle disse rakettene, er det mye stillere der enn her hjemme. Selv synes jeg det var veldig koselig, for aller første gang fyrte vi i peisen til pappa, og den var utrolig effektiv. Vi kom fredag kveld, og jeg hadde ikke hørt at telefonen hadde ringt da vi kjørte, men så at Catrine hadde prøvd å få tak i meg. Jeg ringte henne opp, og hun kunne fortelle at Alfis barnebarn Dipsi hadde forsvunnet på en tur ved 14-tiden, og at de ikke hadde funnet henne. Det var jo bare helt forferdelig, og jeg hadde virkelig tankene hos dem hele tiden. Dessverre kunne jeg ikke dra til dem lørdag formiddag, for Lars og jeg hadde en avtale med min tremenning ang noe gårdsgreier. Det tok litt tid, men vi fikk deilig juleformiddagsmat, som ble frokost for Lars og meg. Vi hadde planer om å rekke Elkjøp før vi skulle tenne lys på graven igjen, men det rakk vi ikke. Det var såvidt vi rakk å handle det vi manglet på Ica. Heldigvis fikk jeg en gledelig telefon fra Catrine om at Dipsi var funnet etter et døgn ute alene. Kan ikke si annet enn at det var en stor lettelse så hun slapp å være ute alene på selveste nyttårsaften.

I dag dro Lars og jeg hjemover ved 13- tiden, først møtte vi Catrine på Skollenborg før vi dro videre til hytta for å lese av strøm måleren der. Hytta ble stengt i oktober, og vi leste av strømmen da, så det var ingen forandringer, men vi fikk også sjekket at alt var i orden der. Dermed ble det tre strømavlesninger i dag; gården, hytta og her hjemme. Vi rakk akkurat hytta mens det var lyst, og det var det jeg hadde beregnet. Da vi kjørte hjemover kom mørket ganske så fort.

Vel hjemme var det godt å både se og høre at nyttårsfesten til gutta hadde gått greit, det var første gang de arrangerte fest og vi hadde visse retningslinjer, men man vet jo aldri. Hadde alliert oss med en av naboene der forøvrig datteren var på festen, sånn i tilfelle det skulle være noe. Simen og Anders hadde vært veldig flinke til å rydde, så ikke noe problem.

Det ser ihvertfall ut til at 2012 starter bedre enn 2011, for da var jeg sykmeldt de to første ukene. I høst tok jeg influensavaksine når jeg var på legesjekk, så da får jeg håpe at jeg holder meg frisk. Nå var det jo ganske mye kaldere på denne tiden i fjor, så det er jo en mulighet for at det kan ha vært noe av årsaken, ikke vet jeg.

Oppsummering av 2011 kommer i en annen blogg, har også tenkt å skrive en minneblogg for Alfi om 5 dager, den dagen hun skulle fylt 10 år. Kom aldri så langt at jeg fikk gjort det.

Oppsummering av siste måneden.

2011-12-12T22:23:00.002+01:00

Snart er vi halvveis i desember, og nå nærmer vi oss solsnudagen som de sier i Blåfjell. November var for det meste grå og trist, og særlig i helgene. Lars og jeg har var noen helger på gården og ryddet, og jeg hadde håpet at jeg skulle få tatt noen flere fine bilder av hundene på jordet, men dengang ei. Denne bloggen begynte jeg å skrive i slutten av november, men så ble andre ting prioritert. Mye å gjøre både på jobb og hjemme

Begynner like gjerne med det ferskeste, nemlig denne helgen. Fredag hadde jeg en etterlengtet time hos kiropraktor, var rimelig stiv på venstre side, og det virker som det er verst om natten. Kjøpte meg sånn fin ny pute i sommer, men ble enig om at jeg skulle prøve med litt justering for å se om det kunne hjelpe. Jeg må ha litt høyde på putene når jeg sover, men nå byttet jeg ut den underste med en annen, og det ser ut som det var bedre. Hjemme fikk jeg faktisk gjort en del den dagen, og jeg synes selv at jeg har vært litt flink som har fått gjort en del siste uken. I år har jeg faktisk tatt litt og litt i stedet for alt på en gang, men jeg lurer i grunn på hvorfor jeg har mer energi nå enn jeg har hatt før.

Lørdag var det tid for den årlige Juleutstillingen til sheltieklubben i Råde, det pleier å være veldig intimt og trangt i den lille gymsalen. Men, overraskelsen var ganske stor da vi kom, for der var det ganske romslig med plass. Det var nok en del utstillere som hadde tatt veien til Nordisk Vinnerutstilling i Stockholm denne helgen. Xit har faktisk gjort det ganske bra på denne utstillingen de to siste årene, i fjor fikk han også CK og ble nr. 4 i åpen klasse. Men, i år var halen så høy mesteparten av tiden, at det ble en Very good på han. Men, fordelen får vel være at vi kom oss fort hjem igjen til flere huslige sysler.

Søndag formiddag var Gozita og jeg på Bernertur i Drøbak med NBSK avd Oslo og Omegn, og det var veldig koselig. Første delen av turen gikk på et område jeg aldri har gått tidligere, kom veldig nær Oscarsborg på en litt trang vei, og vi gikk forbi badeparken og kirken før vi endte opp ved Julehuset og torget. Der tok vi oss litt varmt å drikke, og noe godt å spise før vi gikk strake veien opp til parkeringen ved Festningen igjen. Jeg måtte skynde meg hjem for å dusje før det var tid for Julen synges inn i kirken.

Oscarsborg

I bakgrunnen ser vi Oscars borg og Håøya

Utenfor Julehuset i Drøbak

Ayla og Gozita sitter og venter litt utålmodig

Torget i Drøbak

Klok av skade dro Lars og jeg til kirken en time før det begynte for å få fine plasser, og vi holdt av et par til svigermor og svigerfar. Simen og Anders overnattet i kirken sammen med et par andre gutter hele helgen, for de har nå blitt tekniske læregutter og kjører lyd for arrangementer i bl.a. andre kirker. Det tar tid å rigge opp og ned masse teknisk utstyr, men sikkert veldig lærerikt for dem. Gutta rappet Juleevangeliet og det ligger nå på YouTube, flinke er dem, og jeg er veldig stolt altså.

I begynnelsen av uken, nærmere bestemt mandag, var Lars og jeg på besøk hos Xits oppdrettere, og jeg hadde med en forsinket 80 års presang til Randi, en kjempefin blomsterbukett. Datteren til Randi, som også er Sheltieoppdretter, og som bor rett ved siden av, hadde med seg det lille søte valpekullet på to tricolore sheltievalper. Kjempesøte var de, og veldig sosiale og fine.

Uken før ble jeg skikkelig forkjølet og ganske så dett i nesa, så jeg var hjemme fra jobb onsdag og torsdag. Den fredagen skulle jeg være med Lars og Makita på julebord på Sundvolden Hotel, og jeg begynte å bli rimelig engstelig for at det skulle gå rett vest. Men, fredag morgen hadde jeg time hos frisøren, og noen nye striper i tillegg til en dusj hjalp ganske mye, så jeg valgte å dra. Skal vel ikke påstå at jeg var i veldig god form, men det gikk greit. Vazelina Bilopphøggers og Hilde Lyrån hadde et fantastisk morsomt show, og vi både lo, klappet og sang med. Var i ferd med å miste stemmen den dagen, men det blåste jeg en lang mars. Etter showet var det buffet med masse god mat, og rikelig med drikke i tillegg til at vi fikk bonger. Klarte ikke å bruke mer enn to av tre, så den siste ga vi bort før vi la oss. Veldig koselig julebord synes jeg, og det er hyggelig å være sammen synes jeg.

Helgen 25. - 27. november var det NKKs store utstilling Dogs4All på Norges Varemesse i Lillestrøm, og siden Norsk Stabyhoun Klubb hadde stand, ble det å være der alle dager hele helgen. Fredag kveld var Tone, Kenneth, Gry og jeg på plass, og vi har det faktisk ganske koselig når vi holder på med dette. Vi har to timers økter både lørdag og søndag, og noen av oss er der selv om ikke behøver når vi likevel er der. Er veldig glad for de som stiller opp og hjelper oss.

Denne Roll Upn har Lise Faye-Petersen designet, og valpen er fra vårt C-kull, det bildet er tatt av Sofie Wollbraaten

Lørdag sto jeg opp kl. 6, altfor tidlig synes nå jeg, men sånn er det. Xit hadde oppmøte i ringen kl. 9, og det var ikke mange før han. Lars hadde også oppmøte samme tid i NM ringen, så vi kjørte sammen. Var tidlig ute for en gangs skyld, og det var helt greit med tanke på parkeringen. Men, det koster skjorta å parkere der, kr 90,- fra 8 til 14. Xit var skikkelig på hugget den dagen, var egentlig litt bekymret for det ene øret hans som har stått mer opp enn hengt ned den siste tiden. Vi har vært litt trege med å kjøpe tyggegummi, så det ble ikke noe i ørene før et par dager før. Men, gutten var så oppmerksom at ørene hang fint ned de selv etter at jeg hadde tatt bort tyggegummien før jeg entret ringen. Eneste problemet var at halen var rett til værs, og det skal den ikke være. Jeg må faktisk få si at jeg begynner å bli ganske lei av at hunder som bærer halen for høyt blir trukket en premiegrad for det, mens hunder som bærer halen langt mellom bena ofte ikke gjør det. Xit har båret halen sin noe bedre i det siste enn det han gjorde lørdag, men selv da får han at den bæres for høyt. Ser ut som en sheltiehale skal henge rett ned, og det kommer aldri halen til Xit å gjøre, så sånn er det med den saken.

Jeg rakk å komme meg til hallen ved siden av for å se Lars og Uzy i deres hoppløp. De hadde tydeligvis gått briefing og ventet på at det skulle bli deres tur. Klok av skade holdt jeg meg og Xit unna, og ga oss ikke til kjenne før løpet. Midt i løpet syntes jeg Uzy fikk skikkelig opp farta, men så plutselig bare løp han ut av banen for å hilse på en annen hund. Lars sa han hadde merket det på han, og at det var derfor han hadde satt opp farta, luringen. Men, det var heldigvis ikke min skyld, og Lars tok det med et smil. På tribunen satt en kollega av Lars med samboer og datter, de har lyst på hund, men vet ikke helt hvilken rase enda. Dvs at datteren er ganske bestemt på at hun vil ha Berner Sennen, så vi hadde med Gozita i bilen for at hun skulle få hilse på henne. Tiden bare fløy avgårde, og jeg måtte plutselig gå fordi jeg skulle ha vakt i standen fra kl. 11 til 13, så jeg bare ga henne båndet til Gozita og sa ha det! Godjenta til mor var nok litt overrasket, og så langt etter meg, men det hadde gått fint.

De to timene på standen vår fløy avgårde som en vind, og Lars og jeg hadde faktisk planer om å kikke litt på andre stands før vi dro hjem. Men, jeg sto og pratet og pratet med noen som var veldig interesserte i rasen vår, så jeg fikk ikke løsrevet meg før noen minutter før parkeringen gikk ut. Det var faktisk litt godt å komme hjem i sånn noenlunde tid mens det faktisk var lyst. Jeg hadde noen planer om å gjøre litt hjemme, men var ganske sliten i bena, så ble for det meste sittende foran PCn. Ikke for det, jeg fikk faktisk funnet frem adventstakene, og julestjerna som jeg har fått av mamma og pappa. Jeg har en adventstake som jeg fikk av dem den gangen jeg flyttet i egen leilighet i 1986, og den har stått i det samme rommet hjemme hvert eneste år etter at vi flyttet til Prinsdal. Men, nå ville den ikke lyse mer, så da døde den sammen med pappa. Jeg fant frem reservelyspærer og prøvde hver eneste en, men den ville ikke lyse. Til slutt prøvde jeg den samme reservepæren i en annen stake i tilfelle det var noe feil med den, men den virket den.
Uzy hadde disket i agilityløpet også, men det var visst Lars feil hørtes det ut som. Men, gøy bare å være med.

Simen og Anders var borte den kvelden, så Lars og jeg koste oss med reker, men jeg drakk ikke hvitvin til selv om jeg hadde litt lyst. Når jeg skal holde på sånn en hel helg, orker jeg ikke ha noe alkohol i kroppen, og det skal ikke så mye til lenger før det merkes. Er sliten nok etter denne helgen uten alkohol, så tør ikke tenke på hvordan den hadde vært selv med bare litt.

Søndag sto jeg opp til vanlig tid, dro avgårde ved 9-tiden uten noen hunder. Skulle bare stille andres hunder, litt godt det også. Var åpen for det meste med den dommeren vi hadde, og det var nok med god grunn skulle det vise seg. Det ble delt ut i alle fargevalører, noe som ikke er så veldig vanlig vil jeg si. Jeg handlet en unghundhanne fra Kennel Bägbys, Felix, og stilte i klasse med Quattro fra oss. Dessverre fikk Quattro en gul sløyfe, men han har litt underbitt som vi håper skal bli borte. Resten av kritikken var veldig bra den. Felix er en utrolig trivelig hanne som jeg ble kjent med lørdag da jeg sto på stand med Renate. Moren hennes jobber for tiden i Spania, og jeg hadde sagt at jeg kunne hjelpe til med å stille gutten. På standen holdt han på med prøvesmaking av nesten alle som var innom, en utrolig herlig hund. For meg har han vakre, mørke øyne, men dommeren var visst ikke helt enig i det dessverre. Han fikk "bare" en very good. Bailo fikk som eneste hanne CK, og fikk også sitt CACIB, og endte opp som BIM. Enda så mye som han har vunnet, så har han faktisk aldri blitt BIR på denne utstillingen. Jeg stilte også Mira for Lise, og der ble det en good. Guri stilte Chiara selv, hadde meldt på i åpen i stedet for unghund, men fikk da en very good. Bebe og Baluba var de eneste i championklasse tispe, begge fikk excellent, men bare Bebe fikk CK. Hun endte til slutt opp som beste tispe, og fikk som den første fra vårt oppdrett en vinnertittel. Det ble også et CACIB, og hun slo sin samboer og ble BIR. To år tidligere sto hennes mor Alfi med samme resultat, litt vemodig å tenke på det nå, skulle så veldig gjerne stilt henne i veteranklasse. Det ble ingen plassering i gruppefinalen på Bebe, men utrolig flott resultat uansett. Gratulerer så masse Gry og Kenneth med storeslem på Dogs4All!

Kenneth og Bebe etter gruppefinalen

Baluba og Berit i ringen

Dette bildet av Quattro er tatt av Kathrine Gunstad

Bägbys Remingston Tr "Felix" som jeg handlet, foto: Kathrine Gunstad

Mira og Chiara, foto: Renate Martinsen

Bailo BIM og Bebe BIR, foto: Renate Martinsen

Helgen før hadde Lars og jeg skikkelig jobbehelg på gården, og vi fikk fylt opp en container. To gamle senger og to gamle sofaer i tillegg til masse ræl i kjelleren og litt andre steder gikk oppi.

Kongsbergutstillingen lørdag 12. november ble heller ingen stor suksess, ser ut som den har forlatt oss for en stund. Xit fikk Very good, er nok der han ligger nå, og Marco ble slått av valpen han vant over på Gjøvik i begynnelsen av september. De to har nå utviklet seg i to forskjellige retninger, Marco er en ganske kraftfull hanne med god benstamme, som det foreløpig ser ut som veldig få dommere liker. Men, vi får nå se. Skal stille han for siste gang på valpeshow i romjulen, der skal også Xit stilles, samme dommer også denne gangen heldigvis. Etter det blir det nok lang pause for oss fremover.

Venter løpetid på Gozita i begynnelsen av februar, og hun skal da pares på nytt. Vi får bruke samme hanne som sist, SE UCH Berntiers On Demand "Malte", en hanne jeg likte veldig godt. Får håpe at vi får valper denne gangen, sitter med en følelse av at det hele stoppet opp sist pga at Alfi ble så syk, men time will show. Nå har jeg også bestemt meg for å pare Ambra hvis det ikke blir noen valper på Gozita, og hun skal ha løpetid igjen i mai, så da får vi se hva det blir. Håper det blir valper på en av dem.

Denne uken er den siste jeg skal jobbe før jul, og i romjulen skal jeg bare jobbe midt i uken, så det blir veldig deilig. Tirsdag i neste uke skal jeg en tur til Strömstad for å få en litt forsinket 30.000 km service på Hiacen, sparer noen 1000 på det. Og når jeg er først er der, så kan man alltids kombinere det med litt shopping. Håper det passer sånn at jeg kan få hilse på Leija. Tar ikke med noen av våre pga at vi må ta denne ormekuren, så det er jo litt synd.

Fredag tar jeg en tur til gården, både for å sette på litt mer varme, Lars og jeg har tenkt å tilbringe nyttårshelgen der, både i bobilen og i stua. Men, jeg skal også rydde litt mer i noen papirer i tillegg til å levere ut julehilsner til noen utvalgte.

Grå og trist måned

2011-11-10T19:56:00.002+01:00

Visste egentlig ikke hva jeg skulle skrive som overskrift, så da ble det sånn jeg føler det akkurat nå. Jeg vil mye heller ha noen kuldegrader og sol, som i går, enn grått og trist, mildt og sølete.

Har ikke fått skrevet på et par uker, så da får vi ta et lite tilbakeblikk.

Fredag 29. oktober var jeg en tur hos frisøren før jeg tok med meg Gozita og dro på gården en tur, den helgen var det forøvrig knallfint vær. Catrine og Dennis kom på besøk med Bindji som jeg skulle ta med meg på utstilling i Letohallen lørdag. Det var tre påmeldte, i tillegg til Bindji var det Paksi og en tispe fra Sverige. Bindji var dessverre litt svai i ryggen, og i etterpåklokskapens stund, så burde jeg kanskje stilt henne annerledes, men det ble dessverre bare en Very good. Jeg stilte også Marco denne dagen, hadde kjøpt nytt utstillingsbånd til han, og han oppførte seg helt fint i ringen, syntes jeg. Det er helt greit å bli slått, selv om jeg ikke liker det. Men når det er av en hund som er livredd i ringen, og Marco får at han kunne hatt mer kraft i stegene, da blir jeg rett og slett ganske grinete. Noe av det samme som da Xit fikk beskjed om at han var STOR og at HUN hadde haleføring som en hanne. Men, sånn er det nå da, er heldigvis ikke langsur. Søndag dro Lars og jeg til gården sammen, og Catrine kom og hentet Bindji. Vi hadde med Xit og Marco også, og de fikk løpe masse på jordet. Jeg fikk tatt noen bilder av dem, bortsett fra Xit som bare gikk og luktet og spiste gress.

Forrige helg var Lars og jeg på gården, jeg skulle egentlig stått opp veldig tidlig for å rekke en begravelse til en nabo som ble 100 år i Efteløt kirke kl. 11. Men, jeg følte meg i så elendig form da jeg våknet, at det orket jeg ikke. Jeg sto opp litt senere, og tenkte at jeg kanskje kunne rekke det likevel. Dro avgårde med bobilen, og jeg hadde ikke noe å gå på av tid, så da jeg var ved rundkjøringen i Hokksund og hørte at det bråkte noe veldig fra et dekk, måtte jeg bare stoppe. Mitt mareritt var et punktert dekk, men det var det ikke. Jeg kjørte videre med samme lyd, men tok av fra hovedveien i tilfelle sånn at det var litt enklere å stoppe. Rett etter avkjøringen mot Vestfossen stoppet jeg der det tidligere var en bensinstasjon, og der de nå selger Stiga snøsccotere blandt annet. Jeg tok en ny sjekk, og fant ut at hjulmutterne på det venstre bakhjulet var veldig løse. På en måte var det godt at det bare var det, for det er litt enklere å gjøre noe med. Jeg gikk inn og spurte pent om hjelp, og det fikk jeg, men tidsprogrammet mitt røyk fullstendig, så jeg kjørte bare direkte til gården.

Jeg hadde med meg Gozita, Ambra og Uzy i bilen, og tok de med meg inn i stuen, der jeg gikk gjennom litt papirer og satte i perm. Utover dagen lurte jeg litt på hvor det ble av containeren jeg hadde bestilt, og tok en tlf sånn for sikkerhets skyld, men den kom på ettermiddagen. Lars dro rett fra jobb med den nye tilhengeren som har topp, må få tatt et bilde av den.

Helgen ble brukt til mer rydding og kasting, masse å ta tak i. I og med at Simen og Anders var så opptatt med andre ting hjemme, hadde vi med alle hundene. Det er så godt for dem å løpe løs på jordet, men etter tur nr. 2 på lørdag, måtte jeg ta Ambra i flexibånd. Hun hadde helt klart ferten av noe, muligens mus, og var i helt i sine egne tanker. Synd for henne, men når hun ikke hører så blir det sånn.
Før vi dro hjem søndag var vi på minnegudstjeneste i Efteløt kirke der de leste opp navnene på alle som var døde i menigheten siden forrige allhelgenssøndag. Både Lars og jeg var overrasket over at det var så mange, alle lysene i globen ble tent. Etterpå var tid for ettertanke, og det var ganske følsomt.

I går hadde vi urnenedsettelse for pappa på Kongsberg, og det var godt å få det gjort. Lars og jeg dro tidligere på dagen, fordi vi hadde litt å gjøre før det. Først dro vi til gården og hentet bilen til pappa som vi leverte på skraphaugen. Så var vi i møte med Sparebank 1 på Kongsberg, for nå skifter vi bank til dem. Etter det dro vi til gravlunden der vi møtte Simen som hadde sittet på med svigermor og svigerfar, Anders var dessverre syk og var hjemme. Vi møttes foran kapellet, og jeg bar urna til pappa bort til graven der jeg satte den ned. Vi hadde 1 minutts stillhet før Lars, Simen og jeg byttet på å ha jord over urna, før jeg til slutt satte ned gresstusten som et lokk. Jeg trodde det skulle vært verre enn det var, det er vel noe med at det er godt å få det gjort også. Jeg hadde kjøpt et fint gravlys som jeg tente på graven. Til helgen skal jeg få plantet ned et par Erica, også må jeg finne noe fin lavmose og pynte med.

Til helgen er det Kongsbergutstillingen, både Xit og Marco skal stilles, denne gangen har de samme dommer, og da slipper jeg stresse fra den ene ringen til den andre. Så får vi se hvordan det går denne gangen. Jeg henter Lars på jobben i morgen, lørdag er det utstilling, og søndag får vi jobbe litt igjen.

På'n igjen med utstillinger.

2011-10-26T22:59:00.003+02:00

Har nå kommet i gang med utstillinger igjen, men starten var vel ikke den beste. Var egentlig veldig spent på om jeg skulle rekke å stille både Xit og Marco siden de var satt opp i hver sin ring omtrent samtidig, men det gikk akkurat såvidt det var. Jeg trodde i utgangspunktet at ringene lå litt fra hverandre, men heldigvis lå de ved siden av hverandre sånn at vi kunne være midt i mellom og enkelt følge med. Jeg hadde alliert meg med en som kunne stille Xit for sikkerhets skyld, men klarte meg uten pga at han "bare" fikk Very good. Det var litt komisk med kritikken hans, for han ble målt med målbånd, og fikk BIG size, han som er helt på idealmålet. Men, sånn er det, var nok ikke bare det som gjorde at han fikk VG.

Fra den ene ringen til den andre, og da var det tid for Marco, som har kommet seg veldig, men han var nok litt sliten gutten vår. Selv om han beveget seg fint utenfor ringen, virket det som han reagerte litt når jeg vendte meg mot han inne i ringen. Var ikke så enkelt å få han til å stå fint heller, men det går seg vel til.

I og for seg var det egentlig helt greit at ingen av dem gikk videre, for om natten var Ambra forferdelig urolig. Det feiler henne ikke noe, men det er tydelig at det er noe hun reagerer på. Enkelte ganger er det ingen tvil om at hun ikke liker at det kjører biler ute om natten, men andre ganger ser hun mot vinduet eller døren. I natt lå hun ute på gangen, og i stedet for å bare komme inn til oss, blir hun sittende der å bjeffe til jeg står opp og henter henne. Blir ganske lei av dette, men samtidig er det vanskelig å kjefte på henne også, virker som noe plager henne, spooky........

Mandag morgen var jeg på Veterinærhøyskolen for kontroll med Marco. Jeg hadde med urinprøve, og de tok han med seg for sjekk. Alt så bra ut, og svaret på blodprøven fikk jeg senere på dagen, den så også bra ut. Resten av denne uken er det nedtrapping av spesialfòret, så får vi håpe at alt fortsetter å være bra etter det.

I går fikk jeg brev om at pappas urne har kommet til Kongsberg, så i dag har jeg gjort avtale om at vi setter den ned onsdag 9. november. Simen og Anders vil gjerne være med, men samtidig vil de ikke at det skal gå utover for mye skoletid. Onsdager på slutten av dagen passer best for dem, men onsdag om en uke er det elevsamtaler, så da passet ikke det. Damen jeg snakket med på Kongsberg Gravlund var faktisk den samme som vi hadde med å gjøre da mamma døde i 2002, henne husker jeg som en veldig trivelig dame. Håper det er hun som blir med oss den dagen.

En ulykke kommer sjelden alene heter det, og nå i ettermiddag fikk jeg en SMS fra min fetter på Kongsberg om at samboeren til hans far døde i går kveld. Hun ble lagt inn på sykehuset rett før pappas bisettelse, så det gikk fort med henne også.

Fredag skal jeg først til frisøren før jeg drar videre til gården for litt mer rydding. Catrine kommer innom med Bindji på ettermiddagen, hvis hun da ikke har fødet før det. Jeg skal stille snuppa i Letohallen lørdag, og hun mangler bare et lite cert for å bli champion. Det er påmeldt 3 stk stabijer, og jeg tror faktisk at alle tre er i åpen klasse tispe, så det kan bli spennende. Vinner hun da, henger certet ekstra høyt.

Søndag skal vi på gården igjen, Lars blir også med. Men, før det må vi en tur på hytta. Fant en sofagruppe på Finn.no, som vi må få ut dit, også må vi ta med den gamle hjem, for den skal på Grønmo. Men, vi trenger tom henger på gården, så da må vi hjemom for å tømme den først før vi dra videre. Tror vi må stå opp litt tidlig skal vi rekke alt dette. Vi tar med oss Bindji så hun kan få komme tilbake til familien igjen, håper vi leverer en nybakt utstillingschampion!

Marco og noe annet.

2011-10-19T20:00:00.000+02:00

Nå er det vel på tide å skrive litt om Marcos debut i utstillingsringen selv om det er over en måned siden. Hilde hadde meldt på border collie tispa Tamzin og jeg hadde meldt på Marcogutten til valpeshow på Gjøvik lørdag 10. september. Været var strålende denne morgenen, jeg hentet Hilde og Tamzin, så satte vi kursen nordover. Jeg hadde fått i oppdrag å stille bordisen, men ble litt skeptisk da jeg prøvde meg før vi skulle i ringen, hun var jo mer i lufta enn på alle fire. Vi stilte i samme gruppe, men frøkna var først, og alene i rasen. Fikk henne til etter litt trening, og hun fikk en veldig fin kritikk. Marco stilte sammen med en annen hanne som også var grå, og bare litt yngre. Jeg skjønte på dommeren at hun likte han, han sto og beveget seg bra, og han ble BIR med en fantastisk flott kritikk! I gruppefinalen var det med seks hunder i gruppe 1, og gutten sjarmerte seg til gruppeseier på sitt første valpeshow, wow! Det ble lenge å vente til BIS finalen, men det gjør man da så gjerne. Egentlig skulle de bare plassere fire, men Marco ble ropt opp som nummer 5, dommeren syntes han ble litt ung og uferdig i forhold til de andre, men det var tydelig at hun likte han. Det var hverken premie eller rosett til oss, men vi fikk med oss en liten fórsekk som premie. Etterpå fikk jeg Hilde til å ta noen bilder med mitt kamera sånn at jeg hadde til hjemmesiden. Var strålende fornøyd med dagen!

At vi hadde planlagt utstillingspause, passet forsåvidt bra i forhold til dette med pappa, men til helgen, dvs søndag er vi i gang igjen. Gozita skal ikke stilles på kjempelenge, håper det blir et valpekull på henne til våren, så får vi se når hun er tilbake i pels igjen etter det. Kanskje har hun utviklet seg noe mer, og kanskje lagt ned halen noe.... den som venter får se. Xit skal bli vist litt fremover, han er påmeldt til søndag og på Kongsbergutstillingen i november. Skal melde han på til Dogs4All også. Marco er også påmeldt til søndag, men ser an litt om vi stiller eller ikke.
Forrige helg ble han lagt inn på Veterinærhøyskolen etter å ha vært i litt dårlig form den uken. Lars var hos Toril torsdag kveld, og hun tok blodprøve av han. Resultatet var ikke særlig oppløftende, veldig høye nyreverdier. Hun ba oss dra til Oslo Dyreklinikk dagen etter, men da Lars kom dit var ingen av spesialistene der. Jeg ba han dra til Veterinærhøyskolen, heldigvis hadde Toril mailet over prøvesvarene som han kunne vise frem. Der tok de han inn, og var nok litt engstelige for om det kunne være nyresvikt. Men, ultralydundersøkelsen viste at det var det ikke, så da var nok sjansen større for at han hadde i fått i seg noe giftig. Pga hans unge alder ville de beholde han hele helgen og la han få intravenøst væske.

Lars ringte lørdag formiddag for å høre hvordan det gikk med han, og det hørtes ut som alt var bra. Han hadde på skjerm for å ikke dra ut slangen i benet der han fikk intravenøst. Mandag ettermiddag ringte de og sa at verdiene på den nye blodprøven var mye bedre, og at han kunne hentes. I og med at Lars skulle til Finland den ettermiddagen ble det til at jeg dro og hentet han. Det var helt tydelig at han hadde sjarmert de fleste der i senk, og iflg veterinæren hadde han ikke lidd noen nød den helgen. Frem til neste mandag skal han gå på spesialfòr blandet med vanlig, siden han er så ung skal han ikke bare gå på det ene alene.
Han er i fin form, men har dårlig matlyst, og sorterer bort spesialfòret, også tisser han masse. Det er ikke gøy det siste, og særlig ikke når han går bortover gulvet inne. Lars snakket med NVH i dag, og de sier dette er helt normalt, men det er veldig viktig at han får i seg det fòret, så nå må vi mose det, og evt tvangsfòre han.

Sånn ellers så var Lars og jeg på hytta helgen for 1 1/2 uke siden, det var jo litt rart nå som pappa er borte. Men, vi hadde en veldig koselig helg bare vi to og hundene. Blir nok noen forandringer der fremover nå som hytta er vår.

Fredag dro jeg til Kongsberg, både for å hente skifteattesten og for å ordne opp i bankkonti. Det er veldig mye som skal gjøres, det er helt sikkert. Etterpå dro jeg til gården, og fikk satt inn en del papirer i perm, greit å få litt oversikt.
Lørdag var det høsttreff arrangert av Norsk Stabyhoun Klubb på Svartskog, det var tredje gang, og vi hadde strålende vær nok en gang. 17 stabijer med tobente møtte opp, og det var noen andre raser der også. Lars var på agilitystevne i Tønsberg, og selv om resultatene ikke ble helt topp, var han fornøyd med masse han har slitt med i det siste. Xit hadde mye bedre fart enn på lenge, så vi får håpe den trenden fortsetter.
Søndag formiddag dro Lars og jeg sammen til gården, vi hadde med hengeren. Til tross for at vi kom litt sent, synes jeg vi kom godt i gang med kasting, veldig greit å komme i gang. Denne helgen blir vi hjemme siden vi skal på utstilling søndag, og det er jo en del som skal gjøres der også. Helgen etter drar jeg på gården fredag, og tar med meg Bindji hjem. Skal stille henne i Letohallen lørdag 29.10. sammen med Marco, hun mangler jo bare et lite cert nå for å bli champion, så jeg håper vi får med oss det. Søndag drar Lars og jeg tilbake og leverer henne før vi drar og rydder litt mer på gården igjen. Tar nok med oss henger da også. Kommer til å bruke en del tid der nå fremover, og vi må nok tenke på å leie inn en container etterhvert.

Livet snudd opp ned i løpet av en uke.

2011-10-10T21:59:00.009+02:00

Det er forklaringen på at jeg ikke har blogget på en måned. Egentlig skulle jeg blogget om den flotte debuten til Marco i utstillingsringen 10. september, men det får komme senere. Forrige måned var ganske turbulent, jeg var sykmeldt i hele september, ikke fordi jeg var syk, men fordi pappa ble lagt inn på sykehus 5. september. Det begynte egentlig uken før, da jeg fikk tlf fra en nabo som var rimelig bekymret for pappa, og det virket ikke lenger som han var i stand til å klare seg selv. Jeg kontaktet fastlegen hans, og var i jevnlig kontakt med pappa, ville gjerne at han skulle komme seg til fastlegen for en ordentlig sjekk. Den mandagen hadde han ringt, fordi han hadde hatt store problemer med å komme seg opp og ned trappen. Selv var jeg hjemme denne dagen, fordi jeg var så innmari svimmel da jeg våknet, og klarte rett og slett ikke å stå opp. Jeg fikk en tlf fra fastlegen om at hun kom til å legge inn pappa på Kongsberg Sykehus. Til å begynne med trodde de det var lungebetennelse, men de fikk ikke ned senkningen selv om de byttet antibiotika. Så kom resultatet fra den siste kontrollen uken før da han hadde fått sjekket lungekreften igjen.

Jeg var på gården torsdag 15., fordi jeg skulle møte en fra Kongsberg Kommune. Siden det så helt bomba ut hos pappa, ville jeg gjerne at de skulle se det i forbindelse med en søknad om omsorgsbolig eller sykehjemsplass. I løpet av dagen fikk jeg ryddet og kastet masse, og på ettermiddagen fikk jeg tlf fra sykehuset om at pappa skulle flyttes til Skinnarberga Bo- og rehabiliteringssenter, Lindrende enhet. Det viste seg at det var lungekreften som var problemet. Jeg dro innom på kvelden før jeg dro hjem, og da var pappa ganske så trøtt.

Fredag kveld dro Lars og jeg med bobilen til Liv og Gunnar på Modum i forbindelse med Bernerspesialen på lørdag. Da Gozita var ferdig i ringen dro vi for å besøke pappa, og jeg ble så glad da jeg så han satt oppe i stuen der. Vi dro direkte til Askim der Lars skulle gå agility med Xit, og jeg sendte SMS til noen kjente ang pappas sykdom. Dermed fikk han besøk på søndag også. Siden pappa var så kjekk den lørdagen, og jeg ikke hadde jobbet på to uker, dro jeg på jobb mandag morgen. Jeg hadde ikke vært der mer enn to timer før jeg ble ringt opp om at pappa hadde blitt verre. Fikk beskjed om å komme mens han var sånn noenlunde klar. Var der noen timer før jeg dro hjem, og hadde en samtale med den ene spesialsykepleieren som anbefalte meg å bli sykmeldt igjen. Dagen etter dro jeg til legen, og onsdag formiddag dro jeg tilbake, denne gangen med toalettsaker og noe skift, og Gozita var også med. Skulle ha en samtale med legen som var der en gang i uken den torsdagen, så da valgte jeg å ikke dra tilbake til Oslo. Var så heldig å få overnatte hos vår kjære valpekjøpere Catrine og Petter som har flyttet til Heistadmoen, men før det var jeg innom hos mine bernervenner Else Marie og Hans Reidar som bor ikke langt fra Skinnarberga. Der fikk jeg deilig middag, og det ble masse koselig prat. Godt å få tankene over på litt andre ting. Hos Catrine ble det litt avslapning i sofaen før vi la oss. Takk alle sammen for at dere stilte opp for meg!

Torsdag skulle jeg egentlig tilbake til pappa om ettermiddagen, men om morgenen fikk jeg en tlf om at legen jeg skulle møte var blitt syk, og jeg ble enig med sykepleieren om at jeg skulle komme tilbake dagen etter. Før jeg rakk å dra, dvs Catrine og jeg skulle gå tur med hundene, fikk jeg en tlf igjen, denne gangen med beskjed om at pappa hadde blitt dårligere. Etter lufteturen dro jeg rett til Skinnarberga, og siden det sto på døra til vaktrommet at det var lunsj, gikk jeg rett inn til pappa. Fikk ikke noe kontakt med han, men strøyk han over kinnet, pannen og holdt han i hånden. Sykepleieren kom inn etterpå, og sa at han hadde reagert en del når de tok i han, men han var helt rolig mens jeg var der. De sa at selv om man ikke får noen direkte respons, så ser man at de reagerer. Etter at jeg hadde vært der en stund, ble vi enige om at jeg kunne ta en tur ut en stund, så jeg dro på gården. På vei dit handlet jeg litt å spise og drikke, hadde tenkt å slenge meg nedpå sofaen en stund. Først dro jeg innom naboen for å hente post, og lenger kom jeg ikke før jeg nok en gang ble ringt opp. De sa at pappa var mye roligere når jeg var der, så de ville veldig gjerne at jeg kom tilbake. Jeg spurte om jeg rakk å lufte Gozita først, og da fikk jeg beskjed om at det nok ikke var snakk om minutter, men heller timer. Da jeg tok med meg Gozita ut på jordet, ringte jeg til Lars, følte at jeg ville ha han i nærheten utover ettermiddagen og kvelden.

Det tok selvfølgelig en stund før han kom, men det var utrolig godt å ha han der sammen med meg. Siden vi ikke fikk noe kontakt med pappa, ble det mest til å sitte på rommet. Lars hadde tatt med seg Ipaden, og det var gratis trådløst nettverk, så det var ikke noe problem. Jeg hadde hamstret diverse ukeblader, men det var ikke så lett å konsentrere seg. Innimellom var vi ute og luftet Gozita og Marco litt, og det var godt å komme seg ut litt. Jeg hadde spurt en av sykepleierene om vi burde bli der den natten, og fikk beskjed om at han skulle se det an noen timer, men før vaktskiftet den kvelden ble det satt inn en seng på rommet til pappa.

Mens vi satt der hadde vi naturlig nok mobilene på lydløs, men av og til sjekket jeg om noen hadde ringt eller sendt SMS. Ved 22.30 tiden hadde jeg et ubesvart anrop, og jeg gikk ut av rommet for å ringe vedkommende. Da jeg kom tilbake på rommet, hadde jeg nesten ikke før kommet inn før jeg syntes pusten til pappa forandret seg, det gikk liksom plutselig en god stund mellom hvert pust. Lars var enig, og jeg ringte på han som hadde nattevakt. Han rakk akkurat å komme inn da pappa trakk sitt sist pust, og det ble veldig stille. Pappa hadde veldig mye væske i lungene siste dagen, og for oss hørtes det veldig plagsomt ut. Sykepleierene mente at det ikke var like plagsomt for pappa, han fikk jo masse medisiner hele tiden, bl.a. morfin. Det var så godt å se han slippe, det gikk jo bare en vei, så jeg er glad det gikk så fort, både for han og oss. Jeg er glad både Lars og jeg var der sammen med han den siste dagen, og jeg holdt han i hånden de siste minuttene.

Siden dette skjedde sent på kvelden valgte vi å reise hjem til gutta, og dagen etter var vi hjemme alle sammen. Masse praktisk måtte ordnes, og det viktigste var naturlig nok begravelsesbyrået. Lars og jeg dro til Kongsberg for å møte dem på lørdag, og tiden gikk bare så utrolig fort, over 4 timer var vi der. Jeg merket ikke hvor sliten jeg var før jeg satte meg i bilen for å kjøre hjem.

Bisettelsen var torsdagen etter, 29. september, og etter pappas eget ønske var den i Efteløt kirke. Han ville ha fiolinmusikk, og det fikk han. En fantastisk flink fiolinist spilte Ave Maria og Air. Da mamma døde bestilte pappa kiste i furu, og det fikk han også. Bårebuketten var røde roser, pappa var jo veldig glad i den fargen. Så jeg kan vel si at bisettelsen ble som han ville, og det føles godt. Både mamma og pappa fortalte meg veldig tidlig hvordan de ville ha det, og som pårørende er det veldig greit å vite, også når det gjelder om det skal være bisettelse eller begravelse.

Nå fremover blir det naturlig nok masse praktisk som skal ordnes, men det får vi bare ta som det kommer.

Vi har fått masse blomster hjem, og også noen i kirken. Pappa og vi fikk en så fantastisk behandling på Lindrende enhet på Skinnarberga Bo- og Rehabiliteringssenter, og derfor ønsket vi også en gave til Venneforeningen av denne enheten. Vi er veldig takknemlige for at flere ga en pengegave, for sånne steder er det stort behov for. De ansatte sto på for oss hele tiden, den kvelden pappa døde ble det dekket på bord og satt frem brød og pålegg i tillegg til drikke, rene hotellfrokosten. Vi er utrolig takknemlige for alle de som jobbet der.

Denne helgen var Lars og jeg på hytta, ganske spesielt å komme dit, men må jo gjennom det. Den hytta er helt og holdent pappas verk. Fredag og lørdag var det flott høstvær, men søndag regnet det hele dagen. Vi grillet begge kveldene, og det er deilig med varme under taket, men i tillegg må man på denne årstiden kle seg litt godt. Vi dro til Vinterbro lørdag formiddag for å kjøpe ny Riks TV boks, for den vi hadde fungerte ikke lenger. Da fikk vi beskjed om at hvis vi kunne ha med ledningen og fjernkontrollen i tillegg, så kunne vi få ny. Før vi dro tilbake til hytta tok vi en titt på kjøleskap også, det gamle på hytta var nok modent for en utskiftning, for det luktet svidd en stund etter at vi skrudde på strømmen. Lars dro tilbake og fikk helt ny Riks Tv boks uten kostnad, og nytt kjøleskap ble det også. Blir nok noen forandringer på hytta fremover, bl.a. er vi på jakt etter nytt stuemøblement, og vi følger med på Finn.no, mye fint til en billig penge der.

Dette ble altså en blogg til pappas minne, jeg savner han veldig, for jeg var veldig nært knyttet til han bestandig. Var vel det vi kan kalle en ordentlig pappajente. Etter at mamma døde sommeren 2002 ble livet aldri det samme for pappa, ingenting var lenger noe lystbetont, han sluttet med både det ene og andre. Jeg håper de to treffer hverandre igjen nå, for disse 9 årene har ikke vært lette for han.

Hvil i fred pappa! Klem fra meg

My father died 22nd of September after short time with illness, I miss him a lot. R.I.P. my dear dad!

Gode resultater i august!

2011-09-08T10:50:00.010+02:00

Dagene og helgene bare flyr avgårde, det har vært masse å gjøre både på jobb og hjemme. Det har blitt mye hund de siste helgene, og mer skal det bli. Satser på at oktober blir en utstillingsfri måned, føler litt at jeg trenger det. Men, vi har ridd på en medgangsbølge nå, og det er bare å glede seg over det.
Øyeoperasjonen til pappa gikk bra, måtte kjøre han til kontroll dagen etter, og sent fredag kveld den uken kjørte vi han med bobilen til gården. Vi overnattet der før vi lørdag morgen satte kursen mot Hokksund Camping og Sheltiespesialen Hovedutstillingen 2011. Valper og hanner lørdag, og tisper søndag. Hadde Xit ute hele utstillingen, og det var nok lurt.

Var forresten på Follo Dyreklinikk dagen før siden han hadde vært litt puslete en stund med litt oppkast i ny og ne. I stedet for å ta borreliaprøve som veterinæren mente var veldig usikker, endte vi opp med en vanlig blodprøve i stedet. Koster skjorta, men hva gjør man ikke. Fikk svar på den senere på dagen, og den viste en form for infeksjon. På mistanke om borrelia skulle hun faxe over resept til apoteket vi bruker, så kunne jeg hente den over helgen.

Men, tilbake til utstillingen, det var påmeldt 22 hanner i åpen klasse, jeg var veldig fornøyd med Xit, han sto og løp pent. Prøvde å øke hastigheten litt på han i forhold siden vi har fått på tidligere kritikker litt dårlig på akkurat det. Men, normalt sett er det ikke så enkelt å øke hastigheten og samtidig få haleføringen ned. Men, jeg syntes det fungerte ganske bra, ihvertfall ble det en excellent på han. 17 stk fikk det samme, og det var ganske spennende da dommeren begynte å plukke ut hvem hun ville ha med videre. Vi fikk være med blandt de 9, og selv om vi ble uplasserte, var jeg superfornøyd med det. Kritikken var kjempefin, og dommeren ga faktisk ikke ut mer enn to CK i den klassen. Xit sto kjempefint i ringen denne dagen, og Lars fikk tatt masse fine bilder av han.

Før vi dro videre til agility i Fredrikstad tok vi noen fine bilder av Marcogutten, for det var så fine gressområder på Hokksund Camping. Nå er han påmeldt til sitt første valpeshow på Gjøvik 10. september.

Kan vel ikke skryte på oss at agilitykonkurransene i Fredrikstad gikk så veldig bra, selv om de kom til mål i begge løpene. Søndag var jeg ute og luftet Gozita samtidig, og da så det ut til at han var veldig opptatt av henne. Svaret fikk vi senere på kvelden, frøkna fikk løpetid, og det var denne gangen bare 3 dager fra 6 måneder. Håper hun går samme intervall frem til neste gang også, da blir det parring igjen. Håper fortsatt at Malte ikke har overskredet valpegrensen i Norge når vi kommer dit, han ble forresten Svensk Utstillingschampion for noen uker siden, blir bare flottere og flottere.

Torsdag 18. var det tid for infomøte på Lambertseter Videregående Skole, veldig spennende å komme dit, og alle flokket seg rundt klasselistene. Heldigvis kom Simen og Anders i samme klasse, jeg sendte en mail om det tidlig i august. Absolutt en fordel på flere måter. Det var et veldig interessant møte, og det var helt bevisst at de hadde lagt det til uken før skolestart.

Fredag formiddag møtte jeg Catrine med Bindji i Asker, jeg skulle låne frøkna til Bjerke i håp om å få et cert til på henne. I tillegg skulle jeg stille Chiara fra Ambras kull i fjor, hun stilte for aller første gang i junior klasse. Bailo ble beste hanne, ikke overraskende. Chiara var først ut av de to tispene, hun var veldig interessert i hvor mamma var da hun løp, men det gikk da ganske greit. Premieringen var over all forventning - excellent og CK. Så var det Bindjis tur, også hun alene i klassen, det ble excellent og CK på henne også. Jeg fikk hjelp av Kenneth til å handle Bindji i beste tispeklasse, siden hun er noe enklere, og hun ble beste tispe med CERT og CACIB. Da har hun tatt to strake cert og cacib, veldig gøy! I BIR og BIM var det ikke overraskende Bailo som vant, GRATULERER!

Bailo og Bindji

Quattro

Chiara

Helgen etter var det tid for det norske Stabyhountreffet, denne gangen på Sanda Camping i Telemark. Lørdag hadde vi jaktapporteringstrening på formiddagen med Bjarne Sørensen og utstillingstrening på ettermiddagen med Kathrine Gunstad, begge fra Norsk Retriever Klubb. Søndag arrangerte vi uoffisiell utstilling for 3. gang, Bjarne tok seg av dømmingen også. Han er autorisert for å dømme en del grp 8 raser, og han gjorde en god jobb begge dager. Ambra stilte for første gang i championklasse helt uten pels, men ble nr. 2 av 4 med excellent. Må faktisk si at jeg er veldig fornøyd med det, og da hadde hun ikke halen mellom bena heller. Mira stilte i åpen klasse og ble nr. 3, og Bebe ble nr. 4 i championklasse, begge med excellent.

Mira

Ambra

Bebe

Denne helgen var jeg i Nederland i forbindelse med at jeg var invitert til et møte med den nederlandske klubben for Stabij- og Wetterhoun. Flyet gikk fra Gardermoen torsdag ettermiddag, og jeg skulle ta toget fra Schiphol til Heerenveen. Hadde fått oppgitt noen alternativer, og valgte direktetog for å slippe bytting. Men, da jeg satt der og ventet og klokken nærmet seg, dukket det ikke opp noe tog. I stedet kom det en beskjed om at det toget var kansellert, jippi. Jeg gikk opp dit jeg hadde kjøpt togbilletten, og fikk beskjed om å ta et annet tog som gikk ca 1/2 time senere. Hadde jeg visst dette, hadde jeg naturlig nok tatt et tog tidligere når jeg likevel måtte bytte. Jeg var ikke fremme før kl. 22, og det var veldig godt å se Diana og mannen hennes på stasjonen. Ble ikke så veldig mye tid til prating den kvelden, var ganske trøtt etter å ha vært på farten siden kl. 14 da jeg dro hjemmefra. Hjemme hos Diana bodde også lederen i den amerikanske klubben, et veldig hyggelig bekjentskap.

Fredag var det grytidlig opp, sånn er det når man overnatter hos den som skal dømme rasen. :-) Jeg gikk sammen med Lee og fant stabijringen. Der var det både svensker og finner i tillegg til nederlendere, men ingen norske denne gangen. Alfi var jo påmeldt for lenge siden, men etter at hun ble avlivet sendte jeg en mail, og heldigvis hadde de fått henne ut av katalogen. Jeg var ikke spesielt imponert over standarden sånn all over, men likte vinnerene av beste hanne og tispe, selv om jeg kunne ønsket bedre handling av hundene. Må jo si at det klødde noe veldig etter å være i ringen, men når man bor hos dommeren gjør man ikke det. Fikk ikke noe tilbud heller. Traff et par hyggelige svensker som jeg har hatt kontakt med på FB, og etter utstillingen var jeg sammen med de to svenske representantene til møtet senere. Kom i kontakt med noen nederlendere også, og en av dem var han som eide Biko som ble brukt på Bindji i fjor. Han har blitt nederlandsk champion, og ble nr. 2 i den klassen med excellent.

Sånn så det ut utenfor der jeg bodde hos Diana i Heerenveen.

NL CH Biko, pappan til Bindjis valper.

BIM og BIR, mor og sønn

Ambra - Norsk Utstillingschampion!!

2011-08-09T16:19:00.001+02:00

Jeg er så stolt og glad for at Ambra fikk CERT og ble BIR på Nesbyen både lørdag og søndag, og siden hun har et NKK cert fra februar 2006 i Bø ble hun altså Norsk Utstillingschampion. Da jeg dro fredag hadde jeg håpet, men ikke troen, Ambra har ikke vært stilt siden september 2007 og har ikke vært spesielt glad i å vise seg frem. Jeg hadde henne med til Våler i Solør for 3 år siden, men valgte å ikke stille henne siden hun aller helst ville vekk fra hele området. Min teori er at Ambra har vært holdt veldig nede i flokken, først og fremst av Siane da hun levde, men også av sin mor Alfi. Nå er begge de borte, og hun har nok vokst en del på det. Hun taklet mye bedre å være på selve utstillingsområdet der vi bodde hele helgen, og også høyttalerlyden reagerte hun lagt mindre på enn tidligere. Hennes debut på utstilling i Moss som valp var ikke spesielt ok da vi satt rett under høyttaleren, og det har nok sittet godt i. Lørdag gikk hun glad og fornøyd ned til ringen, men da det spraket i høyttaleren så jeg reaksjonen. Vanlig prating gikk egentlig helt greit. Jeg satt og koste med henne utenfor ringen før vi skulle inn, og var veldig spent på premieringen. Ambra har aldri hatt problemer med å bli håndtert av dommere, og løper fint, men har halen mellom bena når hun står, noe som viser at hun ikke er helt tilfreds med situasjonen. Heldigvis har hun ikke det når hun løper. Den greske dommeren likte henne veldig godt, og hun fikk full pakke, og jeg må si at dette var en dommer jeg virkelig hadde sansen for. Han skrev lang kritikk, og fortalte etterpå hva han pirket litt på. For å sitere han: "I like her a lot, she is a little bit fat", også var det noe med hoftene som jeg ikke fikk helt tak på, men han avsluttet med å si" "Noone is perfect". Han hadde en så utrolig koselig tone, så jeg tror jeg hadde likt han uansett om det bare hadde blitt en very good.

Jeg valgte å ikke vise Ambra i gruppefinalen der hun forøvrig var alene, for da måtte vi også inn i BIS finalen. Siden hun ikke elsker dette over alt på jord, ville jeg heller spare henne til søndag. Men, jeg fikk meg en tur inn i finaleringen likevel. Tidligere på ettermiddagen spurte Mona meg om jeg ville hjelpe til med å stille oppdretterklasse for Kennel Nellyvill, og det ville jeg jo veldig gjerne. Det var forferdelig varmt da de ba oss gå til oppsamlingsringen, og etter at vi hadde stått litt der, fikk vi beskjed om at det ville bli en pause med utdeling av gaver til dommerene. Tjoho, kunne de ikke da ventet med å rope inn til etter det da..... Vi fant oss litt skygge ved siden av et utstillingstelt. Jeg hadde fått tildelt Eros, en super enkel kosegutt, og det gikk så fint. Av 8 grupper ble vi BIS 3, gøy det da!

Foto: Gudrun Kjøsnes

Heldigvis hadde jeg fått med meg Hege, min bestevenninne fra skoledagene på ungdomsskolen og gymnaset på KG. Vi tok opp kontakten igjen for et par år siden da hun inviterte meg med på Teigen konsert i Tønsberg. På begynnelsen av 80-tallet hadde hun en Old English Sheepdog, og jeg var med henne på en utstilling husker jeg. Dette var før jeg fikk min første berner. Avtalen var jeg skulle hente Hege hjemme rundt 12.30, sånn at vi skulle være fremme på Nesbyen før kl. 16 som var fristen for å komme inn før valpeshowet begynte. Men, på Sinsen fant jeg ut at astmamedisinen lå igjen hjemme, så da måtte vi tilbake for å hente den, og langline til Ambra, og siden vi også skulle handle mat, kom vi ikke til å rekke det. Jeg ringte og ga beskjed, og fikk beskjed om at vi da ikke kunne kjøre inn før valpeshowet var ferdig ved 21-tiden, og da hadde vi jo veldig så god tid. Det var litt trafikk på veien, men det gjorde da ingen verdens ting, for vi skravlet og hadde på ingen måte hastverk lenger. Da vi kom frem til Nesbyen parkerte vi på senteret der, egentlig ganske praktisk med bobil. Vi luftet hunder, ga dem litt mat, og oss selv mens vi ventet på at klokken skulle bli 21. Det var godt å få bilen på plass, og få ut grinder og ellers det vi trengte. Vi droppet grillingen siden det ble så sent, men satt ute og koste oss med litt vin og snacks.

Søndag våknet vi heldigvis til et mye bedre vær enn vi hadde ventet, bare fint hvis regnet hadde tenkt å vente. Vi hadde ikke grytidlig oppmøtetid noen av dagene, kl. 10 ble til hhv ca 11.15. og 10.45. Godt å ikke stå opp grytidlig, og samtidig ha litt god tid. Jeg var veldig spent på hva denne dagen ville bringe, må si det. Ringen denne dagen lå heldigvis mye nærmere bobilen, og noe lenger unna høyttalerene, men Ambra liker seg ikke så innmari godt. Jeg tar henne med inn i ringen, og det første dommeren kommenterer er at vi ikke var på gruppefinalen dagen før. Prøvde å svare så ærlig som mulig i håp om at det ikke skulle ødelegge for noen premiering. Han kommenterer at Ambra har litt for flate poter, og jeg er ikke uenig i det, den ene poten er enda flatere pga at hun brakk to tær for et par år siden, men jeg sier ingenting om det. Da ringsekretæren kommer frem med BIR rosetten sier jeg litt forsiktig at Ambra nå er utstillingschampion, og frem kommer championatrosetten og det blir informert til alle rundt ringen. Jeg måtte bare gi dommeren en god klem. Tenk at min stakkarslige Ambra har fått cert begge dagene, og vi har klart det vi nesten ikke trodde var mulig. For en uke siden fikk hun 1. premie på blodsporprøve, så det er helt utrolig hva vi har klart på ca en uke. Nå er det bare å jobbe mot 2 førstepremier til, så kanskje vi kan få viltsporchampionatet også.

Jeg hadde egentlig tenkt å ta med Ambra til gruppe- og BIS finale denne søndagen, men da regnet kom, ble det mer fristende å komme seg hjem. Det var veldig lite trafikk denne ettermiddagen, møtte ikke på kø før vi kom til Sandvika. Må jo også nevne at det var veldig spesielt å kjøre forbi Utøya både fredag og søndag, man kan liksom ikke venne seg til det som har skjedd, det er bare så uvirkelig.

Sent lørdag kveld kom Simen og Anders hjem fra Tyskland, flyet landet ikke før rundt midnatt, så det ble sent for både dem og Lars. Søndag morgen dro Lars til Aurskog og agilitystevne med Xit, Marco var også med. Xit kom seg ikke over første hinder en gang, og virket egentlig veldig uinteressert. Han hadde kastet opp litt på formiddagen, og det har han gjort litt den siste tiden. Men, han virker jo egentlig helt grei, og har stort sett ganske bra matlyst. På laget hadde han gått som normalt, men Lars dro hjem i stedet for å la han gå det siste løpet. Hmm, håper ikke det er noe alvorlig. Når jeg får lønning får vi kanskje ta en sjekk på han, Ambra har en vorte som jeg også skulle ha sjekket, men har ikke penger til det nå.

Denne uken jobber gutta på jobben til Lars, de trenger litt penger, bortsett fra i morgen da Lars skal med jobben til Sundvolden Hotell.

Til helgen er det Sheltie Spesial på Hokksund Camping lørdag, og agility i Fredrikstad søndag, vi tar med oss bobilen, veldig kjekt altså. Får håpe Xit er i litt bedre slag da.

Nå skal jeg dra rett til Kongsberg etter jobb for å hente pappa, han skal opereres i øyet på Ullevål Sykehus i morgen, får håpe det blir så bra at han kan kjøre igjen.

Ny valp og blodsporprøve.

2011-07-31T20:08:00.000+02:00

Det får bli overskriften denne gangen, for vi har nemlig gjort vårt aller første impulskjøp av hund. Det skjedde torsdag 21. juli, og vi prøver oss igjen på en belgisk fårehund, en grå tervueren som heter Cd Marco Polo Av Nangijala. Begge foreldrene er svarte, dvs av rasen groenendael, og jeg har hilst på moren Xantia flere ganger på utstillinger. Hun er en hollandsk import som oppdretter Emte og Aina som jeg kjenner mest eier sammen, men hun bor hos Aina på Raufoss. Jeg har et veldig godt inntrykk av henne, så da får vi håpe at dette blir bra. Xantia er i tillegg en tispe som har gjort det veldig bra i utstillingsringen, og det hadde ikke gjort noe om Marco i tillegg til å bli en bra agilityhund for Lars, også blir en flott utstillingshund. Tiden vil vise det.

I forrige uke var Lars på Follouka på Morokulien med Xit, og da hadde han med seg Marco, som fikk prøve seg litt på tunnell. Det var en valp til med, så de lekte seg gjennom, og nå kan han gå hele, morsomt. Så langt ser det veldig bra ut, han elsker å makulere aviser, men det kunne vært verre ting. Virker som han er lett å korrigere når han gjør noe han ikke skal.

Så til det andre, og det er at Ambra og jeg gikk bevegelig blodsporprøve fredag formiddag, og det gikk så bra at det ble en 1. premie på flinke jenta! Første halvdelen av sporet gikk hun helt perfekt, og fikk som kommentar på kritikken at hun var utrolig spornøye på den delen. Så var hun litt ute å kjøre, jeg tok henne tilbake og satte henne på igjen. Da gikk hun bra til hun slo inn på et spor som dommer hadde lagt for 14 dager siden. Det fikk jeg beskjed om, og tok henne tilbake. Etter det var hun litt ute nok en gang, men hentet seg inn selv og gikk fint til sporslutt. Skjønte fort da vi nærmet oss slutten, for da gikk halen som bare det. Selv trodde jeg at 1. premien røyk da hun rotet noe veldig og jeg måtte sette henne på igjen, men det holdt det. Hun som dømte oss var instruktør da vi gikk ettersøkskurs for mange år siden, og for 2-3 år siden traff jeg henne igjen på hytta. De holdt da på å bygge hytte på samme område som oss, og nå har de faktisk flyttet dit. Så det var der vi gikk spor på fredag. Tror jeg skal se om vi kan få gått en bevegelig til nå i høst, og skulle det bli en 1. premie da også, så får vi se om det kan bli en ordinær til våren.

Midt mellom disse koselige nyhetene skjedde det dramatiske ting i Norge fredag 22. juli. Den dagen startet med at Lars og jeg dro tidlig hjem fra hytta fordi en fra Canal Digital skulle komme. Han kom heldigvis veldig presis, og parkerte bilen rett før vi kom. Da vi var ferdige hjemme, dro vi innom Kine som Simen skulle være med på hyttetur. Han hadde overnattet hos dem etter at de kom hjem fra konfirmasjonsleieren på Tjellholmen torsdag ettermiddag. Det sprutregnet husker jeg, og da Lars og jeg kom tilbake til hytta tok vi oss litt mat før vi la oss nedpå, hadde jo stått opp grytidlig, og man blir ikke akkurat mer opplagt av dårlig vær. Vi sto opp litt over kl. 16, og rett etterpå fikk jeg en SMS fra Mette på Lillehammer som lurte på om alt sto bra til med oss i Oslo. Jeg svarte at vi var på hytta og at alt var bra, trodde kanskje hun spurte fordi de var i Oslo en tur, men da svaret kom skjønte jeg at det var helt noe annet. For hun svarte at det var godt å høre etter det som var skjedd. Skjedd tenkte jeg.....og holdt på å svare tilbake da Lars gikk inn på Ipaden. Da så også vi at det hadde vært en kraftig eksplosjon i regjeringskvartalet, og det skulle bli verre, så veldig mye verre.

Ved 17-tiden fikk vi besøk av Ranveig og Arvid, og vi satt ute hele ettermiddagen og kvelden, men fikk med oss det som skjedde på Utøya. Alt føltes så uvirkelig, og det var vel egentlig først da vi sto opp dagen etter og satte på nyhetene, at det gikk opp for oss hvor grusomt dette virkelig var. Hele lørdagen ble brukt til pakking og tining av kjøleskap og fryser, utrolig hvor fort tiden går når man holder på. Egentlig kunne jeg tenkt meg og vært der mye lenger, men sånn er det når man skal sette av ferie til ny stabyhounvalp og håper på et bernerkull neste år.

Søndag ettermiddag dro Lars til Follouka, og hjemme var jeg, alene. Det var litt stusselig, for jeg var veldig preget av det som hadde skjedd. Simen kom hjem tirsdag ettermiddag, og vi var begge enige om at vi skulle dra ned til byen onsdag etter jobb. Han var hjemme hele dagen med hundene, sånn at vi kunne dra fra dem med god samvittighet. Det ble en veldig spesiell opplevelse, vi tok bussen til Oslo S, tenkte det var bedre enn å ta bilen. Så gikk vi opp til Domkirken og det enorme blomsterhavet. Vi la ned to langstilkede hvite roser og tente gravlyset jeg hadde kjøpt. Det var tid for ettertanke. Så fortsatte vi opp forbi Glassmagasinet og Grubbegata der det var stengt av pga ødeleggelsene. Så et kvartal opp til Akersgata og regjeringskvartalet, føltes ganske spesielt og se alle ødeleggelsene og alt glasset som lå på bakken. Derfra gikk vi nedover mot Karl Johan, og passerte Tinghuset. Simen fikk en aldri så liten guidet tur der jeg fortalte hvor de forskjellige bygningene lå. Vi var innom Stortinget der det også var en masse blomster, før vi gikk ned til Universitetets Aula der vi signerte kondolanseprotokollen. Det er første gang jeg har gjort det, men det føltes godt, og det var nok ganske spesielt for Simen også.

Lars kom hjem sent i går kveld, og i dag tidlig ved 6-tiden kjørte vi Simen og Anders til Gardermoen. En uke med internasjonal ten sing leir venter dem, og jeg er sikker på at de kommer til få det kjempefint.

Tar med noen flere bilder fra de vakre solnedgangene vi har på hytta.

Ferietid på hytta.

2011-07-17T20:37:00.000+02:00

Hytta på Marikova, Søndre Hallangen litt nord for Drøbak, mitt favorittsted der jeg har vært hver sommer i hele mitt liv. Antall uker har variert fra år til år, men vi prøver å få til ihvertfall 2 uker, og mer blir det ikke i år. 2 uker er satt av til en valp som jeg håper vi får på slutten av dette året, og 2 uker skal overføres til neste år, enten det blir berner- eller stabyhounkull.

Vi kom hit fredag for litt over en uke siden, da regnet det, og det gjør det også i dag, derfor passer det fint å blogge litt. Været har vært ganske variabelt denne uken, men ikke så ille som i dag. Har vært et par dager med sol hele dagen, og de brukte jeg til klesvask siden det var så bra tørkevær. Pappa kom hit tirsdag, og drar hjem igjen om et par dager. Synes det er koselig at han kan få være her, det er jo tross alt hans hytte, og det er han som har bygget den. Vi har noen planer når vi overtar den, men vi har ikke lyst til å gjøre så mye som gjør at vi høyner verdien før vi har overtatt. Fredag kveld spiste vi middag på Restaurant Kumlegaarden i Drøbak der vi hadde konfirmasjonen til gutta, denne gangen feiret vi de flotte karakterene fra ungdomsskolen. Begge har kommet inn på sitt førstevalg som er Lambertseter Videregående Skole. I går dro Simen og Anders til Tjellholmen på Hvaler, der de skal være konfirmasjonsledere. Ellers skjer det ikke så altfor mye, men vi koser oss og slapper av, sånn man skal gjøre når man har ferie. Skal bli godt med 2-3 dager der bare Lars og jeg skal være alene, planen er en handletur til Sverige i begynnelsen av uken som kommer. Onsdag kveld regner jeg med det blir litt agilitytrening på Gozita og Xit før hengeren skal pakkes, om to uker er det Follouka, og Lars skal dit med Xit.

Dagen før vi dro på hytta, tok jeg turen til Kongsvinger rett etter jobb, fordi Lise, Martin og Chico var på besøk hos Lises mor. Det var kjempekoselig å se dem igjen, og Chico har blitt en flott hanne, synd han har D hofter, men håper han ikke blir så plaget av det. Lise tok en del oppstillings/skrytebilder med BIM og CERT rosettene, de får jeg når de kommer hjem til Bodø igjen.

Fredag var Kenneth og Gry på den internasjonale utstillingen i Tvååker, Sverige. Der gjorde de like greit rent bord, Bailo ble BIR med CACIB, og dermed fikk han det siste for den internasjonale show championat tittelen C.I.E. Han er den andre norske stabyhoun som får denne tittelen, Alfi var den første, men han en den første hannen - GRATULERER! Bebe ble BIM, også hun med CACIB, veldig greit at hun tar med seg et hun også. Kjempegøy!

Skoleavslutning og Stav Agility 2011.

2011-06-30T19:50:00.000+02:00

Onsdag for en uke siden var det avslutning for 10. trinn på Hauketo Skole, og det var en litt merkelig følelse egentlig. I fjor høst da vi satt på samme sted, var det informasjonsmøte i forbindelse med videregående opplæring og søknadsfrister. Nå er det bare 10 dager til de får vite om de har kommet inn der de har søkt. Det ble en veldig koselig avslutning, med en blanding av taler og underholdning, før selve høydepunktet som var utdeling av vitnemål. I og med at jeg i en periode var med i FAU, hadde jeg hatt en del kontakt med enkelte lærere på trinnet, og jeg måtte da gå rundt for å si "ha det" til dem. Spesielt en av dem fikk jeg et spesielt hyggelig forhold til siden hun selv er tvilling. Hun lurte veldig på om skolen ikke kunne få låne Simen og Anders noen år til, hun hadde så enormt mye positivt å si om dem, og det er veldig hyggelig å få høre sånt.

Sent torsdag kveld satte Lars og jeg kursen mot Tretten og Stav Agility 2011, første stopp var Mc Donalds på Furset, måtte jo ha noe middag, ville bli altfor sent å sette i gang grillen når vi kom frem. Det er det som er så deilig med sommer, det spiller ingen rolle når på døgnet man kommer, for det blir ikke ordentlig mørkt. Egentlig synes jeg faktisk det er forferdelig irriterende, for jeg vil helst at det skal være mørkt når jeg skal sove. Men, når man skal gjøre andre ting, som f.eks. å få parkert bobilen, så er det ganske praktisk. Vi var fremme rundt 00.30, og det var enda mange som var våkne da. Stevnet på fredagen startet kl. 14, så det var deilig å slappe av frem til da, Lars hadde ikke briefing før 16.30, så sånt sett ble det en veldig avslappende dag. Da vi sto opp fant vi frem det nye bordet, og det nye vindseilet, som ikke var helt enkelt å få til å stå på grusen, men vi fikk det til etterhvert. Skal kjøpe noen ekstra barduner og plugger, for nå lånte vi av de som tilhører utstillingsteltet. Tok med de for sikkerhets skyld, brukte av dem da jeg var i Danmark i fjor. Veldig greit å ha barduner til å feste markisen til bobilen med også.

Første løpet til Xit var i hoppklassen, og gutten gikk veldig bra han, Lars var kjempefornøyd! Resultatet ble et feilfritt løp som resulterte i en 3. plass og dermed var opprykk nr. 2 i boks, bare tre igjen til klasse 3. Ved 18-tiden var det tid for ny briefing til agility, og nok en gang gikk Xit et veldig bra løp. Resultatet ble 1,91 sek i tidsfeil, feilfritt i banen, og en 4. plass. Altså en kjempestart på stevnet! Om kvelden grillet vi og koste oss med litt hvitvin. Kan jo nevne at været var helt perfekt, med overskyet og oppholdsvær. Hjemme hadde det kommet rikelig med regn fikk vi høre.

Lørdag ble det arrangert to stevner, altså fire løp denne dagen, og vi var spente på resultatene. Første briefing var ca 10.30, og første start var alltid hopp. Det var forøvrig et kjempeflott program arrangørene hadde satt opp, med like briefingtider for samme klasser alle dager. Xit gikk nok en gang et flott løp, men dessverre så ødela en liten stopp foran et hinder for tiden, så han endte opp med 0,06 sek i tidsfeil og nok en 4. plass. Ved 13-tiden var det tid for briefing nr. 2, og ved denne ringen traff jeg en "gammel" bekjent, nemlig dommer Sven Åfeldt fra Sverige. Vi hadde han som dommer en gang for mange år siden i Follo da jeg hadde ansvaret for Folloutstillingen, og for et par år siden var han lånt inn som kasserer for den svenske Stabyhounklubben. Xit gikk et feilfritt løp i banen nok en gang, men fort gikk det ikke, og dette var virkelig en jobbebane. Etter at den konkurransen var ferdig og Sven hadde signert alle papirer, tok jeg en prat med han. Og mens vi står der og prater, så ble det plutselig premieutdeling, og plutselig ser jeg Lars og Xit på toppen av pallen. Jeg hadde selvfølgelig ikke med kamera akkurat da, men det viste seg altså at ingen hadde klart tidskravet, og Xit var da den raskeste av de uten feil i banen. Wow, kjempegøy det her!

Så ble det altså litt pause frem til neste stevne og neste briefing ca 16.30, og nå var det slutt på fremgangen. Xit var overhodet ikke med i banen, og da han gikk forbi tunnellen gadd ikke Lars ta han tilbake, men valgte altså å diske han. Kort fortalt så gikk resten av stevnet ikke fullt så bra. Vi har sett at Xit reagerer veldig på varmen, kanskje ikke så rart med den pelsen, vi så det i Drammen også. I tillegg blir hundene slitne, ikke av selve løpene, men alt rundt. Vi valgte å ikke ta med utstillingstelt, men ha Xit i og ved bobilen mellom løpene. Jeg gikk opp med gutten en god stund etter at Lars gikk til briefing, for at han ikke skulle gå for lenge og vente. Uansett, vi er kjempefornøyde med resultatene, og egentlig var de vel bedre enn forventet med en 1. plass, en 3. plass med opprykk, to 4. plasser, to 7. plasser, en 9. plass og ikke minst bare en disk der Lars faktisk selv valgte å diske han.

Søndag før siste løp traff jeg et bernermenneske som bor på Venabygdfjellet, hun hadde tatt turen innom i forbindelse med at hun var nedover. Det var veldig koselig å slå av en prat Anlaug!
Jeg må jo få lov til å si at dette var et fantastisk flott arrangement, så tusen takk til alle arrangørklubbene for vel gjennomført. En flott plass, og ikke minst gressbanene var utrolig bra! Vi koste oss hele helgen, og kommer veldig gjerne tilbake.

I går kveld var vi på Asker Dyreklinikk og hentet Alfi, godt å få henne hjem. Jeg vet ikke hvorfor, men denne gangen syntes jeg at tiden det tok fra vi avlivet henne til urna kom virket veldig lang. Lars sa det tok så lang tid de andre gangene også, og Toril Malmer sa også det samme. Kan ikke huske at jeg følte det sånn med Siane, merkelig. Vi benyttet anledningen til å vaksinere Xit siden han ikke var med da Ambra fikk sin rabiesvaksine. Nytt for oss var denne gangen at han fikk vaksinen gjennom nesen, men vi fikk en god forklaring på at dette var en mye bedre vaksine, som ikke minst var mye bedre for kennelhoste. Etterpå tok vi turen innom Liv og Gunnar, der også Elbjørg var. De skulle til bernerspesialen i Trondheim denne helgen, og dro i dag. Prøvde å ta noen bilder av mor Goki og datter Gozita, men det var neimen ikke lett. Enten var Goki så sur som en potte, eller så spratt Gozita avgårde da vi endelig hadde fått satt dem ved siden av hverandre. Fikk et par bilder, men rakk ikke å få begge til å se rett frem. Måtte ta noen bilder av Goki som buser med Liv, ser mye av det samme hos Gozita også.

Mamman til Gozita; Goki

Disse bildene var jeg skikkelig heldig med ser jeg......

Goki buser med Liv, god da.

I morgen skulle jeg egentlig dratt til Sverige for å besøke en god venninne jeg ikke har sett på mange år, men dessverre har hun blitt syk, så da håper jeg vi finner en helg til høsten. Siden jeg da blir hjemme, får jeg se om ikke det er en del jeg skulle gjort både ute og inne. Etter alt regnværet har det blitt veldig mye ugress, så det er vel bare å brette opp ermene.
Nå er det en jobbeuke igjen så er det to uker ferie på hytta. Mer ferie blir det ikke på meg, for jeg sparer et par uker til slutten av året i håp om at det blir en valp på oss da, og de to andre ukene skal jeg overføre til neste år i håp om at det kan bli noen bernervalper da. Lars skal på Follouka siste uken i juli, og jeg har bestemt meg for at jeg drar dit en tur torsdag kveld. Vi må reise hjem sent lørdag kveld etter avslutningen, for Simen og Anders reiser til Tyskland på Ten Sing leir søndag. Torsdag neste uke drar jeg rett fra jobb og til Kongsvinger for å hilse på Chico, Lise og Martin. Lise er fra Kongsvinger, og de skal være der neste uke. I den forbindelse må jeg også fortelle at Chico og Rago debuterte på utstilling i Bodø forrige lørdag, og Chico fikk en fantastisk flott kritikk med utmerket på alt bortsett fra bevegelse (som forøvrig kommer med litt trening) for dommer Kurt Nilsson. Han fikk CERT og ble BIM, en fantastisk flott debut. GRATULERER og lykke til videre! Skal se om jeg kan få tatt noen fine bilder av han torsdag.

En stolt handler Martin med fine gutten Chico.

Noe som ikke er fullt så hyggelig er at to fra C-kullet har fått påvist allergi for husstøv og midd. Jeg skulle virkelig ønske at det ikke var sånn, men hvordan skal man kunne gardere seg mot sånt? Det finnes selvfølgelig mange ting som er verre, og eierene tar det pent, men jeg skulle veldig gjerne vært det foruten.
Ønsker alle en flott helg!

Simen og Anders 16 år 17. juni.

2011-06-20T23:02:00.004+02:00

Skjønner ikke hvor det blir av disse årene jeg, men på fredag var det altså 16 år siden Simen og Anders ble født. De ble tatt med keisersnitt, for de ville egentlig ikke ut i det hele tatt, og de veide hhv 3100 og 2940 g, noe som er veldig bra størrelse til tvillinger å være. Termindato var 4. juli, så det var bare 2 1/2 uke før termin. Det var ihvertfall veldig deilig å få dem ut, for jeg så ut som en tønne. Dagen ble "feiret" i Hauketo- og Prinsdal kirke der ten-sing koret fremførte en revy de hadde laget helt selv, tittelen var CSI. Revyen besto av sketsjer, sang og dans, og de var kjempeflinke alle sammen. Simen spilte kriminalsjef, i tillegg til å synge med koret, og Anders jobbet i teknikken i tillegg til å synge med koret. Kvelden ble avsluttet med Sjibboletsangen der gutta var vokalister. Som en avslutning ble det delt ut gaver til involverte, og Lars og jeg ble hentet opp på scenen der vi fikk et kinogavekort som takk for kjørehjelp helgen før. Det skal også legges til at Lars med ujevne mellomrom baker boller til Sjibboletøvelsene på torsdagskveldene. Og mens vi sto der på scenen, så forøvrig ikke en dritt pga lyskasterne, ble selvfølgelig Simen og Anders tatt frem sånn at alle kunne synge bursdagssangen for dem. Weeee, flaut, ja, det syntes de. Selv syntes jeg dette var veldig rørende, og hadde noen tårer i øyekroken. Nesten hele familien til Lars var også med, mor Gerd, far Odd, eldstebror Odd-Henrik med kone Birgitte og datter Ida, kjempekoselig. Har dessverre ingen bilder fra denne kvelden, for jeg vet av erfaring at når det er så mørkt blir det bare røde øyne som ikke er så veldig pent.

I går ettermiddag hadde vi familien på besøk, alle var der bortsett fra fetterne Johannes og Kristoffer, som var hos moren denne helgen. Vi var 13 stk + lille Selma, og da er det ganske fullt hjemme hos oss når alle skal bespises. Lars var ute og kjørte tilbake alt utstyret til kirkene vi hentet fra helgen før, og var hjemme ganske sent i forhold til når vi skulle ha gjester, så det ble litt forsinkelse med maten. Men, mat ble det, og boller og sjokoladekake. Været ble heldigvis bedre enn det som var meldt, så da kunne vi sitte litt ute på terrassen også. Dette ble på en måte sommeravslutning for familien også, siden bare Gerd og Odd kommer i bursdagen til Kristoffer neste helg.

Selma 2 år

Simen

Anders

Ida

I forrige blogg glemte jeg å skrive om Buffi, og egentlig passet det også litt dårlig midt oppi feiringen av Amigo som hadde gjort det så bra i Nederland. Men, altså onsdag kveld 8. juni født Buffi en dødfødt hanne som dessverre også ikke så helt bra ut, men var veldig stor. Det hadde visstnok vært noe feil med blodtilførselen fra morkaken og frem til valpen. Veldig trist at det ble sånn, når de hadde lagt så mye tid og penger på å få inseminert med sæd fra den flotte nederlandske championhannen Yep. Men, det er ikke alltid det går som man håper. Buffi lette veldig etter valpen sin, så Stine tok henne med seg på telttur mens valpekassen ble pakket bort.
Her er noen fine bilder fra den turen, vakker nordnorsk natur, passer fint nå i disse Hurtigrutetider.

Nå får vi krysse fingrene for at det blir noen valper på Bebe når hun skal pares igjen på sensommeren, for da håper vi det kan bli en tispevalp til oss fra henne i stedet.

Torsdag i forrige uke var jeg hos Toril Malmer på Asker Dyreklinikk fordi Ambra skulle ha rabiesvaksine, og egentlig skulle Xit hatt vanlig vaksine, men det hadde han ikke tid til denne dagen. Da var det nemlig Trippelmesterskap i regi av Follo Brukshundklubb. Dette er en internkonkurranse i lydighet og agility med tilsammen tre konkurranser; to før ferien og en etter. Den vaksinen til Xit får vi ta når vi etterhvert skal hente urna til Alfi, for den har ikke kommet enda. De gangene jeg drar til Toril, passer jeg på å kombinere det med besøk hos Liv og Gunnar i Heggedal, så derfor hadde jeg med meg Gozita i bilen. Det merkes når ikke er Xit er med, for da kjeder hun seg veldig. Mor Goki gidder ikke å leke, og Ambra gidder heller ikke. Innimellom får Gozita noen raptuser som ikke ligner grisen, og da løper hun ut, og i enda fullere fart inn igjen.
Onsdag kveld er det skoleavslutning, og det blir nok ganske spesielt. Tenk, at Simen og Anders er ferdig med 10 års obligatorisk skolegang. I den forbindelse fikk de i dag vite eksamenskarakteren for engelsk skriftlig, Simen fikk 6 og Anders 5, og hva skal man si....... Vi er så utrolig stolte av disse flotte gutta! Ingen tvil om at de kommer inn på Lambertseter Videregående skole ihvertfall. På muntlig RLE fikk de 5; fremføringen gjorde de til 6, det samme spørsmålene fra læreren, også fikk de noen dritvanskelige spørsmål fra sensor, som det i ettertid viser seg at ikke er pensum en gang. Uansett, så er det så bra. Simen har et snitt på 5,2 og Anders har 5,1, vi får bare håpe at dette fortsetter de tre neste årene.

Torsdag kveld drar Lars og jeg til Tretten på agilitystevne med bobilen, det er Xit som skal konkurrere, men vi tar med oss Gozita også. Jeg gleder meg så veldig til denne helgen, og kanskje enda mer siden det ikke ble noen Fryatur på oss. Det skal bli så deilig å bare slappe av og kose oss.
Ha en fin uke folkens!

Amigo har skrevet historie - igjen!

2011-06-12T21:48:00.011+02:00

Ja, dette får være overskriften på denne bloggen, selv om jeg har en del annet å fortelle om også. Det har gått litt tregt med skrivingen siste måneden, har liksom ikke hatt ork til å komme i gang ordentlig. Men, tilbake til Amigo, for han og Helga-Mari satte kursen mot Nederland onsdag 1. juni. Første økt gikk til Kristiansand der de sov i bilen, fordi de torsdag morgen skulle ta båten til Danmark. Fredag ble Amigo inventert, og dermed godkjent som avlshanne i den nederlandske raseklubben NVSW. Det å bli inventert betyr at de går gjennom hunden fra A til Å, og den blir målt i alle bauger og kanter.

Her blir tennene til Amigo sjekket.

Dagen etter var det tid for det de egentlig hadde reist for, blodsporkonkurransen The Hell of Leuvenum. Fakta under har jeg hentet fra Helga-Maris hjemmeside, der dere også kan lese hennes opplevelse av denne turen.

Prøven er kort fortalt slik:
1000 m
20-24 t gammelt
250 ml blod fra rådyr/hjort
3 sårleier som ligger i en vinkel. Det er hår i sårleiene.
6 markører underveis (dette viste seg å være små treklosser med et blått bånd på og en dasj blod)
Skinn fra et rådyr som sporslutt
Du har 1 1/2 time til rådighet og du kan bli hjulpet tilbake til sporet 2 ganger av dommeren, men da ramler selvsagt poengene ned. Tredje gangen stryker du.

Det er maks 6 hunder som deltar. 3 dommere som går sammen og dømmer èn og èn ekvipasje. Sikkert ikke dumt; da får man en mer rettferdig bedømmelse siden alle har sett alle hundene (ikke som her hjemme der hver dommer må “kjempe” for sin kandidat til å vinne).

De ser etter tre ting; generell arbeidsmåte, sporsikkerhet og sporvilje. De har en eller annen faktor som de regner poeng utfra, og du kan få CACT som er championatpoeng i forhold til en sportittel.
Det anses som veldig positivt om du peiker på blod, sårleie og markører.

Det var Den nederlandske Dachshundforeningen som var arrangør, og deltakende hunder var 1 stabijhoun, 1 weimaraner, 1 bayer, 1 vizla og 2 strihårsdachser.

Kort fortalt så vant de hele konkurransen, og det er første gang noensinne at en stabyhoun deltar på en sånn blodsporprøve i rasens hjemland. De fikk full score på alle fire punktene, dvs tilsammen 100 poeng, og kvalifiasjonen 1 U CACT (U betyr Excellent). Representantene fra den nederlandske Dachshundklubben som arrangerte prøven, syntes de hadde gjort en så flott innsats, at de tildelte Helga-Mari en hederspremie i GULL! Det er bare så fantastisk flott gjort, og vi er så kjempestolte av disse to. GRATULERER så masse, dere er bare så fantastiske!!!

Her er de ferdig med prøven, og har fått tildelt bøkeblader som et tegn på det.

Ellers får det bli noen korte tilbakeblikk om de viktigste begivenhetene.

Gozita nr. 2 på Matchshowet.

Foto: Stine Bøe.

Dette bildet tok Patricia Risopatron med mitt kamera på NBSK avd Øvre Romerikes utstilling Kr. Himmelfartsdag 2. juni.

Xit fikk sitt første opprykk til klasse 3 i hopp på Nannestad og Omegns agilitystevne lørdag 21. mai.
Lars og jeg hadde 17 års bryllupsdag lørdag 28. mai.
Gozita ble nr. 2 på Matchshowet til NBSK avd Oslo og Omegn ved Skullerudstua søndag 29. mai. Det var 30 med, og Lisbet Aarum var dommer.
Samme dag vant Uzy veteranklassen mellom på Oslo Hundeshow.
Gozita fikk Very good på NBSK avd Øvre Romerikes Sennenhundutstilling på Eidsvoll bygdetun Kr. Himmelfartsdag 2. juni. Det var en veldig hyggelig dag, og kjempekoselig å både kjøre sammen med, og campere med Patricia og Ayla.
Søndag 5. juni var vi på NKKs utstilling i Drammen, det ble ingen suksess for hverken Gozita eller Xit. Men, Bebe ble BIM - gratulerer! Og vår turvenninne Hilde fikk både agility- og hoppchampionat på sin border collie My - kjempegøy, GRATULERER!

Xit på NKK Drammen

Denne helgen skulle vi vært på Bernertreff på Frya, men som de fleste vet så har helgen vært preget av flom i Gudbrandsdalen. Planen var at vi skulle dra når Lars kom hjem fra jobb fredag, men hele dagen regnet det her hjemme, og vi fulgte med på veimeldingene. Pga stor sjanse for kaos utsatte vi avreise til lørdag, med forbehold om veimeldinger. De ble sjekket om morgenen, og da det sto at veien var stengt fra Øyer til Frya, bestemte vi oss for å bli hjemme. Vi skal på agilityhelg til Tretten om to uker, og håper at ting har roet seg til da.
Siden været var ganske dårlig i går koste vi oss inne, men litt utpå dagen måtte vi ut for å handle, og da dro vi først til Biltema på Sofiemyr før vi dro på KIWI her hjemme. Overraskelsen var stor da vi kom ut av butikken og så at ingen kom inn. Det er ikke akkurat første gang vi glemmer at de stenger tidligere på sånne dager.
I dag har vi hjulpet Anders, Nikolai og Håkon med å hente div utstyr i både Voksen- og Skøyen kirke. Vi fylte opp Hiacen og hengeren, og Audi'n. Ten-sing koret setter opp en revy i Hauketo- og Prinsdal kirke fredag 17. juni, samme dag som Simen og Anders fyller 16 år. Vi gleder oss, og regner med det blir fullt og vel så det. Gutta feirer vi her hjemme med familien neste søndag.
Jeg har sikkert tidligere fortalt om Ambra som bærer og bærer her hjemme, og hun er så ivrig på å få bære ting fra bl.a. fryseren. Hun er jo så flink, og ingenting blir ødelagt. Har tenkt å ta litt bilder av henne når hun jobber sånn, for hun er jo søt. I dag bar hun opp frossen fisk, jeg tror hun var opp og ned fire ganger.

Vår gode hjelper.

Må ta med et par bilder jeg fikk av Anne Kath Rognerud, som viser 17. mai toget vårt på Gjerdrum.

Alfi og Gozita.

2011-05-18T23:21:00.000+02:00

To dager etter at jeg skrev forrige blogg, tok vi farvel med Alfi. Den uken var jeg på tur med henne og Gozita hver dag, og vi gikk tur forbi stallen og bortover mot Tårnåsen et stykke. En veldig fin turvei som ikke er for lang, og der vi kan snu når det måtte passe oss. Alfi var i fin form helt til det siste, og det er godt å huske henne sånn. Det var onsdag kveld jeg så at hun sleit noe veldig med å få ut en liten klump med avføring, hun spiste gress og kastet opp, og for aller første gang kastet hun opp kveldsmaten. Da innså jeg at tiden dessverre var kommet for å ta farvel med denne fantastiske hunden som har betydd så enormt mye for oss. Tårene triller når jeg skriver dette, så derfor tar det nok litt tid før det blir en minneblogg om henne. Jeg sendte en SMS til Toril Malmer samme kveld for høre om hun jobbet kvelden dagen etter, og heldigvis gjorde hun det. Samme kveld fikk jeg gitt beskjed til jobben om at jeg tok en feriedag, for jeg orker ikke jobbe en sånn dag. Været var strålende denne torsdagen, og utpå dagen tok jeg med meg Alfi og kamera på tur i skogen. Hun fikk gå løs, og var så vakker sammen med all hvitveisen. Jeg fikk tatt en del fine bilder av henne på denne turen, og vi gikk i sakte tempo og koste oss i finværet. Det er jo ganske vemodig å tenke på når man går sånn, at man aldri skal få gå en tur med henne igjen, men hensynet til henne fikk gå først.

Vi hadde time torsdag kveld kl. 18.30, og hele familien var med, de firbente også, selv om de fikk vente i bilen. Jeg satt på gulvet med Alfi halvveis på fanget, og det var en fin siste stund vi fikk sammen. Etter at vi var ferdig med den verste griningen, tok vi inn en og en hund. Vanligvis er det jeg som gjør det, men denne gangen var det Lars og en av gutta som byttet på. Det er alltid litt spesielt å se hvordan de andre hundene reagerer, men de konstaterer det rimelig fort. Uzy var helt bortpå og luktet på Alfi, det samme var Ambra, Alfis datter som har gått sammen med mamman sin hele livet. Det mest rørende var da Ambra slikket Alfi i munnviken, både Anders og jeg satt på gulvet, og det var utrolig tøft. Da ungdommene kom inn var de mer opptatt av oss tobente, og det var full fart, men det var nok deres måte å reagere på. Etterpå har det vært helt rolig i flokken, og denne gangen har vi ikke merket noen endring på Ambra. Det var nok mer spesielt med Siane, for hun var den suverene flokklederen. Eneste vi merker forskjell på, er at Gozita koser mer med Lars når han ligger i sofaen. Der har det nå blitt plass til henne, for Alfi var den selvskrevne når både han og jeg lå der, og da var det gjerne på rygg og snorksove. Jeg var glad jeg fikk fredagen og hele helgen før det var tid for jobb igjen mandag. Litt rart å tenke på at det var den uken Gozita skulle hatt valper, akkurat nå er jeg glad jeg kunne konsentrere meg fullt og helt om Alfi, og at jeg fikk observert hennes utvikling. Kanskje var det en mening med at det ikke ble valper denne gangen....

En uke etter at vi tok farvel med Alfi var det tid for agilitykurs med Gozita, dvs akkurat den dagen var det teori. Egentlig hadde jeg vel ikke så stort behov for det, men det var litt spennende å se hvem jeg skulle på kurs med, også var det hyggelig å treffe instruktørene som jeg kjenner fra før av.

Fredag morgen var jeg en tur hos legen for å få legeattest, for ved en tilfeldighet hadde jeg oppdaget at tillatelsen for å kjøre inntil 7500 kg var 31. mai. Jeg ser nok litt dårligere nå, og enda litt mindre på det venstre øyet, men det var mer enn nok for å få lov til å kjøre stor bil i 5 år til. Etter legebesøket dro jeg rett til Biltilsynet der det var en stund å vente, men jeg fikk sitteplass og hadde tatt med meg A-magasinet, så det gikk greit.

Lørdag kl. 10 startet agilitykurset, og vi ble delt inn i grupper. Jeg kom på gruppe med Ranveig, som jeg kjenner fra før, hun har trent masse med Lars tidligere, men da med andre hunder. Denne gangen gikk hun med gordon setteren Ajax, som eies av mannen hennes. Det er ikke så ofte at stående fuglehunder er på agilitykurs, men siden det denne gangen var to stk gordon settere, ble disse satt på samme gruppe. I tillegg til disse var det med en ung dame og hennes to blandingshunder, og vi ble en kjempefin gruppe. Det var 4 "stasjoner" vi skulle innom; en med hoppehindere og langhopp, en med felthindere, en med pølse og tunnell, og en med hjul og slalom. Jeg skal ikke gå i detalj på alle disse, men Gozita mestret alt utenom mønet denne dagen. Det hjalp litt da jeg gikk på motsatt side og lokket henne over.

Søndag var det oppmøte til samme tid, og da startet vi på den "stasjonen" vi avsluttet med lørdag ettermiddag. Det var Ranveig som foreslo det, siden hundene da var mest slitne der dagen før. Jeg var mest spent på Gozita og felthinderene, og spesielt mønet, men Marit satte godbitboksen nederst på andre siden, og viste henne denne. Hun føyk over så lett som bare det, og det var så godt å se. På bommen og vippa dagen før hadde Gozita nærmest spist seg over, og jeg var litt usikker på om hun egentlig hadde fått med seg hva hun drev med. Men, det hadde hun helt tydeligvis gjort, for hun gikk over begge hinderene uten problemer. Det største "problemet" jeg har, er at hun er ekstremt avhengig av meg, og er vanskelig å sende frem til andre. På nybegynnertreningen i morgen tar jeg med meg Lars for å se om det hjelper at han står i enden av hinderene, og at hun lærer at hun skal løpe sammen med meg. I starten av banen er det helt greit å sette igjen hundene noen hindere hvis de står rett frem, men det kan komme mange andre hindringer i banen der det er best at hunden løper sammen med fører. Heretter blir torsdagkveldene "hellige", bortsett fra de som allerede er avtalt til andre ting. Dette var kjempegøy, synes nå jeg da. Er ikke helt overbevist om at Gozita er enig enda, men håper det kommer. Hun gjør som hun får beskjed om av mor da, men det så ikke ut som hun hadde så veldig lyst til å bli med søndag morgen.

Jeg tok mange bilder på agilitykurset, men har ingen av Gozita, så når jeg får oversendt noen skal jeg legge dem ut.

I går var det 17. mai, og jeg skulle for første gang feire dagen sammen med en herlig gjeng bernerfolk fra avd Øvre Romerike, som har gjort det til en tradisjon å gå "tog" i skogen med vogner og norske flagg. Tror jeg i løpet av sommeren må få komme i gang med litt sånn vogntrening med Gozita, vi har jo alt utstyret, så det er bare å komme i gang som faktisk mangler. Pga at det var med en gjeng med valper ble det ikke mer enn ca 10 min. gange selv om de var plassert i vognene. Det var et kjempefint område der det sto bord og krakker. Noen valgte å gå en tur i skogen, men noen av oss inkl meg selv valgte å bli igjen, følte meg litt støl etter all intervallgåingen i forbindelse med agilitykurset. Gozita gikk løs, og stilte seg opp i mange fine posisjoner, så jeg var veldig glad for at jeg hadde valgt å ha telelinse på speilreflexkameraet denne dagen. Men, det var ikke bare henne jeg fikk tatt mange fine bilder av, det ble litt over 100 totalt, av både valper, voksne og mennesker. Tror jeg må lage en egen side på hjemmesiden til alle de fine bildene. Gozita fant etterhvert et skikkelig gjørmehøl som hun faktisk sleit med å komme seg ut av. Jeg tok henne bort til elva for å se om jeg fikk henne uti så hun fikk skyldt av seg det verste, og heldigvis gjorde hun det. Blir nok et bad på henne fredag tror jeg. Hun har blitt en skikkelig ertekrok overfor hanner som står i bånd, denne gangen var det Pori som merke det på kroppen. Men, Øystein slapp han, og da fikk de to løpt ganske mye sammen. Ser ut som hun har lagt bak seg noe av redselen for å ha andre hunder løpende bak. Det var en kjempekoselig dag, og jeg er helt sikker på at jeg skal være med neste år, hvis det da ikke dukker opp noe helt spesielt annet, men det skal nok mye til tror jeg.

Lars var ikke i form denne dagen, og hadde stort sett ligget i sengen mens jeg var borte. Simen og Anders dro ut før meg, for de skulle inn til byen med venner. Anders var såvidt innom senere på dagen for å hente grillmat, før han stakk avgårde igjen. Men, begge gutta var hjemme til avtalt tid, det er vanlig skoleuke sånn ellers. Begge to har kommet opp i engelsk skriftlig, og det er en del forberedelser med det. Selv hadde de håpet å komme opp i matte, men jeg regner med det går bra i engelsk også, håper ihvertfall det. Ønsker begge to lykke til i morgen!!!!

Til helgen skal Lars og Xit til Nordkisa for å gå agility både lørdag og søndag, har litt lyst til å bli med lørdag, men vi får se. Søndag ettermiddag skal vi feire 13 års dagen til Jonas, nevøen vår, og da får vi se om Lars rekker å komme etter stevnet.

Ingen valper, men flere andre planer.

2011-05-03T22:16:00.002+02:00

Oj som tiden har flydd avgårde, men jeg begynner kort der jeg avsluttet forrige blogg, med at Xit skulle få Møneprisen. Etter å ha kjedet oss gjennom en Generalforsamling i Sheltieklubben var det tid for utdeling av ymse priser. Da de omsider kom til den prisen nesten helt til slutt, viste det seg at de ikke hadde fått den. Veldig fornøyd kan man si. Det eneste positive var vel at vi fikk vist frem Xit, og at vi fikk hilse på både kjente og ikke fullt så kjente mennesker.

Siden sist har det vært en alldeles strålende påske, jeg jobbet de første dagene, men Lars var hjemme og fikk oljet terrassegulvet. Jeg fikk ordnet et par bed, sånn at vårblomstene fikk se lyset, og jeg raket den lille plenen vår med jernriva. Holdt på å besvime av varme, så da jeg var ferdig landet jeg på sofaen lettere kokt. Fikk også begynt med litt klipping av noen busker. Det fristet ikke spesielt mye å holde på inne, så det ble dårlig med husarbeid de dagene. Påskeaften kom pappa på besøk, han er ingen ungdom lenger, men holder seg godt til tross for sine 83 år. Heldigvis er han fortsatt kjørbar og klar i hodet, og jeg vet ikke om noen som leser så masse aviser som han. Men, det er fin hjernetrim, så kanskje flere bør gjøre mer av akkurat det, den var til meg.

Gozita hadde bursdag 18. april, 3 år ble godjenta vår.

Tirsdag etter påske var vi en tur hos Follo Dyreklinikk for å få bekreftet det jeg allerede trodde, at det ikke var noen valper i Gozitas mage. For å være ærlig så synes jeg det er bedre enn bare en eller to, men man jo selvfølgelig ta det man får. Vi prøver ikke igjen før til neste år, for siden jeg jobber 50% så må jeg ærlig innrømme at jeg ikke har ork til både det og valper når det går mot mørkere tider. Jeg får bruke samme hanne igjen, hvis han da ikke har passert 30 valpersgrensen her i Norge. Han har valper med alle andre enn Gozita foreløpig, så jeg kan ihvertfall ikke skylde på han. Men, jeg har gjort meg noen tanker all den tid Gozita hadde de første tegnene til drektighet, også plutselig stagnerte det helt. Hunder senser ganske mye, også sykdom hos både mennesker og andre dyr. Alfi har uhelbredelig kreft, kan det være at det sånt sett passet litt dårlig med valper i flokken vår nå? Jeg får aldri svar på det. Lars er ikke enig i min tankegang, men andre jeg har snakket med synes ikke at det er utenkelig.

Når vi er inne på Alfi, så er hun fortsatt i strålende fin form, men har nok litt dårligere matlyst nå. I påsken fikk hun noe saus over tørrfóret, og det smakte veldig godt. Så nå skjemmer jeg henne bort med det.

I og med at det ikke blir noen valper, så får man plutselig masse tid til å gjøre andre ting. Selvfølgelig blir man skuffet, men jeg hadde jo skjønt det en stund, så det kom ikke som noen bombe akkurat. Verden går ikke under heldigvis, det finnes mange andre ting som er langt verre. Og da tenker jeg spesielt på Jeanette som brått mistet Vilde fordi hun hadde fått i seg rottegift. Tenker masse på dere!
Men, tilbake til planene våre fremover. Helgen 14. og 15. mai skal jeg på agilitykurs med Gozita, det har jeg hatt lyst til lenge, men i fjor passet det ikke med tidspunktet. Nå hadde jeg meldt oss på allerede før jeg var helt sikker på at det ikke ble valper, med forbehold. Gleder meg masse! Er litt spent, i positiv retning, for Gozita er veldig avhengig av meg, og er normalt en hund som holder seg veldig i nærheten. Håper det kan være en fordel i forhold til selve føringen. Jeg har meldt henne på noen utstillinger fremover, så krysser fingrene for at den fine pelsen holder seg til sånn i slutten av juni da hun normalt skulle ha vært ferdig med valpene. I pinsen drar vi på bernertreff til Frya i Gudbrandsdalen, og jeg er veldig glad for at Lars blir med. Han nærmest hater utstillinger, men på søndag er det også uoffisiell agility, så da kan han gå med Xit. Lørdag kan han følge litt med på offisiell lydighetskonkurranse, så jeg håper han kan finne det litt ok å være med.

Jeg har kommet i gang med blodsportrening igjen, etter 2 1/2 års pause. Sommeren for 2 år siden gikk all min tid og energi til Siane som var syk, og i fjor kom jeg aldri i gang etter Ambras valper. Men, nå har jeg altså startet opp igjen med både Ambra og Gozita. Langfredag på formiddagen dro jeg til Grønmo og la ut spor til begge, Gozita gikk sporet etter at jeg hadde lagt ut til Ambra. Det var et veldig kort spor med blod, men det var første gang at jeg ikke la ut godbiter i tillegg. Hun gikk helt greit, måtte le litt da jeg så henne slikke blod av et bittelite blad, og tenkte at kanskje blir hun mer spornøye enn disse stabijene. Da jeg fortalte det til Lars, var kommentaren at hun selvfølgelig bare tenker på mat, og jeg er vel ikke direkte uenig i tankegangen.
Ambras spor ble gått om kvelden, og bortsett fra at hun rotet litt på slutten var jeg ellers veldig fornøyd.

Fredag kveld la jeg ut nye spor, et til Gozita som var noe lenger enn sist, og et til Ambra som både var lenger og hadde flere momenter, det fikk ligge til dagen etter. Gikk sporet til Gozita etterpå, men det gikk ikke så veldig bra, hun var masse ute og sjekket, men jeg holdt igjen. Tror jeg skal prøve nattgammelt spor på henne også neste gang uten at jeg gjør sporet noe vanskeligere ellers. Det er så tørt i skogen nå, så jeg prøver det Lørdag formiddag var vi invitert i 2 års bursdag til vårt fadderbarn og niese, så jeg måtte gå sporet med Ambra før det. Hun gikk veldig bra denne gangen også, jeg så ikke at hun markerte sårleie, men vinkelen uten blod gikk veldig bra, og hun gikk rett på sporslutt. Neste spor til henne må bli en del lenger tror jeg.

Vi hadde det veldig koselig i bursdagen, det var deilig vær i Son, og i tillegg til masse god mat fikk jeg også spilt litt badminton. Jeg spilte på lag med Lars, mot svoger Tore og nevø Johannes. Tror vi var på like jevnt dårlig nivå alle sammen, også var det litt varierende vindforhold, men gøy var det. Simen og Anders skulle både på fotballtrening og noe annet, så de var ikke med. Merker at de gutta begynner å bli mer voksne ja.

På vei hjem fra bursdag fikk jeg en telefon fra NKK, de arrangerte dommerkurs den helgen, og trengte hunder, så de lurte på om jeg kunne skaffe 5 stabyhoun til søndag formiddag. Jeg tok en tlf til Kenneth som også har to, og i tillegg til våre to var vi da 4. Kenneth ringte til Ola som stilte opp med Quattro. Egentlig skulle jeg vært med Lars på agilitystevne i Moss, men endret de planene. Det var en lærerik formiddag for alle, både dommerelevene og oss. Ingrid, datteren til Hege og Ola, gikk med Alfi, og jeg gikk med Ambra som forøvrig hater alt som har med utstilling å gjøre. Jeg tenkte at dette var fin trening for henne. Hun er jo litt merkelig da, for hun gjør absolutt ingenting av at dommere tar på henne, og sjekker henne overalt. Det å bli målt massevis av ganger var heller ikke noe problem, hun ble faktisk målt til 50-50,5 cm av alle, og stort nærmere standarden skal det noe til å komme. Men, etterhvert ble hun dritt lei, skalv og hadde halen mellom bena når hun sto oppstilt. Løpingen var heller ikke noe problem, løp så fint så. Jeg tror rett og slett at det er hele settingen hun ikke synes noe om, for hun er jo ikke redd for noe.

Ingrid og Alfi, tusen takk for handlerhjelp!

Denne jenta har så utrolig godt håndlag med hunder, det merket vi fort da de var her mange ganger i forbindelse med Ambras valper i fjor.

Da jeg kom hjem tok jeg en aldri så liten rydderunde på plenen, og da satt plutselig to stk grønnfinker i buskene. Siden jeg hadde kamera i vesken inne, gikk jeg rolig inn og hentet den, gjorde alt klart for fotografering før jeg gikk ut igjen så jeg ikke skulle forstyrre. Det var bare en der, men den satt like fint, nydelig farge.

Nå har røntgenresultatene til C kullet begynt å komme, og de begynte bra med Quattro som har A både foran og bak, neste var Caesar med A foran og B bak. I dag kom resultatet til Chico, og det var ikke så hyggelig, D på begge hoftene og små forkalkninger på venstre side. Fikk tlf fra Svein i kveld, Skjalg ble røntget i dag, blir spennende med resten nå. Chiara blir nok ikke røntget på denne siden av sommeren, samboeren hennes Otcho på 11 år halter, og jeg skjønner at pengene blir prioritert brukt på han, hadde nok vært sånn her også.

Nå til helgen har vi ingen planer, så da er det vel på tide å få gjort noe innendørs. Det har blitt betraktelig kaldere, så da er det litt enklere å jobbe inne. Men, jeg skal trene spor, nå synes jeg det er sååå gøy, nesten synd at man ikke kan trene mer enn en gang pr uke. Jeg har vel uansett ikke så mye tid til det når jeg tenker meg om.

Vestlandstur.

2011-04-16T12:09:00.001+02:00

Forrige fredag dro Catrine og jeg til vestlandet med Bindji og hennes datter Dipsi. Men, kvelden før, var jeg rimelig spent på hvilken vei vi skulle kjøre siden Hardangervidda var stengt. Det første jeg gjorde da jeg sto opp fredag morgen var å sjekke fjellovergangene, og det lå an til å kjøre over Haukelifjell som faktisk var den eneste fjellovergangen som var helt åpen. Jeg kom litt forsinket avgårde hjemmefra, men det gjorde ikke så mye. Været var strålende, men vinden var ikke så strålende vil jeg påstå, begynte å bli rimelig skeptisk til turen over fjellet. Prøvde å kjøre forbi en svær bil over Drammensbrua, men måtte bare gi opp, heldigvis skulle den videre sørover.

Det var første gang jeg besøkte Catrine etter at de flyttet til Kongsberg, og stedet lå utrolig fint til, sånn nesten på fjellet, og med en elv rennende like nedenfor huset. Vi kom oss avgårde sånn ca 13.30, og det gikk egentlig mye bedre enn jeg hadde trodd, begynte nok å venne meg til den vinden. Strekningen fra Kongsberg til Haukelifjell er ekstremt mye lenger enn hva man tror, og forferdelig kjedelig å kjøre. Men, med selskap i bilen går tiden veldig mye fortere enn når man kjører alene. Sist jeg kjørte den veien, var sommeren for snart 2 år siden, og da besøkte jeg Helga-Mari. Denne gangen skulle vi til Granvin, og kjørte da mot Odda og videre til fergekaia i Utne, en litt annen vei. Vi var fremme hos fam. Medås rundt kl. 20, og fikk servert deilig middag. Fenris og Skjalg syntes det var veldig koselig med damebesøk, Bindji la sin elsk på yngstemann, og prøvde å jage bort Fenris. De er litt rare disse bikkjene.

Fergekaia i Utne

Lørdag behøvde vi ikke stresse avgårde grytidlig, siste rase i ringen med oppmøte kl. 12, men alltid greit å være ute i litt god tid for sikkerhets skyld. Arne, Sølvi og Yerke var allerede på plass, og jeg måtte høre hvordan det lå an i ringen. Ca 1 time forsinket, så da hadde vi god tid. Veldig deilig å være på utstilling uten hund innimellom, men er veldig glad for at jeg for lov til å stille noen, ellers ville det ikke vært så greit. Jeg hadde bestemt meg for å kjøpe en ny saks til å klippe under potene med, og gikk rett bort til Hund 1. Den første saksen jeg så på var litt i dyreste laget syntes jeg, så da ble det en som var litt rimeligere.

Jeg var først i ringen med Skjalg, som har blitt så fin, oppdaget dessverre at han har tangbitt kvelden før, men visste at Torbjørn Granheim ikke hadde brydd seg om det på Amigo tidligere. Han gjorde ikke det med Skjalg heller, men vi måtte løpe mange ganger, for han syntes at Skjalg hadde litt rare bakbensbevegelser. Jeg visste ikke helt hva grunnen til det kunne være der jeg sto i ringen, men etterpå kom jeg på at det kanskje kunne ha å gjøre med at han akkurat har hatt sopp. Han fikk Very good pga det, men ellers en kjempefin kritikk. Yerke fikk CK, og Svein med Fenris fikk også CK, noe vi alle var veldig overrasket over, men også veldig glade for. Han trakk det lengste strået og ble beste hanne, kjempemorsomt, GRATULERER Heidi og Svein! Catrine var inne med Dipsi og fikk Very good, og jeg var inne med Bindji. Torbjørn Granheim lurte på om jeg var inne med stjerna, men da måtte jeg fortelle at hun dessverre var hjemme. Han likte Bindji godt, og ga henne full pakke med CK, CERT og CACIB, veldig gøy. Altså var det ikke bare dommeren i Bø som synes hun har utviklet seg og nå blitt en veldig fin tispe. Dessverre har hun akkurat begynt å røyte, så nå blir det utstillingspause på henne. I BIR og BIM trakk vi det lengste strået, og det var bare så gøy, også tatt i betraktning at Alfi måtte være hjemme. Jeg hadde ingen forhåpninger om gruppeplassering, for aldri har dommeren plassert Alfi i gruppa heller, tror faktisk aldri han har plassert en stabyhoun i gruppa på en stor utstilling. Ikke denne gangen heller, det var 6 hunder med, men vi var uansett kjempefornøyde med dagen. Skjalg kommer sterkere tilbake, det er jeg helt sikker på.

BIR Bindji, dommer Torbjørn Granheim, BIM Fenris

Foto: Heidi Medås

Det var godt å komme tilbake til Granvin, og etter pizza om kvelden, kjente jeg at jeg var rimelig sliten og trøtt. Siden C kullet fylte 1 år den dagen, fikk hundene feire med pizzarester, og jeg foreslo å finne frem bursdagslys. Gutta er vant til å sitte på stoler, fine er de.

Fenris til venstre, og bursdagsbarnet Skjalg til høyre

Søndag våknet jeg rimelig tidlig, men så la jeg meg til å sove rundt kl. 23 kvelden før. Siden jeg hørte at andre også hadde stått opp, tuslet jeg ned og tok meg en dusj etterehvert. Før vi dro tok jeg noen oppstillingsbilder av hundene, synes de ble fine. Vi kom avgårde nokså nøyaktig kl. 12, og heldigvis kunne vi kjøre over Hardangervidda hjemover. Været var flott, og vinden var borte. Da vi kom hjem til Catrine, hadde det tint masse snø siden fredag, og det hadde det gjort hos meg også. På vei hjem kjørte jeg innom pappa for å hente klær til vask, også hadde jeg kjøpt tobakk til han da jeg paret Gozita i Sverige. Det ble en veldig snarlig visitt, og jeg var hjemme ca 20.30.

Skjalg

Hodebilde av Skjalg

Bindji

Dispi

Fenris

Catrine, Bindji og Dipsi på rasteplassen på Dagali

Jeg måtte naturlig nok studere Gozita litt for å se om det var noen forandringer, og jeg syntes det bulte litt mer ut på sidene. Anders hadde lagt merke til det han også, og ville veldig gjerne at jeg skulle måle henne, men jeg ville ikke det da. Mandag morgen så Simen det også, og da tok jeg frem målebåndet. Selv om det ikke var mange cm, så var det da noen ihvertfall. Og jeg er ganske overbevist om at det er valper der nå, så jeg har bestilt time for røntgen og siste herpesvaksine til tirsdag kveld over påske.

Lars og gutta hadde gjort masse ute mens jeg var borte, og for en gangs skyld slapp jeg vårryddingen på plenen, det er jeg veldig glad for. Inne hadde de også vært flinke, veldig koselig.

Alfi er fortsatt still going strong, og vi er selvfølgelig veldig glade for det, men jeg merker at jeg tar en dag av gangen, og venter på den dagen. Nå lever hun snart på overtid iflg veterinæren som ga henne noen uker for snart 4 uker siden. Selv Siane som sluttet å spise levde i nesten 4 måneder etter det, men i dette tilfellet er det nok andre ting som stopper regner jeg med. Jeg koser masse med Alfi, og er veldig glad for hver eneste dag sammen med henne.

Onsdag dro Lars til Tyskland i forbindelse med jobben, og kom tilbake i går kveld, og det er alltid en spenning med det, om det skjer noe mens man er borte.... Sånn var det da jeg dro til vestlandet på fredag, men jeg hadde en liten prat med Alfi før jeg dro. Simen og Anders dro på påsketur med Sjibbolet (ten sing koret) til Bjorli i går, de var der i fjor også, og gledet seg veldig. Vi har snakket med dem om at hvis det skjer noe brått med Alfi, så kan vi ikke vente til de kommer hjem, men vi håper selvfølgelig at hun er der på tirsdag, og gjerne også resten av påsken. Pappa kommer påskeaften, og håper at hun fortsatt er hos oss da, hun elsker jo å ligge på fanget hans.

Så er vi i gang med røntgen av C-kullet; Quattro ble røntget onsdag, og Caesar fredag. Vi går spennende tider i møte, også på den fronten.

Tydeligvis tålte jeg ikke den vestlandsturen noe særlig, for nå har jeg blitt ganske forkjølet.Var på jobb, og det fungerte ganske greit, men i går var det mye verre, så var glad jeg hadde fri. Er kanskje litt bedre i dag, men at formen er helt på topp er vel å ta i. I dag skal vi på GF til Norsk Shetland Sheepdog Klubb, Xit skal få Møneprisen. For å få den må han ha klart 4 x 1. premie i agility, og prisen får man kun en gang.

Er det noen valper der?

2011-04-06T23:09:00.001+02:00

Hva som skjuler seg inni den magen til Gozita er mer spennende enn jeg hadde forestilt meg. Den ene dagen er jeg helt overbevist om at det er valper der, og den andre dagen er jeg helt sikker på det motsatte. I går og i dag er det 5 uker siden parring, og damen har ikke lagt seg ut en eneste cm. Ambra som hadde 10 valper i fjor hadde lagt seg ut 3 cm fra 4 til 5 uker, og pattene hennes var ildrøde på denne tiden. Nå er Gozita en Berner Sennen, en helt annen rase, som er en god del større enn Stabyhoun, og som jeg ikke har noen som helst erfaring med fra tidligere. Mandag etter jobb dro jeg til Ekeberg Dyreklinikk for å veie henne, hadde hun ikke lagt på seg heller ville jeg nok tatt ultralyd dagen etter. Så det var med blandede følelser jeg satte henne på vekten, og jeg gjorde det nok 2-3 ganger for å være sikker. Vekta svinger jo opp og ned som bare det, også fordi bikkja naturligvis ikke står helt stille. Gozita veide 33,5 kg 1 uke etter parring da vi var på Follo Dyreklinikk og hun fikk den herpesvaksinen. Nå lå den på ca 36 kg, så da øynet jeg et aldri så lite håp likevel. De siste dagene hadde hun vært litt smådårlig i magen, så jeg kjøpte med en stor Zoo Lac når jeg først var der.

Alfi var også med i bilen, synes det er greit å holde et øye med vekten hennes også. For to uker siden fikk vi beskjed om at hun hadde noen uker igjen, i beste fall måned. Hun lever fortsatt i beste velgående, er frisk og rask, spiser godt, maser på mat, og er i det hele tatt mer leken enn jeg har sett henne på lenge. Alfi gikk på seniorfór fordi hun har fjernet livmoren, det sluttet vi med da vi kom hjem med den diagnosen, så nå har hun gått på vanlig fór i to uker. Hun har gått opp 0,25 kg, noe jeg synes er et godt tegn, for med kreft kan det like gjerne gå den andre veien selv om man spiser. Jeg er så utrolig takknemlig for det tilbudet om fjernhealing, og håper virkelig at det kan hjelpe oss til å få beholde denne fantastiske hunden lenger enn det som er forespeilet oss. Den siste uken har hun faktisk ikke vært ute om natten heller, så hittil er alt bare positivt og vi gleder oss over det.

Fredag ble Gozita badet, hun var så ekkel å klappe på, at jeg måtte gå for å vaske hendene hver gang etterpå. Ha ha, det rimte faktisk. Hun synes ikke noe om å bli badet, men når vi er ferdig går hun gjerne opp på bordet for å bli fønet. Tok noen før og etter bilder av henne. Etter at jeg hadde lagt ut de bildene på Facebook fikk jeg en kommentar om den orbsen som er på bildet før bading. Jeg har aldri tenkt på det som noe annet enn at det er noe på linsa som ikke skal være der, men det er visst litt forskjellige oppfatninger av det har jeg skjønt. Faktisk er det en orbs på det ene etterbildet også. Mystiske greier, mye mellom himmel og jord osv.

Før badet, se orbsen bak ved hofta.

Etter bad, orbsen her under magen.

Lørdag var det Xits tur i badekaret, og for aller første gang fønet jeg han etterpå. På hjemmesiden til Kennel Eagermind står det veldig fint beskrevet hvordan groome en sheltie. Her lærte jeg en masse, og det var faktisk gøy å føne lillegutten vår. Han spratt ned fra bordet med en gang, men da tok jeg på han utstillingsbåndet, og jeg kjørte føneren på bare low (på Gozita brukes bare high). Grunnen til alt dette styret, er at på søndag formiddag skulle vi møte vår faste fotograf Sofie Wollbraaten som skulle ta oppstillingsbilder av Xit. Søndag morgen var det tåke ute, og jeg lurte veldig på om det ble noe av, men det ble det. Her ser dere resultatet, fantastisk flotte bilder av supergutten vår.

Jeg begynte litt sent med badingen av lillegutt, satt liksom å utsatte det så lenge som mulig, for dermed å få utrolig dårlig tid før jeg skulle bli hentet kl. 15.3o av Tone og Robert som jeg skulle sitte på med til Norsk Stabyhoun Klubbs årsmøte. Men, det holdt akkurat. Gøy at så mange kom på det møtet, og vi har fått i gang en koselig tradisjon ved at flere av oss drar på Olavsgaard og spiser etterpå.

Til helgen drar Catrine og jeg til vestlandet, men jeg har nå bestemt at både Alfi og Gozita blir hjemme. Det florerer fortsatt masse kennelhoste, og jeg tar rett og slett ikke sjansen med Alfi som i tillegg til at hun er gammel, nok har nedsatt immunforsvar pga sykdommen. Hadde aldri tilgitt meg selv hvis hun hadde pådratt seg det etter den turen. Dermed blir det Catrines to jenter; Bindji og Dipsi vi tar med oss på besøk til fam. Medås. Jeg skal stille Skjalg, og kanskje blir det til at jeg stiller Bindji også siden Catrine skal stille Dipsi. Det er bare de to jentene i tispeklassen, så det blir spennend. Godt at jeg ikke blir arbeidsledig, det ville jo vært forferdelig kjedelig på en utstilling. Gozita blir også hjemme, for sikkerhets skyld, tror ikke hun synes det blir så ille når jeg ikke tar med noen av de andre heller, får jeg håpe for Lars skyld.

I kveld har vi hatt besøk av Elisabeth, Rita og Buffi som kom til Oslo i dag. De har vært på NVH og tatt blodprøve, og regner med inseminering på fredag, da kommer ihvertfall de dyrbare dråpene flybårne fra Nederland.

Elisabeth er ferdigutdannet veterinær denne våren, og hun prøvde å palpere Gozitas mage. Hun var litt usikker på om det var tarm eller valp hun kjente, så da lever vi fortsatt i spenning litt til.

Sorger og gleder går hånd i hånd.

2011-03-28T22:48:00.000+02:00

Det er nå snart to uker siden sist, og jeg har rett og slett ikke orket å skrive noe her. Utfallet av veterinærturen med Alfi den fredagen var ikke spesielt hyggelig, det ble tatt blodprøver og røntgenbilde først. Bildet viste at det lå et skyggefelt over endetarmen som nok trykker på blæra, og veterinæren mente at det kunne være noe lymfomært (vet ikke om det heter akkurat det). Isåfall er det noe de har kommet langt med å behandle med cellegift. Det ble også tatt ultralyd, og han skulle kontakte kreftspesialisten på Oslo Dyreklinikk, Kjetil Dahl, også ble vi enige om at jeg skulle ringe mandag kveld. Men, allerede samme ettermiddag fikk jeg en SMS der de hadde satt oss opp på ny time i stedet for at jeg skulle ringe. Lars ble med meg den kvelden, og vår veterinær hadde fått beskjed om å gjøre en undersøkelse før han evt tok ut en prøve. Dessverre fant han en svulst i analområdet som det dessverre ikke kan gjøres noe med. Utsiktene er heller dårlige, han ga henne noen uker å leve, i verste fall måned. Da jeg var der den fredagen hadde jeg med urinprøve som viste at Alfi også hadde urinveisinfeksjon, så da fikk hun antibiotika for det. Som alle kan tenke seg, hadde vi en fryktelig tung kveld, og tirsdagen var også for meg helt grusom. Men, man kan ikke gå rundt og deppe i dagesvis, heller ikke ukesvis, så nå gleder vi oss over hver dag Alfi er i fin form. For det skal sies, at hadde jeg ikke visst hva som feiler henne, så hadde jeg neimen meg ikke merket det heller. Det eneste er at hun må ut en gang pr natt, og siste uken har det vært to netter hun ikke har måttet det. Men, nå går hun på Rimadyl, så det kan jo være noe av grunnen.

Om ca to uker har jeg planlagt en tur til vestlandet, Alfi er påmeldt til NKKs utstilling i Bergen, og Catrine har meldt på både Bindji og Dipsi. Vi skal bo i Granvin hos Svein og Heidi som har Skjalg, for jeg skal stille han også. Akkurat nå tar jeg en dag av gangen, men er Alfi som hun er nå så tror jeg faktisk at jeg drar. Hun har en enorm matlyst, og er i god form. Fredag ettermiddag tok jeg med meg henne og de andre jentene på tur i lysløypa, den er 3 km lang, og nå er det faktisk mulig for oss gående å ta seg rundt igjen. Skiløypa er heldigvis i ferd med å forsvinne. Alfi har alltid elsket å vise seg frem på utstilling, så det er ihvertfall ikke noe stress for den damen. Men, ting kan snu i løpet av en natt, så jeg tør ikke glede meg riktig enda.

Siden vi nå ikke lenger vet hvor lenge vi får ha Alfi, har vi tatt en beslutning om at vi ønsker en valp tilbake fra Buffi som skal insemineres med den hollandske championhannen Yep. Hun fikk løpetid i går, og de drar til Oslo i midten av neste uke. Vi krysser fingrene for at dette lykkes, og at det blir mange, fine valper i Tromsø om et par måneder.

Vi er så heldige å ha mange, fantastiske valpekjøpere rundt omkring, og en av disse har en far som er healer. De syntes det var så forferdelig dette med Alfi, og tilbød meg gratis fjernhealing. Jeg har absolutt ingen erfaring med dette, men har jo hatt mye glede av akupunktur på både to- og firbente, så jeg kan ikke se noen grunn til at vi ikke prøver det. Godt for alt som er utprøvd, så kan man ihvertfall ha det i bakhodet den dagen det er på tide å ta farvel.

Derimot ser det ut til at vi kan begynne og glede oss over at vi i begynnelsen av mai skal få bernervalper. Alt tyder nå på at Gozita er drektig, og i morgen skal jeg måle henne igjen. Hadde med meg henne og Xit på tur i går med Bernerklubben avd Øvre Romerike, har veldig lenge hatt lyst til å være med dem på tur. Det var bare en hanne med i tillegg til Xit, og han, Z, satt som limt i rumpa til Gozita. Da vi hadde kommet frem til bålplassen måtte Janne binde han for at han ikke skulle plage Gozita, men hva tror dere den frøkna gjør? Joda, først går hun frem og tilbake forbi han, også setter hun seg akkurat så langt fra han at han ikke rekker frem. Hadde ikke trodd det om henne altså. Det var en kjempekoselig tur selv om vi ikke var så veldig mange, og jeg kommer gjerne tilbake.

Bente tok mange fine bilder på den turen, og her er noen av dem.

Her har hun fått tatt bilde av Gozita som erter Z.

Onsdag i forrige uke (23. mars) var Ambra og resten av A-kullet 6 år, tenk at det allerede har gått så mange år siden Norges første kull ble født.

Torsdag morgen leverte jeg Xit på Ekeberg Dyreklinikk for øyelysing, i og med at han klarte utstillingskravet for å bli avlsgodkjent i desember, måtte vi også gjøre dette. Men, det har tatt litt tid siden det har vært så fryktelig mange regninger den siste tiden. Mens jeg var på jobb gikk jeg inn på Dog Web, og der har jeg tre raser liggende, så da bladde jeg meg gjennom alle. Jeg fikk meg en stor overraskelse da jeg så at resultatet allerede var lagt ut. Men, jeg skjønner ikke hva alle disse betegnelsene står for, så da gikk jeg inn på raseklubbens hjemmeside der alt dette står forklart. Han fikk anmerkning på noe øyehår som nok bør opereres bort, men ellers var han fri for de arvelige sykdommene. Dermed er han avlsklarert, så nå gjenstår bare å få tatt et fint oppstillingsbilde av han.

Men, det er ikke slutt på triste nyheter, for torsdag morgen da jeg var på vei til Ekeberg Dyreklinikk ringte Kenneth meg. Han var bekymret for at Bebe hadde mistet valpene sine, og heldigvis hadde han fulgt magefølelsen og dro til Follo Dyreklinikk samme kveld. Der ble det dessverre bekreftet at det ikke lenger var noen valper, men størrelsen på livmoren viste helt tydelig at det hadde det vært. Det er mistanke om at herpes er årsaken, og de har blitt anbefalt å ta denne vaksinen i forbindelse med neste parring. Er veldig glad for at jeg har gjort det med Gozita, tror man skal gjøre det til en vane, riktignok er vaksinen dyr, men heller det enn å miste valper.

I forrige uke fikk jeg omsider vasket bilen utvendig for første gang i vinter, det var virkelig på tide, og det gjorde godt å se den så ren. Jeg har i lang tid hatt lyst til legge teppe i varerommet på bilen, for gulvet er så forferdelig glatt. Alfi har hatt litt problemer med det når hun har hoppet inn og ut av bilen, og også andre ting sklir lett. Så når jeg hadde vasket bilen rett etter jobb, tok jeg like godt en tur innom Biltema og kjøpte et par ruller med teppematter. Lørdag ettermiddag vasket jeg varerommet og burene, og Lars fikk lagt på teppene mens jeg vasket innvendig foran. Det eneste jeg ikke fikk gjort var å vaske frontruta innvendig og på dashbordet, men jeg fikk da støvesugd det verste.

Som dere kanskje skjønner så går det litt opp og ned her, men jeg er utrolig takknemlig for hver dag Alfi er i sin vante form. Simen og Anders "gamle" saccosekker har blitt liggende her oppe, og Alfi synes det er veldig godt å ligge der. Sikkert godt å ha noe som former seg etter kroppen.

Hva har skjedd de to siste ukene.....

2011-03-16T21:36:00.002+01:00

Jeg begynner der jeg avsluttet siste blogg, helgen for l 1/2 uke siden. Det ble en kjempekoselig jentekveld hos Anette på Snarøya, vi var ikke flere enn 6 stk, og dette med at verden ikke er så stor kommer med ujevne mellomrom. En av de som var der mente hun hadde sett meg før, og etterhvert kom vi frem til at hun og familien hadde vært hos oss i 2005 i forbindelse med Stabyhoun, det var nok før Alfi fikk sitt første valpekull tror jeg. Det ble en tollertispe på dem, og det skal det sies at jeg ikke kjente igjen vedkommende.

Dagen etter var Lars og jeg i Holmenkollen sammen med noen fra jobben min og noen kunder, dvs Frognerseteren er vel mer riktig å si. Det var kjempestemning på 5-mila, selv om det ble litt kjølig når solen forsvant bak noen trær. At vi brukte 4 timer hjem er vel noe jeg helst vil glemme, men det var artig å få oppleve en dag av VM på hjemmebane. Hvis det blir 30 år til neste gang, så tviler jeg på at jeg skal ut i skogen da.

Lars og jeg tok en liten titt i sentrum før vi tok banen oppover.

Dette er utrolig flott, treskjæring med motorsag.

Det var mange snø- og isskulpturer i Karl Johansgt.

Her var det stemning.

Her er campen vår.

Disse traff vi mens vi sto i laaaang kø og ventet på trikken fra Frognerseteren.

Tirsdagen ringte de fra Follo Dyreklinikk for å si at herpesvaksinen til Gozita hadde kommet, og siden det da var akkurat en uke siden første parring fikk jeg time samme kveld. Den første vaksinen skal taes enten før parring eller 7 - 10 dager etter, og den siste skal taes 1-2 uker før forventet fødsel. Det var ingen billig vaksine, men da har man ihverfall forsikret seg mot å miste masse valper pga det.

Torsdag kveld var jeg på Asker Dyreklinikk med Alfi, tid for ny rabiesvaksine, og den tar vi gjerne hos Toril. Pga den dyre herpesvaksinen til Gozita ble Lars og jeg enige om å ikke revaksinere Uzy. Han har enda ikke hatt bruk for den, og siden han er en blandingshund skal han ikke stilles, og pga hans alder skal han heller ikke gå agilitykonkurranser i utlandet. Skulle det bli sånn at vi skal reise alle sammen utenlands, tror jeg ikke det blir noe stort problem å finne noen som vil passe den snille gutten.
Etter at jeg hadde vært der tok jeg en tur til Liv og Gunnar i Heggedal, også fordi jeg hadde med noen kartonger med papir dit. Det ble naturlig nok en del snakk om Gozita, og vi er veldig spente på om det blir noen valper.

Forrige helg var jeg hjemme, har ingen planer fremover nå før andre i helgen i april da jeg skal stille Alfi på NKKs utstilling i Bergen. Lars derimot, var på agilitykonkurranser i Mjøndalshallen med både Xit og Uzy. Han har børstet litt støv av sistnevnte siden de mangler en på laget, og gamlefar har vist seg å gå bra på lag noen ganger. Som forventet disket han i agility begge dager, men Lars sier han har det kjempegøy, og det er jo bra. Han disket også på laget lørdag, men ble beste hund søndag. Xit gikk veldig bra i agilityløpene sine begge dager, og ble hhv nr. 2 på lørdag med bittelitt tidsfeil, også vant han søndag med litt flere tidsfeil. Her snakker vi om 1,49 og 2,49 sekunder og feilfritt i banen. Dessverre blir det ikke opprykk med disse dumme tidsfeilene. Det ble en del feil i hoppløpet lørdag, og disk på søndag, og han disket i begge lagløpene. Men, 2 x 15 kg fór i løpet av en helg er penger spart, og 2 rosetter og leker er heller ikke å forakte.

Lørdag startet jeg med en tur med jentene før jeg faktisk fikk gjort en god del hjemme innimellom litt sport på TV, godt at motivasjonen til å gjøre noe igjen er tilbake. Etter at Lars kom hjem tok vi en tur på besøk til Kenneth og Gry på Svartskog for å ta en titt på Bebe som utvilsomt har valper på gang om ca 3 uker. Søndag fikk jeg måkt mesteparten av terrassen på forsiden, og nå har den tørket opp med det fine været vi har nå. Det er en liten bit igjen over garasjen, men det smelter bort litt og litt for hver dag. Simen og Anders ble med meg en tur til Christina for å se på de deilige valpejentene på 7 1/2 uke, veldig koselig å få hilse på dem. Takk for titten!

Anders ble overfalt

og Simen.

Denne søta falt jeg for.

I går og i dag er det to uker siden parringen, og det er selvfølgelig enda tidlig å si noe, for det er fra nå og fremover at det skjer ting. Men, det er lov å håpe og tro litt ihvertfall. I går kveld kastet hun opp, og da jeg kom hjem fra jobben i dag måtte jeg sjekke om det hadde begynt å komme noe utflod, og YES, det hadde det. Har bestemt meg for å ikke ta ultralyd denne gangen, de tre gangene vi har gjort det med Alfi og Ambra har mine mistanker blitt bekreftet, og vi får uansett ikke vite noe eksakt antall før man tar et røntgenbilde ca 1 uke før forventet fødsel. Det kan jeg evt gjøre samtidig som Gozita får den siste herpesvaksinen. Men, akkurat nå viser Gozita gode tegn til drektighet ihvertfall, så får vi krysse fingrene for at det fortsetter sånn.

Fredag morgen tar jeg en tur til Follo Dyreklinikk med Alfi for en aldri så liten sjekk av den aldrende damen. De siste ukene har hun vekket oss en gang pr natt fordi hun må ut for å tisse. Jeg fikk Toril til å sjekke henne litt torsdag, og hun mente vi burde få tatt en ultralyd av buken i tillegg til blodprøver, så da får vi gjøre det. Godt det er lønningsdag. Senere den dagen skal Simen og jeg få oss litt akupunktur. Simen er allergisk mot bjerk- og gresspollen, og vi skal nå prøve og ta tak i dette i litt god tid før den sesongen starter. Anders hadde for 2-3 år siden masse plager om vinteren med atopisk eksem på hendene, dette er nå helt borte etter behandling hos homeøpaten. Ellers har hverken Lars eller jeg noe på blokka til helgen. Simen og Anders skal i kirken fredag kveld, og fra lørdag til søndag skal de på lederweekend til Østmarkskapellet. Er så glad for at gutta er i dette miljøet. 1. mars var det frist for å søke til videregående skoler, og vi håper at når svaret kommer i juli, at begge har kommet inn på Lambertseter Videregående skole. De har ihvertfall bra snittkarakter begge to, så vi får håpe at det holder.

I morgen, torsdag 17. mars, er B-gjengen vår 4 år, GRATULERER så masse til alle sammen!!!

Parringstur til Sverige.

2011-03-04T23:31:00.002+01:00

I går ettermiddag kom Gozita og jeg hjem fra en vellykket parringstur til Sverige. Hadde time på Veterinærhøyskolen mandag kl. 10, og der var det vel rundt 8 veterinærstudenter sammen med to veterinærer som skulle sjekke Gozita og ta blodprøve. De trodde nok at det var litt tidlig, og siden de har mer greie på dette enn meg, regnet jeg med at det enda var noen dager til vi skulle dra. Syntes nok det var litt merkelig med tanke på Xit hjemme som var rimelig på tuppa, men, men. Tok meg halv feriedag, og var på jobb rundt kl. 13. Skulle ringe veterinær ang svaret på blodprøven ca kl. 14.30, men prøvesvarene var forsinket. Ringte igjen 1/2 time senere, og enda litt senere, og til slutt sa veterinær at hun skulle ringe meg. Litt før kl. 16 ringte hun, og sa at jeg bare kunne reise. Jeg spurte da om det holdt at jeg dro morgenen etter, for jeg var ikke særlig lysten på å kjøre natta alene, og det skulle nok gå bra.

Da jeg kom hjem var det å finne frem det jeg skulle ha med, bortsett fra klær som jeg tok morgenen etter. Sto opp kl. 6 og kom meg avgårde kl. 9, heldigvis var det fine veier, og jeg var fremme på Fyrishov stugby & camping i Uppsala ved 15.30 tiden. Jeg rakk såvidt å sette fra meg bagasjen og gi Gozita litt mat før jeg dro videre til Berntiers Kennel og Malte i Skärplinge. Jeg er så utrolig takknemlig for at jeg fikk bruke denne vakre, unge hannen, og han var en racer til å parre, en ordentlig gentleman. Gozita lurte nok litt første kvelden, for dette var noe nytt, men var på ingen måte uvillig. Det ble en vellykket parring, og etterpå fikk jeg servert hjemmelaget pizza, veldig koselig. Det tok ca 1 time å kjøre hver vei fra fra Uppsala, og jeg overdriver ikke når jeg sier at jeg var veldig trøtt og sliten da jeg kom tilbake til hytta.

Dagen etter hadde vi avtalt at jeg skulle komme kl. 14, så jeg hadde masse tid til å slappe av før jeg dro. Var noe tung i hodet, men hadde heldigvis med meg en Paracet. Skal vel ikke påstå at jeg sov veldig godt heller. Kjekt å ha bærbar PC hvor alt nå ligger inne sånn at jeg kan oppdatere hjemmeside, lese mail og være på nettet. Det eneste jeg ikke får gjort på tur er å sende mail, får nok sjekke noen innstillinger, men det er vel egentlig ikke noen krise.

Her bodde vi.

På vei til Malte ringte Xits oppdretter (hun ringte meg mens jeg var i dusjen, og svarte ikke da jeg ringte tilbake), for Xit hadde bursdag onsdag, 3 år har han blitt.

Da jeg kom til Skärplinge sto Malte og ventet på oss, herlig. De fikk det ikke helt til sånn i starten, selv om Gozita sto støtt som bare det. Etter en stund hentet Eva vaselinen, og da satt de på første forsøk. Etterpå fikk jeg litt smørgås, og fikk ordnet med det som skulle gjøres av papirer.

Her bor Malte, et flott sted tilpasset for hunder.

Her er den flotte hannen Malte; Berntiers On Demand, 11 måneder gammel.

Foreløpig har han 2 cert, han blir 2 år i mai.

Før jeg dro derfra svarte jeg på en SMS jeg hadde fått av vår svenske valpekjøper Kimberly som bor i Uppsala. Har vært i kontakt med henne i forbindelse med denne turen, håpet jo å få hilse på henne og Baylee som jeg ikke har sett siden de var her våren 2007. Jeg ble invitert på middag, og det var virkelig koselig å se dem igjen. Godt å ha bekjente litt rundt omkring når man reiser sånn alene. Jeg kunne sikkert ha satt kursen hjemover etter parringen denne dagen, men valgte å vente for å kjøre i dagslys hjemover. Godt for både Gozita og meg å slappe av litt også, at det ikke blir sånn superhektisk.

Kimberly og Baylee

Kom meg avgårde litt før 10.30 torsdag formiddag, etter at hytta var inspisert av proffe folk. Perfekt sa damen og signerte på papiret. Det var strålende vær da vi kjørte i Sverige, og etterhvert fant jeg kanalen som sendte fra VM både i ski og skiskyting. Hørte at det var tåke i Holmenkollen, og da jeg nærmet meg grensen ringte Lars, og han kunne fortelle at det var tåke ellers også, ikke bare der. Helt utrolig tenkte jeg der jeg kjørte i det påskeværet. Det gikk utrolig mye spylevæske, for når det er sol nå, så er det jo også gjerne plussgrader, og da tiner snøen. Jeg hadde ikke kjørt langt inn i Norge før jeg møtte på tåka, helt utrolig.

Var hjemme litt før kl. 17, og det var utrolig godt å komme hjem, det blir jo ganske hektisk med sånne turer. Nå er det bare å vente noen uker for å se om turen bærer frukter.

Før jeg dro til Sverige var jeg på fest med avdeling Oslo/Akershus i Bernerklubben, og det var en kjempekoselig kveld. Denne høygravide sjåføren min som hadde antydet at hun skulle hjem tidlig begynte jeg å lure litt på. Etter å ha fått i meg 1 flaske med hvitvin og et lite glass med noe a la Bayleys, var jeg faktisk ganske trøtt. Alle hadde med seg noe mat, og det var masse godt å spise, og det var i det hele tatt en veldig koselig kveld. Det var også premieutdeling til mestvinnende hunder i avdelingen, gratulerer til alle vinnere! Jeg var vel i seng mellom 2 og 3 en gang, og det er ganske sent til å være meg.

Leder av Osloavdelingen; Alf Gunnar

Og her er fruen Marianne.

I morgen kveld skal jeg på jentetreff til Anette på Snarøya, har ikke sett henne og flere andre på veldig mange år. Det er ost, kjeks og rødvinskveld, men jeg velger å kjøre siden det er ganske langt unna her hjemme, og dessuten skal jeg på 5-mila i Holmenkollen søndag formiddag. Greit å være i form da.

Løpetid og NKK Bø

2011-02-25T19:42:00.000+01:00

Har vært i god tro og trodd at Gozita skulle få løpetid i midten av mars, etter beregning fra tidligere løpetider. Men, forrige torsdag kveld kunne min to tenåringer fortelle at de hadde sett noen bloddråper på gulvet, og da ble det plutselig full sjekk av først Ambra der jeg ikke fant noe, og så Gozita der jeg absolutt fant noe. Hmmm, ble vel ikke akkurat superhappy sånn med en gang, planene måtte plutselig endres. Ikke minst måtte sentrale personer på jobben informeres, og jeg var litt smånervøs for at dette skullt gå galt. Men, heldigvis og takk for positive ansvarlige på jobb, det går helt greit. Hannen er som sagt klar, men eieren av denne måtte også informeres, og det var heller ikke noe problem. Mandag kl. 10 skal vi til Veterinærhøyskolen for å ta blodprøve, blir spennende, og ikke mindre spennende etter dagens tur der vi traff på en Border Collie hanne som var særdeles interessert, og Gozita var ikke borte hun heller. Men, hun er på dag 9 i dag, så jeg tror det er litt tidlig.

Tok noen bilder av Gozita etter turen i dag.

Forrige helg var det NKK Bø, dvs søndag, Lars og jeg dro hjemmefra med bobilen lørdag ettermiddag. Det var iskaldt der, og lørdag kveld følte jeg på meg at varmeovnen som går på gass ikke virket helt som den skulle. Søndag morgen var det iskaldt i bobilen, og det er ikke deilig å ta på seg iskalde klær. Vannet i bilen som vi hadde på kanner og flasker var frosset, og jeg ville egentlig bare hjem. Dagen var vel egentlig ødelagt før den i det hele tatt hadde begynt, og resultatene i både utstillingsringene og agilityringen ble ikke noe særlig de heller. Vi begynte i Stabyhounringen der vi hadde en streng, norsk dommer. Ingen fikk CK, Alfi fikk Excellent, men dommeren holdt igjen CK siden hun hadde litt for bølgete pels. Det er fullt og helt min skyld, for jeg hadde utsatt den badingen av henne altfor lenge, og når hun da i tillegg ikke er i full pels så blir det sånn. Cayenne debuterte i junior klasse, og fikk egentlig en grei kritikk, men premieringen ble Good. Bindji hadde ikke vært på utstilling siden Dogs4All i 2009, og har utviklet seg ganske masse etter valpekullet i sommer. Hun hadde vunnet med CERT og BIR hvis det ikke hadde vært for at hun var litt sårbent og haltet, så da ble det KIP i stedet. Dommeren hadde åpen bedømmelse på henne og Alfi, og det var ingen tvil. Hun spurte da jeg kom inn i ringen med Alfi om hun var moren til Bindji, og sa at hun likte datteren bedre. Å høre det er helt greit for meg, for meningen med avl er jo helst at avkommene skal bli bedre enn avlsdyrene. Siden det ikke lenger eksisterer HP er man kvalifisert til BIS veteran med Excellent, men det fristet veldig lite denne dagen.

Xit disket i agility, det ble Very Good på utstillingen med en helt grei kritikk, også disket han i hopp. Jeg rakk nesten akkurat ikke bedømmelsen i Berner ringen, heldigvis for meg hadde de ikke løpt en runde felles, så da fikk jeg komme to hunder for sent. Men, det ble rett ut med Very Good, det jeg var mest fornøyd med var at dommeren ikke skrev noe om høy haleføring. Ingen bilder av henne, da Lars var borte ved agilityringen akkurat da.

Vi dro så fort vi kunne etter at Lars var ferdig med Xit i hoppklassen. Selv i bilen hjem hadde jeg problemer med å bli varm, og det var bare så utrolig deilig å komme hjem.

Denne uken har det vært vinterferie, Lars har også hatt ferie. Mandag ettermiddag tok han med seg Simen og Anders til Funkelia på Kongsberg. Onsdag morgen ved 10-tiden satte de kursen mot hytta i Espedalen, men først skulle de til Hafjell sammen med svoger Odd Henrik og resten av familien. De kommer hjem sent i morgen kveld.

Jeg synes det er litt deilig med noen sånne dager alene hjemme, har jo de firbente tispene hjemme her også da. Lars har med seg de firbente gutta, like greit det nå som Gozita har løpetid.

I morgen kveld skal jeg på fest med Bernerklubben avd Oslo og Omegn, det gleder jeg meg til, skal sitte på med Vibeke som er høygravid. Gjør ikke meg noe om det ikke blir veldig sent, for da får jeg sikkert mer ut av søndagen.

Det blir spennende å se hva neste uke bringer. Xit blir 3 år på onsdag, så bare jeg får litt bedre råd skal jeg få øyelyst han, så han blir avlsklarert forhåpentligvis.

Litt av hvert siden sist.

2011-02-16T20:34:00.000+01:00

Ser at det er ca 2 uker siden sist jeg skrev, da er det vel på tide med litt oppdatering.

Har omsider fått hjemmesiden opp og gå igjen, deilig. Gjett om jeg har notert hva som skal legges inn til neste gang jeg skal installere på en ny maskin.

Lørdag 5. februar gikk Lars, Simen og Anders den korteste løypa på 23 km i Holmenkollen Skimaraton. Jeg kjørte dem opp til Holmenkollen der de fikk buss videre til Sørkedalen, og hentet dem på samme sted da de var kommet i mål. De var vel ikke akkurat blandt de raskeste, men vel gjennomført. Noen av mine superspreke kollegaer gikk langdistansen som var ca 56 km, og den som imponerte mest var trebarnsmoren Doris som gikk raskest av dem alle, imponerende.

Her er et par bilder fra Holmenkollen tatt fra bilen.

Søndag morgen dro Lars til Moelv for å konkurrere med Xit i agiliy. I selve agilityløpet kom de i mål, men gutten vant hoppklassen feilfritt i banen, men med 8,18 sekunder i tidsfeil. Det var en dansk VM dommer som dømte, og man kan vel trygt si at det nok var litt stram tid når Xit var raskeste i banen feilfritt. Synd, for da blir det ikke noe opprykk.

Forrige helg var det utstilling i Letohallen søndag med Gozita og Xit. Gozita ble badet og fønet lørdag, og jeg var litt spent på om hun ble utstillingsbar siden hun røyter noe veldig, men med så få påmeldte tok jeg sjansen. Alfi ble også badet samme dag, men hun skal ikke stilles før denne helgen. Xit fikk seg et minibad med vask av poter, front og under. Nå er ikke jeg typen som synes dette er forferdelig gøy, men det må gjøres, og resultatet blir jo bra når man er ferdig med både det ene og andre inkl børsting og klipping.

Begge fikk Very good, og fra og med i år er det nytt felles nordisk utstillingssystem, så da ligger den premieringen mellom en gammel svak rød (1. premie) og god blå (2. premie). Jeg var faktisk veldig fornøyd med kritikken til Gozita, for det hun fikk trekk for er helt riktig, men hun fikk også positivt på ting hun tidligere har fått negativt på. Xit var ikke helt med i ringen kan man si, hadde litt problemer med kontakten, men fikk en helt ok kritikk han også. Det som ble trukket på han er det heller ikke noe å si på. Bevegelsene kan jeg nok muligens gjøre noe med, skal teste det til helgen.

Disse bildene tok jeg fredag 4. februar av hundene ute på gårdsplassen hos oss.

Kommende helg er det som nevnt NKK utstilling i Bø, jeg har meldt på Gozita og Alfi til utstilling, og Xit skal både gå agility og stilles ut. Håper den kabalen går opp, det ser ihvertfall sånn ut på papiret. Vi tar mest sannsynlig bobilen lørdag formiddag/ettermiddag hvis vi får den ut av gårdsplassen her. Den står til tining denne uken, og nå er isen på frontruta ihvertfall borte, så da begynner det vel å bli passe deilig der. Det er meldt strålende vær, og det er isåfall helt utrolig, for det pleier å være dårlig vær ihvertfall en av dagene. Sist vi var i Bø var i 2008, og vi har ekstremt gode minner fra den helgen. Først ble Alfi BIG 4 i grp. 7, og like etterpå ble Siane BIS 4 veteran. Blir nok ikke de resultatene denne gangen, men det er godt å leve på de gode minnene.

Tur med Hilde og My.

2011-02-01T16:58:00.000+01:00

Lørdag var vi på tur med Hilde og My igjen, var en tur på tirsdag kveld også, men da hadde jeg glemt hodelykten, og det var litt skummelt glatt enkelte steder med bare den Hilde hadde. Da var det bedre i dagslys lørdag formiddag/ettermiddag. Vi gikk en litt annen løype, og turen ble litt lenger, men det gjorde absolutt ingen verdens ting. Hilde skulle nesten rett i bursdag etterpå, jeg skulle bare slappe av frem til kjøring av Simen og Anders til Nattvolleyballcup i KFUM hallen. De ble levert kl. 20.15 utenfor hallen og skulle hentes igjen søndag morgen kl. 7, heldigvis sov de litt på ettermiddagen lørdag, og de sov ihvertfall langt utover søndag.

Her er noen bilder fra turen vår, og jeg må jo faktisk innrømme at enkelte ting tar litt tid, men takket være en blogg jeg leste, begynte jeg å finne ut av mitt eget fotoprogam. Dermed fikk jeg bort den ekle blå snøen som blir på bilder, tusen takk for tipset Pia.

Rett før jeg skulle dra til Hilde sjekket jeg mailen, og der lå det en forferdelig trist beskjed. Peter, faren til Kristoffer, som førte Barnie til det Svenske Viltsporchampionatet, fortalte at hans kone døde før ambulansen kom frem fredag kveld. Karin var operert for hjernesvulst, og har vært gjennom både strålebehandling og cellegift. Hun hadde akkurat avsluttet en kur, og følte seg egentlig ganske bra, men hadde fått pusteproblemer den kvelden. Jeg har ikke sett eller fysisk snakket med Karin siden de hentet Barnie våren 2007, men vi har hatt god kontakt på mail og Facebook. Jeg "snakket" med henne på FB bare 4 dager før hun døde, og jeg kan bare ikke fatte at hun er borte. Hun skrev blogg samme ettermiddag som hun gikk bort. Hvil i fred Karin, dette var bare så altfor tidlig. Mine tanker går til Peter, Kristoffer og Jenny, og resten av familien.

Lars preparerte alle skiparene i helgen, han og gutta skal gå 23 km i Holmenkollen Skifestival lørdag. Det var meningen at jeg også skulle gå, hadde meldt meg på via jobben. Men, kulda før jul i tillegg til sykdom før og etter jul satte en stopper for det. Jeg hadde håpet å komme i gang med å gå litt på ski denne sesongen, men det har tatt sin tid. Søndag ettermiddag fikk jeg endelig kommet meg ut i lysløypa, og gikk 3 km runden. Det var faktisk veldig deilig, og ga mersmak. Når man kommer opp i en viss alder er det faktisk nedoverbakkene som er verst, men det er bare å ta det pent og forsiktig. Og øvelse gjør kanskje mester.....

Jeg får ikke oppdatert hjemmesiden om dagen, når jeg endelig fikk rotet meg til å legge inn programmet på den nye laptopen så ante det meg vel at de opplysningene jeg har ikke er helt korrekte. Fredag ettermiddag fikk jeg omsider rotet meg til å ringe leverandøren av domenenavnet som sitter på all info. De gjorde så godt de kunne, men jeg fikk beskjed om å sende en mail til hostmaster. Det ble gjort fredag ettermiddag, og det tar tydeligvis sin tid for jeg har enda ikke fått noe svar. Den gamle stasjonære PCn fikk jeg ikke liv i sist uke, men gjorde et lite forsøk søndag kveld, og da startet den på første forsøk. Nå slår jeg den ikke av. Tenkte at jeg kunne oppdatere hjemmesiden fra den, men neida, nå kommer jeg inn på den heller.

Fredag formiddag var det tid for litt akupunktur igjen, men i og med at jeg hadde vært så mye syk fikk jeg fotsoneterapi først. Det var absolutt ikke godt, men det er jo noe som heter at ondt skal ondt fordrives.

Sånn ellers så er hanne til Gozita nå klar, men kommer ikke til å legge ut noe info før parring er gjort. Bebe skal snart parres, og jeg håper det går bra.

Søndag skal Lars gå agility med Xit på Moelv, og det hadde jo vært gøy om de hadde fått til noen fine løp. Selv håper jeg på fint vær og noen få kuldegrader så jeg kan få gått en skitur igjen, tror kanskje jeg skal prøve meg på et par runder hvis det er fint føre.

Kick Off tur til Kvitfjell.

2011-01-26T16:13:00.002+01:00

Nå har jeg vært på jobb i snart to uker, og det går bra, selv om jeg fortsatt ikke er helt kvitt den hosten. Det er mye bedre, men jeg tar meg litt hostesaft før jeg legger meg hver kveld.

Forrige helg var jeg på tur med jobben til Kvitfjell, og vi bodde på Gudbrandsgard Hotell. Da jeg kom på jobb mandag den uken hadde jeg egentlig bestemt meg for at jeg ikke skulle dra, følte på meg at det var bedre å ta det med ro hjemme. Men, jeg ble overtalt og min avdelingsleder kom hjem og hentet meg siden jeg har fri på fredagene. Vi tok buss til Oslo S, og tog derfra til Ringebu stasjon. Turen var fylt med både faglig og flytende stoff...... På stasjonen ble vi hentet med buss som tok oss opp til Kvitfjell, og etter at vi hadde fått inn bagasje på hotellrommene var det klart for middag. Da vi ble kastet ut fra middagen gikk jeg opp på rommet i stedet for å gå i baren, da jeg egentlig følte meg ikke helt opplagt. Der ble jeg liggende på senga og se på TV2 krim før jeg la meg til å sove.

Lørdag var det faglig fra kl. 9 - 12, etter det var resten av helgen fri til å gjøre hva man ville. Jeg hadde med meg PCn, men hotellet hadde ikke tilbud om noe gratis bruk nei. Heldigvis fikk jeg et 4 timers skrapekort fra en av kollegaene mine. Jeg har ikke hatt ski på bena de siste årene, hverken bortover eller nedoverski, og hadde ikke tenkt å gjøre comeback med det akkurat der. Noen av oss tok heller bena fatt, men det var ikke så veldig mange steder å gå tur, så vi endte opp på After Ski der jeg tok et glass hvitvin.
Kl. 16 var det felles aktivitet for alle, og den besto av akekonurranse der vi ble delt inn i lag bestående av 2 stk. Akedoningen var liten og lav, og av tre med en meie under. Det var satt opp en slalomløype der to lag skulle konkurrere mot hverandre, akkurat som parallellslalom.... Vi røyk ut i første runde, men pyttsan, gøy hadde vi det likevel. En kollega og jeg gikk etterhvert opp til hotellet igjen, og opp på rommet, deilig å slappe av litt, og ha god tid til middagen. Da jeg kom i dusjen var ikke det særlig behagelig, det var nesten ikke trykk, og vannet var ihvertfall ikke varmt. Jeg lurte veldig på om jeg skulle orke det, men plutselig kom begge deler heldigvis. Da var det bare å skynde på, og det gikk bra.

Da jeg ikke gadd å ta med det store speilreflekskameraet, fant jeg frem et av kameraene som gutta fikk av oss til konfirmasjon. Må jo være lov å låne noe man har gitt bort, foreløpig var ingen av dem tatt i bruk. Resultatet ble da ikke så aller verst.

1 1/2 time før middagen gikk jeg ned i baren, og der satt mesteparten av gjengen i skiantrekk. En tidligere kollega hadde tatt turen fra Gjøvik, og etterhvert kom det flere som hadde skiftet til pent antrekk. Formen min var heldigvis bedre denne dagen, og de bongene jeg ikke fikk brukt dagen før, fikk jeg nesten brukt denne dagen, bortsett fra en. Gin og tonic er ganske safe drikke for min del, ikke blir jeg spesielt full, og heller ikke dårlig dagen etter. Drakk ikke fryktelig mye vin til maten heller, og holdt ut til kl. 01, da takket jeg for meg. Er ikke laget for natterangling lenger, og heller ikke altfor mye alkohol.

Søndag hadde jeg lyst til å sove lenge, men frokost må man jo ha, så da sto jeg opp rundt 8.30, for jeg var ikke helt sikker på hvor lenge frokosten varte. Det ble en liten spasertur etter frokost, det var rimelig surt denne dagen, og jeg burde ha tatt på meg lue for det var skikkelig kaldt på ørene. Etterpå satte vi oss ved peisen på hotellet før det igjen var tid for litt mat - lunsj. Heldigvis fikk vi beholde rommene til kl. 14 siden bussen skulle dra kl. 14.30. Det var en litt sliten gjeng som kjørte hjemover, men vi har en som holder koken og underholder resten. Vel fremme på jobben, var det noen av oss som måtte på et visst sted før vi dro hjem, busstoalett frister ikke så veldig. Lars kom og hentet meg, og det var deilig å komme hjem.

Noe av det første jeg måtte gjøre var å finne mailadressen til Holland, for Bebe som egentlig skulle parres i mars fant det for godt å få løpetid på lørdag. De kan være ganske uberegnelige disse bikkjene. I slutten av desember sendte jeg over forslag på tre hanner til Avlskomiteen i Holland og trodde vi hadde god tid. Nå var det å få avgårde en mail. Da jeg ikke hadde fått noe svar mandag kveld sendte jeg en mail til lederen i komiteen, og i går kveld fikk vi svar. Tre ble til to, og nå mangler vi bare mailadresse etc til eieren av hannen de aller helst vil bruke. Håper den kommer i løpet av kvelden.

Mens jeg var borte i helgen hadde Lars mer enn nok annet å holde på med siden Follo Brukshundklubb arrangerte agilitystevne. Han var i Flatebyhallen fredag kveld og hele lørdag der han som vanlig hadde mye av data ansvaret. Denne gangen brukte de for første gang NKKs nye elektroniske system, så Lars Blomberg var der fra NKK som hovedansvarlig. Xit disket i begge de individuelle løpene, men Lars var fornøyd likevel for mye av løpene var veldig bra. Det er helt utrolig hvordan disse bikkjene leser oss. Lars sa han hadde vridd litt på hodet da Xit var i slalomen, og det var nok til å dra han ut. I lagkonkurransen gikk han feilfritt, og laget vant, men dessverre ble det for mange feil på laget til at de fikk NM-napp.

I forrige uke var jeg innom Sheltieklubbens hjemmesider, og oppdaget plutselig at de har ymse priser som de deler ut på Generalforsamlingen, bl.a. en mønepris der man i løpet av året må ha oppnådd min 4 x 1. premie i agility. Dessverre var fristen for å sende inn 31.12., men jeg sendte en mail til ansvarlig og har fått beskjed om at de har bestilt prisen til Xit. Denne deles kun ut en gang, så nå får vi troppe opp på GF lørdag 16. april, gøy! De har en pris der man må ha 4 x CK i løpet av et år, kanskje vi får ha som målsetning å klare det i 2011?

Nå fremover har jeg ingen store planer, første utstilling er søndag 13. februar der jeg har meldt på både Gozita og Xit, men spørs vel om jeg stiller Gozita hvis hun er helt nedrøytet. Helgen etter drar vi til Bø der jeg har meldt på begge de og Alfi, Xit skal også gå agility. Alt foregår på søndagen, og vi tar bobilen på lørdag så slipper å stå opp grytidlig søndag morgen.

Nytt år og tilbakeblikk.

2011-01-14T21:17:00.002+01:00

2011 begynte ikke så bra hos oss, både Lars og jeg har vært og er syke. Formen er heldigvis på vei tilbake hos meg nå, men har vært sykmeldt i to uker. Det begynte med en liten variant av influensa, men det som har plaget både Lars og meg aller mest har vært kraftig hoste. Man blir så utrolig sliten når man natt etter natt ikke får sove, og må stå opp fordi hosten gjør at man brekker seg. Selv Cosylan hostesaft har vært til liten hjelp, spesielt i forrige uke. For en uke siden lurte jeg litt på om jeg skulle jobbe 50%, men fant ut at det nok var bedre å bli ordentlig bra, og jeg er glad jeg ventet, for nå er formen mye bedre. Har faktisk orket å gjøre litt her hjemme de 2-3 siste dagene, og det er en god følelse.

I fjor kom jeg aldri så langt at jeg fikk tatt et tilbakeblikk på året 2009, derfor blir dette et tilbakeblikk på 2010 og det aller viktigste i 2009. Men, jeg begynner med 2010.

Januar

I midten av denne måneden debuterte Alfi på utstilling som veteran på Bernerklubbens utstilling, og ble plassert som BIS 4 Veteran.

Siste helgen samme måned ble det nok en plassering, BIS 4 Veteran da også. Litt av en start på veterankarrieren.

Februar

Simen, Anders og jeg dro til Nederland i begynnelsen av måneden, vi hadde med oss Ambra og Gozita. Ambra ble parret med Fedde 8. og 9. februar. Den 20. var Berit og Baluba på NKKs utstilling i Bø, og endelig kom NKK certet og Baluba ble Norsk Utstillingschampion!

Mars

Buffi ble BIR med CACIB på NKKs utstilling i Harstad 21. mars.

April

Fredag 9. ble Ambras valpekull født; 10 valper - 7 hanner og 3 tisper. Dessverre døde den ene hannen 9 dager gammel.

Den 25. fikk Lise og Mira opprykk til klasse 2 i Rallylydighet.

Mai

Bebe ble BIM på NKKs utstilling i Kristiansand, Bailo ble BIR. I slutten av måneden fikk vi omsider bekreftelsen fra FCI på at Alfi hadde fått sin Internasjonale Show Championat tittel.

Juni

Første uken ble alle valpene til Ambra levert. Den 5. ble Bebe BIR med CACIB på NKKs utstilling i Drammen. 8. juni fikk Bindji 7 valper, men den ene hannen var dødfødt. Helgen 11. - 13. juni arrangerte vi Stabyhountreff og Bebe ble BIM. Alfi ble 2 BTK og BIS Veteran for dommer Bjørn Stang. Den 17. ble Simen og Anders 15 år.

Siste helgen i denne måneden, nærmere bestemt 27. juni er en dag vi aldri kommer til å glemme. Vi var på Verdensutstillingen i Herning, Danmark, det var påmeldt 60 stabijer. Målet var å vinne veteranklasse tisper for å få VeteranVerdensvinner tittelen, det klarte vi, 4 tisper var med. Men, noe vi ikke hadde regnet med var å konkurrere om BIR og BIM med Kenneth og Bailo. Vi trakk det lengste strået, og sto igjen som både BIR og BIR veteran for den nederlandske dommeren Hans Van Den Berg. Dermed fikk vi være med to ganger i den fantastisk flotte finaleringen, og selv om vi ikke ble plassert i noen av dem var det en opplevelse jeg aldri kommer til å glemme.

Juli

Denne måneden skjedde det ikke spesielt mye, vi var en del på hytta og kjørte til og fra jobb.

August

Helgen 13. - 15. august fikk vi besøk av Helga-Mari og Amigo, og grunnnen var dobbeltutstillingen på Bjerke. Lørdagen var det Cruftskvalifisering, vi hadde en megagjørmete ring, men Amigo ble BIM med CACIB for dommer Per Harald Nymark. Alfi ble 4 BTK og BIR Veteran, men jeg gadd ikke vente til BIS Veteran finalen. Dagen etter ble resultatene helt annerledes, Amigo fikk blått med Kathrine som handler, og Alfi fikk en ren rød - ikke HP engang. Bebe ble 2 BTK og Bailo ble BIR og fikk dermed tittelen NV-10.

Siste helgen denne måneden debuterte Quattro på valpeshow som den første valpen fra C-kullet. Han var alene i både rasen og gruppen, men fikk en fin kritikk med Kenneth som handler. Bebe ble BIM dagen før. Xit fikk sitt siste opprykk i hoppklasse 1 mellom.

September

Lørdag 4. var det valpeshow igjen, og denne gangen var både Quattro og Cayenne med. Frøkna trakk det lengste strået med Bengt som handler, og ikke nok med det, hun plasserte seg som BIG 4 i en stor gruppefinale der gruppe 6,7 og 8 var slått sammen. Xit debuterte i klasse 2 mellom i både agility og hopp.

Søndag 19. september ble Simen og Anders konfirmert i Hauketo og Prinsdal kirke, selskapet hadde vi på Restaurant Kumlegaarden i Drøbak. En kjempeflott dag med strålende høstvær som vi aldri glemmer.

Helgen 24. - 26. dro jeg på besøk til Granvin og besøkte Skjalg med familie. Hovedgrunnen var utstillingen i Bergen lørdag der Hans Van Den Berg var dommer. Det gikk så bra som jeg kunne håpe og vel så det. Skjalg ble BIG 2 valp i en finale som var slått sammen av gruppe 4, 6 og 7. Alfi ble BIR, BIG 3 (gruppe 6 og 7) og BIS 4 veteran.

På veien hjem hadde jeg med meg en bernerhanne fra Kennel LeeArmand som skulle tilbake til han som hadde faren da eierene ikke kunne ha han lenger.

Oktober

Nok en gang skulle Alfis karriere toppe seg da vi stilte på NKKs utstilling på Hamar lørdag 9. Jeg hadde ingen forhåpninger om BIR en gang, men vi tok det, og overraskende plasserte vi oss som BIG 1 for dommer Christen Lang. Det var bare helt utrolig, og i den sterke BIS finalen dagen etter ble vi uplasserte, men det gjorde absolutt ingen verdens ting.

Den 17. ble Buffi 2 BTK med Res CACIB på NKKs utstilling i Tromsø. 23. var jeg med Lars på agilitystevne på Melsom (Tønsberg), og Xit vant klasse 2 mellom, riktignok med 1,66 i tidsfeil.

Siste helgen var Bebe på utstilling i Letohallen lørdagen der hun ble BIM, Alfi var der dagen etter og ble både BIR, BIR veteran og BIG 1. Det var etter denne utstillingen jeg bestemte at Alfi ikke skal stilles på småutstillinger flere ganger. Gozita fikk rød sløyfe på samme utstilling.

November

Lørdag 27. var det NKKs storutstilling Dogs4All. Gozita fikk en blå og Alfi ble uplassert i BTK, altså ingen kjempeavslutning på dette året. Men, hva gjør vel det når Alfi fått med seg BIR på Verdensutstillingen og BIG 1 på NKKs utstilling på Hamar.

Desember

Lørdag 11. var vi på Norsk Shetland Sheepdog Klubbs julespesial i Råde uten noen forventninger, men i en stor åpen klasse plasserte Xit seg som nr. 3 MED CK. Nå mangler bare øyelysning, så er han avlsklarert. Blir nok noen flere utstillinger på han i 2011.

En kort oppsummering av det viktigste i 2009.

3. januar fødte Bebe 10 valper der 8 levde opp, dette var et resultat av en aldri så liten tyvparring med samboer Bailo.

Bebe ble Norsk Utstillingschampion 9. mai på NKKs utstilling i Kristiansand.

26. juli var Helga-Mari og Amigo i Finland og dro i land på det Finske og Nordiske Viltsporchampionatet som første stabyhoun i verden.

Buffi ble Norsk utstillingchampion 1. august i Lofoten.

7. september måtte vi ta farvel med vår kjære Siane, hun ble litt over 10 år.

I løpet av september og begynnelsen av oktober tok Barnie i Sverige tre strake 1. premier og ble Svensk Viltsporchampion.

På Dogs4All søndag 29. november ble Alfi BIR og fikk sin etterlengtede tittel Norsk Vinner 2009. Avlsgruppen vår ble plassert som BIS 4. Follo Brukshundklubbs mellomlag der Lars og Uzy var med tok bronse i lag NM.

Planene for 2011 er først og fremst valper på Gozita i mai forhåpentligvis, vi har veldig lyst på vårt første kull med bernervalper!

Jeg melder Alfi på til Euro Winner Dog Show i Nederland første helgen i september for sikkerhets skyld, men har jeg ikke ferie til gode etter valpene blir det ikke noe av. To utstillinger er det mulig å få med seg den helgen.

Kanskje noen vil bruke Xit i avl, vi får bare vente og se. Håpet er vel også å få han opp i klasse 3 både agility og hopp.

I og med at NKK nå har innført veterantitler på Norsk Vinnerutstilling, får vi vel ha et lite mål om at Alfi kan klare det. Ellers får vi håpe at alle; både to-og firbente holder seg friske.

Det skjer ikke så mye egentlig.

2010-12-28T11:04:00.001+01:00

Julaften koste vi oss hjemme sammen med min pappa og Lars foreldre, og vi fikk innviet spisestuen vår etter at den ble flyttet. Har blitt dårlig med bilder kan jeg vel si, hadde egentlig tenkt å ta noen av bordet før vi satte oss til bords, men som den travle husmor jeg var rakk jeg ikke det. Julemiddagen var vellykket, ribba var bra og denne gangen klarte jeg faktisk å ha alt ferdig samtidig. Tidligere på dagen holdt jeg på med litt husarbeid mens Lars og gutta var ute og kjøpte nye PCer (laptoper) som de betalte med egne konfirmasjonspenger.

1. juledag koste vi oss hjemme, sov lenge, ingenting på programmet, en ordentlig sen julelunsj og middagen var rester fra dagen før. Jeg trengte virkelig en sånn avslapningsdag. Jeg fikk en kjempegod nyhet av faren min, og det var at han hadde fått brev om at han skal få etterbetalt enkemannspensjon etter at mamma døde for 8 1/2 år siden. Det blir jo noen kroner, og derfor ville han gjerne gi meg noe. Jeg sa at jeg sårt trengte en ny PC, og da skulle han betale for det. Dermed fikk Lars kjøpt en til meg som er maken til den gutta fikk, så nå gjenstår det å få lagt over alt på den. Jeg hadde en bærbar som Lars kjøpte på et konkursbo for snart 1 år siden, men for et par uker siden fikk jeg plutselig helt blå skjerm, og det lar seg bare ikke gjøre å komme inn på den. Heldigvis hadde jeg lagret det aller meste på en ekstern harddisk, i tillegg til at jeg hadde noe liggende på jobben, så det var ikke så ekstremt mye jeg mistet. Nå har vi betalt 3 års forsikring på den nye, og jeg gleder meg til å legge inn det jeg har på den. Den gamle stasjonære er nesten til å få magesår av.

2. juledag lå vi også ganske lenge, men rakk en litt tidligere frokost/lunsj før vi dro avgårde til Lars yngste bror Tore i Son. Der fikk vi servert pinnekjøtt, og det er ikke ofte jeg spiser det, men det er godt. Det var kun Lars familie som var der, og det var ordentlig koselig.

Denne julen er det minimalt med fridager, og siden jeg planlegger kull på Gozita til sommeren er det bare å jobbe. I går sendte jeg inn søknaden om hanner til Avlsrådet, så får vi se hva de sier til mine forslag, og om de evt har noen andre gode å komme med. Litt spennende dette her.

Pga kulda de siste ukene har jeg nesten ikke fått vært ute, jeg fikk astma i forbindelse med da jeg sluttet å røyke for litt over tre år siden, så jeg lengter nå etter å komme meg litt ut på tur.

Pappa blir hos oss til 1. nyttårsdag, vi har ingen andre planer, vil være hjemme med hundene på en sånn dag. Ambra har fått på seg DAP halsbåndet, og jeg har satt en DAP i kontakten hjemme også, det hjalp en del i fjor.

Legger ved noen bilder jeg tok av hundene 11. desember hjemme.

Xit fikk CK på Juleutstillingen.

2010-12-23T11:28:00.001+01:00

Ja, det begynner jo å bli en stund siden den utstillingen nå, har ikke fått skrevet her på lenge bl.a. fordi jeg har vært syk, men det kommer jeg tilbake til. Lørdag 11. desember var vi altså på Norsk Shetland Sheepdog Klubbs Julespesial i Råde, og jeg hadde absolutt ingen forventninger. Torsdagen før var vi på besøk hos oppdretteren hans, og fikk hjelp til siste finpuss. Vi fikk servert deilig middag, og føler oss altid velkomne hjemme hos Randi og Kjell. Det var 12 hanner påmeldte i åpen klasse, og Xit var sistemann. Før vi skulle inn i ringen trente jeg litt med han, for å sjekke litt i forhold til haleføring, litt vanskelig akkurat det der. Alle fikk rød av de 10 som møtte, og jeg syntes at haleføringen hans hadde vært ganske bra. Vi ble plukket ut som nr. 3, og det var bare de tre første som fikk CK.

Jeg var overlykkelig, mye av æren skal Sofie Wollbraaten ha, det er hun som har lært meg hvordan jeg skal stille Xit, og jeg har fått mange fine tips av henne, også når det gjelder det å stille på bord. Tusen takk! Nå har lillegutt den utstillingspremieringen som behøves for å bli godkjent avlshanne, det eneste som mangler nå er å få øyelyst han fri igjen. Han har ikke vært det siden rett før vi fikk han som valp, men nå må vi se få gjort det på nyåret. Kanskje noen vil bruke vår fantastiske gutt som har et så supert gemytt. Må nok stille han litt mer også, så vi får vist han frem. Føler at jeg har brutt en liten barriere nå, følte meg rett og slett som en nybegynner, for det er helt annerledes å stille en sheltie enn en stabij eller berner.

Etter utstillingen tok Lars og jeg en juletur til Sverige, og fikk brukt masse penger, både på mat og julepresanger, også tobakk til pappa, men de pengene får vi tilbake, ihvertfall mesteparten. Siden det er så vanskelig å finne på presang til han, får han heller få noen tobakkspakker.

Søndag kveld var vi i Hauketo-Prinsdal kirke der julen ble sunget inn, og både Simen og Anders sang solo, flinke gutter, man blir jo litt stolte av dem.

Mandag kjente jeg forkjølelsen komme sigende, hadde jo merket den litt siden tordag uken før, men nå hadde den nok kommet for fullt. Siden jeg har telefonvakt fra kl. 16 til 17 er det bedre at jeg kommer senere på dagen enn at jeg kommer og går hjem. Dermed ble det halve dager både mandag og tirsdag, og mye av grunnen er at en på avdelingen hadde fri disse dagene. Onsdag måtte jeg melde pass, og for første gang i mitt voksne liv tror jeg, hadde jeg fått øyekatarr. Ringte legen og fikk time, men dessverre hadde jeg hørt så grusomt feil på tidspunktet, at det var ingen der da jeg kom. Torsdag var det helt fullt, men fredag var jeg der. Ble sykmeldt til og med tirsdag, og fikk medisin for øynene, æsj, ekle greier. Dermed har juleforberedelsene gått på ganske halvt maskineri, men jul blir det vel likevel. Tirsdag hentet jeg de ferdiginnrammede bildene hos fotografen, og vi hengte opp det vi skulle ha og det gutta skal ha på sitt nye rom (vår gamle spisestue), herlig.

I dag blir det siste innspurt av forberedelser, fikk satt inn ribba med salt og pepper i går kveld.

Ønsker alle en riktig GOD JUL!

Dogs4All og litt annet.

2010-12-08T23:02:00.002+01:00

Dogs4All helgen for litt over en uke siden startet fredag kveld med å rigge stand for Norsk Stabyhoun Klubb, og det gikk veldig fort i år i forhold til i fjor. Kan det ha noe å gjøre med at vi stilte litt bedre forberedt denne gangen? Vi hadde i år bestilt roll up, og den ble knall fin. Vi er så heldige å ha en grafisk designer i styret, og Lise er kjempeflink.

Foto: Robert Strindin

Lørdag var det utstilling med både berner og stabyhoun i to forskjellige haller, og jeg parkerte på siden av hallene. Håpet at det var som i fjor da vi kunne gå direkte inn i luftegården som da var bemannet med vakter. Det var den ikke i år, men jeg kom meg da inn med Gozita, Alfi var igjen i bilen - med dekken. Det ble kort prosess i ringen for Gozita, det var 31 tisper i åpen klasse, og heldigvis var vi en av de første. Hun fikk en blå sløyfe, men mye av det som ble skrevet er helt korrekt, så sånn er det bare.

Foto: Bente Risto Holmen

Tusen takk Bente for det kjempefine bildet!!

Hell i uhell var at jeg da fikk bedre tid til jeg skulle i ringen med Alfi. Men, da jeg skulle gå ut samme sted som jeg gikk inn, hadde de stengt ordentlig. For å slippe og gå helt til hovedinngangen tok jeg med meg et utstillerkort fra standen, da ble det ihvertfall noe kortere vei. Men, for neste år ønsker jeg meg at de bemanner den luftegården, ihvertfall hvis man skal stille i forskjellige haller. Det ble ingen stor suksess for Alfi heller, hun fikk CK, men for første gang i sitt snart 9 årige liv fikk hun på kritikken at hun var en stor tispe. Jaja, hun ble nr. 5, dvs uplassert i Beste tispeklasse, men ble da BIR veteran.

Foto: Robert Strindin

Datteren hennes Bebe ble 3 BTK, det var tydelig at dommeren likte den litt mindre typen. Bailo ble nok en gang beste hanne, og har det siste året subbet inn følgende titler: NV-09 WW-10 NV-10 og nå NORDV-10, meget imponerende - Gratulerer Kenneth og Gry! BIR ble Tess til Kerstin fra Sverige, hun har tatt noen titler i år hun også: WW-10, DKV-10 og nå altså NORDV-10! Gratulerer Kerstin! Alfi "slo" henne på Verdensvinnerutstillingen, og ingen av dem fikk CK på Norsk Vinnerutstilling på Bjerke. Disse to tispene er nok blandt de beste i Norden, og skal nok kanskje konkurrere sammen flere ganger.
Klubben hadde meldt på til Raseparaden, men siden jeg skulle inn med Alfi i BIS veteran, ville jeg ikke slite ut henne med det. Ingen andre ville gå, så da ble det ikke noe av. Det var utrolig mange med i BIS veteran finalen, men jeg likte ikke måten NKK gjennomførte den finalen på. Alle hundene ble forhåndsbedømt i oppsamlingsringen, og da vi kom inn var det allerede forhåndsbestemt hvem som skulle videre. De andre ble sendt rett ut av ringen igjen, har hørt at det samme var tilfelle for oppdrettergruppene. Dette må jeg si at er mangel på respekt for oss utstillere, håper ikke dette gjentar seg neste år. Dermed ble det en kort opptreden i den ringen.

Søndag hadde jeg sent oppmøte på standen, dvs siste økt sammen med Kenneth og Gry. Egentlig hadde jeg helt glemt raseparaden, men kom meg avgårde sånn at jeg skulle rekke den, trodde jeg. Da jeg kom til standen satte jeg fra meg og gikk til toalettet for å skifte. Da var det ca 20 minutter igjen, trodde jeg. Litt før kl. 14.30 gikk jeg bortover til finaleringen, og da møtte jeg noen gruppe 10 hunder på vei tilbake, må si jeg ble litt mistenksom ja. Jeg gikk og sjekket programmet utenfor, og fant ut at jeg hadde bommet på tiden med 1/2 time. Dermed ble det ingen raseparade med Stabyhoun i år. Jeg hadde meg både Alfi og Ambra, vet jo at Ambra ikke liker seg på sånne steder, men vi har lagt ned en del tid på henne siste året, så vi må prøve og komme oss litt fremover med en del ting. Hun vegret ikke med å gå inn, og kom logrende inn på standen der hun så flere kjente både mennesker og hunder. Men, etter en stund ville hun helst ikke være der mer, men hun fikk være litt i buret og litt ute. Ambra var veldig glad for å komme i bilen igjen da vi begynte å pakke ned, men jeg tror hun bare må gjennom sånne ting. Hun tar det ikke med seg, det er liksom bare der og da.
Denne dagen var det litt av et vær med både snø og blåst, og det føyka over veien. Veldig glad det var søndag og ikke mandagsrusjet, men det er greit å ikke kjøre over evne på sånt føre. Det var ikke vondt å komme hjem, men det hadde vært en koselig helg, for det er veldig sosialt å stå på stand, og ikke kjedelig i det hele tatt. Vi sees neste år! Da er også C-valpene gamle nok til å være med. I den forbindelse må jeg si at Quattro som bor i Lillestrøm var med på standen begge dager, og Caesar var innom en tur på lørdag, veldig koselig å se dem igjen begge to. Ingen av dem brydde seg om å være inne i hallen, og det er bra.

Torsdag uken etter hadde styret i Stabyhounklubben styremøte og julebord på Olavsgaard, det var kjempekoselig. Alle utenom Øyvind var der, og dette er noe vi må gjenta.

Fredag dro jeg til Kongsberg i begravelse, faren til en av mine tremenninger som jeg har veldig god kontakt med døde lørdagen før. Han og pappa var på Kongsberg Sykehus og på rekreasjon sammen i vinter, dessverre kom han aldri hjem. Med pappa går det relativt greit, dvs helt greit har det vel aldri gått etter at mamma døde for 8 1/2 år siden, men han er klar i hodet og er da ganske sprek til å være 82 år.

Lørdag hadde jeg bursdag, ingen stor feiring av den. Lars var i Prinsdalshallen og "lekte" bøtteballett, Simen og Anders hadde vært på overnatting i kirken, og jeg var hjemme og "koste" meg med rydding og ommøblering. Det har jammen tatt sin tid, men helgen før ble det ikke gjort noen verdens ting. Greit å få ryddet opp litt da, og jeg tror det blir veldig bra når vi er helt ferdige. Mandag kveld fikk vi flyttet spisestuebordet, og i kveld håper jeg å få vasket gulvet under der det og teppet var. Lars og jeg feiret litt med en deilig middag og dessert.

I går var jeg på årsmøtet til Osloavdelingen i Bernerklubben, det var veldig hyggelig og kaldt. I morgen skal Lars og jeg på besøk til Xits oppdrettere, det er alltid koselig. Lillegutt skal stilles ut på Juleutstillingen i Råde lørdag, og da er det greit at de som har greie på det får sett gjennom hvordan han ser ut i forhold til hvordan han bør se ut. Har fått klippet han på poter og ører, men greit med en ekstra sjekk. Fredag skal jeg egentlig gå natteravn, men hvis det blir -14 som det er meldt må jeg stå over pga astmaen min.

Søndag synges og spilles julen inn i kirken med både korps og kor, og dit skal vi selvfølgelig, for da er liksom julen i gang. Simen og Anders skal synge med Sjibbolet. Nå jeg snart komme i gang med julekort også, julen kommer altfor fort som vanlig.

I kveld etter jobb var jeg på handletur, fikk kjøpt nye julegardiner til kjøkkenet på Jysk, kr 125,-, ikke noe å si på den prisen. Egentlig skulle jeg handlet det i går, men da jeg kom dit jeg trodde Jysk var, så var den ikke der lenger. Dermed måtte jeg ordne det i dag. Etterpå dro jeg innom Tveita senteret, der fikk jeg handlet en lang gardin til å ha ved verandadøren på kjøkkenet, ikke dyr den heller. Fikk også kjøpt et par julepresanger til Lars, og til slutt var det en tur innom Plantasjen for å kjøpe både det ene og andre.

Travle dager.

2010-11-23T22:02:00.001+01:00

Nå synes jeg det går i ett om dagen, både dager og kvelder, men det er bare å henge med i svingene. Heldigvis er helsa bra hos alle akkurat nå, det eneste er at Xit virker litt tett i nesa noen ganger. Jeg skrev i forrige blogg at jeg skulle til Strömstad med Lars, det ble det ikke noe av da jeg kvelden før så på værmeldingen. Kjempesynd, for jeg hadde egentlig avtalt at jeg skulle treffe Mette og Leija igjen, men det var bare så utrolig lite fristende. Selvfølgelig ble ikke været så ille som det var meldt, men på den annen side så tok det lenger tid med bilen enn det som var planlagt, fordi de gjorde litt ekstra sånn etterhvert. Vi håper å få tatt oss en shoppingtur før jul, håper å kunne komme innom en tur da.

Forrige uke forsvant bare, mandag kveld skulle vi ha utstillingstrening med Sofie, og jeg hadde virkelig tenkt at jeg skulle få trent litt med Gozita. Forrige gang var det løpetid, denne gangen var det kennelhoste som hun nok fikk på Letohallen. Sofie hadde fått det på alle sine også etter den utstillingen. Hos oss har de voksne gått klar, Xit hadde et lite snev. Heldigvis har jeg noen homeøpatpiller liggende, men jeg husker aldri hva de heter, så da sender jeg Toril en SMS. Jeg tok med meg Ambra siden det var rett oppi veien hos oss, vi kjenner lederen i Hauketo IF, og fikk låne grusbanen MED lys, tusen takk! Ambra er ikke så veldig happy for å være der når de trener på kunstgressbanen ved siden av, ellers er det helt ok, men akkurat den kvelden var det trening, våre to "barn" trente. Men, hun har ikke noe vondt av det, en stund ihvertfall. Da det var pause satte jeg henne i bilen.
Tirsdag kveld hadde vi teorikveld i forbindelse med langrennskurset på jobben, onsdag hadde jeg med meg Gozita og Xit til Toril for rabiesvaksinering (det er så sjelden jeg er hos Toril nå som vi ikke har Siane mer), torsdag kveld var det møte hos Mette. Lise kom også, og vi fikk da kommet litt i gang med forberedelsene til rasepresentasjonen vi skal ha i aprilnummeret av Hundesport. Fredag var jeg en tur hos kiropraktor igjen, godt å få løst opp litt igjen. Planen var å gå en tur i lysløypa på ettermiddagen, men da Lars kom hjem fra jobb etter å ha jobbet overtid var lysten forsvunnet.
Lørdag hadde jeg meldt meg på et foredrag med Gry Løberg som ble arrangert av rasegruppa Staffordshire Bull Terrier på Skullerudstua. Temaet var................., vi kom i gang sånn ca 10.30 og var ferdig rundt kl. 19. Det var ikke kjedelig ett sekund, utrolig gøy å høre på denne foredragsholderen.
Søndag var det å komme i gang med litt ommøblering igjen, fikk gjort litt fredag også da. Jeg prioriterte det fremfor kirkejubileet, 15 år siden den ble bygget opp igjen etter at den brant. Simen og Anders ble døpt i gymsalen til Hauketo skole, og det var rett før kirken ble åpnet. Ganske sent tok Lars og jeg med oss alle hundene på tur i lysløypa, og det var ganske koselig, men jeg synes det er tungt å gå den turen etter middag, og spesielt etter Taco som vi spiser altfor mye av. Tur før middag er mye bedre, så det får nok bli det heretter.

Denne uken er noe roligere heldigvis, ingen planer på kveldstid før fredag. Da er det først frisøren på formiddagen, skal bli godt å få litt striper igjen, føler meg litt freshere da. Kvelden skal brukes på Dogs4All på Lillestrøm, tid for rigging av Norsk Stabyhoun Klubbs stand der. Det er bare å komme innom folkens, dere finner oss på standnr. 231031 i hall D. Lørdag skal jeg stille både Gozita og Alfi og jeg er litt spent på akkurat det, for bernerringen er i hall B og stabyhounringen i hall D. Har funnet ut at Gozita skal stilles veldig tidlig i åpen klasse, men det er jo min 20 stk i den klassen, så jeg håper jeg får stilt henne ferdig før det er Alfis tur. Stabyhoun er nesten sist i sin ring, så vi får bare krysse fingrene. Håper jo at Gozita skal få en rød om ikke annet, større forhåpninger enn det har jeg ikke. Om ettermiddagen/tidlig kveld er det ekstraordinært RS i NKK, og jeg hadde egentlig ikke tenkt meg dit, men da jeg så at dette faktisk vil bli et reelt valg med flere kandidater ble det litt mer interessant. Men, er ikke finalene ferdig, så drar jeg ikke. Har ingen store forhåpninger om at Alfi skal bli BIR, men blir en av de norske det, vil jeg se finalene. Og dessuten kan det vel hende at vi skal i BIS veteran som er helt til slutt denne dagen.
Søndag er det siste økt på standen og rydding til slutt, så denne helgen blir viet Dogs4All fra fredag til søndag.

Siden jeg ikke har noen andre bilder, tar jeg med noen av konfirmasjonsbildene som ble tatt hos Nordstrandsfotografene, de ble så flotte. Takkekortene ble skrevet på søndag, og er forhåpentligvis fremme hos de som skal ha i morgen.

Mye å gjøre både på jobb og hjemme.

2010-11-10T16:00:00.002+01:00

Denne måneden har jeg fått litt andre arbeidsoppgaver for en periode fremover, vi skal i gang med et nytt e-handel system, og jeg har blitt involvert i dette. I første omgang er det mye oversettelser som skal legges inn, og etterhvert blir det mye testing. Hjemme holder vi på med ommøblering, men det går ikke så fryktelig fort. Når jeg kommer hjem fra jobben ved 18-tiden, er jeg ikke mest opplagt til akkurat sånt, så da blir det enten litt jobb ved PCn eller avslapping i sofaen foran TV. Fredag til søndag er derfor satt av til det, men så hender det jo at vi har andre planer disse dagene. Men, skal være ferdig til jul, det må vi.

Siste helgen i oktober var vi på utstilling i Letohallen med Gozita og Alfi, det var ganske deilig å ha begge rasene i samme ring. Jeg var litt spent på hvilken premiering Gozita skulle få, men hun fikk en 1. premie, med bemerkning om høy haleføring. Jeg var fornøyd med det, 15 tisper var det med i åpen klasse. Får vel stille henne litt fremover nå, neste utstilling er Dogs4All siste helgen i november, så får vi se om det blir noen på nyåret før hun begynner å røyte. Det var to stabijer med, Alfi i veteran og Paksi i junior, begge fikk CK og Alfi ble BIR. Vi hadde med oss Ambra i bilen, og Lars tok seg en lang tur med henne mens vi ventet på finalene. Det var også med en valp, som naturlignok ble BIR. Det er ikke så veldig spennende å være med i en gruppefinale når man er alene. I BIS Veteran og BIS merket jeg at Alfi var ganske sliten, og ikke spesielt opplagt. Da finalene var ferdige, bestemte jeg meg for at dette var siste gang med Alfi på en liten utstilling. Blir nok ikke så veldig mange utstillingene på henne neste år, men kanskje en og annen NKK utstilling. Håper å få med meg noen fra C-kullet til Bø, der kan de stille i juniorklasse. Kanskje jeg stiller Xit litt mer neste år, også håper jeg å få stilt Ambra til våren når utendørsutstillingene er i gang igjen. Hun har forandret seg på mange områder etter valpekullet, så jeg håper hun kan like utstilling litt mer enn hun har gjort før.

Gry og Kenneth var i Letohallen lørdag, da hadde det visst vært mye trangere enn da vi var der på søndag, jeg syntes det var ille nok da. Bebe ble BIM og Bailo BIR og BIG 1.

Fredag i forrige uke var jeg hos kiropraktor på formiddagen, og der hadde jeg ikke vært siden rett før Verdensutstillingen i juni. Været denne dagen var strålende, og da jeg kom hjem tok jeg med meg jentene på en tur i lysløypa. Da Lars kom hjem fra jobb dro vi rett til fotografen for å se på konfirmasjonsbildene som var ferdigredigert. Du verden så mange flotte bilder av gutta våre, hele to timer var vi der.

Lørdag fikk jeg gjort en del hjemme, bl.a. fjernet gamle blomster i blomsterkassene, og de som henger på veggen fikk jeg byttet til Erica som jeg kjøpte på Bryn hagesenter. Der har de så flotte, kraftige Erica, liker dem veldig godt. Om ettermiddagen var vi i bursdag til vår herlige niese Ida som fylte 10 år 4. november. Simen og Anders var ikke med, for de skulle i en annen bursdag denne kvelden.

Søndag formiddag gikk jeg også en tur i lysløypa med jentene, var nok litt sent ute, for det var forferdelig masse mennesker der. Jeg har alltid med meg godbiter, så jeg tar hundene inn til meg når vi møter noen. Planen var at jeg skulle stå opp tidligere, men jeg sov forferdelig dårlig den natten, så da var det ikke særlig fristende å stå opp tidligere. Resten av dagen ble brukt ute med å klippe ned diverse busker. Lars fikk oljet utebordet og fikk tatt ned noen av trærne som var fylt opp med ekler larver i sommer. Har hatt dem de siste fire årene, men i år var det bare helt grusomt. Det krydde av dem på porten, bildekk og ja, nesten overalt, skikkelig æsj.

I kveld skal vi alle på YOU messe i Oslo Spektrum, denne messen er for elever i 10. klasse, og viser en del av de valgmulighetene de har når de skal søke på videregående skoler. I morgen skal Simen og Anders med skolen, men det er kun i kveld at det er åpent på kvelden for foreldre.

Fredag morgen skal Lars og jeg til Strömstad for å få service på den "nye" bilen, en Audi, masse penger å spare på det. Jeg har bestilt meg et nytt trimmebord fra Häromis, som har blitt sendt dit, praktisk. Resten av helgen må jeg få gjort masse mer med den ommøbleringen. Deilig å være ferdig ute, og det var jo i grevens tid, for i natt og i dag har det snødd litt.

Neste uke blir ganske travel, noe hver eneste kveld.

Ellers må jeg jo nevne at det går bra med Chaos hos den nye familien, og han har masse kontakt med søster Chira.

Høsttreff, agility og omplassering.

2010-10-28T21:52:00.000+02:00

For en uke siden hadde jeg ikke fått lastet ned bildene fra høsttreffet til Stabyhounklubben på Svartskog lørdag 17. oktober, her er noen smakebiter.

Torsdag kveld for en uke siden var jeg på styremøte hos Kenneth, også det på Svartskog, og mens jeg var der fikk jeg en tlf fra eieren til Chaos. Jeg ringte han opp etter møtet, og det var ingen hyggelig beskjed å få at de følte det var best å omplassere gutten pga helseproblemer i familien. Sånt er selvfølgelig ikke gjort over natten. Da jeg kom hjem la jeg ut info på FB, etterhvert også på både den norske klubbens hjemmeside, og vår.

Lørdag var jeg med Lars på agilitystevne i Tønsberg, nærmere bestemt Melsom, i en kald ridehall. Mens jeg var der kom jeg på at jeg skulle sende SMS til de som har søsknene, i håp om at kanskje de visste om noen som var blitt sjarmert. Jeg fikk ganske raskt svar fra Hilde som har Chira om at de nok muligens visste om noen som kunne være interessert. Mens vi var på stevnet fikk jeg SMS fra en annen Hilde, og det var en forferdelig trist beskjed. Sianes bror Kendo hadde fått sovne inn, litt over 11 år gammel, det kom noen tårer da ja. Han og Siane var et ekstremt spesielt søskenpar som har satt dype spor etter seg, og vi har så utrolig mange gode minner etter dere. En epoke er slutt, dessverre. RIP Kendo!

Xit startet bra på stevnet med å vinne agility klasse 2 mellom, veldig synd med litt over 1 sekund i tidsfeil. Han hadde en liten stopp foran et hoppehinder, og det var nok. Lars valgte en liten reisekoffert som premie, og fikk rosett. Det ble disk både i lagløpet og hopp.

Tirsdag kveld var jeg hjemme hos Chaos sammen med familien som var interessert i å overta han, og i kveld var vi tilbake for å hente han. Det er tungt å måtte ta sånne beslutninger, og for noen kan det kanskje virke enkelt, men det er ikke alltid at det er det. At man tenker på hundens beste er det aller viktigste, og jeg er ganske sikker på at Chaos får det kjempefint sammen med familien på Kolsås, som forøvrig er gode venner av Chiras familie. Hans Tryggve har gjort en kjempejobb frem til nå, Chaos er en kjempeherlig hund som har veldig mye til felles med Skjalg. Rolige og robuste begge to. Jeg ønsker familien Normann/Hermanrud lykke til!

Jeg kjenner at jeg er ganske tom nå, og det skal bli deilig med litt akupunktur i morgen. Lørdag har jeg enormt mye jeg skal gjøre her hjemme, søndag er det utstilling i Letohallen med både Alfi og Gozita.

En helt vanlig uke.

2010-10-21T16:55:00.000+02:00

Hele forrige blogg ble viet til Alfis fantastiske plassering på Hamar, og dermed gikk en annen plassering litt i glemmeboken. Helga-Mari og Amigo var på en uoffisiell utstilling arrangert av Haugesund og Omegn Hundeklubb søndag 10. oktober, og Amigo ble plukket ut blandt de 6 beste i BIS finalen, men ble uplassert. Uansett, en flott plassering. Gratulerer!

Fredag formiddag var det et strålende vær, og jeg tok med meg Alfi, Ambra og Gozita på tur i lysløypa vår. Underveis fant jeg en stubbe som jeg la godbiter på, og Gozita var ganske rask på labben. Ambra hang ganske godt med hun også, mens Alfi ikke brydde seg nevneverdig.

De er ganske forskjellige når vi går på tur disse hundene. Ambra driver nesten med rundering der hun søker ut og kommer tilbake hele tiden, Gozita løper litt hit og dit, men ikke for langt unna mor må dere vite, og Alfi går og tusler i sitt eget tempo. Damen blir 9 år i januar, så hun er en godt voksen dame, men i veldig fin form.

Denne dagen hadde jeg tatt bilen opp til parkeringsplassen, for jeg hadde planer om å gjøre litt med hundene da turen var ferdig. Ambra har de siste årene hatet utstilling, og selv om det nå er veldig lenge siden hun har hatt på seg et utstillingsbånd, så viste hun tydelig at dette ikke er gøy. Hun la på ørene når jeg hadde fått på henne det båndet, men vi løp litt og stilte litt opp, også får jeg prøve om dette kan bli litt gøy etterhvert. Ambra har fått en veldig mye finere kroppsform nå etter valpekullet, og pelsen har også kommet tilbake, bortsett fra en del på halen da. Det hadde vært litt gøy om vi kunne fått de to siste småcertene på henne, men vi får se. Jeg får bruke en del tid på henne i vinter, så får vi bare håpe.

Det ble både lydighet- og utstillingstrening med Gozita, ikke så veldig mye av førstnevnte. Gozita står nok penest når jeg ikke rører henne, men trenger å få strukket bakbena litt bakover for å ikke virke så sammentrykt.

Jeg tok ut Alfi litt også, for å ta noen bilder av henne. Ingen vits i å trene med henne, utstilling kan hun, og sånne andre ting gidder hun ikke.

Lørdag kveld var det tid for feiring av Lars eldste bror som fylte 50 år i september, og det ble en kjempekoselig kveld. Odd-Henrik og Birgitte er flinke til å gjøre i stand alt selv, er litt misunnelig der! Simen, Anders og flesteparten av de andre litt yngre fikk være med på første del av kvelden, mens resten av kvelden og natten var forbehold oss "voksne". Vi var hjemme rundt kl. 1.30 og det var sånn passe med tanke på at vi skulle på tur med Stabyhounklubben kl. 12 dagen etter, eller samme dag blir det vel.

Det ble et veldig vellykket høsttreff for folk på østlandet, hele 15 stabijer møtte opp, og i tillegg hadde vi med Gozita og Xit. Ambra måtte dessverre bli hjemme pga sår under den ene poten. Hun får det fra tid til annen uten at jeg egentlig vet hvorfor. Kari Birgit hadde med seg Flaks som er litt eldre enn C-valpene våre, han er en Aussie som er black merle tror jeg. Bildene har jeg ikke fått lastet til PCn enda, så de får komme i neste blogg.

Søndag var det NKK utstilling i Tromsø, og der var Stine og Buffi. Denne gangen ble de slått av Lady som ble Norsk Utstillingschampion denne dagen, gratulerer! Men, ingen grunn til å henge med hodet, for det ble res CACIB for denne strenge dommeren.

Denne helgen er det agilitykonkurranse i Tønsberg på lørdag, og jeg blir med en tur dit. Samme dag eller dagen etter må vi på hytta for å stenge vannet og sette inn utemøblementet, rett og slett stenge hytta før vinteren setter inn. Ikke sikkert vi rekker det helt da, siden det er meldt snø senere i dag.

Ønsker alle en riktig god helg!

Alfi - BIG 1 på NKK Hamar 9.10.2010!!!!!

2010-10-14T23:45:00.000+02:00

Det har tatt noen dager å fordøye denne seieren, jeg må si det. At det var overraskende er det ingen tvil om, jeg trodde jo ikke at Alfi skulle bli beste tispe en gang for den dommeren. Hun har fått CK for han de to gangene hun har vært stilt for han. Første gangen, etter kullet i 2007, ble hun 4 BTK på Kongsvinger i oktober, forrige gang var i Drammen juni 2009, da ble hun 2 BTK med RES CACIB i et øs pøs regnvær. Den gangen ble Lexi BIR, og jeg hadde bedt Tone om å melde på henne nå. Hun ble 3 BTK med RES CACIB. Det er ikke alltid lett å forutsi hvordan resultatet blir, og hundene forandrer seg jo de også. Bailo som ble BIM, fikk ikke CK en gang for denne dommeren i 2009, så det sier jo litt. I år har han vært uslåelig for alle dommere han har stilt for, bortsett fra en utstilling i januar. Da vi hadde blitt plassert som BIR og BIM måtte Kenneth fortelle at vi også hadde stått sånn på verdensutstillingen, og dommeren Christen Lang fra Norge ble helt rørt da han fikk vite det. Jeg fikk kortet hans, og fikk beskjed om å sende bilde. Ja, det var også et kapittel for seg, Alfi var ikke samarbeidsvillig på noen som helst måte, men ved hjelp av dommerelev Jan Roger Sauge fikk vi det til.

Bebe ble nr.2 i championklassen bak Lexi med CK, og ble til slutt nr. 4 i Beste Tispeklasse.

Alfis barnebarn Izabella fra Sverige (som er etter Bebe og Bailo) stilte i Norge

for første gang, og fikk en 1. premie i unghundklassen

Det var 6 raser kvalifisert til gruppen; engelsk setter, irsk rød og hvit setter, gordon setter, korthåret vorstehher, pointer og stabyhoun. 9 raser var påmeldt, men Kenneth kunne fortelle at dommeren hadde vært streng og på ingen måte gitt ved dørene. På irsk setter var det ingen kvalifiserte og heller ikke på kleiner münsterländer, og jeg aner ikke om den ene bracco italianoen møtte, de gjør det jo normalt veldig bra. Dommer Christen Lang sa takk for i dag til gordon setteren, og da var vi jo sikret en plassering, var kjempehappy allerede da jeg. Den røde og hvite irske setteren ble BIG 4, vorstehheren BIG 3, og da steg spenningen. Av erfaring er jeg veldig klar over hvilket katalognummer jeg har, for det er nemlig det de roper opp først. Når vi da står to igjen, er det vinneren som blir ropt opp først, og det blir OSS. Lars fikk fanget opp reaksjonen på bilde akkurat da, gøy!

Også var det seiersbildet!

Trenger jeg å si at dette var stort?? Det er første gang en norskeid stabyhoun står som BIG 1 på en NKK utstilling. For nøyaktig et år siden sto Jissa til Jenny fra Sverige på samme plass på akkurat samme sted, det var på en søndag, og vi andre hadde reist hjem før gruppefinalen. Det angret vi på i ettertid, vi skulle jo vært der og gratulert dem. Hvis jeg ikke husker helt feil sto Teddy og Margareta som BIG 1 på NKKs utstilling i Rogaland for flere år siden, jeg husker ikke helt når. Jeg tror det var på begynnelsen av 2000 en gang, for jeg stilte Siane som veldig ung, og jeg var på tur med Stein Feragen. Tror vi hadde oppdaget stabijen, men tror ikke vi hadde fått Alfi, så det kan ha vært i 2001 muligens. Etter at BIG 2, som var engelsk setteren, var blitt plassert var det vår tur til å bli tatt bilde av sammen med gruppedommeren, og etter det fikk vi ta seiersrunden. De som eier engelsk setteren er to veldig koselige mennesker som heter Hilde og Knut Albech fra Hagan, de er innehavere av Kennel Bekkensetra. Jeg traff dem første gang for mange år siden da vi besøkte vår gode venninne Anne-Lie Högberg i Sverige, for da stilte vi Alfi og Siane på utstillingen i Ransäter. Det var Knut som startet praten, sånn er det med nordmenn i utlandet, og siden det har vi snakket med hverandre mange ganger. Da Knut ble plassert som BIG 2 med Tiny ga han meg en Highfive da han gikk forbi, kjempekoselig! Dommer Christen Lang hjalp meg ut av ringen med premier og rosett, hyggelig gjort. Utenfor ringen ventet Lars, Kenneth, Gry, Tuva og Tone, og du verden så koselig at de var der, det er godt å ha noen å dele den gleden med. Tusen takk til dere alle sammen!!

Etter et par grupper til, og BIS avlsgruppe og oppdretter var det tid for BIS veteran. Arne Foss dømte denne finalen, og han hadde satt Alfi opp til BIR på Norsk Vinnerutstilling på Lillestrøm i fjor så jeg visste jo at han likte henne litt. Men, for en gruppe, det var bortimot 20 hunder med. Arne Foss gratulerte meg med gruppeseiren da han kom inn i oppsamlingsringen, og lurte på om jeg hadde mange stabijer. Det har jeg jo ikke, og den andre synes slett ikke om utstillinger. Synd hun ikke har fått de genene fra moren. Alfi og jeg sto nest nederst i den lange rekka, og ble plukket ut i finalen på seks. Her ble vi ikke plassert, men du store min, helt utrolig å få være med så langt. Hvilken dag!!!

Da vi var kommet utenfor hallen kom Lars plutselig på at han måtte på et visst sted før vi gikk til bobilen, så da ble jeg stående ute med Alfi og bur for å vente på han. Og mens jeg sto der og ventet kom det to blide, hyggelige damer forbi og fortalte at de var fans. Så utrolig morsomt! De skulle være tilstede under BIS finalen også.

I og med at NKK legger ut resultater forløpende på nettet kan andre som ikke er tilstede også følge med. Først legges alle BIR vinnerene ut, og deretter finaleplasseringene. Relativt raskt fikk jeg en gratulasjonsSMS fra Kathrine etter at Alfi hadde blitt BIR. Men, etter gruppeseieren kom denne: "HEIA BRITT OG ALFI!!! RÅTT!!!!!" Kathrine skulle stille flat dagen etter, og skulle heie på oss i BIS finalen, koselig.

Kvelden ble feiret med at Lars grillet mat til meg utenfor bobilen, og jeg helte i meg en boks med pærecider, tjoho! Vi var ganske slitne, så det ble tidlig til køys, jeg var vel i seng ved 22-tiden, og Lars la seg en god stund før det. Jeg måtte jo sjekke FB litt først jeg da.

Søndag var det tidlig opp, oppmøtetid for klasse 2 mellom var kl. 10, og Lars ville veldig gjerne være der ca en time før. Det var godt og avslappende å være der for meg, ikke fullt så avslappende for Lars denne dagen. Xit disket i første løpet, Lars sa han var helt bortreist pga noen løpetidslukter ved startområdet, han ville ikke ha godbiter en gang. Med løpetisper hjemme også, skulle det vel ikke så mye til for å sette han litt ut av spill. Uzys agilityløp var egentlig helt greit helt til han kom til vippa, den skulle han ihvertfall ikke over, så det ble disk på han også.

Etter disse løpene tok jeg meg noen runder i hallen. Var innom flatringen der Kathrine og Aris hadde vunnet BHK med CACIB, wow! Aris ble N Uch på NKK utstillingen i Rogaland noen uker tidligere. Hvilken debut i championklasse på en NKK utstilling. Var selvfølgelig også innom bernerringen en liten tur der jeg så at Ronja var åpen klasse med CK, håpet virkelig at de endelig skulle klare å få det siste certet på henne. På vei tilbake til agilityringen traff jeg en annen dommer, Eivind Mjærum, som også gratulerte med gruppeseieren. Han sa at Alfi utmerket seg i den gruppefinalen, og at det ikke var noen tvil om hvilken hund som var best. Sånt varmer. Da jeg kom tilbake til agilityringen var Follo i gang med laget, Xit gikk veldig bra og det samme gjorde kooikeren, men det hjelper ikke når de to andre disker, bl.a. Uzy. Dermed blir det ikke noe NM på Xit i år. Disse andre på laget har fortsatt muligheten siden de tok NM napp den dagen vi hadde konfirmasjon, men da må det gjøres i Tønsberg om en uke. Lars og Xit skal også dit, og jeg regner med at jeg blir med. Jeg tok meg en ny runde i hallen, og da jeg kom til bernerringen igjen var de ferdig. Ronja hadde blitt BIM med CERT og CACIB og UTSTILLINGSCHAMPIONAT! Så utrolig fortjent, gratulerer nok en gang!!

Tiden begynte å nærme seg for å hente Alfi i bobilen, hun hadde ligget der hele dagen for å lade batteriene til BIS finalen. Jeg ville ha med meg alle finalene, så jeg var inne ved 14.30 tiden. Men, før jeg gikk ut av hallen var jeg innom flatringen der de hadde kommet til beste tispeklasse, altså var det like før BIR og BIM. Kathrine plasserte kameraet sitt hos meg, og jeg knipset i vei, og tenk, de ble BIR - Gratulerer Kathrine, kjempegøy! Jeg skulle ta BIR og BIM bilder, men det var ikke så enkelt, for langlinsa satt på. Jeg begynte å lure litt på hvor det ble av Lars etterhvert som finalene skred fremover, men da jeg ringte var han på andre siden av ringen. Kathrine og Aris ble plukket ut i en finalegruppe på seks i gruppe 8, men ble uplasserte. Uansett, en flott prestasjon.

Vi hadde ingen forhåpninger om plassering i BIS, bare kjempegøy å få være med. Det var mange flotte hunder og kjente handlere, så her var det bare å vise det beste vi kunne. Fra grp 1 var det med schäfer, grp 2 berner sennen - Ola Odelsgutt av Hiselfoss, grp 3 kerry blue terrier, grp 4/6 en strihåret dachs fra Danmark, grp 5 en american akita, grp 8 en portugisisk vannhund, grp 9 en mops og fra grp 10 en greyhound. Bare det å entre ringen var en opplevelse, og dommer Arne Foss brukte veldig god tid på hver enkelt hund i tillegg til at vi fikk løpe sammen enda to runder før vi ble sendt ut. Best In Show ble den strihårede dachsen, nr. 2 greyhounden, nr. 3 schäferen og nr. 4 den portugisiske vannhunden. Wow, for en helg! Xit hadde avsluttet med et flott løp i hopp, og ble nr. 3 med bare noen få sekunder i tidsfeil. Det var hans første pallplassering i klasse 2.

Før vi pakket bobilen tok vi noen bilder med premier og rosett.

På vei nedover køet det seg mot Minnesund, og mens vi sto i kø kom denne SMSen fra Kathrine: "Ettersom køen her går i 6 km/t benytter jeg anledningen til å si at jeg syntes dere gjorde en flott figur i en hard BIS konkurranse i dag. Håper du følte det selv også." Den varmet langt inn i hjerterota, tusen takk! Ja, jeg følte at det gikk bra jeg også, Alfi var fokusert hele tiden, bortsett fra litt innimellom når vi sto og ventet. Sofie Wollbraaten tok disse bildene av Alfi i BIS finalen, flotte actionbilder.

Tirsdag kveld sendte jeg bildene fra BIR/BIM og gruppefinalen til dommeren, og fikk følgende svar tilbake:

Tusen takk for fine bilder! Det var en glede for meg å dømme rasen på Hamar. Veldig bra kvalitet etter min mening. Det var jo også meget hyggelig (og betryggende) at jeg satt opp de to verdensvinnerne fra Herning og at det var Hans v d Berg som dømte disse der. Virkelig imponerende at to norske hunder ble verdensvinnere i denne rasen!

Lykke til med rasen og med oppdrettet. Det var en verdig gruppevinner og det var det stor enighet om blandt de andre dommerene.

Vennlig hilsen

Christen Lang

Veldig flott tilbakemelding å få, ikke bare for oss, men også for rasen. Alle 7 stabijene fikk rød sløyfe, og det må vi være fornøyde med.

De to siste kveldene og nettene har jeg brukt til å oppdatere hjemmesiden, og jeg kjenner at jeg er litt på etterskudd når det gjelder søvn. Men, i morgen og resten av helgen er det FRI. Lørdag kveld skal vi feire Lars eldste bror som fyllte 50 år i september, og søndag skal vi ha østlandstreff for stabyhoun på Svartskog.

I går kveld sendte jeg over bilder og info til den nederlandske klubben NVSW, og nå ligger nyheten ute der også. Her ligger resultater og bilder på NKKs sider.

Etter jobb i dag dro jeg på foredrag med Runar Næss på Furuset, Lars møtte meg på P-plassen der. Et kjempeflott tiltak av Bernerklubben avd Oslo og Omegn.