søndag, mai 08, 2016

E-kullet er født.

Onsdag formiddag 27. april ble E-kullet vårt født, 8 valper; 4 hanner og 4 tisper, perfekt antall og fordeling. Var ikke så veldig lei meg for at det ikke ble 10 eller flere egentlig, dette antallet er bedre for både Delphi og oss. De kom altså 4 dager før termin, og for aller første gang startet fødselen midt på dagen. Hun startet med oppblokkingen tirsdag kveld, og da jeg tok tempen både om kvelden og morgenen etter så var den ikke endret fra da jeg tok den mandagen. Dermed slo jeg meg til ro med at det garantert ikke ble noe fødsel før til kvelden som vanlig. Har vel egentlig aldri pesa så veldig mye med denne temperaturmålingen, da det kan virke stressende for tispa å holde på med det hele tiden.


Egentlig hadde jeg en time hos kiropraktor kl. 10, men sendte han en SMS på morgenen og fortalte at jeg ikke tok sjansen på å reise fra Delphi, hadde fortalt han at valpefødsel var rett rundt hjørnet, så han var forsåvidt klar over det. Jeg lå i dobbeltsengen og snakket med en god venn om rasen vår da jeg plutselig ser at Delphi begynner å presse litt. Ups, bare å legge på. Lars var på jobb, trodde det skulle gå fint til han kom tilbake på ettermiddagen. Kl. 13.04 kom  den første valpen, en tispe, den neste kom 13.32, en hanne. Jeg måtte hjelpe Delphi med navlestrengen på den første, men de andre tok hun selv. Jeg begynte nok å bli litt bekymret da det hadde gått to timer og ingen flere valper hadde kommet,  men så etter ca 2 timer og 20 minutter kom den tredje, også det en tispe. Resten kom med ca en times mellomrom, den siste kl. 20.17. Det ble nesten annenhver tispe/hanne, bortsett fra at hanne 2 og 3 kom etter hverandre. Fødselen var like uproblematisk som den var for Delphis mor og mormor på begge deres kull. Er så takknemlig for det. Jeg mener å huske at Lars rakk å komme hjem før nr. 3 kom siden det tok såpass lang tid. Valpene til Delphi hadde ikke på langt nær samme vekt som Ambra sine, men det spiller ingen rolle så lenge de er bra nok og levedyktige. Ingen dødfødte i kullet heldigvis. Siden vi hadde sett 8 helt klart på røntgen, og det utover kvelden ikke så ut til å komme noen flere, og Delphi var rolig, slo vi oss til ro med at vi hadde fått ut alle.


Valpene er i dag 11 dager gamle, og de har lagt på seg jevnt og trutt, nå går vi og venter på at øynene skal åpnes og at de etterhvert skal høre også. En helt ny verden åpner seg for dem. Noen av dem prøver seg opp på alle fire bena noen ganger. Delphi er en fantastisk mor, og er veldig avslappet, faktisk så avslappet at hun innimellom legger seg helt på rygg. Valpene virker veldig fornøyde og mette så mat er nok ikke noe problem. De gangene de skriker er som regel fordi de er litt langt unna mor i valpekassen. Men, fantastisk å se hvordan de jobber seg fremover ved hjelp av små ben og en god luktesans.


Men, vi har jo hatt et par hundebursdager siden jeg skrev sist. Vårt foreløpig eneste bernerkull fylte 4 år 22. april, dessverre er det bare 6 av 8 igjen. Leon fikk benkreft før jul, og det var ingenting å gjøre for han. Heldigvis har Viviann og ungene fått en ny valp fra Bjørg hos Kennel Apoletano.

Dagen etter var planen at jeg skulle kjøre til Letohallen siden jeg skulle jobbe for Bernerklubbens utstilling søndagen. Buskerudavdelingen hadde ansvaret for parkeringen, og jeg hadde meldt på Gozita i veteranklasse for første gang siden hun fylte 8 år den 18. april. Lynet var også påmeldt, men siden slutten av uken før hadde jeg forferdelig vondt i høyre foten. Det begynte med en vond legg som også var veldig hoven. Dro først til kiropraktor som ikke ville gjøre særlig mye siden det var så veldig hovent. Han nevnte for meg at det kunne være en benbetennelse, men også en liten fare for blodpropp. Da syntes jeg det var greit å ta en sjekk hos legen for sikkerhets skyld, og fikk time to dager senere. Han var ganske sikker på at det ikke var blodpropp, puh, men fikk beskjed om å smøre på Voltarol Forte Gel og avlaste et mest mulig. Ikke enkelt det når man skal gå flere turer med hundene pr dag. Etterhvert kom det også snikende en vond hæl som bare ble verre og verre. Ringte legen, og fikk beskjed om å smøre på der også. Det ble altså helt umulig for meg å trå ned på den foten, og med en nært forestående fødsel var jeg bare nødt til å bli hjemme, liggende i sofaen med benet godt plassert på noen puter foran TVen.

Marco fylte 5 år 28. april, skal bli veldig spennende å se om han elsker valper like mye nå som for 3-4 år siden da han var helt fantastisk med bernerkullet og D-kullet.


Denne uken begynner vi så smått med litt valpebesøk av de som skal ha valp fra oss. Neste helg er det pinse, og med det Bernerklubbens hovedutstilling  på Torpomoen. Har ikke vært der på mange år siden Gozita ikke har vært noen utstillingsstjerne, men i år drar jeg dit på søndag når det er tispenes tur. Må jo stille henne i veteran klasse. Tenker hun synes det blir fint med bare meg og henne på tur nå som hun får altfor lite oppmerksomhet pga disse valpene.