Snart blir det valper her.

Denne bloggen vil i hovedsak handle om Delphi, og det som har skjedd fra hun fikk løpetid og frem til i dag. Men, også litt annet.

Fem dager etter at løpetiden startet, søndag 21. februar, tok Delphi og jeg turen til Sandefjord for at hun skulle få akupunktur hos Eve Thoresen. Selv om stabijene ikke sliter mye med at tisper går tomme sånn jeg ser det, så fikk hun en nål for å kunne la seg befrukte lettere. Jeg fikk også en nål siden jeg på den tiden var i særdeles dårlig form.

Dagen etter dro jeg inn til Oslo og veterinær Thomassen på NMBU for å sjekke progesteronverdien (hvor langt Delphi har kommet i forhold til eggløsningen). Jeg visste veldig godt at dag 7 var altfor tidlig, men ønsket å heller starte litt i forkant siden jeg trodde hun kunne være klar rundt dag 9-10. Senere på dagen fikk jeg vite at den bare var på 2, og Thomassen ville ha oss tilbake fredagen.

Onsdag var det tid for den siste leptospirosevaksinen til både Gozita og Delphi hos Kongsberg Dyreklinikk, så det gikk slag i slag disse dagene.

Så var det nytt besøk hos Thomassen fredag formiddag, og der inne var det en haug med studenter som ventet på oss. Jeg syntes Delphi taklet det veldig bra, for ikke bare var de der, men det var også de som tok både blodprøve og utstryk. Forsto på Thomassen at det hadde skjedd en masse i utviklingen disse dagene med frøkna, og ut i fra at verdien hadde vært 2 mandagen, tippet han at den var på 12 den dagen. Senere fikk jeg en SMS fra han som viste at det stemte, han skrev at søndag og mandag ville bli fine paringsdager. Dermed var det bare å få bestilt båttur fra Larvik til Hirtshals dagen etter, og gi beskjed til eiere av hannhund om at jeg ville komme søndag så de fikk gitt beskjed videre til hotellet. Siden jeg ikke lenger orker å kjøre så veldig mange timer pr dag lenger, valgte jeg å ta en overnatting på dansk side i nærheten av grensen til Tyskland.

Lørdag formiddag dro jeg fra Larvik, og som vanlig hadde jeg bestilt sete på Business class, synes det er veldig komfortabelt, og spesielt når jeg reiser alene. Båten ankom Hirtshals kl. 16.30, og da var det å kjøre til første mulige rasteplass for lufting av jentene. Deretter bar det videre til kroen der jeg hadde bestilt rom. Bov Kro i Padborg, et veldig hyggelig sted som hadde laget et flott rekesmørbrød til meg siden jeg ikke rakk å spise middag. Jeg kunne like at rommene lå sånn at man kunne gå rett ut, og ikke som på et hotell. For å komme til matsalen måtte man da ut og inn igjen, men det var helt greit. Selv om det ikke ble så veldig mange timers kjøring den dagen, hadde det likevel blitt en lang dag, og det var godt å kunne slappe av på rommet.

Jeg spiste en deilig frokost søndag morgen før vi dro videre til Nederland, nærmere bestemt Arnhem. Var egentlig litt småbekymret for at reisen kunne ha påvirket Delphi, hun er ikke så veldig glad i å reise langt. Husker moren hennes 3 år tidligere som holdt på å voldta Gozita, og da var jeg mer bekymret for at jeg skulle komme for sent. Kjøreturen gikk greit, men jeg hadde litt problemer med å finne selve hotellet da jeg kom frem. Var en del veiarbeid der, og inngangen lå inne i en bakgård, så kanskje ikke så rart, men da jeg fikk litt mer info fant jeg det. Der ble jeg møtt av Grace som eier Jorne, veldig koselig. Vi avtalte at hun skulle komme tilbake et par timer senere så vi fikk slappe av litt.

Må si jeg var litt spent da vi kom hjem til dem, Grace og datteren tok med seg Jornes sønn og Gozita på tur mens vi andre skulle ordne med paring. Da Delphi kom innenfor døren brettet hun pent halen til side, og det var ikke noe å si på interessen fra Jorne, en lettelse bare det. Vi fikk dem inn i stua, og Delphi stilte seg opp mens han prøvde. Govert hjalp han litt, og vips så var det paring, enkelt som bare det. Ikke et pip kom det fra frøkna selv om det var første gangen. Etterpå dro vi tilbake til hotellet, og spiste middag sammen der, veldig koselig.

Neste dag hadde vi hele formiddagen for oss selv, men på ettermiddagen dro vi avgårde sammen med Grace for å kjøpe en DoggyRide som vi kan bruke til valpene. Siden de ikke var ute i butikkene enda, fikk vi komme der de hadde et lager, og ble vist tre forskjellige modeller. Jeg endte opp med den dyreste, men syntes ikke prisforskjellen var så mye i forhold til hva jeg fikk. Dette var en jubileumsmodell i aluminium med refleks på sidene, og inkludert i prisen var også en madrass til å ha inni. Denne tålte også mer vekt enn de andre modellene. Har ikke sett disse i Norge før, men oppdretterkollegaene Arne og Sølvi Havsø hadde kjøpt en sånn for et par år siden der nede. Kom plutselig på det en drøy uke før vi skulle dra, så Grace fikk tid til å undersøke litt før jeg kom. Veldig takknemlig for all hjelp fra henne.

Må jo legge til at da jeg var på utstilling i Letohallen påskeaften så jeg flere med sånne, så nå har de nok kommet til Norge tydeligvis.

Senere kom Grace for å hente meg på hotellet, dvs at jeg kjørte etter henne hjem til dem. Jeg kunne jo sikkert brukt GPS, men veldig hyggelig gjort. Paringen gikk like enkelt som dagen før, med ca 20 minutter heng. Ikke alle som er så heldige å få paring på selveste skuddårsdagen.

Denne skjønne prinsessa tilhørte datteren, de hadde en gul bror også.

Denne kvelden hadde vi for oss selv, og da jeg ikke er så glad i å spise på restaurant alene, bestilte jeg mat til rommet. Siden vi nå hadde fått to fine paringer, hadde jeg bestemt meg for å prøve en gang til før hjemturen skulle starte onsdag morgen.

Denne flotte kirken lå rett ved hotellet

Jeg hadde fått en henvendelse via Grace om jeg ville besøke Ineke Bosboom, og det gjorde jeg tirsdag formiddag. Henne ble jeg kjent med da vi var på det internasjonale møtet i Nederland for 2 år siden. Da jeg kjørte dit ble jeg plutselig veldig i villrede når jeg plutselig havnet i Tyskland, og egentlig ikke fikk med meg at kjørte inn i Nederland. Men, da jeg så mange nederlandske biler skjønte jeg at jeg var der igjen. Hennes ene tispe hadde blitt paret med den sønnen Grace og Govert har første dagen vi hadde paring, så de venter valper omtrent samtidig med oss. Det var veldig koselig å komme på besøk, og de hadde en skikkelig herlig fugl med masse personlighet.

Senere var det tid for siste paringsforsøk som forøvrig gikk like enkelt og greit som de to foregående, betaling og underskriving av papirer før et besøk hos veterinær for signering i pass for ormekur. Grace og Govert hadde time for vaksinering av begge gutta, så de gikk inn først, og da det var min tur skulle de ikke ha betaling for dette. Godt at det finnes noen som ikke tar seg betalt for denne signeringen. Kvelden ble avsluttet med en middag sammen på en pizzarestaurant, superkoselig. Denne turen var litt annerledes siden jeg kjente Grace og Govert litt fra før, det blir på en litt annen måte. Trist å ta farvel med dem, men håper vi sees igjen.

Onsdag morgen var det tid for å pakke, lufte hunder og spise frokost før avreise. Turen gikk først til Jolanda som bor i Friesland for å hilse på henne, mannen og valpene. Det ble kanskje en liten omvei, men en veldig hyggelig en. Også er det litt ok å kjøre en annen vei enn der man kom, for forandringens skyld. Spiste en deilig lunsj før vi kjørte videre til kroen vår i Danmark.

Denne dagen kom jeg såpass tidlig at jeg også rakk å spise middag. Dette stedet likte jeg virkelig godt, og kommer nok tilbake dit en annen gang også.

Et par som slappet godt av på rommet i Danmark

Jeg hadde bestilt båten tilbake fredag formiddag, for jeg skulle nemlig dra innom Delphis søster Tara, hennes eier Eva Abel og deres familie i Sæby. Jeg hadde god tid den dagen, så dro så sent jeg kunne fra kroen, og var fremme rett etter at Eva var ferdig på jobb. De har et fantastisk flott sted, med god plass til både hunder og hester, og Eva har også innredet et av husene så hun kan jobbe der. Det var superkoselig å besøke dem, og jeg trivdes veldig godt der. Vi gikk en forblåst tur på stranden, dessverre gikk kameraet tom for strøm, så var det en god middag, og det var deilig å bare slappe av. Virket som Delphi også syntes det.

Søstrene sisters; Tara og Delphi

Fredag formiddag var det tid for å ta farvel og sette kursen mot Hirtshals, heldigvis var det ikke så langt å kjøre denne dagen. Og når man har kommet så langt, ser man virkelig frem til å komme hjem. Dessverre gledet jeg meg ikke like mye til å komme hjem til snøen som hadde kommet. Hadde i løpet av denne uken virkelig fått smaken av våren. Men, godt var det uansett, og Delphi satte nok ekstra stor pris på å få ligge i sofaen sin igjen.

Mens jeg var borte fylte lillegutt Xit 8 år, 2. mars ble han veteran.

Jeg har på de tre siste kullene valgt å herpesvaksinere våre tisper i forbindelse med paringer, sånn at vi ikke risikerer å miste kull pga dette. Spesielt gjelder det ved bruk av utenlandske hanner, og hanner som blir brukt en del. Da jeg var på Kongsberg Dyreklinikk for å gi Delphi sin første 10 dager etter første paring fortalte veterinæren meg om en Golden retriever tispe som ikke hadde blitt drektig på sine første paringer. Så valgte de å gi henne herpesvaksine, og da ble det et kull.

Uken etter at vi kom hjem fikk Gozita diarè, hun var heldigvis i fin form, men da det ikke hadde gitt seg fredag valgte jeg å få henne sjekket hos Anicura Drammen Dyreklinikk. Jeg hadde kjøpt med meg I/D fòr og en pasta da jeg fikk Delphi herpesvaksinert, uten at dette hadde hjulpet. Siden Gozita veldig snart fyller 8 år tok vi en full sjekk med blodprøve som heldigvis ikke viste noe. Veterinæren antok at det var et problem i tykktarmen i og med at hun ikke hadde kastet opp, og ble anbefalt et fiberfòr i tillegg til en annen pasta enn den jeg hadde brukt først. Det tok omtrent en dag, så var hun helt bra igjen.

I mars har det gått slag i slag med hundebursdager, alle våre kull er født i mars og april. B-kullet fylte 9 år 17. mars, alle 8 lever fortsatt i beste velgående. Dagen etter fylte D-kullet 3 år, og onsdag 23. fylte de fire gjenværende av A-kullet 11 år.

Påskeaften var jeg på utstilling i Letohallen, denne gang uten hund, men jeg skulle få lov til å stille Bindjigården's Lynet Mcqueen som snart er 6 år for aller første gang. Uken før var jeg på besøk hos eier Line for å bli litt kjent med han, og få trent litt. Da vi kom dit sto det lapp om dommerbytte på ringen, og vi måtte da sjekke hvor vi skulle. Det spilte egentlig ingen rolle, vi fikk litt ekstra tid. Vi var alene, og det ble full pakke med Cert og BIR. Vi valgte å vente på gruppefinalen for treningens skyld, og for gøy, men ble slått av en ung Bracco Italiano, helt greit. Det ble superfine rosetter til Lynet denne dagen.

Foto: Line Halfdansen

Hele påsken var vi på gården, rett før hadde vi fylt opp en diger container, for det meste fra den nye delen av låven. Onsdag før skjærtorsdag kom de og byttet, og den nye ble fylt opp med jernskrap. Lars fikk masse god hjelp av nabo Lars-Henrik, og den containeren betalte vi faktisk ikke noe for da jernskrap betalte seg selv. Simen og Anders var hjemme, men litt sånn til og fra, veldig koselig. Førstnevnte hadde akkurat kommet hjem etter 4 uker i Brasil.

Tok noen bilder av Gozita og Delphi i påsken, 1. påskedag var det 4 uker siden paring.

Lørdag ettermiddag klarte jeg heldigvis å komme meg til en overraskelses sammenkomst for mine berneroppdrettere Liv og Gunnar Flathus. Maija Ånestad mente de fortjente noe for alt de har gjort gjennom alle disse årene for Berner Sennen, eierne og oppdretterne. Så det ble laget en hemmelig gruppe på FB, og deres eldste sønn med familie stilte sitt hus til disposisjon. Mange bernerfolk sendte inn hilsener og bilder som ble satt sammen i en fotobok fra FotoKnudsen, Hilde Berntsen gjorde den kjempejobben. Lisbet Aarum dro i trådene i forbindelse med selve overrekkelsen. Er så glad jeg klarte å komme meg dit, takk for hjelpen Lisbet med flytting av bilen min.

Dette kom helt klart veldig overraskende på dem.

Den fine boken

Den fine kaken som Lisbet hadde ordnet

Etter at veterinær Harald Small på Follo Dyreklinikk tok ultralyd på Ambra for tre år siden, hadde jeg bestemt meg for at han også skulle få gjøre det på Delphi. Den gangen så han 7 og det var 9. Planen var jo at jeg skulle tatt meg en tur på drop-in time den dagen jeg måtte på legevakten, så det ble ingenting av. Da jeg ble litt bedre bestilte jeg en time mandagen etter på kveldstid, dro innom hytta først for å stenge av kranene utenfor før de skulle sette på sommervannet. Været var dessverre ikke så veldig bra den ettermiddagen, men jeg tok ut en stol og satte meg for å se på utsikten en liten stund. I fjor sommer ble det bare en uke på oss der pga ryddingen av huset i Prinsdal, så denne sommeren skal jeg være der i mange uker. Etter at valpene er leverte skal vi ha en uke sammen, så skal Lars jobbe et par uker før vi skal to uker til sammen. Gleder meg masse, spiller ingen rolle hvordan været blir, koser meg uansett.

Vel, jeg måtte jo komme meg videre, og da Delphi sto på bordet og Harald skulle sjekke, så sa han det var ganske så fullt inni der. 10 fostre fant han, så vi får nå se hva det ender opp med. Det kan være flere, og noen kan også bli borte underveis. I morgen skal vi til Kongsberg Dyreklinikk for å ta et røntgenbilde, så da får vi vel se litt hvordan det ligger an. Hun hadde lagt på seg 2,3 kg siden paring, og det var da 5 uker siden.

Onsdag 6. april arrangerte Norsk Berner Sennenhund Klubb avd Buskerud introkurs i Smeller for avdelingens medlemmer. Jeg hadde meldt på Gozita, og hun fikk være med og prøve seg på romsøk. Har ikke gjort alt for mye med den frøkna, selv om det har blitt noen lydighetsøvelser i litt uformelle treninger. Spor og søk har hun ikke vært med på siden jeg såvidt trente henne litt på blodspor som valp. Det var veldig gøy å se hvordan hun jobbet, og det var ikke noe å si på tankegangen. Hun prøvde seg med dekk og litt sitte bamse som vi faktisk aldri har jobbet noe særlig med. Men, hun skjønte da hva det gikk ut på etterhvert, og særlig etter at belønningen kom da hun gjorde det hun skulle. Dette er virkelig noe som er gøy, og jeg kjøpte med meg noen bokser med hjem, så dette får vi jobbe videre med etter at valpene er levert.

Lørdag 9. april var det tid for enda en kullbursdag, da fylte C-kullet 6 år! Dessverre er Chiara borte, veldig trist.

Den 13. var det tid for herpesvaksine nr. 2 på Delphi, og vi benyttet anledningen til å veie henne igjen. 4,4 kg hadde hun lagt på seg siden paring.

Og den 18. april fylte godjenta Gozita 8 år, og med det ble hun også veteran. Jeg er så takknemlig for at alle de bernerjentene jeg har hatt har oppnådd denne alderen, for det er mange som dessverre ikke gjør det.

Nedenfor noen bilder av Delphi uke for uke.

5 uker drektig

6 uker drektig

7 uker drektig