torsdag, mai 21, 2015

Lang bloggtørke....... med sorger og gleder som går hånd i hånd.

Tre dager etter at jeg skrev forrige blogginnlegg var vi hos Toril på Asker Dyreklinikk og tok et siste farvel med gode, gamle Uzy. Det siste året var han mer eller mindre blind, noe som etterhvert skapte større og større problemer for han både her hjemme og sammen med resten av flokken. Vi hadde en liten stund vurdert om det ville bli vanskelig for han å flytte til gården sammen med oss, men en dag ga det seg selv da han begynte å svikte i bakparten. Rimadyl fikk han opp igjen, men vi fant ut at det var like greit å la han få slippe. En mer uproblematisk hund skal man lete lenge etter. Han kom til oss i juni 2005 3 år gammel og vokste opp sammen med Ambra som vi da beholdt fra vårt første stabyhoun kull. Vi fikk beskjed om å kastrere han av de som sto for omplasseringen, og det gjorde vi, merket ingen problemer med det noen gang heldigvis. Uzy ble Lars nye agilityhund og de hadde det mye gøy sammen i mange år. Det eneste ikke Uzy var spesielt glad i var valper da vi hadde valpekull, de ble nok litt slitsomme for han så vi valgte å holde han vekk fra dem. De vi enten valgte å beholde eller fikk inn i flokken 8 uker gamle var ikke noe problem for han, men så mange på en gang var ikke så greit. Det er alltid trist å ta farvel med et familiemedlem, men det hjelper litt å vite at han fikk bli så gammel som nesten 13 år og var så frisk hele den tiden han bodde hos oss.

Dette bildet er tatt den dagen han kom hjem til oss. Han ble en del lysere i pelsen med årene.





Det jeg skrev sist ang Ambra, at det kanskje ikke var epilepsi viste seg dessverre ikke å stemme. Fire dager etter at vi avlivet Uzy fikk hun et lite anfall inne i sofaen, og det var ingen tvil. Heldigvis var det veldig kort, og hun kom fort til seg selv igjen. Men, hun hadde et nytt et i midten av april, og et for noen dager siden også. I tillegg til at hun sliter med blæreproblemer som vi nok ikke får gjort så mye med, så ser det vel ut til at det går i en retning vi ikke liker med henne også. Må si at jeg har gjort meg noen tanker ang levealder på Stabyoun, hadde i utgangspunktet trodd at den var en del høyere enn f.eks. Berner Sennen, så er nok litt skuffet over at de da ikke blir eldre enn 9-10 år. Om dette gjelder spesielt for tisper eller om de er mer utsatt enn hanner vet jeg ikke.

Tok disse bildene av Ambra på skogsturen 23. april her i Grønliåsen.





Men, det har jo skjedd gledelige ting her også. Påskeaften stilte jeg Delphi i Letohallen for første gang i åpen klasse, og etter alt som har vært med henne var jeg ikke veldig optimistisk med tanke på premieringen. Dog merket jeg at hun var mer på alerten da vi gikk fra bilen og opp til hallen, og inne i hallen var hun ikke engstelig og tok gladelig grillpølser fra Gilde som jeg hadde blitt anbefalt av Kristin som eier den vakre samojeden Mary. Vi trente litt utenfor ringen og plutselig var det vår tur. Delphi var ikke like på inne i ringen som utenfor, men fungerte mye bedre enn på lenge. Overraskelsen var derfor stor da ringsekretæren spurte meg om hun var fullcertet, og jeg kunne svare at hun manglet dette ene certet i åpen klasse for å bli Norsk Utstillingschampion. Wow, tenk på første forsøk, jeg følte meg så innmari lettet, og for en championat rosett!!!! Den er jo 10 ganger flottere enn den NKK har. Siden frøkna var alene i rasen ble hun også BIR, men siden det var så lenge til finalene så jeg ikke noe poeng i å strekke strikken særlig mye lenger. Derfor dro vi heller tilbake til Lars på hytta siden vi var der i påsken. Berit, Rune, Baluba og Dizel kom innom Letohallen en tur rett etter at vi var ferdige i ringen, og Berit var veldig snill og tok ferske championatbilder før vi dro. Tusen takk for at dere kom!

Foto: Berit Johansen



Delphi var også påmeldt til Norsk Berner Sennenhund Klubbs utstilling i Letohallen lørdag 25. april, hadde jo ikke drømt om at hun skulle bli champion på den første. Hun var alene i rasen da også, men oppførte seg nok enda bedre i ringen for den trivelige dommeren Nina Karlsdotter fra Sverige. Til og med målingen gikk strålende og Delphi fikk en superfin kritikk. Både Bente og Kristin fulgte med fra utsiden av ringen og kunne fortelle meg at lille frøken til og med hadde logret da dommeren kom mot oss. Det var alltid sånn hun var før dette hormontullet, sjarmerte dommerne med å være så veldig glad og happy. Håper vi kommer tilbake dit igjen, vi nærmer oss sakte. Hva som har hjulpet oss tilbake dit vi er kommet nå er ikke godt å si, men homeopatmedisin i form av piller og hormondråper i tillegg til trening har nok hjulpet oss langt på vei. Jeg har også tro på at den nåla hun fikk av Are Thoresen nok kan ha vært til god hjelp så det fortsetter vi med. Dessverre har det blitt en del mindre trening enn ønskelig pga rydding og litt dårlig form her hjemme.
Siden vi hadde sent oppmøte ble vi til finalene, og selv om Delphi nok var litt trøtt og lei, ble hun plassert som nr. 3 av 5 hunder i grp 7/8.

Foto: Bente Andersen
Foto: Kristin Lundin Lauritzen
Mars og april har som vanlig stått i hundebursdagenes tegn. Xit fylte 7 år 2. mars, B-kullet ble 8 år og veteraner 17. mars, D-kullet 2 år 18. mars, A-kullet, Norges første kull fylte 10 år 23. mars, C-kullet 5 år 9. april, Gozita 7 år 18. april, Diamantene våre 3 år 22. april og Marco 4 år 28. april.

Når det gjelder gården så går det fremover der, gulvene i 1. etg. har blitt flislagte etter at varmekablene ble lagt, og de er i gang med å bytte vinduer. Det nye kjøkkenet kommer ikke før 4. juni, så da blir det ihvertfall ingen flytting før etter det.





I begynnelsen av denne måneden ble Simen dimittert fra Rekruttskolen på Madla grunnet sykdom,  bl.a. migrene. Han var veldig skuffet over det, men det er jo forståelig når det ikke er spesielt ideelt ute på f.eks. en nattøvelse. Heldigvis har han kommet inn på Sunnfjord Folkehøyskole i Førde på Beachsportlinjen. Men, kjekk var han i den fine uniformen.


Lørdag 9. mai var vi på avslutning på Hurdal Verk Folkhøyskole, og den ble veldig følelsesladet for ikke minst elevene som skulle skilles etter å ha bodd så tett sammen siden august. Anders skal tilbake til høsten som stipendiat på Idrett- og ball linjen, så da blir gutta på hver sin folkehøyskole neste skoleår.

En flott gjeng ungdommer, og veldig koselig å se så mange jenter i bunader.



17. mai helgen var Lars og jeg på hytta, vi kom dit lørdag ettermiddag 16. mai, og siden ingen av oss føler at vi må ut og feire, så er det like deilig å være der. Har faktisk ikke vært der siden gutta var små, og den gangen var vi der sammen med mamma og pappa. Da var en tur i Drøbak og så på 17. mai toget der, og jeg husker at Anders ikke var helt i form den dagen. Gutta feiret med kjærestene sine i Drøbak hjemme hos Emma.

Delphi hadde akkurat hatt en skikkelig hodevask av mamman sin.
Blir aldri lei av de flotte solnedgangene vi har på hytta.
Her ser det ut som Delphi stemmer i med en sang, men vakkert var det ikke.

Koselig å pynte litt inne
Denne Tvn hadde vi med oss denne helgen. Først sto den på gården, men da Lars og jeg kjøpte ny der tok vi den med hjem til gutta. I og med at vi nå rydder hjemme pga flytting om ikke altfor lenge så passet det fint å bytte ut den gammeldagse vi hadde på hytta.
Xit slapper av
Like før hjemreise
Mandag dro jeg til Kongsberg for å besøke Catrine og valpene som snart skal reise, de hadde blitt ca 7 1/2 uke, og det var såpass bra vær at jeg fikk tatt mange fine bilder av dem.







Dro en kjapp tur innom gården også før jeg dro hjem igjen.







I går var jeg en tur på Norges Veterinærhøyskole, dvs det heter vel ikke det nå lenger, men Xit ble øyelyst og er fortsatt fri. Så får vi se om det blir noen flere paringer på han etterhvert.