Lang bloggtørke....... med sorger og gleder som går hånd i hånd.

Tre dager etter at jeg skrev forrige blogginnlegg var vi hos Toril på Asker Dyreklinikk og tok et siste farvel med gode, gamle Uzy. Det siste året var han mer eller mindre blind, noe som etterhvert skapte større og større problemer for han både her hjemme og sammen med resten av flokken. Vi hadde en liten stund vurdert om det ville bli vanskelig for han å flytte til gården sammen med oss, men en dag ga det seg selv da han begynte å svikte i bakparten. Rimadyl fikk han opp igjen, men vi fant ut at det var like greit å la han få slippe. En mer uproblematisk hund skal man lete lenge etter. Han kom til oss i juni 2005 3 år gammel og vokste opp sammen med Ambra som vi da beholdt fra vårt første stabyhoun kull. Vi fikk beskjed om å kastrere han av de som sto for omplasseringen, og det gjorde vi, merket ingen problemer med det noen gang heldigvis. Uzy ble Lars nye agilityhund og de hadde det mye gøy sammen i mange år. Det eneste ikke Uzy var spesielt glad i var valper da vi hadde valpekull, de ble nok litt slitsomme for han så vi valgte å holde han vekk fra dem. De vi enten valgte å beholde eller fikk inn i flokken 8 uker gamle var ikke noe problem for han, men så mange på en gang var ikke så greit. Det er alltid trist å ta farvel med et familiemedlem, men det hjelper litt å vite at han fikk bli så gammel som nesten 13 år og var så frisk hele den tiden han bodde hos oss.

Dette bildet er tatt den dagen han kom hjem til oss. Han ble en del lysere i pelsen med årene.

Det jeg skrev sist ang Ambra, at det kanskje ikke var epilepsi viste seg dessverre ikke å stemme. Fire dager etter at vi avlivet Uzy fikk hun et lite anfall inne i sofaen, og det var ingen tvil. Heldigvis var det veldig kort, og hun kom fort til seg selv igjen. Men, hun hadde et nytt et i midten av april, og et for noen dager siden også. I tillegg til at hun sliter med blæreproblemer som vi nok ikke får gjort så mye med, så ser det vel ut til at det går i en retning vi ikke liker med henne også. Må si at jeg har gjort meg noen tanker ang levealder på Stabyoun, hadde i utgangspunktet trodd at den var en del høyere enn f.eks. Berner Sennen, så er nok litt skuffet over at de da ikke blir eldre enn 9-10 år. Om dette gjelder spesielt for tisper eller om de er mer utsatt enn hanner vet jeg ikke.

Tok disse bildene av Ambra på skogsturen 23. april her i Grønliåsen.

Men, det har jo skjedd gledelige ting her også. Påskeaften stilte jeg Delphi i Letohallen for første gang i åpen klasse, og etter alt som har vært med henne var jeg ikke veldig optimistisk med tanke på premieringen. Dog merket jeg at hun var mer på alerten da vi gikk fra bilen og opp til hallen, og inne i hallen var hun ikke engstelig og tok gladelig grillpølser fra Gilde som jeg hadde blitt anbefalt av Kristin som eier den vakre samojeden Mary. Vi trente litt utenfor ringen og plutselig var det vår tur. Delphi var ikke like på inne i ringen som utenfor, men fungerte mye bedre enn på lenge. Overraskelsen var derfor stor da ringsekretæren spurte meg om hun var fullcertet, og jeg kunne svare at hun manglet dette ene certet i åpen klasse for å bli Norsk Utstillingschampion. Wow, tenk på første forsøk, jeg følte meg så innmari lettet, og for en championat rosett!!!! Den er jo 10 ganger flottere enn den NKK har. Siden frøkna var alene i rasen ble hun også BIR, men siden det var så lenge til finalene så jeg ikke noe poeng i å strekke strikken særlig mye lenger. Derfor dro vi heller tilbake til Lars på hytta siden vi var der i påsken. Berit, Rune, Baluba og Dizel kom innom Letohallen en tur rett etter at vi var ferdige i ringen, og Berit var veldig snill og tok ferske championatbilder før vi dro. Tusen takk for at dere kom!

Foto: Berit Johansen

Delphi var også påmeldt til Norsk Berner Sennenhund Klubbs utstilling i Letohallen lørdag 25. april, hadde jo ikke drømt om at hun skulle bli champion på den første. Hun var alene i rasen da også, men oppførte seg nok enda bedre i ringen for den trivelige dommeren Nina Karlsdotter fra Sverige. Til og med målingen gikk strålende og Delphi fikk en superfin kritikk. Både Bente og Kristin fulgte med fra utsiden av ringen og kunne fortelle meg at lille frøken til og med hadde logret da dommeren kom mot oss. Det var alltid sånn hun var før dette hormontullet, sjarmerte dommerne med å være så veldig glad og happy. Håper vi kommer tilbake dit igjen, vi nærmer oss sakte. Hva som har hjulpet oss tilbake dit vi er kommet nå er ikke godt å si, men homeopatmedisin i form av piller og hormondråper i tillegg til trening har nok hjulpet oss langt på vei. Jeg har også tro på at den nåla hun fikk av Are Thoresen nok kan ha vært til god hjelp så det fortsetter vi med. Dessverre har det blitt en del mindre trening enn ønskelig pga rydding og litt dårlig form her hjemme.
Siden vi hadde sent oppmøte ble vi til finalene, og selv om Delphi nok var litt trøtt og lei, ble hun plassert som nr. 3 av 5 hunder i grp 7/8.

Foto: Bente Andersen

Foto: Kristin Lundin Lauritzen

Mars og april har som vanlig stått i hundebursdagenes tegn. Xit fylte 7 år 2. mars, B-kullet ble 8 år og veteraner 17. mars, D-kullet 2 år 18. mars, A-kullet, Norges første kull fylte 10 år 23. mars, C-kullet 5 år 9. april, Gozita 7 år 18. april, Diamantene våre 3 år 22. april og Marco 4 år 28. april.

Når det gjelder gården så går det fremover der, gulvene i 1. etg. har blitt flislagte etter at varmekablene ble lagt, og de er i gang med å bytte vinduer. Det nye kjøkkenet kommer ikke før 4. juni, så da blir det ihvertfall ingen flytting før etter det.

I begynnelsen av denne måneden ble Simen dimittert fra Rekruttskolen på Madla grunnet sykdom,  bl.a. migrene. Han var veldig skuffet over det, men det er jo forståelig når det ikke er spesielt ideelt ute på f.eks. en nattøvelse. Heldigvis har han kommet inn på Sunnfjord Folkehøyskole i Førde på Beachsportlinjen. Men, kjekk var han i den fine uniformen.

Lørdag 9. mai var vi på avslutning på Hurdal Verk Folkhøyskole, og den ble veldig følelsesladet for ikke minst elevene som skulle skilles etter å ha bodd så tett sammen siden august. Anders skal tilbake til høsten som stipendiat på Idrett- og ball linjen, så da blir gutta på hver sin folkehøyskole neste skoleår.

En flott gjeng ungdommer, og veldig koselig å se så mange jenter i bunader.

17. mai helgen var Lars og jeg på hytta, vi kom dit lørdag ettermiddag 16. mai, og siden ingen av oss føler at vi må ut og feire, så er det like deilig å være der. Har faktisk ikke vært der siden gutta var små, og den gangen var vi der sammen med mamma og pappa. Da var en tur i Drøbak og så på 17. mai toget der, og jeg husker at Anders ikke var helt i form den dagen. Gutta feiret med kjærestene sine i Drøbak hjemme hos Emma.

Delphi hadde akkurat hatt en skikkelig hodevask av mamman sin.

Blir aldri lei av de flotte solnedgangene vi har på hytta.

Her ser det ut som Delphi stemmer i med en sang, men vakkert var det ikke.

Koselig å pynte litt inne

Denne Tvn hadde vi med oss denne helgen. Først sto den på gården, men da Lars og jeg kjøpte ny der tok vi den med hjem til gutta. I og med at vi nå rydder hjemme pga flytting om ikke altfor lenge så passet det fint å bytte ut den gammeldagse vi hadde på hytta.

Xit slapper av

Like før hjemreise

Mandag dro jeg til Kongsberg for å besøke Catrine og valpene som snart skal reise, de hadde blitt ca 7 1/2 uke, og det var såpass bra vær at jeg fikk tatt mange fine bilder av dem.

Dro en kjapp tur innom gården også før jeg dro hjem igjen.

I går var jeg en tur på Norges Veterinærhøyskole, dvs det heter vel ikke det nå lenger, men Xit ble øyelyst og er fortsatt fri. Så får vi se om det blir noen flere paringer på han etterhvert.

Snart vår.......

Kan vel ikke si at motivasjonen for å skrive blogg har vært spesielt stor de siste månedene, og siden det har gått nesten 5 måneder siden sist blir det vel altfor mye å skrive om alt som har vært.

Men, kan vel avsløre at jeg er rimelig lei av å bruke masse tid på organisasjonsliv, så derfor skal det bli godt å bli vanlig hundeeier igjen, kan nesten ikke huske sist jeg var det. Før jul trakk jeg meg som leder av avlsrådet i Norsk Stabyhoun Klubb, og på årsmøtet i april går jeg også ut av styret. Det er vel synd å si at det er av hyggelige grunner, men alt har sin tid. Mer vil jeg ikke si om det.

Flytting til gården nærmer seg med stormskritt, og det er noe jeg virkelig gleder meg til. Rørleggeren er i gang der, også går det vel bare slag i slag...... Vi har vært der veldig lite den siste tiden, planen var at vi skulle vært der fra rett før nyttår og ut uken, men siden jeg ikke var helt i form den dagen vi skulle dra droppet vi det. Stakkars Ambra, var mest synd på henne, for nyttårsaften her i Prinsdal er noe ganske annet enn på gården. Er glad Delphi ikke bryr seg nevneverdig.

Jeg trodde en stund at Ambra hadde fått epilepsi siden hun hadde noen "anfall" tre ganger med ca en måneds mellomrom fra oktober til desember. Jeg har ikke sett noen av dem, men hadde en mistanke da hun kom med slim over nesa og møkkete på hele den ene siden av kroppen. Etter første gang i oktober ble det full sjekk med blodprøver, urinprøve, røntgen og ultralyd, men det eneste som ble funnet var en begynnende livmorbetennelse. Dermed ble det livmoroperasjon dagen etter, og det er forsåvidt greit å få den fjernet når damen i en alder av 9 år tjuvparer seg med yngstegutten...... Etter den tredje gangen i desember ble det MR sjekk på Jeløya Dyreklinikk uten resultat, og med en resept på epilepsimedisin i veska. Men, den er hengt opp på korktavla på kjøkkenet........ Etter det siste anfallet har ikke Ambra vært ute alene her hjemme en eneste gang, og det har heller ikke vært noen flere. Dermed begynner jeg å mistenke det veterinæren sa etter det andre, at hun kan ha vært borti noe. Jeg har nemlig sett at hun innimellom er veldig interessert i å komme seg under bilen min, men jeg kan ikke finne noe. Har hun vært under der så er det jo en god forklaring på at hun er møkkete på den ene siden, og har hun f.eks. fått i seg noe frostvæske så er visst reaksjonen ganske lik det jeg har sett. Jeg våger å håpe at det er tilfelle nå. Har kommet i kontakt med en som vet mye om naturmedisin, og Ambra får nå tørket brennesle og løvetann i tørrfòret, en teskje av hver. Det kan ihvertfall ikke skade........

Ambra

Delphi sliter med andre problemer, og det er at hun er ganske så engstelig for veldig mye. For et år siden ble hun BIG 3 på NKKs utstilling i Bø, og tok som junior fem strake cert og BIR, men så skjedde det tydeligvis noe.

Hun er ikke den samme glade jenta som hun var, og det gjør meg veldig vondt at hun er sånn. Hun har gått på homeopatmedisin, og har også fått akupunktur, men kan ikke si jeg enda har sett noen endring. Siden jeg selv har vært i elendig form og hatt lite ork, har det også gått ut over henne da jeg ikke har fått trent som jeg burde. Men, nå går det mot lysere tider, og jeg har så smått begynt å trene litt med klikker igjen, også får jeg håpe at jeg kan bli litt flinkere til å trene ute også. Hun er heldigvis helt annerledes her hjemme, det er ute hun sliter. Her hjemme er hun nesten litt tøff i trynet noen ganger....... Jeg synes det er litt rart at Delphi ikke har røytet siden mai/juni i fjor, men de jeg har snakket med kan ikke se noe galt i det siden hun er blank og fin i pelsen. Men, jeg synes det er litt merkelig. Skal bli spennende å se når neste løpetid dukker opp. I forhold til tid mellom den første og andre bør den komme i mars, men jeg har mine tvil. Gozita fikk løpetid i dag, litt senere ute enn vanlig, men ikke så mye.

Jeg har i lengre tid hatt mistanke om at Delphi er født i feil kropp, hun skulle nok vært trekkhund i stedet for jakthund. Denne båndtreningen har også blitt lagt på hylla, men i dag tok jeg henne med på en 2,5 km runde på Hvervenbukta og var veldig konsekvent. Jeg kan vel ikke si jeg så at det sa noe pling i bollen hennes, men vi får vel fortsette. Veldig fint å gå den runden der, spesielt i dag med så flott vær.

Hvervenbukta

Delphi

Lars og Marco ser ut til å være et flott team på agilitybanen, skal bli spennende å se hva dette året bringer. På det første stevnet vant de hoppklasse 2 stor, men dessverre ble det et par sekunder i tidsfeil og dermed ingen opprykksplassering. I begynnelsen av februar på Moelv gikk de feilfritt, men da ble det den sure fjerde plassen. Uansett er det veldig bra, også fordi det er mange konkurrenter i klassen. Nå håper vi det snart skal løsne i agility også, at feltene skal bli bedre.

Iris som jeg hentet i Nederland i fjor og som jeg satte ut på fòr byttet hjem i midten av november. I begynnelsen av desember ble hun sjekket for PDA, og hun har en lett  grad av dette, noe som betyr at hun ikke kan brukes i avl. Siden hun har fått et så fantastisk liv sammen med Siv, Åge, Emma og Pia på Larkollen har hun nå blitt omregistrert til dem. Det er ikke alltid det går som man håper, men sånn er det å ha hund. Jeg klandrer ingen, for det er ikke alt man kan forutse som oppdretter, sånn er det bare. Var på en fin tur med gjengen 6. februar.

Siv snakker med Delphi og Iris

Stabij jentene......

Delphi

Iris og Delphi

Åge var veldig populær i Gozitas øyne.....

Gozita med nytt bernerhalsbånd som hun fikk til jul.

Denne fine eføyen fikk jeg som takk, men jeg er så glad for at Iris har fått det så bra.

Lars har begynt med noe nytt, og det er feltskyting, noe han gjør sammen med en kollega. Han har alltid hatt interesse for skyting, misforstå meg rett, og er faktisk også ganske god på det. De har meldt seg på til NM i april, så da får vi se.

Jeg avslutter denne bloggen nå med å minnes to hunder fra vårt oppdrett som dessverre har blitt borte så altfor tidlig.

19. november døde Loke (Næssgården's Excelsior) fordi han forblødde etter en kastrering, tragisk. Veldig trist for Stian og Jannicke.

2. januar ble Chiara (Næssgården's Chiara Chanti) avlivet pga kraftige epilepsianfall. Vi tenker på Guri og resten av familien.

Tar også med det siste bildet som ble tatt av Ambras søster Leija (Næssgården's Alfina Alba) som ble avlivet i august.