2014 har startet veldig bra!

I begynnelsen av januar var det tid for ny borreliaprøve av Gozita, ville den være så bra at vi igjen kan planlegge et kull med bernervalper eller ikke....... Gleden var enorm da svaret kom om at verdien var gått ned fra 263 i slutten av juli til nå 33, og klarsignal for paring. Hvis det går som vi tror blir det løpetid i slutten av februar, og vi reiser tilbake til Stord og Castro og håper det kan bli valper denne gangen. I fjor fikk jeg ikke tatt progesteronprøver på Veterinærhøyskolen da Gozita fant det for godt å få løpetid rett før påske, så da reiste vi litt på lykke og fromme. Denne gangen reiser vi ikke før vi får klarsignal, så får vi bare håpe at det ikke blir det drittværet når vi skal vestover.

Gozita mai 2013

Trude som har  Bacchus, en av Gozita sønner, har sett seg nødt til å flytte tilbake til Oslo fra Moss pga jobben. Hun trengte da hjelp til pass av gutten, og det fikk hun av Terje og Susanne på Ammerud. De har i dag labradortispa Ulrikke, og jeg tar vel ikke i så veldig når jeg sier at Terje er en smule bernerfrelst. Fredag 17. januar fikk jeg komme og hilse på, hadde med meg Gozita også, hun og Ulrikke fikk hilse ute og det gikk greit. Fikk tatt noen fine bilder av Bacchus før jeg dro hjem, var veldig koselig å se han igjen.

Lørdag 18. januar var Lars og jeg på Follo Brukshundklubbs 50 års fest på Ås, det var kjempekoselig. Bare litt synd at jeg fikk en aldri så liten urinveisinfeksjon, så formen var ikke helt på topp. Merker jo at jeg er nesten like gammel som klubben, orker ikke holde koken så veldig lenge over midnatt lenger. Men, en stor takk til festkomiteen som hadde ordnet med et flott koldtbord, og live musikk.

Xit har fått tilbud om en ny paring, og siden det nå var et år siden forrige gang han ble øyelyst ble det å ta turen til Smådyrklinikken på NVH denne gangen, det var jo da et år siden også Marco ble øyelyst så han ble med han også. Begge fikk samme resultat, dvs Xit fri og Marco har Y-søm katarakt på begge øynene. Men, det har ikke utviklet seg noe, og fikk beskjed om at fra mai 2013 var det offentliggjort at denne katarakten kan brukes mot fritt.

Så var det tid for ny utstilling igjen, denne gangen på Exporama, Hellerudsletta, ikke drømmestedet for min del, har aldri likt underlaget noe særlig. Men, dommeren lørdag fristet så veldig, både fordi han er utrolig trivelig, men også fordi han satte mormor Alfi opp som Norsk Vinner 2009 og BIR. Delphi er en litt annen type enn henne, men har vist seg å ha en del  fellestrekk også. Hun liker å være i ringen, og jeg synes hun ser ganske skapelig ut. Berit hadde meldt på Dizel for treningens skyld, og den flotte hannen til Margareta i Sverige, Knappen, som ble Norsk utstillingschampion helgen før, var også påmeldt. Vi hadde oppmøte kl. 11, og var siste rase i ringen, så jeg gamblet litt på å ikke være der noe særlig før det. Planen var vel egentlig å være der litt før, men det rakk jeg ikke.... I ettertid var det like greit, for det tok noen timer før det ble vår tur. Dizel tok livet med ro inne i hallen, og Delphi synes det er deilig i buret sitt.

Det ble da vår tur etterhvert, og Dizel var først. Han måtte løpe en del ganger i ringen, men travet kjempefint sammen med Berit, flinke var de. Premieringen ble very good, han trenger å utvikle seg en del, men dommeren oppmuntret dem til å stille flere ganger. Jeg fikk faktisk ikke med meg premieringen til Knappen før det var vår tur, men regnet jo med at han kom til å få CK. Tror faktisk jeg så ut som et STORT spørsmålstegn da BIR rosetten ble utlevert til oss....... ikke til å tro. På de to første utstillingen som junior har Delphi tatt to cert og to BIR. Hadde egentlig ikke sett for meg problemstillingen ang gruppefinalen, var i utgangspunktet ikke særlig lysten på det siden gruppe 6, 7, 8 og 10 var slått sammen. Men, nå var vi jo kommet ganske langt på dagen allerede, så det kunne ikke være så lenge å vente tenkte jeg, og fin trening er det jo forsåvidt. Jeg satte meg sammen med noen kjente mens vi ventet, og så litt på flere av de andre finalene før det ble vår tur. I oppsamlingsringen var vi seks fra de fire gruppene; en Rhodesian Ridgeback fra grp 6, en Slovakisk Vorstehhund ruhåret som er enda sjeldnere enn Stabyhoun i Norge fra grp 7, fra grp 8 en Portugisisk vannhund og en Lagotto, og fra grp 10 en  Skotsk hjortehund tror jeg det var.

Foto: Peter Nunn

Foto: Lisbeth Eriksen

Foto: Lisbeth Eriksen

Jeg hadde ingen store forhåpninger om plassering, så ble utrolig glad og overrasket da vi ble ropt opp som nr. 4, tenk lillefrøkna på bare 10 måneder...... hun fikk samme plassering på romjulstutsillingen også, men da var de jo bare fire. Dette var noe helt annet. Glade og lykkelige reiste vi hjem, uten grupperosett, men den skal visst ettersendes. Delphi sov ganske godt hjemme resten av kvelden, og mesteparten av tiden i buret sitt.

Så til en stor nyhet jeg har holdt ganske hemmelig inntil for ganske kort tid siden, har blitt publisert på FB da..... I november fikk jeg tilbud fra en nederlandsk oppdretter om jeg var interessert i en stabijvalp fra et kull de ventet i midten av desember. Wow, en valp...... skal vi se, her er det seks hunder, og Delphi er ikke et år enda. Kan vel si  at den natten ble relativt søvnløs. Så begynte "jakten" på å evt finne noen som kunne tenke seg å ha en tispe på fòr. På daværende tidspunkt hadde Mattilsynet stengt grensen fra Nederland om å ta inn valper under 3 måneder, men det var ikke noe problem for oppdretter. En annen valp skulle til England, og den skulle også være like lenge.

Vel, har funnet en fòrvert til frøkna, og jeg er sikker på at det kommer til å bli superbra. Valpene ble født 16. desember, 13 stk; 8 tisper og 5 hanner,  både svarte og brune, 2 døde dessverre. Faren til kullet er brun, og faren til moren er også brun, så ingen tvil om at de sorte er bærere av brunt. Michael, som skal ha henne, fikk lov til å bestemme navn, og det ble Iris. Hennes fulle navn blir Iris Inke Fân Bûten Ùt, og vi drar til Nederland om to uker. Siden det sto på Mattilsynets sider at det var ca en måneds behandlingstid, så tok jeg ingen sjanser. Fikk chipnummer og passnummer, og sendte søknaden en måned før, men det tok i underkant av en uke før svaret kom. Så  da er alt i orden.

Foto: Fokje Postuma

Foto: Fokje Postuma

Foto: Fokje Postuma

Denne helgen er vi på gården, og det har kommet masse snø siden vi var her for en måned siden, da var det ikke noe her. Måtte måke meg vei for å hente ved, men det er jo fin trim. Snøfreseren tok vi med hjemmefra, den sto i bilen min. Lars kom i dag, og er i gang med den......

Neste helg skal Lars til Moelven med både Xit og Marco, sistnevnte skal debutere i klasse 1, spennende. Samme helg skal Delphis søster i Danmark debutere i junior klasse, håper det går bra. Neste utstilling for Delphi er 22. februar på NKKs utstilling i Bø, da blir det også en tur hit, så blir kjøreturen litt kortere. Har meldt på henne og Xit til utstillingen i Letohallen lørdag 1. mars, men vi får ta ting litt på sparket i forhold til når Gozita får løpetid. Håper dog hun venter til jeg har vært i Nederland.

2013 er historie, 2014 har akkurat startet.

Delphi gjorde at utstillingsåret 2013 ble avsluttet på den best tenkelige måten. Hun debuterte som junior på Romjulsutstillingen til Norsk Dobermann Klub i Letohallen søndag 29. desember, og selv om vi ikke hadde konkurranse fra noen andre tok hun full pott med CK, CERT og BIR. Gruppe 7 og 8 var slått sammen, vi var bare fire, to fra hver gruppe, og hun ble plassert sist. Men, hva gjør vel det, vi tok det som kjempefin trening, hun hadde akkurat blitt 9 måneder og var midt i sin første løpetid. Berit var der med Dizel for å miljøtrene han i hallen, men tok han inn først etter at vi var ferdige i ringen. Før det var hun så snill å ta bilder av Delphi og meg med mitt kamera. Dizel tok hallen med stor ro når han hadde kommet inn, var veldig glad for å se meg når han fikk lukte at det var meg. Like gøy hver gang det der...... ikke si noe, men la disse avkommene selv skjønne hvem vi er. Siden vi var inne som nr. 3 i ringen var det mange timer å vente før gruppefinalene, og det er vanvittig kjedelig å tilbringe en hel sånn dag inne i en hall. Så derfor var vi så heldige også denne gangen å få være med hjem til Berit og Rune mens vi ventet, fikk servert deilig lunsj, tusen takk! Koselig å få hilse på både Rune og Baluba også. For Delphi som er så ung synes jeg det er kjempefin trening å være med i finalene, for det er mye mer støy og bråk der enn å stille i raseringen. Nå er hun påmeldt til utstillingen på Exporama lørdag 25. januar og NKK Bø lørdag 22. februar, så får vi se hvordan det går.

Flotte rosetter!

2014 startet med at Xit igjen ble pappa til et stort kull med shetland sheepdog valper, denne gangen var det søsteren til Lady som han fikk kull med i september. Det ble født 6 valper også denne gangen, 3 tisper og 3 hanner, men dessverre så døde den ene tispen. Alle valpene er soble i fargen. Mamma heter Mabel Joys Heartbraker "Lila", vi gratulere så masse og gleder oss til å se dem.

Foto: Marita Elise Bøe

Foto: Marita Elise Bøe

Har fått mange koselige julehilsener, her er de.

Mari-Anne Braaten

Hilde Karin Harsvik

Hanneke & Jaap, Nederland

Stein Erik og Grethe Engen

Får se om jeg får skrevet et tilbakeblikk på 2013, men for oss var de viktigste begivenhetene at Ambra fikk et flott kull  17. mars på 9 valper, dessverre måtte vi ta farvel med den ene tispen.

Ambra ble Norsk Viltsporchampion på selveste St. Hansaften 23. juni, og ble samtidig prøvens 3. beste hund. Det var vanskelige forhold, og bare 4 av 9 hunder kom til sporslutt. Ekstra stas var det at sporlegger var Eivind Mjærum ,og dommer var Lars Hjelmtvedt, begge er bekjente innenfor utstillingsmiljøet. Ambra fikk gå et vanskelig reservespor ble det meg fortalt, og da var det jo ekstra gøy at hun gikk inn til 1. premie og championat.

Ambra N VCH ganske nedrøytet etter valpekullet

I juli fikk Marco sitt siste cert og ble Norsk Utstillingschampion.

Delphi har gjort det veldig bra på alle valpeshowene hun har vært med på, og jeg er ganske stolt over at hun har vunnet gruppe 7 to ganger når det har vært med tre raser i denne gruppen. At hun tok med seg CERT på sin første offisielle utstilling som junior var selvfølgelig stort.
Av avkommene fra alle stabyhounkullene må jeg trekke frem Næssgården's Always Action Ahead "Amigo" som i midten av desember hentet hjem fire titler på tre dagers utstillingene i Helsingfors, Finland, fantastisk! At han ble BIR fredagen med 23 påmeldte er helt utrolig. Når man vet hvilke ryggplager han tidligere har slitt med så er det helt utrolig at han har kommet seg så mye med behandlinger.

Foto: Elli Pehkonen

Vårt første bernerkull, Diamantkullet, har blitt røntget, de to siste helt på tampen av året, så venter fortsatt på de resultatene. Men, de seks andre har A både på hofter og albuer, noe vi er veldig fornøyde med. Så krysser vi fingrene for de to siste.
Gozita begynte i sommer plutselig å halte, det viste seg å være borrelia. Hun gikk på antibiotika hele august, og blodprøven i september viste at verdien er på god vei ned. Pga at hun hang seg på Ambras løpetid i slutten av august røyk valpeplanene. I morgen skal vi ta ny borreliaprøve, så får vi bare håpe at hun har blitt så bra at hun kan pares igjen på neste løpetid så forventes i slutten av februar.