torsdag, mars 28, 2013

Crufts og valper

Da var det på tide med litt blogging igjen, sitter på Anders rom som for tiden er gjort om til valperom. Ute skinner solen, og jeg sitter her og hører på 8 svarte og hvite valpiser som ligger og suger melk. Natt til mandag 18. mars fødte Ambra 9 valper; 6 hanner og 3 tisper. Den ene av tispene var født uten hale, og ved nærmere undersøkelse viste det seg at hun heller ikke hadde analåpning. Fikk tips av en annen oppdretter om å sjekke dette, ikke alt man tenker på midt oppi alt, og som man nærmest tar som en selvfølge at er der. Men, alle oppdrettere gjør seg erfaringer underveis, på både godt og vondt. Det er jo fullt mulig å leve uten hale, men det andre problemet blir bare smertefullt til slutt, så vi tok med oss lille frøkna til veterinær samme kveld, og det var dessverre ikke mye annet å gjøre enn å la henne få sovne inn. Jeg velger å være åpen om sånne ting, for sånn jeg ser det, er dette ikke noe man som oppdretter kan forutse, og de veterinærene jeg har snakket med kan ikke se at det er noe som er arvelig. Som noen sa til meg, det  er vel rett og slett en produksjonsfeil, og sånt kan skje, det gjør det også med mennesker.
Nå sitter vi igjen med 8 flotte valper som spiser godt, og som tydelig viser misnøye hvis de ikke finner en pupp i kaoset av valper. Noen av dem har såvidt begynt å gløtte litt på øynene, og det er så koselig når vi begynner å få litt kontakt med dem. Denne gangen blir en av tispene værende igjen her, og foreløpig har jeg festet meg litt ved en av dem, så det blir spennende å se hvordan de utvikler seg. Alle er heldigvis bortbestilt, og vi gleder oss til å bli bedre kjent med de som skal overta dem etterhvert.




I og med at jeg nå har et friår, så håpet jeg det ville klaffe med å få både stabyhoun- og bernerkull. Foreløpig er det første i mål, men forrige lørdag fikk Gozita løpetid, og hun er omtrent som en klokke for det er 6 måneder og 1 dag siden forrige løpetid. Før kullet i fjor lå hun alltid noen få dager i forkant av et halvt år, denne gangen såvidt i overkant. Nå passer det også helt utmerket med tanke på at jeg reiser påskeaften for da er Lars og gutta hjemme og kan passe valpene. Jeg må satse på at hun står på de samme dagene som hun ble paret i fjor, for jeg får ikke tatt blodprøve nå disse påskedagene. Viser det seg at det er for tidlig, får jeg heller utsette planene til høsten, men jeg lever i håpet om at det kan bli paringer denne påskehelgen. Det er noen timer å kjøre, men vi holder oss innenlands og værmeldingen er helt strålende. Hvem det er vi  skal bruke blir offentliggjort når første paring er gjort. Gleder meg til å reise, og håper alt går bra.

CRUFTS......... et reisemål Lars og jeg hadde sett frem til, med Marco som skulle stilles ut. Grytidlig onsdag morgen 6. mars litt over kl. 5 kjørte vi til Larvik og tok Super Speed 2 til Hirtshals. Jeg hadde bestilt Business class, og det var ganske behagelig med egne seter der vi kunne sitte behagelig og enten se på TV med øretelefoner eller være inne på FB, hehe. Turen over tar ca 3 1/2 time, og jeg hadde bestilt hotell i Bremen som var målet den dagen. Inkl pause tar det ca 3 1/2 time å kjøre gjennom Danmark, og det var vel et par timers kjøring i Tyskland før vi var fremme på hotellet. Været der var aldeles strålende, det luktet skikkelig våronn og temperaturen lå på en 16-17 plussgrader. Hotellet lå rett i nærheten av motorveien og standarden var helt grei. Det var ikke noen restaurant der, men McDonalds lå like ved. Lars fikk med seg noen euro og tuslet avgårde mens Marco og jeg ble igjen på hotellet. Han var ganske overrasket hvor lite engelsk de faktisk kan, og det hadde tatt sin tid å finne ut av hva vi faktisk skulle ha, hehe. Det var helt greit å spise på rommet og slappe av resten av kvelden. Må forresten fortelle om tullegutten vår som syntes det var kjempeskummelt med et speil som gikk fra gulvet og opp. Kunne ikke annet enn å le da han sto og knurret til sitt egen speilbilde.

Første stopp i Danmark

Sommervær

Rommet i Bremen
Dagen etter var det tidlig opp siden vi hadde bestilt plass på toget fra Calais til Dover, men været var veldig bra nesten hele veien, ble litt dårligere da vi nærmet oss Frankrike. Litt spesielt å tenke på hvor mange land man faktisk kjører gjennom på ganske kort tid; Tyskland, Nederland, Belgia og Frankrike. Hadde egentlig tenkt å stoppe i Belgia så Marco kunne få snuse litt i hjemlandet sitt, men vi valgte å kjøre gjennom uten stopp. Vi var ute i god tid i Calais og fikk faktisk være med et tog tidligere, Marco gikk greit gjennom sjekk av pass med tanke på både ormekur og rabiesvaksine. Det var litt av et apparat vi måtte gjennom på vei til toget, først var det sjekk av billett, så var det passkontroll på fransk side og så engelsk side (i Frankrike), men da slapp vi det når vi kjørte av toget. Ganske fasinerende å kjøre bilen inn på toget, siden vi hadde med oss Hiacen kjørte vi sammen med busser. Mindre biler blir stående i to etasjer.... Vi benyttet anledningen til å spise litt medbrakt mat, og jeg fant frem et ukeblad. Siden Lars hadde fått lov av meg til å kjøre i England byttet vi side før vi kjørte av toget.

Sjekk av pass

Marco fikk trent litt tunnel



I England var det også ganske dårlig vær, regn, og vi fikk erfare at det lett køet seg på de veiene, ikke så morsomt når man er sliten og helst bare vil komme frem til hotellet. Tror vi ble en time forsinket pga trafikkproblemer, og da vi omsider kom frem så fant vi ikke helt ut av hvor vi skulle parkere. GPSn hadde tatt oss riktig frem, men det var litt kronglete siden inngangen lå inne i det vi kan kalle et kjøpesenter. Det endte opp med at vi parkerte på gaten og gikk inn i resepsjonen der vi fikk beskjed om at vi skulle kjøre inn i et parkeringshus, ikke billig å stå der, men det var trygt og tørt ihvertfall. Det var godt å få installert seg på hotellrommet og vite at der skulle vi være noen netter. Vi valgte å ha Marco i bilen når vi ikke var på rommet, for regner med at han hadde blitt stående og ule hvis vi hadde lagt han i et bur. Det så faktisk ut som han trivdes godt i bilen, og kjøreturen var overhodet ikke noe problem, han var kjempeflink.

Dagen etter, fredag, hadde vi ingen store planer, så vi spiste så sen frokost som mulig, og tok bena fatt en tur ut. Vi hadde egentlig ikke peiling på hvor vi skulle gå, men fant da en handlegate. Lars hadde fått tips om at det var billig å kjøpe dress i England, så vi lette etter et sted vi kunne gå inn. Enkelte butikker så det litt råflott ut for oss, men så fant vi en vi som så litt ok ut. Det skulle vise seg å være et godt valg, for her traff vi på en godt voksen, veldig hyggelig mann, som virkelig ga oss service med stor S, og vi endte opp med to dresser og tre skjorter for litt i overkant av NOK 4000,-. Til sammenligning så er dette helt andre type dresser enn det man får kjøpt hos Dressmann. Da buksene skulle justeres litt fikk vi beskjed om å hente dem senere på dagen. Så var det liksom min tur da, som jo elsker å handle klær....... siden jeg ikke liker å skille meg ut fant vi en stor butikk med masse mennesker. Jeg var på leting etter en ny jakke til utstillingsantrekket jeg hadde kjøpt før vi dro, og det fant jeg i tillegg til flere antrekk. Vi fikk også kjøpt med noe hjem til gutta, og dyrt var det absolutt ikke. Etterpå slappet vi av på hotellet til Lars dro avgårde for å hente dressene sine, og han kjøpte med seg tilbake litt lunsj til oss. Vi var invitert av bernergjengen til å være med på middag, men siden vi ikke er så veldig begeistret for Thaimat, så fant vi oss en annen restaurant på senteret der vi bodde. Nå skal det sier at senteret var både innen- og utendørs, og det var nok av spisesteder der uten at vi behøvde å gå særlig langt.





Lørdagen tok vi med oss Marco i bilen, og fikk testet GPSn til NEC som var hallene der Crufts er. Det var mye kø for å få parkert siden vi kom litt utpå dagen, men det gikk busser til hallene, så det var helt greit, og vi hadde ikke dårlig tid. Vi hadde bestemt oss for å bruke lørdagen til å bare gå rundt og se siden vi skulle stille Marco søndag. Vi gikk og vi gikk, kjøpte noe småtteri, men syntes i bunn og grunn ikke ting var så mye billigere enn hjemme. Fant ut hvor ringen var der vi skulle stille dagen etter, og til slutt fikk jeg tak i Christina som er leder av den nystartede stabyhounklubben i England, som jeg også såvidt rakk å treffe da jeg var i Nederland med Ambra.  Denne gangen hadde vi mye bedre tid, og vi fikk også treffe et par som var oppdrettere av Tollere, men som også hadde forelsket seg i stabijen. Både Lars og jeg ble litt forelsket i de tollerne de hadde, og det er nok ikke utenkelig at hvis vi en gang skal ha den rasen, at vi henter den i England. Den ene tispa de hadde ble beste tispe på Crufts, mens det var en annen som sjarmerte oss i senk. Vi var på slutten ganske trøtte, og fant det best å komme seg tilbake til hotellet siden vi skulle ut for å spise middag med en gjeng fra Follo Brukshundklubb den kvelden. Det ble en kjempekoselig kveld på en Jamie Olivers italiensk restaurant i Birmingham, men det var greit å komme seg tilbake til hotellet ikke altfor sent siden vi skulle ganske tidlig avgårde søndag morgen.

Kart over alle hallene

Dårlig mobilbilde av området utenfor hotellet som ligger øverst til høyre

Middag med Follogjengen
Søndagen var dagen vi var kommet dit for, og jeg hadde på ingen måte noen store forventninger. Litt uvant å være antrukket så pent, men også litt koselig. Det var kanskje ikke noe sjakktrekk å bruke nye sko fant jeg ut, men de kjentes jo veldig gode ut da jeg prøvde dem i butikken. Marco var påmeldt i flere klasser, og det var også helt unødvendig fant jeg ut, men, men....... Vi hadde brukt de to siste kveldene til å trene litt i parkeringshuset, og det fungerte veldig bra i ringen, men Marco var tydeligvis ikke dommerens favoritt. Siden man ikke får noen kritikker er det håpløst å vite hva som var grunnen, men det spiller egentlig ingen rolle. Marco fikk en del oppmerksomhet fra folk utenfor ringen, og Lars overhørte flere positive kommentarer. Det var litt kjedelig å måtte bli igjen til utpå ettermiddagen, men sånn er reglene der, ingen får dra før rundt kl. 16. Mens jeg ventet var jeg en tur borte ved Groenendael ringen som lå ved siden av vår. Ada, som er oppdretter av Marcos pappa, stilte sin internasjonale championtispe Dustin som ble nr. 2 i åpen klasse, ordentlig gøy. Vi hadde avtalt tid hos veterinær kl. 16.20 for at Marco skulle få stemplet i passet sitt den ormekuren, så det ble absolutt det siste vi gjorde før vi dro tilbake til hotellet.







Ada med Dustin nr.2 i åpen klasse
Denne kvelden fant vi oss en koselig restaurant på hotellområdet, kjempegod mat og en fantastisk service. Engelskmennene var veldig serviceminded, og vi hadde bare positive opplevelser når det gjaldt dette. Men, før middagen satt vi og så på Cruftsfinalene på TV, mye mer behagelig selv om jeg egentlig hadde hatt lyst til å se dem live. Det var jeg dessverre altfor sliten til.

Mandag morgen var det tid for avreise, og det var et varierende vær. Det blåste noe veldig, og på vei til Folkestone og Eurotunnelen var det ganske variabelt. Selv midt på dagen køet det seg, skulle liksom ingenting til før det stoppet helt opp. Men, vi rakk toget, og det var minst like dårlig vær på den andre siden. Jeg var faktisk veldig glad jeg ikke skulle ta båt i den vinden den dagen, noe som er et alternativ til toget. Vi stoppet i blåst og snø i Belgia, Marco fikk tisset litt i hjemlandet sitt, og vi tok oss litt mat der før vi kjørte videre til hotellet i Tyskland i nærheten av Duisburg/Essen. Det var litt av et møkkavær med snø, ikke mye som minnet om vår og sommer nå. Hotellet var lite og familiedrevet, og de kunne ikke så mye engelsk der heller (les McDonalds i Bremen). Rommet var koselig og siden ingen av oss var spesielt sultne, lot vi være å spise noe mer før vi la oss. Dvs jeg satte til livs en liten Toblerone......




Surt og kaldt i Belgia




Hotellet i Tyskland

Mye rart man kan pynte hagen med
Vi hadde god tid tirsdag siden båten fra Hirtshals ikke gikk før 22.15, så sånt sett hadde vi hele dagen på oss. Det snødde da vi dro, men været ble bare bedre og bedre jo lenger nord vi kom, noe jeg hadde sjekket på Yr dagen før. Da vi stoppet like etter grensepasseringen til Danmark, var det strålende vær. På rasteplassen fant vi en gresslette som lå litt tilbaketrukket fra veien, og Marco fikk løpe løs, så ut som han syntes det var veldig deilig etter å ha vært mange timer i bilen, og det var vel også første gang siden vi dro hjemmefra. I Danmark var det også litt varierende vær, alt fra sol til snøbyger. Siden vi var ute i god tid hadde jeg funnet ut at det kanskje var lurt å stoppe i Hjørring, før vi kommer til Hirtshals, for å spise litt. Har vært noen ganger i Hirtshals, og vet at det ikke er noe som frister veldig der. GPSn kan brukes til så mangt, og med hjelp av den fant vi oss en koselig biffrestaurant med en veldig koselig dame som ikke hadde noen problemer med å forstå norsk.

Godt å få rørt på seg syntes Marco



Kanskje ikke så lett å se på bildet, men dette glasset var STORT

Jeg hadde sett for meg at det skulle bli deilig å slappe av på båten, og forhåpentligvis sove litt på vei til Norge, siden vi ikke var fremme i Larvik før ca 02.00. Men, den gang ei sa Tordenskjold. Tre utenlandske satt vis á vis oss på Business class, og han ene satt og småpratet absolutt hele tiden. Noe så irriterende å høre på, og jeg prøvde å si til han på en pen måte at det var mange som ønsket å sove. Det hjalp ikke særlig, og jeg var på nippet til å gå ned i resepsjonen for å klage flere ganger. Innen jeg ble så irritert at jeg virkelig hadde tenkt å gjøre det var klokken blitt 01.30, så da var det liksom ingen vits lenger.

Det var godt å komme seg hjem i egen seng, ingen tvil om det. Borte bra, men hjemme best.

Avslutter denne bloggen med å ønske alle en riktig God Påske!