Gozita er paret med Malte.

Søndag kveld 26. februar begynte jeg å bli litt i tvil om Gozita kom til å få eggløsning mandag, for Xit viste en heller laber interesse for henne. Men, mandag morgen kunne Lars fortelle at den interessen plutselig var helt på topp, så da bestemte jeg meg for å dra. Ringte Wenche Farstad for å få svar på bakterieprøven, og den var helt normal. Så da var det bare å hive seg rundt, og kl. 11.55 dro jeg fra Kiwi etter at jeg hadde fått handlet det jeg skulle.

Første stopp var Årjäng der jeg fikk handlet ormetabletter og et par flasker vin, også fikk jeg tatt ut litt kontanter. Gozita fikk seg også en liten luftetur når vi først hadde en stopp.
Andre stopp var Karlskoga, der bare måtte jeg stoppe av naturlige grunner, og jeg fant en bensinstasjon. På døren til toalettet sto det kun for kunder, så etter å ha gjort mitt fornødne kjøpte jeg en sjokolade og noe å drikke (som om jeg ikke hadde nok av det fra før av).
Tredje stopp var på en rasteplass for at Gozita skulle få luftet seg litt igjen, og da tok jeg frem GPSn. Jeg trodde faktisk at jeg ikke hadde så altfor langt igjen, så nedturen var ganske stor da jeg hadde nesten 3 timer kjøring foran meg. I ettertid ser jeg at det hadde vært lurt å oppdatere GPSn, men det hadde jeg da ikke gjort, og siden det var et år siden sist jeg var på samme tur, så husket jeg ikke helt hvordan det var i forhold til den nye E4. Enklere ble det heller ikke av at det ble mørkt. Så da fulgte jeg GPSn, og ble kjørende på gamle E4 som faktisk var veldig lite trafikert, og det var egentlig litt deilig for jeg begynte å bli ganske sliten etter nesten 8 timer på veien. Ganske nøyaktig kl. 19.45 svingte jeg inn til Kennel Berntiers, og det tok ikke så veldig lang tid før Gozita og Malte hang.

Fikk servert middag etterpå, og det er veldig koselig å prate med både Eva og Stefan. Men, det begynte å bli sent, så jeg satte kursen mot campingen der jeg skulle bo; Älvkarleby Camping som lå 20 km unna. Litt mer overkommelig enn å kjøre helt til Uppsala som er 60 km hver vei. Nøkkelen til hytta var lagt i en konvolutt i en postkasse, og jeg var litt usikker på hvor den lå, men fant vel egentlig ganske greit ut av det. Hytta var helt grei selv om køyesengen var på kjøkkenet, også savnet jeg vel litt en sofa, men man kan da ikke få alt.

Hadde avtale om å komme kl. 17 dagen etter så da hadde jeg god tid, og været så ut til å bli bra. Litt overskyet var det på morgenturen, men da fikk jeg sjekket ut det fine turområdet ved elven. Utover dagen ble det strålende sol, og på neste tur tok jeg med meg kamera. På veien tilbake til campingen fikk vi øye på en golden retriver, og selv om vi ikke visste om det var hanne eller tispe, så var ihvertfall Gozita rimelig klar til å sjekke ut akkurat det. Kan ikke påstå at jeg var like klar, så jeg dro henne med meg.

Gozita fikk litt mat ca 1 1/2 time før vi skulle til Malte, og rett etter det ble hun nærmest helt gal. Hun ville veldig gjerne pare meg virket det som, og det var ganske så komisk til å begynne med, men så var det ikke fullt så moro lenger, og da måtte jeg snakke litt hardt til henne.

Det ble en fin parring om ettermiddagen også, og vi satt og pratet litt før jeg dro tilbake til campingen. Avtalen var at vi skulle prøve igjen ved 15-tiden dagen etter, men onsdag morgen fikk jeg en tlf fra Eva om at de hadde blingset litt i kalenderen, og lurte på om jeg kunne komme kl. 9. Selvfølgelig kunne jeg det, og fant da ut at jeg like gjerne kunne dra hjem samme dag i stedet for å vente til torsdag. Hadde sett på værmeldingen at det var meldt 10 cm snø den natten, så da ville jeg heller komme meg avgårde. Den morgenen var det rimelig glatt på veien med underkjølt regn, så jeg kjørte forsiktig. Innen jeg kom meg avgårde fra campingen kl. 13 hadde heldigvis saltingen fått tak i veiene, så det var ikke like glatt lenger.

Jeg måtte fylle diesel før jeg dro hjem, men undrer meg alltid hvorfor det ikke er mulig å fylle full tank, for den stopper nemlig når man nærmer seg rund SEK 500. Forferdelig irriterende spør du meg. Dermed ble jeg nødt til å fylle en gang til på veien hjem, og det holdt akkurat til Ørebro etter at jeg hadde svingt av E18/20 mot E18 Oslo. Jeg svingte av på første mulighet, husker at den bensinstasjonen lå langs veien tidligere, men heldigvis blir det nye og bedre veier hele tiden. Her fikk jeg faktisk fylt opp full tank, merkelig nok.Tok en luftetur med Gozita også i regnværet, for det regnet ganske bra akkurat da. Dette ble den eneste stoppen på hjemturen, og jeg var vel i Svartskog for å hente Ambra rundt kl. 20, dvs at jeg hadde brukt 1 time mindre enn da jeg dro til Sverige. Men, da hadde jeg også to litt lengre stopper. Ble en stund hos Kenneth og Gry som hadde passet Ambra (Lars og gutta dro på fjellet tirsdagen) før jeg kom meg hjem. Det er bare så deilig å komme hjem til eget hus og egen seng, også var det bare oss jentene.

Mens jeg var i Sverige merket jeg at Gozita begynte å klø en del, Marco hadde klødd litt den siste tiden, så det første jeg tenkte på var om det kunne være noe med fòret. Han går på valpefòr, og Gozita hadde fått 50/50 det og det vanlige de siste dagene. Vi hadde vel nokså nylig fylt opp med ny fòrsekk, men selv om vi kuttet ut det (ga beskjed til Lars) så fortsatte de med kløingen. Etter et par dager hjemme begynte Ambra å klø litt mer også, og jeg så at det var noe hvitt i pelsen deres, så da gikk mistanken over på lus i stedet. Kan ikke huske sist vi hadde det i flokken vår, så det er mange år siden.

Fikk en time hos Toril Malmer på Asker Dyreklinikk i går kveld, og siden jeg også skulle sjekke noe annet med Ambra, tok jeg med meg henne inn. Toril fant ikke lus, men masse luseegg, så da ble det Strongholdbehandling på hele gjengen. Håper det ikke tar altfor lang tid før den virker. Var jo litt spent på om vi kunne bruke noe på Gozita siden hun nå skal behandles som drektig, men den typen kunne brukes til både drektige og diegivende tisper, så da satser vi på at det går bra.

Nå er det allerede gått en uke siden paringene, og det blir noen spennende uker fremover. Heldigvis har jeg masse annet å tenke på for tiden, da det nå nærmer seg med stormskritt tiden for at jeg må levere arvemelding, Har printet ut en del skjemaer, og merker at jeg tar veldig avstand for å i det hele tatt sette meg inn i det der. Gamletreneren til Simen og Anders, Stein, har tilbudt seg å hjelpe til siden han har hjulpet andre med dette tidligere i jobben han har i banken, så i går kveld tok jeg en telefon og avtalte tid. Har søkt om utsettelse, og fått det, men det påløper jo da renter som vi selvsagt helst vil slippe, så får bare ta tak i det. Blir jo godt å kunne legge det bak seg også.

2012

Da har vi kommet godt inn i året 2012, og året har vel startet så der. Første uken var helt grei, og slutten, dvs søndagen var jeg med på en leteaksjon etter en groenendaeltispe som hadde vært forsvunnet siden november 2011, hun er forøvrig enda ikke kommet til rette. Vet ikke om det var tilfeldig, men dagen etter var jeg rimelig forkjølet og i ganske dårlig form. Dro til legen og ble sykmeldt den uken, men jobbet på slutten av dagen onsdag og halve torsdag da det var ganske dårlig bemanning. Jobbet også uken etter selv om jeg på ingen måte var bra, og fredag dro jeg på hytta for å møte en takstmann. Kledde på meg Helly Hansen dressen for å ikke fryse. Håpet i det lengste at jeg skulle bli bra i løpet av helgen, men ble ikke det, så bestemte meg for å dra til legen mandag igjen. Ble sykmeldt den uken og da holdt jeg meg hjemme i håp om å bli kvitt elendigheten. Var veldig plaget av grums i halsen og tørr i munnen. Følte også plutselig at jeg hadde hull i en tann eller to, så sendte mail og fikk time til sjekk fredag den uken. Men, neida, ikke noe der jeg trodde, tannpleieren sa at man nok kunne føle litt ising når man ikke var helt i form. Jeg orket ikke noe full tannrens den dagen, men hun sa at det ikke var noe behov for det heller. Det er en plombe bakerst oppe på en side jeg bør få gjort noe med før påske, så da får jeg vel gjøre det. Først nå kan jeg vel si at jeg er kvitt elendigheten.

Den helgen var planen at Lars og jeg skulle være på gården siden vi skulle ha med bobilen hjem, men tok ikke sjansen på å overnatte der siden jeg var litt sånn halvsyk. Vi dro dit på lørdag formiddag, Lars fikk satt opp den nye TVn, også tok vi med den som sto der hjem til gutta.
Natt til søndag var Simen og Anders med på Nattvolleyballcup i KFUM hallen, et årlig arrangement. Jeg hentet dem litt før kl. 7 søndag morgen, altfor tidlig spør du meg, og den første som møtte meg var Simen i shorts og T-shirt ute i -5 og nesten uten stemme. Da var mor fornøyd, og da jeg spurte hvor han hadde boblejakka, så kom han på at den var inne. Heldig for han at han har en snill bror som hadde tatt med seg den. Anders hadde vært på et lag som kom til en av finalene der de spilte mot en annen gruppe fra vår kirke, så det ble et rent lokaloppgjør. De ble slått av de andre, men det gjorde visst ikke så veldig mye, en fin pokal fikk de. Jeg la meg da jeg kom hjem, men fikk ikke sove, så jeg sto opp igjen.
Uken etter var jeg tilbake på jobb igjen, halsen var fortsatt ikke helt bra, men formen var ihvertfall betraktelig bedre.

Kenneth og Gry var på paringstur til Holland med Bebe, og kom hjem etter noen vellykkede paringer med Zeus Chap van de Engeler Schans, så nå venter vi i spenning.

Torsdag ettermiddag fikk jeg en tlf fra Catrine om at Bindji hadde fått løpetid, og jeg hadde ikke fått svar fra Holland på den siste hannen jeg hadde sendt over. Da jeg kom hjem fikk jeg avgårde en mail, og svaret kom i rekordfart, heldigvis.

Fredag hadde jeg avtalt møte med et regnskapsfirma i Hvittingfoss i forbindelse med verdisettelse av gården, og jeg var der i tre timer. Det var et veldig nyttig møte, det må jeg si. Var såvidt innom gården en liten tur for å hente post hos naboen som tar inn for oss. Etter møtet dro jeg til Catrine og Petter på Heistadmoen for å hente Bindji. Fikk servert deilig hjemmelaget pizza før jeg dro hjemover igjen.

Jeg hadde meldt på Bindji til utstillinger både lørdag og søndag, men håpet i det lengste at det bare skulle bli med lørdagen. Vi hadde oppmøte kl. 11, og skulle i ringen som nr. 57, så jeg hadde regnet meg frem til at hvis jeg var der rundt oppmøtetid hadde jeg fortsatt god tid. Jeg hadde nesten ikke før kommet, holdt på å sette opp buret da vi ble ropt opp. Jeg skjønte vel ikke så mye, og måtte bare skynde meg å få på utstillingsbånd. Det ble ikke akkurat det helt optimale, fikk ikke til Bindji helt som jeg ville, det ble en VG, og det ble det på begge i den klassen, men vi ble da plassert først ihvertfall. Etterpå fikk jeg vite at 20 hunder av en rase var flyttet til en annen ring, og det er jo omtrent en time det.
Hadde avtalt å møte Janka og samboeren der, har hatt litt kontakt med henne ang Stabyhoun, og hun får en tispevalp fra Kennel Åhlskogen.
Siden resultatet ikke ble helt som vi hadde håpet, var jeg glad for at Bindji var påmeldt søndag også. Da hadde vi oppmøte kl. 9.30 og jeg bestemte meg for at jeg ihvertfall skulle være ute i god tid den dagen. Ble sittende å se på de 20 Rhodesian Ridgeback som skulle vært i ringen vår dagen før, og dommeren var ganske raus med sine røde sløyfer, av de jeg så ga han ut bare en Very good, så jeg øynet et aldri så lite håp. Da de var ferdige, var det to raser med 1 stk hund før oss, og begge de fikk cert og BIR. Jeg hadde fått trent litt mer med Bindji før vi entret ringen, og ting fungerte mye bedre denne dagen. Så bra at vi fikk det vi kom for, nemlig CERT og CHAMPIONAT. Jeg ga beskjed om at vi ikke ble til gruppefinalen, ville heller komme avgårde siden jeg skulle møte Petter og få levert snuppa tilbake. Fikk en flaske vin og en sjokolade som takk for at jeg hadde stilt henne til championatet, men gleden har jo helt og holdent vært på min side.

Foto: Bente Risto Holmen

Gozitas løpetider har vært ganske jevne med unntak av samme tid i fjor, da var det plutselig bare 4 måneder mellom, normalt har hun ligget på 6 måneder minus en uke. Dermed var det tid for å vente på hennes løpetid. I og med at jeg hadde meldt meg på kynologikurs 17.-19. februar håpet jeg i det lengste at dette ikke skulle kræsje, og for en gangs skyld slo det til. Løpetiden kom lørdag 11.2., og etter mine beregninger skulle det da holde akkurat.

Bindji ble i begynnelsen av uken paret med Sjouke Jorne Vân Bûten Ùt, så vi krysser fingrene for valper der også.

Onsdagen var vi på Follo Dyreklinikk så Gozita fikk sin første herpesvaksine, håper jo inderlig at hun skal få den andre også denne gangen. Marco fikk sin første rabiesvaksine, og siden reglene nå er endret skal han ikke ha ny før om et år. Blodprøven er tatt bort, og det er jo mange penger spart.

Fredag morgen var det tid for progesteronprøve for Gozita, skulle ihvertfall ikke være sent ute denne gangen. Iflg Eva som har Malte, og veterinær Wenche Farstad kan det være årsaken til at det ikke ble valper sist. Jeg vil gjerne tro på den teorien, men samtidig hadde jo Gozita en del tegn til drektighet i starten, som utflod, matvegring og oppkast. Men, det vil vi vel aldri få svaret på. Min teori heller litt mot at Alfis sykdom muligens var årsaken..... Om ettermiddagen fikk jeg svaret på prøven, og den lå på 6, dvs at vi mest sannsynlig kunne reise mandag, dagen etter at kurset var ferdig.

Kynologikurser startet fredag kveld med Wenche Eikeseth og Maija Heinilä, holdt på fra kl. 9 til 18 lørdag, og 9 til 16 søndag. Men, det var ikke slitsomt i det hele tatt, bare veldig interessant og lærerikt hele helgen. Engasjerte kursledere og deltagere gjorde at tiden fløy avgårde i en utrolig fart.