fredag, januar 20, 2012

Tilbakeblikk i 2011.

Året 2011 besto av både sorger og gleder, men det er vel sånn det skal være, selv om man helst håper mest på gleder.

Januar
Året begynte ikke akkurat så veldig bra, da både Lars og jeg var syke og sykmeldte de to første ukene. Dronninga Alfi fylte 9 år 13. dag jul, altså den 6.
21. - 23. var jeg på Kick off tur med jobben til Kvitfjell, en veldig koselig helg med gode kollegaer. Formen kunne vært bedre, men den var oppadgående.

Februar
Bebe ble paret med Boyke i Nederland 2., 3. og 4, men dessverre mistet hun valpene før fødsel. Heldigvis gikk det bra med henne.
Xit vant hoppklassen på Moelven den 6., men med tidsfeil. Ingen utstillingsresultater å skryte av heller. Turen til Bø ble en heller kald opplevelse da varmeovnen i bobilen ikke virket. Utstillingen var egentlig over før den i det hele tatt hadde begynt, og jeg ville egentlig bare hjem. Alfi fikk ikke CK, og jeg orket ikke være igjen til Beste Veteran. Dette skulle vise seg å bli hennes siste utstilling.
Gozita fikk løpetid 2 måneder for tidlig (etter 4 måneder) i slutten av måneden.

Mars
Gozita ble paret med Berntiers On Demand "Malte" 1. og 2., hun viste de første tegnene til drektighet, men så stoppet det bare opp.
Lørdag 5. var jeg på ost og vin jentefest hos Anette på Snarøya, kjempekoselig. Dagen etter var Lars og jeg på 5-mila i Kollen i forbindelse med VM, jobben hadde satt på telt ute i løypa, veldig koselig. Men, litt slitsomt å komme seg hjem på full trikk.
Xit fylte 3 år den 2. Han ble hhv nr. 2 og 1 i agility på Hundefestivalen i Drammen 12. og 13.
B-gjengen ble 4 år den 17., Ambra og resten av A-gjengen 6 år den 23.
Xit ble øyelyst fri og dermed avlsklarert den 24.

April
C-gjengen ble 1 år den 9. Samme helg var Catrine og jeg på besøk hos Skjalg m/fam. i forbindelse med NKKs utstilling i Bergen. Jeg stilte Bindji som fikk sitt første Cert og CACIB, og ble BIR.



Gozita fylte 3 år den 18.

Mai
Vi måtte dessverre ta den tunge veien til Toril Malmer med vår kjære Alfi den 5. Det var bare så altfor tidlig, er så takknemlig for de årene vi fikk sammen med denne utrolig spesielle damen.
Helgen 14. og 15. var Gozita og jeg på agilitykurs med Follo Brukshundklubb, kjempegøy!
17. mai var jeg med  NBSK avd Øvre Romerike på tur i Gjerdrumskogen, og det var kjempekoselig. Lars var ikke helt i form, så han ble igjen hjemme.
Xit fikk sitt første opprykk til hoppklasse 3 på Nannestad og Omegn HKs stevne den 21.
Gozita ble nr. 2 på Matchshowet til NBSK avd Oslo og Omegn ved Skullerudstua, men hun var veldig fin den dagen.

Foto: Stine Bøe
Samme dag vant Uzy seniorklassen på Oslo Hundeshow i agility.

Juni
Helga-Mari og Amigo var en tur i Nederland, og vant like greit en blodsporprøve der den første helgen. Det var første gang en Stabyhoun hadde startet på en sånn prøve, så han ble ganske historisk - igjen. Vi er kjempestolte av dere!!!!
Han ble inventert i den nederlandske klubben når han først var der, så nå ligger han som godkjent avlshanne der.


Uzy fylte 9 år den 4.
Bebe ble BIM på NKK Drammen.
I pinsen helgen 10. - 12. skulle vi vært på Bernertreff på Frya, men da flommen satte inn valgte vi å bli hjemme i stedet.
Simen og Anders fylte 16 år den 17., du verden som åra flyr avgårde.
Onsdag 22. var det skoleavslutning på Hauketo Skole for 10. trinn, gutta fikk flotte vitnemål.


St. Hanshelgen tok Lars og jeg bobilen til Stav Agility på Tretten. Helgen startet med ganske bra resultater, men ble litt dårligere etterhvert. Xit fikk med seg sitt andre opprykk til hoppklasse 3, og ble nr. 3 første dagen. Andre dagen vant han agilityklassen, dessverre med noen tidsfeil.
Den 25. ble Chico stilt for første gang i Bodø, og tok like greit med seg sitt første CERT og ble BIM.


Juli
Torsdag 7. dro jeg rett fra jobb og til Kongsvinger der Lise og Martin var på besøk med Chico, kjempekoselig å se dem igjen.
Så var det to ukers ferie på hytta.
Bebe ble stilt i Sverige på Tvååker utstillingen fredag 15., og ble BIM med CACIB. Samme kveld var pappa, Lars, gutta og jeg på Kumlegaarden i Drøbak der vi hadde konfirmasjonen til gutta året før. Som erstatning for at bløtkaka den gangen ikke var helt bra, fikk vi med oss to frosne eplekaker (den ene ligger i fryseren enda). Vi spiste en god middag og koste oss, et veldig koselig sted.
For første gang i vårt hundeliv gjorde vi et impulskjøp av hund, og det ble gråterven Marco. Han var 3 måneder da vi fikk han. Jeg hadde hilst på moren hans noen ganger på utstillinger, så det var ikke helt ukjent da.
Fredag 22. juli er en dag alle vil huske pga attentatene i Regjeringskvartalet og på Utøya, helt utrolig at noe sånt kunne skje i Norge. Den morgenen dro Lars og jeg hjem for å møte en fra Canal Digital som skulle legge opp et nytt TV punkt. Etterpå tok vi en tur innom Simens venninne Kine, for han skulle være med på hytta deres. Husker at det høljregnet den dagen. Da vi kom tilbake til hytta spiste vi og la oss litt, og da jeg akkurat hadde våknet fikk jeg en SMS fra Mette på Lillehammer som lurte på om alt sto bra til. Akkurat da skjønte jeg ikke en dritt, og svarte at vi var på hytta og at alt var bra. Da jeg fikk neste SMS satte Lars på TVn. Om kvelden hadde vi besøk av Ranveig og mannen, og vi satt ute på terrassen under tak, grillet og koste oss. Nyhetene surret og gikk på TVn inne, tror det var vanskelig å sette seg inn i alt som hadde skjedd der og da.  Det var vel første dagen etter at det virkelig gikk opp for folk hva som virkelig hadde skjedd. Vi dro hjem om ettermiddagen fordi Lars skulle avgårde dagen etter. Lars  var på Follouka hele uke 30, han hadde med seg Xit og Marco.
Bebe ble inseminert med sæd fra samme hanne som sist, men gikk dessverre tom.
Ambra gikk blodsporprøve den 29. på hytta for dommer Anne Lise Kaarbø som var vår instruktør den gangen vi var på ettersøkskurs. Hun gikk så bra at det ble en 1. premie, var kjempestolt av godjenta som elsker å gå spor.


Lørdag 30. dro Simen og Anders til Tyskland med Sjibollet på internasjonal Ten Sing leir.

August
Min gode venninne Hege fra skoledagene på KG ble med meg på utstillingstur til Nesbyen der Ambra ble stilt begge dager i håp om å få de to siste småcertene. Hadde ikke veldig store forhåpninger, men jenta fikk CERT og ble BIR begge dager, og dermed var det NORSKE UTSTILLINGSCHAMPIONATET i boks.


I midten av måneden var pappa gjennom en liten øyeoperasjon på Ullevål Sykehus, og han var så fornøyd. Vi kjørte han tilbake til gården i forbindelse med Sheltiespesialen i Hokksund der Xit fikk Excellent, og ble plukket ut, men uplassert i en stor åpen klasse.
På Bjerke den 20. stilte jeg både Bindji og Chiara, og det gikk veldig bra med begge jentene. Bindji ble BIM med CERT og CACIB, og Chiara fikk CK og RES CERT på sin første utstilling.
Siste helgen var det Stabytreff i Telemark, Ambra stilte for første gang i championklassen, og ble nr. 2 med Excellent. Det ble ikke noe mer da frøkna var fullstendig nedrøytet, men jeg var kjempefornøyd med det. Bebe ble nr. 4 i samme klasse, og Mira ble nr. 3 i åpen klasse, alle med excellent.

September
Dette skulle bli måneden jeg aldri glemmer.
Marco ble stilt på sitt første valpeshow den 10., han vant gruppen og ble plassert som BIS 5.


Første helgen var jeg i Nederland. Stabyhounklubben arrangerte for første gang et internasjonalt møte i forbindelse med Europavinnerutstillingen i Leeuwarden.
Da jeg kom hjem ble pappa lagt inn på sykehuset, først med mistanke om lungebetennelse. Men, antibiotikaen virket ikke, så de prøvde en ny kur, den virket heller ikke. Så kom svaret fra den siste kontrollen, lungekreften hadde kommet tilbake. Etter to uker på sykehuset, ble han overført til lindrende avdeling på Skinnarberga bo- og rehabiliteringssenter. En uke tok det fra han kom dit og til han døde torsdag kveld 22. september. Er så glad for at Lars og jeg var der og at jeg holdt hånden hans da han tok sine siste pust. På en måte var det godt å se at han fikk fred, når det først gikk som det gjorde, var det jo godt  at han ikke måtte ligge lenge med plager. Men, du verden som jeg savner han! Torsdag 29. var det nok en tung dag, bisettelsen i Efteløt kirke, men han fikk det som han ønsket, og det ble et verdig farvel. Jeg knakk fullstendig sammen da kisten ble båret ut av kirken, og det knyter seg når jeg skriver det. Det kommer til å sitte i meg for alltid.


Jeg var sykmeldt i hele september, og jeg er glad for at jeg fikk være sammen med pappa den siste tiden, det gikk jo så innmari fort.

Oktober
Lars og jeg hadde en veldig koselig helg på hytta helgen 7. - 9., tror vi trengte den helgen etter alt som hadde vært.
Den siste i kullet til Ambra ble røntget, og vi endte opp med følgende resultater; HD: 7 x A, 1 x B, 1 x D og på albuene: 9 x A. Dette var vårt tredje kull og vi er stolte av resultatene så langt, får bare håpe de fortsetter.
Siste helgen stilte jeg Bindji en dag i Letohallen, og håpet var at hun skulle få sitt siste cert, men den gang ei. Vi hadde ikke dagen, hun var veldig svai i ryggen, og det burde jeg naturligvis sett. Men, det går flere tog.

November
Pappas urne ble satt ned på Kongsberg Gravlund onsdag 9., veldig vemodig, men samtidig godt å få gjort. Jeg tente lys før vi dro hjem. Anders var dessverre syk, men Simen og Lars var der, og svigermor og svigerfar. Er så utrolig takknemlig for den fantastisk flotte svigerfamilien jeg har.
Tre helger var vi på gården og ryddet mens vi hadde en container der, kom godt i gang, men masse igjen.


Siste helgen var det klart for Dogs4All, og Norsk Stabyhoun Klubb hadde som eneste raseklubb fra frp 7 en stand på rasetorget. Det startet med rigging fredag kveld, og det er alltid like koselig sammen med Tone, Kenneth og Gry. Sto på standen lørdag formiddag sammen med Renate og Felix fra Trøndelag. Det var veldig koselig, og det var veldig greit at jeg fikk hilse på den megasosiale hunden jeg skulle stille på søndag. For første gang skulle jeg ikke stille egne hunder, men jeg fikk da vært inne i ringen med som tidligere nevnt Felix, også stilte jeg Mira. Det var flere med fra oss, og jeg er veldig takknemlig for at valpekjøperne våre stiller opp. Veldig synd at resultatene ikke holdt til oppdrettergruppe, men Bebe reddet dagen ved å bli BIR og Norsk Vinner 2011! Hun er den første fra oss som får en vinnerittel. Kenneth og Gry gjorde rent bord siden Bailo ble BIM.


Desember
Første helgen var jeg med Lars og Makita på julebord på Sundvolden Hotel. Det var veldig hyggelig, og underholdningen med Vazelina og Hilde Lyrån var knallmorsom.
Simen og Anders rappet juleevangeliet 3. søndag i advent da julen ble sunget inn i Hauketo- og Prinsdal kirke.


Jeg hadde lang juleferie, og det ble en veldig spesiell jul uten pappa, men det gikk vel bedre enn jeg hadde trodd. Benyttet en dag av ferien til å få service på Toyota Hiacen i Strömstad, og samtidig få handlet litt.
Nyttårshelgen var Lars, hundene og jeg på gården, Simen og Anders hadde nyttårsfest hjemme.

søndag, januar 08, 2012

Alfi til minne 6.1.2002 - 5.5.2011

Jeg skulle for lenge siden ha skrevet en minneblogg om Alfi, det har jeg ikke fått gjort, så derfor synes jeg det passer nå i forbindelse med at hun skulle ha fylt 10 år fredag. Hadde jo regnet med at vi skulle få ha henne i mange flere år enn det vi fikk, såvidt over 9 år er ingen alder for den rasen. Dette er en av de siste bildene jeg tok av henne på hennes siste dag.


Vår interesse for Stabyhoun ble vekket året før, i 2001. Vi var på utkikk etter en ny agilityhund, og hadde sett på litt forskjellige raser. Tilfeldighetene ville det sånn at jeg måtte steppe inn som reserveskriver på Bjerkeutstillingen, og det var da jeg fikk se de to eksemplarene av rasen. Da jeg kom hjem måtte jeg sjekke mer, og jeg ringte etterhvert til en oppdretter i Sverige, som jeg forøvrig har veldig god kontakt med den dag i dag. Jeg tok også kontakt med hun som hadde stilt ut hannen, og som bodde i Oslo. Vi fikk komme på besøk til Mette, og senere tok Lars og jeg campingvogna på Stabyhountreff i Sverige fra lørdag til søndag. Der fikk vi se noen flere og danne oss et inntrykk av rasen. Så var det å finne oppdrettere vi ville ha valp fra, så vi sjekket noen hjemmesider.

For å gjøre en lang historie kort, så ble det født et valpekull 6. januar 2002 hos Allgrippa Kennel i Umeå som besto av 7 tisper. En av dem fikk altså komme til oss, så Allgrippas Alfirin ble hentet i begynnelsen av mars. Lars tok fly for å hente henne, og det gikk helt fint. Det eneste jeg ikke likte den gangen var at Lars måtte sende hundebagen med henne gjennom der de lyser bagasjen. Hadde det vært meg, hadde jeg nektet plent. Bagen ja, men uten valpen. Har nok gjort meg noen tanker om det kan ha hatt noen påvirkning på den kreften, men det får jeg nok aldri svar på.
Siane var nesten 3 år da vi fikk Alfi, og var veldig tålmodig med henne.

Alfi var en fantastisk hund på alle måter, og hun viste tidlig at hun likte seg i utstillingsringen. På sitt andre valpeshow ble hun BIS 4 valp. Vi var imponert over dommer Mona Selbach som hadde lest  rasestandarden for Stabyhoun, og hun sa til oss etterpå at vi helt sikkert kom til å få masse glede av denne hunden på utstillinger. Du verden så rett hun hadde, Alfi var såvidt fylt 2 år da hun ble Norsk Utstillingschampion. Samme år stilte vi henne både i Nederland og Danmark, og på Clubmatchen i rasens hjemland ble hun nr. 4 i en stor åpen klasse på ca 40 hunder. Hun ble Dansk Champion på første forsøk, og samtidig ble hun BIM med CACIB. Men, det aller største var nok da hun nesten 8 1/2 år gammel ble World Veteran Winner 2010 i Herning, Danmark, BIR og BIR Veteran med 60 påmeldte i slutten av juni. I oktober samme år vant hun gruppe 7 på NKKs utstilling på Hamar, og dagen etter gjorde hun en flott figur i BIS finalen. Hun ble også plukket ut blandt de 6 beste i en stor BIS Veteran finale. Må heller ikke glemme Dogs4All i 2009 da hun endelig klarte å få sin første vinnertittel, og bli BIR på en Norsk Vinnerutstilling. Jeg var så glad at jeg rett og slett tryna foran dommeren, dvs støvlettene lugget i teppet. Men, alle tok det med et smil. På den utstillingen stilte vi også både avls- og oppdrettergruppe og fikk HP. I BIS avlsklasse var det med 5 grupper, og vi ble plassert som nr. 4. Året før vant vi på Hamar i konkurranse med oss selv, dvs at det var med en annen gruppe som ble diskvalifisert pga at de hadde en hund for lite.

Beholdningen etter Alfis debut i utstillingsringen på et 2 dagers valpeshow

BIM og Dansk Utstillingschampion i Aalborg sommeren 2004


Dogs 4 All 2009


Finaleringen på World Dog Show i Herning

BIG 1 på Hamar

4 ganger ble Alfi plassert i gruppen på NKKs utstillinger, allerede på sin første NKK utstilling der hun fikk sitt første cert ble hun plassert som nr. 3. Våren 2010 fikk hun den Internasjonale Show Championat tittelen C.I.E.!!! Kravene til denne tittelen hadde hun hatt lenge, så da FCI kom med denne trodde vi alt var i orden, i Sverige fikk de denne tittelen i tur og orden. Men, NKK var mer betenkte, så det tok sin tid før de godkjente at raser som ikke har jaktkrav for nasjonalt championat, også kunne få den internasjonale tittelen hvis raseklubben godkjente det.


Lars startet med agilitytrening, og Alfi skulle debutere på Folloutstillingen i slutten av januar 2005, men hun ville det annerledes. Løpetiden kom tidligere enn forventet, og det ble paringstur til Nederland i stedet. Resultatet kom 23. mars da Norges første valpekull med Stabyhoun ble født; 4 tisper og 4 hanner, men dessverre var den ene hannen dødfødt. 17. mars 2007 kom både vårt og Norges kull nr. 2; 2 hanner og 6 tisper. Alfi var en fantastisk mor, og fødslene forløp uten noen problemer. Instinktene var det ikke noe å si på, hun tok poser, klippet navlestrenger og slikket i vei. Det var en fryd, og for oss som ikke hadde vært med på dette før, var det drømmefødsler.

A-kullet

B-kullet

Alfis videre karriere i agility var så som så, frøkna hadde som andre stabijer egne meninger. En spesiell episode var sommeren 2005 etter at det første valpekullet var levert. Etter å ha tatt to hoppehindere, gikk hun resolutt til bilen. Dette gadd ikke hun. Lars sier at Alfi ikke løp agility, men GIKK, og hennes favoritthinder var slalomen.



Blodspor trente jeg med henne, og i starten gikk det veldig  greit. Vi gikk et ettersøkskurs i Bærum sammen med Mette og Bacchus, og samme vår fikk hun en 1. premie på sin første blodsporprøve. Men, etter det første valpekullet var visst ikke det heller noe interessant. Alfi likte nok aller best å være diva, og trivdes godt i seng og sofa. Det var ikke nok å bare ligge i sengen, divaen skulle også ligge under dyna, og hun fortalte i klare ordlag hvor misfornøyd hun var hvis hun ikke fikk lov til det. Så da fikk hun det som hun ville til slutt. Kun noen få uker midt på sommeren kunne hun ligge utenfor.

Dette bildet er tatt av Helga-Mari da vi besøkte henne og Amigo i forbindelse med NKK Bergen mars 2006.

Godjenta vår var en myk hund med et meget godt kroppsspråk, hun var nok ingen typisk flokkleder. Men, hennes væremåte gjorde at ingen hunder prøvde å yppe seg heller. Lars hadde henne med på en agilitytrening der det var en hund som var veldig til å bryske seg med andre. Alfi ble sluppet, og da de kom mot hverandre så Lars nesten som i slow motion at hun snudde seg i fart og landet på ryggen. Skulle veldig gjerne hatt en film av den episoden der. Den andre angrep henne ikke.

Det er sikkert en hel masse mer jeg kunne skrevet om denne fantastiske hunden, men avslutter her. Alfi henger nå på veggen ved siden av en annen fantastisk hund, Siane. De var begge hunder med meget store personligheter. 5. mai var en flott vårdag med masse hvitveis, og jeg er glad for at vi fikk oss en flott skogstur denne dagen. Selv om det er 8 måneder siden vi tok farvel med Alfi kjenner jeg tårene presse på når jeg avslutter denne minnebloggen.

Lars fikk fanget opp reaksjonen min da Alfi ble BIG 1 på Hamar, en dag jeg aldri glemmer.

søndag, januar 01, 2012

Godt Nytt År!

Først av alt vil jeg ønske alle lesere et riktig Godt Nytt År! Personlig håper jeg 2012 blir noe bedre enn 2011, selv om det også har bestått av gleder, ikke bare sorg. Jeg hadde et håp om å få skrevet før det gamle året ebbet ut, men det rakk jeg bare ikke.

Jeg har hatt lang juleferie, jobbet kun en dag i løpet av to uker, og det var onsdag 28/12. Men, jeg må faktisk si at det er mye mer fysisk slitsomt å være husmor enn å sitte på jobb fra 9 til 17. For det meste ble det rydding og rengjøring, men tirsdag 20.  var jeg en tur i Strömstad der Toyotaen min fikk seg en noe forsinket service. Satt og ventet i 3 1/2 time, men hadde med meg lesestoff, og i tillegg til det sto det en stor TV skjerm der, og det var fri tilgang av Internett som jeg ikke brukte. På vei hjem dro jeg en tur innom Nordby for å shoppe litt, bl.a. ribbe og to hundebånd.

Lillejulaften om ettermiddagen dro Simen, Anders og jeg en tur på gården før vi på vei hjem igjen var innom graven til mamma og pappa for å tenne lys. Det var noen år siden sist gutta var på gården, men sånn ble det bare når pappa ikke klarte å holde det i orden rundt seg. Da ble det til at han heller kom til oss på besøk. Tror Anders syntes det var ok å få vært med på graven, han var jo syk den dagen det var urnenedsettelse. Vi hadde med oss Gozita og Marco i bilen, og de fikk løpt en runde på jordet.
I og med at denne kvelden gikk med til dette, ble for første gang juletreet pyntet kvelden før, men samtidig var det godt å ha det gjort.





Simen og Gozita, Anders og Marco - et litt uskarpt bilde, men koselig

Selve julaften var det bare oss fire for aller første gang, litt rart at pappa ikke var der. Han har alltid sittet ved siden av meg på den ene siden av bordet, og for å bryte helt, plasserte jeg meg på den andre siden i år. Synes at kvelden gikk overraskende bra egentlig, og jeg fikk alt jeg ønsket meg og vel så det.

Dagen etter, 1. juledag, var jeg ikke helt i form, ble nok litt for mye med de tre glassene med rødvin, men Le Cardinal er veldig god da. Lenger utpå dagen fikk jeg magesmerter, men trosset disse, og dro til svigernmor og svigerfar. Fikk i meg litt middag før jeg måtte kaste inn håndkleet, og Lars kjørte meg hjem. Godt det ikke er lange veien. Hva den vonde magen kom av er ikke godt å si, tror ikke det var rødvinen.

2. juledag hadde vi en avtale med Jeanette og Soki om at hun og Marco skulle få treffes, de er nokså jevngamle de to. Marcos oppdretter Emte tok også turen, hun har faren til Soki, som hun hadde med seg. Det var sånn passe mildt, men litt surt, og jeg fikk tatt en hel haug med bilder. Det var belgere i alle langhårsvarianter.

Soki og Marco



Marcogutten 8 måneder

Her har vi fra venstre en rød Tervueren, Groenendael og to stk grå Tervueren.

Emte hadde en fin kommentar til dette bildet på FB: "Pass deg Rødhette så ikke ULVEN kommer og tar deg."

Soki er som Marco, glemmer å lukke igjen munnen når hun har drukket.

Søte Soki

3. juledag ble nok ikke brukt til så veldig mye annet enn et par vaskemaskiner og noe tid foran PCn. Gutta jobbet hele romjulen på jobben til Lars, trenger penger de gutta. Som tidligere nevnt så jobbet også jeg en dag den uken, men det er så stille på jobb den uken, så særlig overarbeidet ble jeg ikke.




Ambra koser seg i sofaen

Gammeln Uzy på 9 1/2 år slapper av

Torsdag 29. skulle jeg vært i Letohallen, hadde meldt på både Marco og Xit, for førstnevnte var det siste valpeshow. Men, etter magevondten søndag bestemte jeg meg for å heller bli hjemme for å slappe av enn å stresse opp dit for middelmådige resultater. Jeg kunne fått igjen penger for Marco pga dommerendring, men kom aldri så langt da jeg holdt muligheten litt åpen for at jeg kunne ombestemme meg. Men, det gjorde jeg altså ikke. I stedet ble det det litt husmorjobbing hjemme.

Nyttårshelgen har Lars, hundene og jeg vært på gården. For Ambra som ikke liker alle disse rakettene, er det mye stillere der enn her hjemme. Selv synes jeg det var veldig koselig, for aller første gang fyrte vi i peisen til pappa, og den var utrolig effektiv. Vi kom fredag kveld, og jeg hadde ikke hørt at telefonen hadde ringt da vi kjørte, men så at Catrine hadde prøvd å få tak i meg. Jeg ringte henne opp, og hun kunne fortelle at Alfis barnebarn Dipsi hadde forsvunnet på en tur ved 14-tiden, og at de ikke hadde funnet henne. Det var jo bare helt forferdelig, og jeg hadde virkelig tankene hos dem hele tiden. Dessverre kunne jeg ikke dra til dem lørdag formiddag, for Lars og jeg hadde en avtale med min tremenning ang noe gårdsgreier. Det tok litt tid, men vi fikk deilig juleformiddagsmat, som ble frokost for Lars og meg. Vi hadde planer om å rekke Elkjøp før vi skulle tenne lys på graven igjen, men det rakk vi ikke. Det var såvidt vi rakk å handle det vi manglet på Ica. Heldigvis fikk jeg en gledelig telefon fra Catrine om at Dipsi var funnet etter et døgn ute alene. Kan ikke si annet enn at det var en stor lettelse så hun slapp å være ute alene på selveste nyttårsaften.

I dag dro Lars og jeg hjemover ved 13- tiden, først møtte vi Catrine på Skollenborg før vi dro videre til hytta for å lese av strøm måleren der. Hytta ble stengt i oktober, og vi leste av strømmen da, så det var ingen forandringer, men vi fikk også sjekket at alt var i orden der. Dermed ble det tre strømavlesninger i dag; gården, hytta og her hjemme. Vi rakk akkurat hytta mens det var lyst, og det var det jeg hadde beregnet. Da vi kjørte hjemover  kom mørket ganske så fort.

Vel hjemme var det godt å både se og høre at nyttårsfesten til gutta hadde gått greit, det var første gang de arrangerte fest og vi hadde visse retningslinjer, men man vet jo aldri. Hadde alliert oss med en av naboene der forøvrig datteren var på festen, sånn i tilfelle det skulle være noe. Simen og Anders hadde vært veldig flinke til å rydde, så ikke noe problem.

Det ser ihvertfall ut til at 2012 starter bedre enn 2011, for da var jeg sykmeldt  de to første ukene. I høst tok jeg influensavaksine når jeg var på legesjekk, så da får jeg håpe at jeg holder meg frisk. Nå var det jo ganske mye kaldere på denne tiden i fjor, så det er jo en mulighet for at det kan ha vært noe av årsaken, ikke vet jeg.

Oppsummering av 2011 kommer i en annen blogg, har også tenkt å skrive en minneblogg for Alfi om 5 dager, den dagen hun skulle fylt 10 år. Kom aldri så langt at jeg fikk gjort det.